Gå til innhold
Hundesonen.no

Reviderte utstillingsregler


maysofie
 Share

Recommended Posts

Standardene pleier å være ganske vide.... Hos oss kan to vidt forskjellige hunder vinne, men begge er innenfor standarden. Og som andre sier, dommere som er strenge blir brukt sjeldent fordi folk ikke melder på for dem. Ergo mindre penger i kassa til arrangørene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mener kun de beste av de beste burde bli CH, og det betyr at du står først minst 3 ganger. Sånn i teorien nå kan du bli CH uten å bli plassert i BTK/BHK, og da er du ikke best, enkelt å greit :)

Det stemmer vel ikke, du må jo være blandt de fire beste i BHK/BTK for å få certet

Hos oss deles certet kun til hunder som er jaktpremiert, og det er ikke nødvendigvis den hunden som blir BIR som er jaktpremiert. Jeg synes det er helt riktig at certet kun går til jaktpremierte hunder.

Jeg ser heller ikke problemet om mange blir Champion, da må man som oppdretter bare være enda mer nøye med å plukke avlsdyr, om "alle" er champion.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det stemmer vel ikke, du må jo være blandt de fire beste i BHK/BTK for å få certet

Hos oss deles certet kun til hunder som er jaktpremiert, og det er ikke nødvendigvis den hunden som blir BIR som er jaktpremiert. Jeg synes det er helt riktig at certet kun går til jaktpremierte hunder.

Jeg ser heller ikke problemet om mange blir Champion, da må man som oppdretter bare være enda mer nøye med å plukke avlsdyr, om "alle" er champion.

Nei, er det flere enn 4 med CK og det kun blir plassert CH i BTK/BHK skal dommer plassere en 5 for å dele ut Certet.

Nå prater jeg om raser som ikke har noen krav.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ikke helt at det er et problem at mange hunder får CK, cert og championater jeg? For hvem er det et problem, liksom?

Helt enig.

Men, her tenker jeg helt motsatt. Det vil si, så lenge det øses ut CK i øst og vest slik som enkelte dommere gjør i dag. (For ja det blir gjort.) Nå har jeg jo plutselig fått 2 champions i hus, så nå får jeg ikke forhindret at andre får CERT lenger, men jeg og mine venner kan finne på å reise til f.eks NKK Rogaland (8 timers kjøring hver vei +hotell) kun for å forsøke å forhindre att hunder vi ikke syntes er bra nok får NKK CERT.

Dette syns jeg helt ærlig er meget spesielt.

Ikke rart det blir dårlig stemning i hundeverden, når privatpersoner skal ta på seg ansvaret om å dømme hunder.

Jeg er enig i at det innimellom deles ut cert og ck til hunder som egentlig ikke er av den kvaliteten, men sånn vil det alltid være. Det eneste vi kan gjøre for å forbedre det er å velge gode dommere, utdanne gode dommere, og droppe å melde på til dommere vi selv mener ikke dømmer bra.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette syns jeg helt ærlig er meget spesielt.

Ikke rart det blir dårlig stemning i hundeverden, når privatpersoner skal ta på seg ansvaret om å dømme hunder.

Jeg er enig i at det innimellom deles ut cert og ck til hunder som egentlig ikke er av den kvaliteten, men sånn vil det alltid være. Det eneste vi kan gjøre for å forbedre det er å velge gode dommere, utdanne gode dommere, og droppe å melde på til dommere vi selv mener ikke dømmer bra.

Kalles konkurranseinstinkt ;)

Og når det skal sies, så er et fortsatt dommeren som dømmer, og vi kan ikke påvirke resultatet. Syntes bare det er kjipt å sitte hjemme å se at hunder gå opp pga manglende konkurranse. :P

Vi er alltid hyggelige og blide med alle rundt ringen, og ønsker et godt miljø. Men ja vi driver med dette fordi vi syntes det er gøy å være best. Og vi er jo oftest selv våre sterkeste konkurrenter, da vi har hunder fra de samme linjene.

Den dagen jeg syntes det er helt greit å bli nummer 2 så har jeg mistet interessen. :huh:

Det siste der er jeg helt enig i! Problemet er som skrevet lenger opp, at det er ikke sånn det fungerer. Ingen melder på utstilling for å bli sist.Og man melder på for de dommerne som en tror det er størst sannsynlighet for gode resultater hos. Ergo vil det alltid være noen som melder på for ulike dommere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem som skal bestemme om en hund er CK? Standarden skal bestemme det! Dommerne skal dømme etter standard og hvis de gjør det vil også oppdrettere begynne å avle etter standard og ikke etter det som er trenden... Enkelt sagt og nesten umulig å få til, virker det som. Jeg tenker at det er helt feil av dommerne i de landene som har dårlige hunder å si at de er nødt til å gi de beste av de verste cert, da vil det jo aldri bli bedre, for da er det de hundene man avler videre på. Hvis man derimot dømmer etter standard, vil folk bli nødt til å avle etter standard. (Nå snakker jeg om seriøse oppdrettere, ikke de som uansett bare finner en hund i nabolaget og avler på hva som helst)

Uansett, her i Norge kunne NKK krevd at dommerne de hyrer dømmer etter standard, og selv om det en stund kanskje hadde blitt færre påmeldte (fordi utstillerne forstod at denne hunden ikke kan nå opp) så hadde iallefall kvaliteten med tiden gått opp. Eller er jeg helt på bærtur?

Nå kjenner ikke jeg din rase, men i min rase er det i hvert fall rom for store variasjoner i rasestandarden, kombinert med at en rasebeskrivelse fremdeles bare er et papir med ord som en dommer av menneskearten skal tolke - selv den som bedriver opplæring av dommereleven er også i en tolkeposisjon, når alt kommer til alt.

Jeg kan i hvert fall ikke definere på millimeteren hva "kraftig, men ikke for mektig" skalle betyr på min rase. En ting er at det må sees i helhet med hunden for øvrig, men hodedetalje utover mengde kranium påvirker inntrykket - for eksempel skinn, øyefasong, lepper, pigment, stopp, pels, også videre. For ikke å snakke om kraniets form og hvelving.

Det er lett å si at standarden bestemmer. Det er ikke like lett i virkeligheten. Som oppdretter må en hele tiden gjøre avveininger og prioriteringer når en velger avlsdyr og setter sammen kombinasjoner, en må forsake noe til fordel for noe annet, fordi det er umulig å få alt. Slik er det for dommeren i eksteriørringen også. Dommeren har rasebeskrivelsen til grunn, og de hundene som til enhver tid er i ringen i relieff, og ingen av dem vil nå 100 prosent opp.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kalles konkurranseinstinkt ;)

Og når det skal sies, så er et fortsatt dommeren som dømmer, og vi kan ikke påvirke resultatet. Syntes bare det er kjipt å sitte hjemme å se at hunder gå opp pga manglende konkurranse. :P

Vi er alltid hyggelige og blide med alle rundt ringen, og ønsker et godt miljø. Men ja vi driver med dette fordi vi syntes det er gøy å være best. Og vi er jo oftest selv våre sterkeste konkurrenter, da vi har hunder fra de samme linjene.

Den dagen jeg syntes det er helt greit å bli nummer 2 så har jeg mistet interessen. :huh:

Konkuranseinnstingt handler om at man ønsker å vinne uavhengig av hvem man konkurrerer mot, ikke at man stiller på utstilling kun for å hindre andre i å vinne. Det første er sunt, det andre er destruktiv.

Jeg har selv hatt hund som vant eller plasserte seg på de fleste utstillingene den var med på. Klart det var gøy, og jeg ønsket å vinne hver gang. Men jeg kunne aldri funnet på å reise på en utstilling kun for å prøve å hindre at en annen vant.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men, her tenker jeg helt motsatt. Det vil si, så lenge det øses ut CK i øst og vest slik som enkelte dommere gjør i dag. (For ja det blir gjort.) Nå har jeg jo plutselig fått 2 champions i hus, så nå får jeg ikke forhindret at andre får CERT lenger, men jeg og mine venner kan finne på å reise til f.eks NKK Rogaland (8 timers kjøring hver vei +hotell) kun for å forsøke å forhindre att hunder vi ikke syntes er bra nok får NKK CERT.

Og godt er det, det er bra mange Champions som ikke fortjener sin tittel. Flott å gi andre hunder en sjanse synes jeg. Kanskje den som alltid ble nr 2 er friskere enn nr 1 som alltid dro certet? Kanskje den friske hunden ikke ble avlet på fordi den ikke var ''best'' eksteriørmessig, og at den ''beste'' ble avlet på og spredte søppel og crap rundt om seg?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist utstiling jeg var på så var det ei som sto rett ved ringen å lessa på potetmel på hunden sin, det var litt vind så jeg fikk på meg en hel haug på klærne rett før jeg skulle inn i ringen, ikke gøy. Var ikke akkurat i det skjulte nei.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist utstiling jeg var på så var det ei som sto rett ved ringen å lessa på potetmel på hunden sin, det var litt vind så jeg fikk på meg en hel haug på klærne rett før jeg skulle inn i ringen, ikke gøy. Var ikke akkurat i det skjulte nei.

Da prikker man ringsekretæren på ryggen og gjør h*n oppmerksom på det, de rekker ikke å få med seg alt som skjer utenfor ringen så er nødt til at folk sier ifra :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, er den første hunden INT CH så går Cacibet videre til nr 2 når resultatet kommer til FCI.

Det forutsetter at nr 2 fikk reserveCACIB og at res-vinner fyller kravene for å motta CACIB.

Dommer må ikke gi ut hverken CACIB eller res-CACIB, de kan velge om de syntes en eller begge eller ingen fortjener det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det forutsetter at nr 2 fikk reserveCACIB og at res-vinner fyller kravene for å motta CACIB.

Dommer må ikke gi ut hverken CACIB eller res-CACIB, de kan velge om de syntes en eller begge eller ingen fortjener det.

Selvfølgelig. Hele poenget mitt er at man pdd ikke trenger å være best for å bli hverken vanlig CH eller INT CH.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig. Hele poenget mitt er at man pdd ikke trenger å være best for å bli hverken vanlig CH eller INT CH.

Ok, skjønner hva du mener :)

Men må kverre litt *fnis* Den som får cert er jo best av de som konkurrerer om dette. For champions konkurrerer jo ikke om cert fra det landet de allerede er champion i. Og CACIB er det bare to plasserte som kan få og da er de jo best av alle ;) Hva hvis fx en junior eller veteran ble best da, burde det ikke deles ut CACIB da siden nr 2 egentlig ikke er best?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok, skjønner hva du mener :)

Men må kverre litt *fnis* Den som får cert er jo best av de som konkurrerer om dette. For champions konkurrerer jo ikke om cert fra det landet de allerede er champion i. Og CACIB er det bare to plasserte som kan få og da er de jo best av alle ;) Hva hvis fx en junior eller veteran ble best da, burde det ikke deles ut CACIB da siden nr 2 egentlig ikke er best?

Min mening er at nr 1 alltid skal ha Certet og Cacibet. uansett om de er CH eller ei (som i UK) Fordi jeg mener at kun de beste burde få tildelt dette. Jeg synes veteraner og juniorer burde konkurrere om Cacib og jeg da ;) Men det her er bare min mening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mening er at nr 1 alltid skal ha Certet og Cacibet. uansett om de er CH eller ei (som i UK) Fordi jeg mener at kun de beste burde få tildelt dette. Jeg synes veteraner og juniorer burde konkurrere om Cacib og jeg da ;) Men det her er bare min mening.

Noen sa til meg at veteraner kan få caib om de stiller i åpen klasse? Er det helt feil?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen sa til meg at veteraner kan få caib om de stiller i åpen klasse? Er det helt feil?

Ja dersom veteranen stiller i en klasse hvor man konkurrerer om CACIB. Min veteran stilte f.eks i championklassen i Finland i sommer og fikk CACIB.

På Helsinkivinner i desember stilte han derimot i veteranklassen. Han ble beste hannhund og fikk CERT da veteranene ikke kan få CACIB.

2 beste hanne fikk derimot CACIB-et.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i mye av dine funderinger, veldig spent på hvordan det kommer til å bli. :)

Men, her tenker jeg helt motsatt. Det vil si, så lenge det øses ut CK i øst og vest slik som enkelte dommere gjør i dag. (For ja det blir gjort.) Nå har jeg jo plutselig fått 2 champions i hus, så nå får jeg ikke forhindret at andre får CERT lenger, men jeg og mine venner kan finne på å reise til f.eks NKK Rogaland (8 timers kjøring hver vei +hotell) kun for å forsøke å forhindre att hunder vi ikke syntes er bra nok får NKK CERT.

Blir det derimot gjennomført at de er strengere med å dele ut CK, så er jeg enig med deg om full CERTede hunder og CERT som går videre. Men da holder det ikke at det er kun de norske/nordiske dommerene som kniper på CK. :hmm:

Jeg kunne aldri i verden ha reist så langt kun for å prøve å forhindre dette, selv om jeg har et stort konkurranseinstinkt :wink:

Jeg reiser Norge ( og Europa forøvrig ) rundt for å prøve å premiere hunden min, ikke for å prøve å ødelegge for andre ;)

Men jeg enig i at det tidvis gis ut alt for mye CK av dommerene..

Alle søknader for utstillinger i 2015 er jo sendt ut og godkjent alt, så jeg er veldig spent på hva de kommer til å gjøre med reglene..

En ting som er bra, er at raseklubbene kan søke om egne championatregler hos NKK. Så hver klubb kan søke om at man fortsatt må ha et CERT tatt på enten rasespesial eller en internasjonal utstilling, og da blir reglene de samme som i dag.. Men det kommer jo helt ann på hva NKK gjør da, om man ønsker å søke om dette :ahappy:

Også synes jeg det er festlig at en våtserviett som jeg bruker på hunden min før vi går i ringen, blir sett på som "doping" med de nye reglene.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
×
×
  • Opprett ny...