Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ymse har ofte halen mellom beina, når vi trener f.eks logrer han masse, når han får beskjed om å sitte, trekker han ofte halen mellom beina og sett seg på den men logrer like masse.

Akkurat nå står han å tygger på bein, med halen opp mellom beina.

han ligger mye på rygg å sover, ofte med halen mellom beina.

why? Han er jo ikke redd eller ukomfertabel.

Skrevet

Kan være et dempende signal selv om han ikke er redd eller usikker. Men fordi han er oppgiret. Nå har jeg ikke møtt ham, men mange vorsteh er vel av den litt smiskete typen, og synes jeg ofte ser det da.

Skrevet

Labradoren min er hverken dominant eller smiskende, men halen står for det meste opp når hun er tilstede i verden.

Sett bort fra når hun konsentrerer seg om tyggebein. Da henger bare halen rett ned :P

Skrevet

Mange hunder gjør det når de konsentrerer seg mens en del gjør det også når de havner i en konflikt f eks så gjør min hund det i skyddet når jeg har kalt ut ham fra skjulet og vi skal gå transporten fram til der han skal legges ned for at figuranten skal gjøre sitt flutforsøk. Heike er da så laddet på figgen at han helst vil få unnagjort transporten for å få lagt seg ned for å få jage figgen. I has hode blir det da en veldig konflikt da han vet at han må høre på meg for å få gjøre det som han synes er mest morsomt i hele verden

  • Like 1
Skrevet

han sover tilogmed med halen mellom beina, men ja det kan absolutt være når han konsentrerer seg. Han er litt smiskete, det er sant, men han virker veldig trygg og god. Bare litt morsomt, og litt rart. Har ikke sett andre som er sånn :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har vært borti en kortis som har halen mellom beina når h*n er konsentrert. Man ser på hele hunden at den er verken rett eller utilpass, den er bare veldig konsentrert :P

Det samme har jeg erfaring med også. Dany har det når hun spiser og er konsentrert på noe. Og hun er en veldig stødig og sosial type som ikke er redd :)

Guest lijenta
Skrevet

Hørtes da helt normalt ut og at dem setter seg på haen tror jeg rett og slett er den beste sittstillingen for dem

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...