Gå til innhold
Hundesonen.no

FOD-gården


mushi
 Share

Recommended Posts

Jeg er på utkikk etter et nytt familiemedlem om dagen og fant et par hunder som virket interessante der. Har noen her erfaringer med adopsjon fra FOD? Svarte hunden til opplysningene som ble gitt? Hvor mange besøk ble det før hunden kunne bli med hjem? Er det noen her som ikke har blitt godkjent som hjem? Det er snakk om hund som er til fjernadoptering.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er veldig interessert i om noen har erfaring med FOD det siste året. FOD har ikke alltid vært like bra, hun som i praksis har drevet det har vært av typen flinkere med dyr enn folk. De hadde jo også den Shira-saken, der det ble gjort grove feil fra flere kanter, inkludert FOD. Også er (var?) praksis der at FOD beholder eierskapet for hunden, omplasseringshjem er faktisk forverter, ikke fullverdig eiere, for at FOD skal kunne ha kontroll med hva som skjer videre med hunden.

Det var en del styr i fjor da Ellen ble skjøvet ut av styret og driften, så jeg er veldig spent på hva det nye styret har fått til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fikk Chicka derfra for 11år siden da Ellen og Brit holdt på.

Vi kom opp og ble ønsket velkommen av Brit, vi ga opplysninger om oss og hva vi kunne tilby hunden.

Fikk valget mellom 3 forskjellige hunder som hun mente ville passe oss, valget var lett og falt på Chicka.

Vi gikk opp på kontoret og pratet med Ellen, der fikk vi endel mer informasjon om Chicka.

Det var ganske så inngående utspørring av oss, og siden vi valgte Chicka som egentlig ikke skulle omplasseres mer (hun var blitt omplassert 2 ganger før og hun skulle egentlig til hun som drev hønefoss avdelingen og bo hos hun), så måtte vi utdype erfaringer, om jobb, hva vi drev med på fritiden osv.

Jeg syntes det var veldig bra at de spurte såpass inngående, da var vi også sikre på at de viste mye om oss og at de kunne finne en hund som matchet oss.

Vi gikk en liten tur med Chicka, og da var det akkurat som om Chicka hadde vært hos oss hele tiden, hun var så god.

Da vi kom tilbake stod Brit der med tårer i øynene og sa "endelig fant du et hjem som kan elske deg, Chicka", det var rørende å høre.

Dette var en lørdag og siden vi skulle på jubileumsbursdagen til min bestefar senere på kvelden så ble vi enige om å hente Chicka dagen etter, så hun slapp å være alene hjemme den førsre kvelden i nytt hjem.

Vi hentet hun dagen etter og hadde tre uker prøve tid, da de tre ukene var gått møtte vi opp på gården igjen og fortalte vi hvordan det hadde gått og de kunne se på hvordan hunden var i forhold til oss.

Vi skrev under på kontrakten, betalte og dro derfra med lille gull :wub:

Nå har det kommet et helt nytt styre på FOD gården, så jeg har ingen erfaringer med dem, men jeg har kjempe bra erfaringer med de som har vært der fra begynnelsen av.

Noen kan nok syntes det er litt mye spørsmål og vurderinger fra dem for å få en hund, men jeg syntes som sagt at det er bare bra, da vet man at de kan plukke ut en hund til deg som passer deg.

De lar deg ikke gå langs burene og plukke ut en hund bare fordi man liker utseende på hunden, noe jeg også syntes er bra :)

Selvom Chicka ikke står på meg i andre registre enn hos fod så føler jeg ikke at fod har hatt noe med Chicka å gjøre i disse årene (@simira sa noe om at de ville ha kontroll på hva som skjedde med hundene og at det var som en fôravtale), har aldri følt det som en fôravtale i det hele tatt.

Eneste kontakten jeg har hatt med fod i ettertid er noen brev med bilder av Chicka og noen telefoner hvor jeg har prøvd å finne ut hvor søsknene til Chicka er (søsknene og Chicka havnet på fod for omplassering da de var små valper ca 12uker gamle).

Så jeg kan anbefale deg hund fra fod så lenge de driver på samme måte som de gjorde før, det vet jeg som sagt ikke :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Øhhh........ hva mener du med at det er snakk om en hund som er til fjernadoptering?

For meg er fjernadoptering det samme som å være Plan fadder for en unge i bortvekkistan - dvs. du betaler en viss sum penger pr. måned men har ingen nærkontakt med individet utover sporadisk info.

Skjønner liksom ikke greia med at FOD da skal være nøye på hvem som får fjernadoptere liksom - det må jo være samme pokker bare folk betaler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Øhhh.... hva mener du med at det er snakk om en hund som er til fjernadoptering?

For meg er fjernadoptering det samme som å være Plan fadder for en unge i bortvekkistan - dvs. du betaler en viss sum penger pr. måned men har ingen nærkontakt med individet utover sporadisk info.

Skjønner liksom ikke greia med at FOD da skal være nøye på hvem som får fjernadoptere liksom - det må jo være samme pokker bare folk betaler.

Jeg tenkte på at de kunne fortelle at de kun adopterte hunder til folk i nærområdet :-) at han jeg kjenner bodde for langt unna, desverre. Hvis ikke hadde han hatt en hund fra dem nå ;-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg tenkte på at de kunne fortelle at de kun adopterte hunder til folk i nærområdet :-) at han jeg kjenner bodde for langt unna, desverre. Hvis ikke hadde han hatt en hund fra dem nå ;-)

Jeg gikk inn på FOD og sjekket, det handler om hunder som fortsatt oppholder seg hos eier, men som omplasseres gjennom FOD - tror ikke hvor du bor har noe å si, jeg veit folk i Stavanger som har adoptert hund fra FOD, ikke noe problem. Men man skal svare rett på spørsmålene.

Jeg ble for øvrig IKKE GODKJENT som adekvat hjem for hund når jeg skulle ha min første hund for hundre år siden. Jeg fikk blankt nei fra FOD - der fikk jeg ikke hund. *ler*

Ganske morsomt egentlig, men argumentet var at jeg bodde alene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1) Fjernadopsjon betyr at eier har hunden frem til evt. omplassering (og at den ikke bor på FOD-gården).

2) Vet ikke hvordan FOD stiller seg til at folk kommer langveis fra for å få seg hund, men det er iallfall ikke uvanlig at hundene til fjernadopsjon bor såpass langt unna at det ikke er helt aktuelt å dra til FOD-gården for å la hunden treffe evt. nye eiere, så da må nødvendigvis treffet foregår på annet vis.
3) Ring FOD heller enn å stole på det vi, som egentlig ikke vet hva som er rett, sier :-)

Og ang Charlottes så har jeg inntrykk av at hun er veldig flink med omplasseringer, men litt ustadig på tilgjengelighet. En venninne som ønsket å overta en gammel og vanskelig omplasserbar hund fikk ikke kontakt med henne uansett hvor mye hun prøvde. Det er noe å ha i bakhodet når man vil ta over eller omplassere en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kontaktet FOD ang omplassering da jeg var på besøk hos en venninne i fredrikstad. Fikk klar beskjed om at de ikke omplasserte hunder til folk som bodde så langt unna!(trondheim).. rakk ikke engang å fortelle noe om meg selv! Ble avslørt på dialekten..

Begrunnelsen var at da kunne de ikke følge opp hunden. Selv om hun jeg var på besøk hos pent kunne fortelle at hun har fått NULL oppfølging på hunden hun fikk derfra tre år tidligere:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kontaktet FOD ang omplassering da jeg var på besøk hos en venninne i fredrikstad. Fikk klar beskjed om at de ikke omplasserte hunder til folk som bodde så langt unna!(trondheim).. rakk ikke engang å fortelle noe om meg selv! Ble avslørt på dialekten..

Begrunnelsen var at da kunne de ikke følge opp hunden. Selv om hun jeg var på besøk hos pent kunne fortelle at hun har fått NULL oppfølging på hunden hun fikk derfra tre år tidligere:p

Samme som min slektning fikk beskjed om!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vet at før så hadde de et kriterie om at de ikke omplasserte hunder langt unna.

Tror det var av praktiske årsaker, dersom den nye familien trengte hjelp med noe så var det ikke langt å dra eller om hunden av en eller annen grunn må tilbake, da er det kjekt at den ikke bor langt i fra.

Det sier seg selv at de ikke kan ringe til alle eiere og høre om de har problemer, da kan ny eier ringe selv.

Jeg fikk beskjed om at jeg måtte bare ringe dersom det var noen problemer, også kunne de prøve å hjelpe til.

Nå har jeg ikke hatt noen problemer, men det har vært ok å ha i bakhodet at jeg kunne ringe dem dersom det var noe.

Ser at mange oppdrettere helst vil ha fôrhjem i rimelig avstand så det blir lett å hente for utstillinger, pelsstell, parringer osv :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gikk inn på FOD og sjekket, det handler om hunder som fortsatt oppholder seg hos eier, men som omplasseres gjennom FOD - tror ikke hvor du bor har noe å si, jeg veit folk i Stavanger som har adoptert hund fra FOD, ikke noe problem. Men man skal svare rett på spørsmålene.

Jeg ble for øvrig IKKE GODKJENT som adekvat hjem for hund når jeg skulle ha min første hund for hundre år siden. Jeg fikk blankt nei fra FOD - der fikk jeg ikke hund. *ler*

Ganske morsomt egentlig, men argumentet var at jeg bodde alene.

Akkurat sånn ble det når jeg ville ha hund derfra også :) ..... Jeg fikk IKKE hund fordi jeg var i full jobb og ikke hadde inngjerdet hage :huh: .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jøsses, jeg kunne få hund selv med Oslo-adresse, liten leilighet og stor stillingsbrøk. Kommer nok an på hvem man snakker med, som overalt ellers i livet.

De holder jo til ikke så langt fra Oslo da.

Men jeg tror nok mye har skjedd det siste året med nytt styre, så erfaringer som er noen år gamle er ikke nødvendigvis mye verdt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...