Gå til innhold
Hundesonen.no

Cockeren Lexie <3


Guest Sunspring
 Share

Recommended Posts

Guest Sunspring

Takk :wub:

Lexie er så god! Noe av det hun liker best er å ligge oppå meg med snuta si under haka mi :) Har ikke hatt noen uhell inne enda! Hun blir alltid så fryktelig kald når vi er ute, så vi får ikke vært lenge ute av gangen. Etter bare noen minutter skjelver den vesle klumpen min :wub:

Hun er så tøff, og er ikke slik som Nuna var da hun var valp og fulgte hakk i hel på meg hele tiden. Lexie reagerer ikke når man prøver å lokke henne til seg da. Hun snur ikke en gang på hodet! Menmen, det kommer kanskje etter hvert :)

Så mange bilder har jeg ikke rukket å ta enda, men her er ett hvertfall! Vesle frøkna mi! :wub:

post-12782-0-20644700-1391531671_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Sunspring

I dag har vi såvidt begynt å trene på å gå i bånd for første gang. Det gikk overraskende bra! Litt biting på båndet, men ikke på nærheten så ille som jeg hadde forventet. Gjorde også et godbitsøk, og hun snuste seg frem til alle, gravde etter de som kom litt under snøen og gav seg ikke :D Hun er så god den jenta :wub:

Flere bilder kommer etter hvert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Sunspring

På tide med en liten oppdatering på hvordan det går med frøkna :D Vi har begynte å trene på kontaktøvelser og kontaktlyd og det går veldig bra! Og endelig begynner Nuna og Lexie å bli venner!

Hun er så god den frøkna :wub: Er alt for dårlig til å ta nok bilder! :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det pleier som regel å ta noen dager, opp til en uke, før gamlehunden i et hjem tar til seg den lille ufyselige valpe-tingen som plutselig trenger seg på :D

Her tok det ganske nøyaktig en uke. Litt oppmykning dag fem og seks, hun stakk ikke avgårde når han nærmet seg lenger, og dag sju var alt plutselig greit. Da lå de og tannfektet og koste seg. I dag er de uadskillelige og perlevenner :)

Det vil nok gå bedre og bedre med dine også, og de blir bedre venner jo eldre valpen blir (da forstår den mer av "god hundeoppførsel" og lever ikke på valpelisens hele tiden).

Lykke til. Det var en utrolig søt cocker-valp du hadde fått deg :- )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Sunspring

Det pleier som regel å ta noen dager, opp til en uke, før gamlehunden i et hjem tar til seg den lille ufyselige valpe-tingen som plutselig trenger seg på :D

Her tok det ganske nøyaktig en uke. Litt oppmykning dag fem og seks, hun stakk ikke avgårde når han nærmet seg lenger, og dag sju var alt plutselig greit. Da lå de og tannfektet og koste seg. I dag er de uadskillelige og perlevenner :)

Det vil nok gå bedre og bedre med dine også, og de blir bedre venner jo eldre valpen blir (da forstår den mer av "god hundeoppførsel" og lever ikke på valpelisens hele tiden).

Lykke til. Det var en utrolig søt cocker-valp du hadde fått deg :- )

Takk :) Det går bedre og bedre hele tiden, og skjønner jo at Nuna blir litt irritert av at en liten "piraja" skal angripe både hale og ører! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...
  • 5 months later...
Guest Sunspring

Så rart å se på bildene her inne igjen! Tiden har gått så alt for fort, og pluttselig har vesle Lexie blitt stor! :wub: Jeg må innrømme at det har vært ganske så vannskelig å ikke skjemme henne bort, men hun er en lettlært liten frøken som har lært seg å følge reglene :highfive: (Nesten hele tiden hvertfall ;) ) Her er et bilde av snuppa :heart:

post-12782-0-07145300-1408556546_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Sunspring

Nydelig bilde...

sånn bilde liker jeg å ha i hodet mitt av cockeren, løper rundt i en blomstereng og lukter på blomster. Hehehe... herlig

Det er der hun hører hjemme, hihi :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...
Guest Sunspring

Nå er det nok snart på tide at jeg slutter å kalle Lexie "valpisen," for syvende desember ble lille, store pelsdotten min ett år! :wub::sorcerer:

Tiden har gått skremmende fort, og det har vært både oppturer og nedturer, bekymringer, masse latter, til tider litt frustrasjon og ikke minst tusenvis av valpekyss og hjertesmeltende øyeblikk :heart:

post-12782-0-81260300-1419202356_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...