Gå til innhold
Hundesonen.no

Fido skal testes for aggresjon ved politihøgskolen


KristinR
 Share

Recommended Posts

  • Svar 84
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvis poenget er å avgjøre om Fido er aggressiv er det flere i området her som kunne vært i stand til å bedømme det. Vi har en meget god FA-dommer som jobber med hunder i forsvaret her i byen. Vi har i

Det er FANTASTISK at Fido skal testes før han defineres som farlig. Det er kjipt at vi ikke har gode og standardiserte tester som er utviklet spesifikt for å se på aggresjon og potensiell faglighet.

For å si det sånn. Det er ganske rasetypisk for en amerikansk bulldog å bjeffe når det kommer fremmede inn i huset dets, kanskje spesielt i en stresset situasjon som i en brann. Jeg vil si at det er g

For å si det sånn. Det er ganske rasetypisk for en amerikansk bulldog å bjeffe når det kommer fremmede inn i huset dets, kanskje spesielt i en stresset situasjon som i en brann. Jeg vil si at det er ganske rasetypisk for amerikanske bulldogger i Norge å ikke ha det så mye mer enn i fleisen. Noen har mer mental styrke enn andre så klart.

Så kan det i tillegg diskuteres om en hund som opptrer truende i en stresset situasjon, ja kanskje til og med er direkte aggressiv, er generelt en farlig hund. Alle hunder har sine terskler, grensen for hva som er farlig bør neppe defineres ut fra sjeldne unntakssituasjoner. Jeg tenker at om det blir utviklet en standarisert og god test for å teste en hund for farlighet så trenger vi neppe å ha med momenter hvor hunden må takle ekstrem belastning. Belastning ja, men vi bør jo ta hensyn til hva en kan forvente en hund blir utsatt for i et vanlig hundeliv, og så legge på litt.

Jeg synes det er uheldig om vi skal fokusere så mye på rase. La oss heller se på individet en har med å gjøre. Med en gang vi ser gjennom rase-brillene så kommer vi med en hel masse forutinntattheter, forventinger og fordommer, slik er det å være menneske og det kan fort forkludre det vi observerer.

Jeg synes ikke rase er relevant i farlig hund-problematikk (merk, jeg sier ikke uvesentlig) at det er verdt alt det som automatisk kommer med et slikt fokus.

Er det virkelig så rart at politiet velger bruke egene sakkyndige?
De gjør det i alle andre saker, også må motparten stille med sine sakkyndige om de er uenig.

Det er jo helt greit så lenge motparten også får mulighet til å teste hunden. Det får man generelt ikke med hunder som er konfiskert etter forskriften. Det er en av tingene som er positivt med Fidos sak, at det i det hele tatt blir utført en test.

Det beste er en objektiv og kunnskapsrik tredjepart, men det er ikke alltid like enkelt i praksis. Jeg personlig er ok med det, for dette er et steg i riktig retning. Så får vi helle jobbe med bedre kvalitetssikring på sikt.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det virkelig så rart at politiet velger bruke egene sakkyndige?

De gjør det i alle andre saker, også må motparten stille med sine sakkyndige om de er uenig.

Nei rart er det vel ikke, men etter å ha opplevd noen av politiets sakkyndige er jeg ikke spesielt imponert. D v s jeg er overmåte lite imponert. Etter å ha hørt tre polititjenestepersoners inklusiv en politihundfører og en av PODs mellomledere bedyre at informasjonen som politiet ga i en rettssak om en hunds leve eller dø var kvalitetssikret - og alle tre ble "kledd av" av rettens og motpartens hundefagfolk er jeg i tvil om politiet er til å stole på i slike saker. Jeg skriver ikke at de ikke kan være det, men at min tiltro til politiet i slike saker er svært lav. Men om politiet har gode nok tester og tilsvarende fagfolk på hundeaggresjon og potensielt farlige hunder er vel ingenting bedre enn det?

En fagperson jeg kjenner skrev engang at "litt kunnskap er verre enn ingen kunnskap".

Og som det tidligere er skrevet finns det ingen standardiserte tester som er gode nok til å avdekke aggressivitet og potensiell farlighet hos en hund. Som 2ne skrev tidligere handler aggressivitet bare om i hvor stor grad en hund blir presset. Noen vil heller prøve å unslippe en farlig situasjon om den har mulighet for det, mens andre kan være fryktaggressive uten spesiell påvirkning og andre igjen vil oppfatte mindre trusler som en inntrengen i deres private sfære.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som er "rasetypisk" for ganske mange raser, og det er en utbredt oppfatning av at mentaltester bare er for brukshunder, rettet mot bruksegenskaper, og at man derfor ikke kan lese raser som ikke er bruksraser. Hvilket er - imho - bullshit. Og denne diskusjonen ligner veldig på slike diskusjoner, der raseentusiaster tror at deres rase er så spesiell og unik at det er klin umulig for utenforstående å lese deres rase. Og det er - imho - bullshit.

Hund er stort sett hund. Selv en raseentusiast som meg, veit at en belger bare er en hund, selv om den er kjappere enn de fleste andre raser (og derfor kan være vanskelige å lese, faktisk). Belgeren har også en tendens til å bjeffe i situasjoner den anser noe som en trussel, btw. Helt uten at man automatisk går ut fra at hunden er aggressiv av den grunn. Og selv om puddelfolk tror at puddelen er noe helt for seg selv, så er den strengt tatt ikke det, selv om den mest sannsynlig vil prøve å stikke av under de samme truslene en belger vil bjeffe av - uten at det nødvendigvis gjør de til mentale vrak. Men de er fortsatt bare bikkjer, både belgerne og pudlene. Akkurat som ambullene er det. Bikkjer. Jeg har sett mye forskjellige raser gå mentaltester, og selv om vi liker å tro at våre raser er noe helt enestående, så er de som regel ikke det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er mye som er "rasetypisk" for ganske mange raser, og det er en utbredt oppfatning av at mentaltester bare er for brukshunder, rettet mot bruksegenskaper, og at man derfor ikke kan lese raser som ikke er bruksraser. Hvilket er - imho - bullshit. Og denne diskusjonen ligner veldig på slike diskusjoner, der raseentusiaster tror at deres rase er så spesiell og unik at det er klin umulig for utenforstående å lese deres rase. Og det er - imho - bullshit.

Hund er stort sett hund. Selv en raseentusiast som meg, veit at en belger bare er en hund, selv om den er kjappere enn de fleste andre raser (og derfor kan være vanskelige å lese, faktisk). Belgeren har også en tendens til å bjeffe i situasjoner den anser noe som en trussel, btw. Helt uten at man automatisk går ut fra at hunden er aggressiv av den grunn. Og selv om puddelfolk tror at puddelen er noe helt for seg selv, så er den strengt tatt ikke det, selv om den mest sannsynlig vil prøve å stikke av under de samme truslene en belger vil bjeffe av - uten at det nødvendigvis gjør de til mentale vrak. Men de er fortsatt bare bikkjer, både belgerne og pudlene. Akkurat som ambullene er det. Bikkjer. Jeg har sett mye forskjellige raser gå mentaltester, og selv om vi liker å tro at våre raser er noe helt enestående, så er de som regel ikke det.

Øh, what?

Jeg tenkte jeg skrev meg enig med deg jeg, det var iallfall det som var poenget mitt. At det som er generelt typisk for en bulldog i den situasjonen er generelt typisk for alle. Det var to veldig genrelle setninger, og det var med meningen.

Jeg beskrev den iallfall ikke som unik? Jeg skrev da veldig klart at vi ikke skal fokusere så mye på rase, at om vi gjør det så stiller vi oss i fare for å være forutinntatte når vi observerer og at det er uheldig? Derfor bør vi heller se på individet, det er også tross alt det mest rettferdige siden det er (iallfall for bulldoggen) store individuelle forskjeller innad i rasene.

Jeg hverken tror eller har skrevet at bulldoggen er så himla spesiell. De to setningene jeg skrev kunne jeg ha byttet ut rasen med de fleste andre, og det var litt poenget mitt også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mer et svar til Vivere enn noe motsvar til deg, Mari, han er jo skråsikker på at politiet ikke kan lese ambull fordi de ikke har erfaring med den type hund, og som før nevnt, det irriterer meg :P Samtlige raseentusiaster som ikke tester jeg veit om bruker de samme argumentene for sine hunder - funksjonærer har ikke erfaring med deres spesielle hunder, de veit ikke hvordan de er, de skal ikke være brukshunder. We knooooow. Vi kan gjøre det for det.

--

Jeg har spurt deg før, og jeg spør deg igjen, Vivere. Hvordan skal man kunne forsikre seg om at en hund som dette, som er plukket inn fordi den reagerte aggressivt i en situasjon, at den ikke er generelt aggressiv? Eller farlig? Du sier at dagens tester ikke er spesielt egnet til å vise sånt, så da spør jeg deg - hvordan vil en sånn test se ut? Hvorfor kan ikke dagens tester gi en pekepinn?

Og det var da en ørliten omskrivning av det jeg skreiv? Det jeg skreiv var vel noe sånt noe som at alle hunder kan være aggressive gitt at de settes under nok press, spørsmålet er jo hvor mye press som skal til. Hvis det ikke skal rare greiene til, så er ikke det spesielt hyggelige hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var mer et svar til Vivere enn noe motsvar til deg, Mari, han er jo skråsikker på at politiet ikke kan lese ambull fordi de ikke har erfaring med den type hund, og som før nevnt, det irriterer meg :P Samtlige raseentusiaster som ikke tester jeg veit om bruker de samme argumentene for sine hunder - funksjonærer har ikke erfaring med deres spesielle hunder, de veit ikke hvordan de er, de skal ikke være brukshunder. We knooooow. Vi kan gjøre det for det.

--

Jeg har spurt deg før, og jeg spør deg igjen, Vivere. Hvordan skal man kunne forsikre seg om at en hund som dette, som er plukket inn fordi den reagerte aggressivt i en situasjon, at den ikke er generelt aggressiv? Eller farlig? Du sier at dagens tester ikke er spesielt egnet til å vise sånt, så da spør jeg deg - hvordan vil en sånn test se ut? Hvorfor kan ikke dagens tester gi en pekepinn?

Og det var da en ørliten omskrivning av det jeg skreiv? Det jeg skreiv var vel noe sånt noe som at alle hunder kan være aggressive gitt at de settes under nok press, spørsmålet er jo hvor mye press som skal til. Hvis det ikke skal rare greiene til, så er ikke det spesielt hyggelige hunder.

Ehh... om jeg ikke minns fullstendig feil så har jeg ikke skrevet noe om at politiet ikke kan lese Fido. Det jeg mener å ha skrevet er at det svjv ikke finns norske godkjente tester som spesifikt tester aggressivitet og farlighet hos hunder. Og så har jeg skrevet at politiet mest sansynlig er kjent med de rasene som de selv har og jeg har skrevet at om politiet har egnede tester og kompetente folk som er kvalifiserte til å teste en hund som Fido eller andre raser med de rasemessige avvik og individuelle forskjeller som finns, ja så er det bra.

Aggressivitet er en medfødt og iboende sosial del hos de fleste av oss men de færreste blir farlige av den grunn. Verken mennesker eller i dette tilfelle hunder :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste ikke at Vivere var en amerikansk bulldog-entusiast, mens jeg kan vel tenkes å bli sett på som det, det var derfor jeg tenkte du snakket om meg. :)

Jeg har ikke sett uttrykk for at Vivere er skråsikker på at politiet ikke kan lese amerikansk bulldog, ei heller at han mener at de skiller seg fra andre raser, tvert imot har han uttalt seg ganske generelt slik jeg leser ham. Du leser ham tydeligvis annerledes.

Han mener simelt hen at det er nyttig å ha erfaring med rasen man tester for farlighet, og det synes jeg er er fair enough. Jeg er ikke automatisk enig, men jeg ser da at det kan ha sine positive sider også at man er kjent med hvordan rasen uttrykker seg og dens generelle atferd. Det er ikke det samme som å si at den er mer spesiell enn andre raser, eller at rase gjør noe med utfallet. Det er ikke noe vits i å polarisere en tråd som tross alt for det meste står ganske samlet.

Personlig tenker jeg at man automatisk blir forutinntatt om man observerer med rasebriller, om man kan si det sånn. Og rasebrillene kommer på med en gang man sier at rase er en faktor. Det er potensielt negativt for meg, fordi det gjør noe med hvordan man ser hunden. Dessuten synes jeg at vi skal se på enkeltindividet slik står foran en, ikke fokusere på hverken rase, kjønn, alder eller andre faktorer som tross alt ikke er avgjørende for farlighet.

Men ja, det har jeg vel allerede sagt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg visste ikke at Vivere var en amerikansk bulldog-entusiast, mens jeg kan vel tenkes å bli sett på som det, det var derfor jeg tenkte du snakket om meg. :)

Jeg har ikke sett uttrykk for at Vivere er skråsikker på at politiet ikke kan lese amerikansk bulldog, ei heller at han mener at de skiller seg fra andre raser, tvert imot har han uttalt seg ganske generelt slik jeg leser ham. Du leser ham tydeligvis annerledes.

Han mener simelt hen at det er nyttig å ha erfaring med rasen man tester for farlighet, og det synes jeg er er fair enough. Jeg er ikke automatisk enig, men jeg ser da at det kan ha sine positive sider også at man er kjent med hvordan rasen uttrykker seg og dens generelle atferd. Det er ikke det samme som å si at den er mer spesiell enn andre raser, eller at rase gjør noe med utfallet. Det er ikke noe vits i å polarisere en tråd som tross alt for det meste står ganske samlet.

Amerikansk bulldog-entusiast. Jeg tror ikke at jeg har sett en eneste amerikansk bulldog i hele mitt litt :)

Som jeg har skrevet ovenfor har jeg vel ikke skrevet noe om at politiet ikke er istand til å lese en Amerikansk Bulldog. Jeg har skrevet at det svjv her til lands ikke er utarbeidet godkjente spesifikke tester for å måle aggressivitet og "farlighet" hos hunder og at jeg ikke tror at politiet har slike. Om politiet har slike tester og om det har kvalifisert personell for å utføre dem er det fint. Har jeg skrevet.

At noen raser er vanskeligere å lese enn andre har jeg stor tro på, både rasemessig og individuelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pøh, din dritt! Du møtte min Moshi tenk for at du gjorde! Makan.

Gjorde jeg??? Kryper sammen og ber så mye om unnskyldning. Du får heller banke meg ved en passende anledning :heart:

Da har jeg møtt en Amerikansk Bulldog i levende livet. En fantastisk opplevelse om jeg må si det :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjorde jeg??? Kryper sammen og ber så mye om unnskyldning. Du får heller banke meg ved en passende anledning :heart:

Da har jeg møtt en Amerikansk Bulldog i levende livet. En fantastisk opplevelse om jeg må si det :innocent:

:teehe:

Ja, hun var bare lille fjotten, ca 4 mnder eller noe? Vi møttes på Tøyen, du hadde med (den ikke så) Lille Valpen din og vi drakk kaffe på Wenches i Gamlebyen. Uforglemmelig spør du meg.

Nok off topic. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei rart er det vel ikke, men etter å ha opplevd noen av politiets sakkyndige er jeg ikke spesielt imponert. D v s jeg er overmåte lite imponert. Etter å ha hørt tre polititjenestepersoners inklusiv en politihundfører og en av PODs mellomledere bedyre at informasjonen som politiet ga i en rettssak om en hunds leve eller dø var kvalitetssikret - og alle tre ble "kledd av" av rettens og motpartens hundefagfolk er jeg i tvil om politiet er til å stole på i slike saker. Jeg skriver ikke at de ikke kan være det, men at min tiltro til politiet i slike saker er svært lav. Men om politiet har gode nok tester og tilsvarende fagfolk på hundeaggresjon og potensielt farlige hunder er vel ingenting bedre enn det?

En fagperson jeg kjenner skrev engang at "litt kunnskap er verre enn ingen kunnskap".

Og som det tidligere er skrevet finns det ingen standardiserte tester som er gode nok til å avdekke aggressivitet og potensiell farlighet hos en hund. Som 2ne skrev tidligere handler aggressivitet bare om i hvor stor grad en hund blir presset. Noen vil heller prøve å unslippe en farlig situasjon om den har mulighet for det, mens andre kan være fryktaggressive uten spesiell påvirkning og andre igjen vil oppfatte mindre trusler som en inntrengen i deres private sfære.

Nå har jeg opplyst deg faktisk flere ganger på dette forumet at den personen som du til stadighet omtaler som politihundefører aldri har vært det. Denne personen har aldri hatt en polititjenestehund. Kun egne private hunder til familie - og hobbybruk.

Jeg kan forsikre deg og alle andre om at de som jobber ved politiets kompetansesenter på Sæter gård ved Kongsvinger har meget høy kompetanse på generelt på hund og atferd. Og flere av de er også aktive innen for det sivile hundemiljøet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ehh... om jeg ikke minns fullstendig feil så har jeg ikke skrevet noe om at politiet ikke kan lese Fido. Det jeg mener å ha skrevet er at det svjv ikke finns norske godkjente tester som spesifikt tester aggressivitet og farlighet hos hunder. Og så har jeg skrevet at politiet mest sansynlig er kjent med de rasene som de selv har og jeg har skrevet at om politiet har egnede tester og kompetente folk som er kvalifiserte til å teste en hund som Fido eller andre raser med de rasemessige avvik og individuelle forskjeller som finns, ja så er det bra.

Aggressivitet er en medfødt og iboende sosial del hos de fleste av oss men de færreste blir farlige av den grunn. Verken mennesker eller i dette tilfelle hunder :)

Seriøst? Dette siterte jeg deg på på forrige side:

Og det er ikke like lett å "lese" en hvilkensomhelst rase uten å ha nødvendig erfaring med den spesifikke rasen som skal testes.

Og det er ikke like lett å "lese" en hvilkensomehelst rase uten å ha nødvendig erfaring med den spesifikke rasen som skal testes, skriver du, hvorpå jeg svarer:

Nja. Noen raser er kanskje litt vanskeligere å lese enn andre, men at man må ha nødvendig erfaring med den spesifikke rasen.. Nja..

En hund er stort sett en hund. Beklager, jeg fastholder på det argumentet jeg altså.

Og med det mener jeg at man trenger ikke erfaring med spesifikke raser, man trenger å kunne hund.. Hvorpå du svarer:

Det må du gjerne :) Dersom valget står mellom liv eller avliving av en hund som pr idag etter sigende ikke har gjort noe annet enn å bjeffe på en brannmann, ville jeg nok ment at en eller flere med spesifikk rasekunnskap ville være best egnet til å vurdere hunden.

Beklager, men slik ser jeg på saken :)

Min utheving. Så jeg spør deg her:

Okay, fordi at ambuller har et så spesielt kroppsspråk at man må være kjent med den spesifikke rasen for å se om den er aggressiv eller ikke? Hva i så fall er det som er så spesielt med ambullen i forhold til andre raser? Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig. Hva er det med denne rasen som gjør den så spesiell at man må ha spesifikk rasekunnskap for å kunne lese den?

Hva det er med ambuller som er så spesielt at man må ha spesifikk erfaring med rasen for å kunne lese den, hvorpå du svarer:

Jeg tenker ikke på ambuller spesielt men det er vel et faktum at politiets tjenestehunder er begrenset til relativt få raser? Om politiet har erfaring fra andre raser enn sine egne er det jo kjempefint, men jeg mener fortsatt at spesifikk kunnskap om rase eller type ville være å foretrekke framfor å ikke ha den kunnskapen.

Og jeg kan selvsagt suge enormt i min leseforståelse, men du mener altså at politiets hundefolk har begrenset erfaring som ikke rekker utenfor de rasene enn de selv bruker?

Jeg visste ikke at Vivere var en amerikansk bulldog-entusiast, mens jeg kan vel tenkes å bli sett på som det, det var derfor jeg tenkte du snakket om meg. :)

Jeg har ikke sett uttrykk for at Vivere er skråsikker på at politiet ikke kan lese amerikansk bulldog, ei heller at han mener at de skiller seg fra andre raser, tvert imot har han uttalt seg ganske generelt slik jeg leser ham. Du leser ham tydeligvis annerledes.

Han mener simelt hen at det er nyttig å ha erfaring med rasen man tester for farlighet, og det synes jeg er er fair enough. Jeg er ikke automatisk enig, men jeg ser da at det kan ha sine positive sider også at man er kjent med hvordan rasen uttrykker seg og dens generelle atferd. Det er ikke det samme som å si at den er mer spesiell enn andre raser, eller at rase gjør noe med utfallet. Det er ikke noe vits i å polarisere en tråd som tross alt for det meste står ganske samlet.

Personlig tenker jeg at man automatisk blir forutinntatt om man observerer med rasebriller, om man kan si det sånn. Og rasebrillene kommer på med en gang man sier at rase er en faktor. Det er potensielt negativt for meg, fordi det gjør noe med hvordan man ser hunden. Dessuten synes jeg at vi skal se på enkeltindividet slik står foran en, ikke fokusere på hverken rase, kjønn, alder eller andre faktorer som tross alt ikke er avgjørende for farlighet.

Men ja, det har jeg vel allerede sagt.

Jeg mente ikke at vivere er en ambull-entusiast, jeg mente å si at vi hører disse unnskyldningene stadig vekk, av ymse raseentusiaster som ikke vil gå MH eller FA med sine hunder for deres hunder er a) så spesielle at vi som ikke har sånn hund ikke vil forstå dem, eller b) deres hunder ikke er brukshunder og derfor vil ikke sånne tester funke på deres ikke-brukshunder, eller c) begge deler. Jeg tør påstå at siden mitt argument er at hund er hund, så er det ikke jeg som polariserer eller ser på med rasebriller. De aller fleste jeg veit om som driver med dette, som tar det seriøst, ser ikke rase i løypa, vi ser hund.

Jeg har også sagt gjennom noen sider her at selv om vi ikke kan teste alle mulig slags aggressjoner (mot hund eller barn, f.eks) i en slik bane, så kan man faktisk se om en hund er potensielt aggressiv/farlig - fordi hunder utsettes for press, og hunden blir tolket ut fra hvordan den håndterer det presset. Det har faktisk en verdi, selv for raser som ikke er typiske brukshunder eller brukes av politiet. Fordi hund er hund - en hund som har lav terskel for å gå i angrep, er en hund som har lav terskel for å gå i angrep, uavhengig av om det er en schäfer, malle eller en ambull.

Fire sider, og vi driver fortsatt med de samme argumentene. Djiiz. Testen skal filmes. Da kan forsvarer gå gjennom videoen med folk de stoler på og se hvorvidt det er noe hold i testen eller ikke. Frem til testen er gjort og vi veit mer, har ikke jeg tenkt å gå ut fra at folk er triggerhappy, fordomsfulle idioter bare fordi at de jobber i politiet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg mente ikke at vivere er en ambull-entusiast, jeg mente å si at vi hører disse unnskyldningene stadig vekk, av ymse raseentusiaster som ikke vil gå MH eller FA med sine hunder for deres hunder er a) så spesielle at vi som ikke har sånn hund ikke vil forstå dem, eller b) deres hunder ikke er brukshunder og derfor vil ikke sånne tester funke på deres ikke-brukshunder, eller c) begge deler. Jeg tør påstå at siden mitt argument er at hund er hund, så er det ikke jeg som polariserer eller ser på med rasebriller. De aller fleste jeg veit om som driver med dette, som tar det seriøst, ser ikke rase i løypa, vi ser hund.

Jeg har også sagt gjennom noen sider her at selv om vi ikke kan teste alle mulig slags aggressjoner (mot hund eller barn, f.eks) i en slik bane, så kan man faktisk se om en hund er potensielt aggressiv/farlig - fordi hunder utsettes for press, og hunden blir tolket ut fra hvordan den håndterer det presset. Det har faktisk en verdi, selv for raser som ikke er typiske brukshunder eller brukes av politiet. Fordi hund er hund - en hund som har lav terskel for å gå i angrep, er en hund som har lav terskel for å gå i angrep, uavhengig av om det er en schäfer, malle eller en ambull.

Fire sider, og vi driver fortsatt med de samme argumentene. Djiiz. Testen skal filmes. Da kan forsvarer gå gjennom videoen med folk de stoler på og se hvorvidt det er noe hold i testen eller ikke. Frem til testen er gjort og vi veit mer, har ikke jeg tenkt å gå ut fra at folk er triggerhappy, fordomsfulle idioter bare fordi at de jobber i politiet.

Men verken en MH eller en FA er ment å avgjøre om en hund skal få leve eller ikke og det er jo det som er realiteten her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå har jeg opplyst deg faktisk flere ganger på dette forumet at den personen som du til stadighet omtaler som politihundefører aldri har vært det. Denne personen har aldri hatt en polititjenestehund. Kun egne private hunder til familie - og hobbybruk.

Jeg kan forsikre deg og alle andre om at de som jobber ved politiets kompetansesenter på Sæter gård ved Kongsvinger har meget høy kompetanse på generelt på hund og atferd. Og flere av de er også aktive innen for det sivile hundemiljøet.

Dette gidder jeg rett og slett ikke. Vedkommende var innkalt som aktoratets fagvitne på hund og forklarte at hun var ansatt ved xx politistasjon og hadde schäfer og en hund av mindre rase.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Men om vi har en spesifik test for å teste agresive hunder så er det ikke sikkert den vil slå ut selv om hunden er agresiv. Hvordan skal det kunne skje at vi får en retferdig test som fanger alle som er agresive?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gidder jeg rett og slett ikke. Vedkommende var innkalt som aktoratets fagvitne på hund og forklarte at hun var ansatt ved xx politistasjon og hadde schäfer og en hund av mindre rase.

Ja, det er helt riktig. Men som jeg også har forklart deg en rekke ganger så er det stor forskjell på det, og det å være politihundefører som du sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men om vi har en spesifik test for å teste agresive hunder så er det ikke sikkert den vil slå ut selv om hunden er agresiv. Hvordan skal det kunne skje at vi får en retferdig test som fanger alle som er agresive?

Enig. Men jeg er sikker på at erfarne hundefolk som jobber ved Politiets kompetansesenter for bl.a. hund kan komme med gode, faglige argumenter for om en hund er aggressive eller ei. Selv om det er mange ulike typer aggresjon som trigges av ulike påvirkninger bl.a. ut i fra individ og hundetype.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men verken en MH eller en FA er ment å avgjøre om en hund skal få leve eller ikke for det er jo det som er realiteten her.

Nei, det er det ingen tester som er, men realiteten er om Fido skal testes for aggressjon - og det kan vi til en viss grad se på først og fremst en FA, som legger mer press på hunden, og noen ganger en MH.

Men en FA f.eks er ment til å avgjøre hvorvidt en hund er skrap, hvor høyt eller lavt mot den har, om den har god eller dårlig avreagering osv. På skarphet så kan f.eks en hund stryke på to av rutene i en FA - Viser angrep med islett av bestående aggresjon (4) eller Går direkte i angrep med stor aggresjon. Vanskelig å komme i balanse. På mot kan de stryke hvis den ikke er i stand til å løse situasjonen til tross for førerhjelp (1), eller på koordinering kan den stryke på Handler irrasjonelt i de fleste testsituasjoner og mellom testsituasjonene (1), på konsentrasjon kan den stryke på Bryter oppmersomheten meget raskt, både ved passiv og aktiv påvirkning. Impulsiv (1) og at den blokkerer (5), på avreagering kan den stryke på både at den ikke kan avreagere (1), eller at den ikke reagerer eller avreagerer (5), på funksjonsutvikling og terskelverdi så stryker den på Står avventende, går direkte i angrep (5) og Umiddelbar flukt/angrep reaksjon (1), eller at den på tilgjengelighet avviser aggressivt kontakt med fremmede mennesker (1).

Tror du ikke at en hund som har ett eller flere kryss i disse rutene man kan stryke i, er en potensielt farligere hund enn en hund som ikke stryker på disse momentene?

Jeg mener, hvis ikke mentaltester sier noe om hundens mentalitet, hva er det som sier noe om en hunds mentalitet da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Enig. Men jeg er sikker på at erfarne hundefolk som jobber ved Politiets kompetansesenter for bl.a. hund kan komme med gode, faglige argumenter for om en hund er aggressive eller ei. Selv om det er mange ulike typer aggresjon som trigges av ulike påvirkninger bl.a. ut i fra individ og hundetype.

Ja satser på det. Det var i hvertfall spennende å høre på han ene som har testet i Sverige. Agresive hunder so hadde kommet i politiets søkelys og han har jobbet mye med hund etter hva jeg ser på hjemmesiden

Lenke til kommentar
Del på andre sider

[--]

Tror du ikke at en hund som har ett eller flere kryss i disse rutene man kan stryke i, er en potensielt farligere hund enn en hund som ikke stryker på disse momentene?

Jeg mener, hvis ikke mentaltester sier noe om hundens mentalitet, hva er det som sier noe om en hunds mentalitet da?

Selvfølgelig tror jeg at en hund som har ett eller flere kryss i rutene man kan stryke i er en potensielt farligere hund enn en som ikke stryker. Selvfølgelig tror jeg det :)

Selfølgelig mener jeg også at mentaltester forteller noe om hundens mentalitet, men vil en MH (eller en FA for den saks skyld) holde som bevis i en rettssak? Det er vel det som etter min mening er det interessante. Aksepteres slike tester som "gode nok" så er jo saken grei. Jeg aner ingen ting om politiets kompetanse på dette området, men vil tro at NKKs nøytrale og skolerte folk vil gjøre en minst like god jobb som politiet gjør? Ikke minst synes jeg det er mer betryggende med en slik løsning fordi politiet er "part" i saken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig tror jeg at en hund som har ett eller flere kryss i rutene man kan stryke i er en potensielt farligere hund enn en som ikke stryker. Selvfølgelig tror jeg det :)

Selfølgelig mener jeg også at mentaltester forteller noe om hundens mentalitet, men vil en MH (eller en FA for den saks skyld) holde som bevis i en rettssak? Det er vel det som etter min mening er det interessante. Aksepteres slike tester som "gode nok" så er jo saken grei. Jeg aner ingen ting om politiets kompetanse på dette området, men vil tro at NKKs nøytrale og skolerte folk vil gjøre en minst like god jobb som politiet gjør? Ikke minst synes jeg det er mer betryggende med en slik løsning fordi politiet er "part" i saken.

Jeg tror både spot og jeg har nevnt at flere av disse i politiet også dømmer sivile FA'er, da er de gjerne blant NKKs nøytrale og skolerte folk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror både spot og jeg har nevnt at flere av disse i politiet også dømmer sivile FA'er, da er de gjerne blant NKKs nøytrale og skolerte folk :)

Jepp :) Men har politiet (selv om de opptrår som sivile og med NKK-cap) lov til å delta i tester som er "bestilt" av politiet? Med "bestilt" mener jeg testen og ikke avgjørelsen :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jepp :) Men har politiet (selv om de opptrår som sivile og med NKK-cap) lov til å delta i tester som er "bestilt" av politiet? Med "bestilt" mener jeg testen og ikke avgjørelsen :)

Hvorfor skulle de ikke det? Det blir som å spørre om politi har lov å ha politikontroll, eller bruke politi-teknikere? Det er ikke uvanlig at politiet bruker egne ekspert i etterforskning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...