Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg har en diskusjon pågående med noen innad rasemijøet om mentaltesting. For å si det kort, så er jeg veldig opptatt av dette med mentaltesting, særlig når det kommer til avel og jeg mener at alle som skal avle bør ta en mentaltest. Men jeg får motstand. Blant annet sies det at en mynde ikke passer til en mentaltest. De har ikke de egenskapene som er "ønsket" på en mentaltest og dermed kan bli feiltolket, de reagerer annerledes, få lavt poengskår, er vanskelig å vurdere rett osv.

Men jeg klarer ikke å se på det på den måten.. En karaktertest, for eksempel, det er jo en kort, enkel test som tester helt basise ting som omgjengelighet, avreagering og skudd. Det passer for alle raser, og i mine øyne en test alle bør bestå (i hvert fall de som skal i avel).

Jeg kan skjønne at en funksjonsanalyse blir mer omfattende, men alikevel syns jeg ikke det er avskrekkende. En mynde eller uansett rase bør vel kunne ta en slik test uten at det skal bli noe forskjell på slutt resultatet? Det er jo enten bestått eller ikke bestått. Og det handler ikke om at de er uinteressert i folk, ikke jager filla, ikke vil leke på testen, men hvordan de AVREAGERER. Er ikke det hele poenget? En pysete hund er en pysete hund uansett rase. Slikt ser det vel på en slik test, uavhengig av rase?

Hvorfor er noen så motstander av dette egentlig?

Hva mener du? Er mentaltester for ALLE raser? Og er det noen "unnskyldning" for å ikke ta noen? Da tenker jeg mest på avelsdyr.

Skrevet

Ja. Fordi det sier noe om hundens avreagering, jaktlyst, lek osv. Poengene har jo ikke så mye å si på den måten at f.eks i en rase er jaktlyst tipptopp og ønsket, motsatt på en annen rase. Uansett indikerer grafen hvordan hunden er og evt hvor ifht gj.snittet i rasen.

Det er mye laber avreagering/svak psyke (papillonen min har ganske dårlig avreagering f.eks.) ute å går, en mentaltest er et verktøy som kan hjelpe med i å få bort svake individer i avl i mye større grad.

  • Like 2
Skrevet

Hehe så bra. Da kan vi samle argumentasjoner her. (evnt. bare legge hele ideen ifra oss :P Har jo noen gang tenkt tanken: er jeg helt på jordet nå? Overdriver jeg hele mental test- tankene? )
Så det er interessant å høres andre meninger om temaet.

Er vel mange her som avler og ikke tester, så kjekt å høre deres grunn. :) (uten at det skal bli noe slags nedrakking av den grunn)

  • Like 1
Skrevet

Absolutt på sin plass på alle raser. Feks MH, er det ikke ålreit at man får sjekket hvor hunden ligger an i forhold til sosiale egenskaper, redsler, avreagering, håndtering etc etc? På MH er det ikke noe rett og galt i den forstand heller, det er en beskrivelse, ikke en test :)

  • Like 1
Skrevet

Det er som er kjekt med MH er jo at det bare er en mental beskrivelse. Man får bare en beskrivelse, ikke noe poeng sammenlagt. Eneste måten man ikke får gjennomført på er vel om dommeren mener det blir en for stor påkjenning for hunden å fullføre. Det er vel svært få hunder som ikke klarer å gjennomføre en MH. Jeg syns alle raser kan gjennomføre MH. Eneste er jo at den lekesaken kanskje er litt stor for de minste rasene har jeg hørt. Men igjen, det er ingenting som er rett eller galt på MH, kanskje utenom avreagering. Det kommer jo helt an på hva man ønsker i en rase og i en hund.

Skrevet

Det blir kanskje litt "nedrakking", men jeg tenker som så at alle som setter piggene ut for noe så no-brainer-ish som helsetester (det være mentaltest, gentest osv) - har noe å skjule. Noe negativt..

Skrevet

Det er vel tre måter en kan få ikke godkjent på, det er visst hunden ikke klarer å avreagere (dommeren kan bryte, eller en kan bryte selv), uakseptabel atferd mot figuranter/beskrivere eller om hunden ikke kommer under kontroll ila 2 minutter etter hvert moment (ellernoe). Kjenner to som ikke har gjennomført pga av de stakk av, og to stk som ikke klarte det pga avreagering på min rase, ellers tror jeg alle har klart det som jeg vet av, så det er ikke en så vanskelig greie syns jeg :)

  • Like 1
Skrevet

Det blir kanskje litt "nedrakking", men jeg tenker som så at alle som setter piggene ut for noe så no-brainer-ish som helsetester (det være mentaltest, gentest osv) - har noe å skjule. Noe negativt..

Tja, er nok også endel misforståelser/lite kunnskap og, mange tror at det er noe som må trenes til eller at hunden må score det og det for gjennomføring etc. Er endel av det i mitt rasemiljø ihvertfall, så i fjor arrangerte klubben egen MH og informerte masse rundt det, så da ble interessen større rundt MH også :)

  • Like 1
Skrevet

Hehe så bra. Da kan vi samle argumentasjoner her. (evnt. bare legge hele ideen ifra oss :P Har jo noen gang tenkt tanken: er jeg helt på jordet nå? Overdriver jeg hele mental test- tankene? )

Så det er interessant å høres andre meninger om temaet.

Er vel mange her som avler og ikke tester, så kjekt å høre deres grunn. :) (uten at det skal bli noe slags nedrakking av den grunn)

Ikke sant, hehe :) Jeg tror det mine motstandere etterlyste var dokumentasjon på hvorfor det lønner seg å mentalteste og dokumentasjon på arvbarhet på mentalitet. Skjønner jo det, dette er jo noe som ikke er vanlig i mitt miljø, så folk ser ikke helt poenget når de ikke helt vet hva det er.

Skrevet

Ikke sant, hehe :) Jeg tror det mine motstandere etterlyste var dokumentasjon på hvorfor det lønner seg å mentalteste og dokumentasjon på arvbarhet på mentalitet. Skjønner jo det, dette er jo noe som ikke er vanlig i mitt miljø, så folk ser ikke helt poenget når de ikke helt vet hva det er.

Sett her? http://www.svartbergs.se/lasvart.html :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg er en av de som tenker hva får man på en MH som man ikke kan få i det daglige? Jeg tenker hvis man konkurrerer, stiller ut og er generelt aktiv og tar med hunden sin på mye forskjellig får man ikke et godt nok bilde selv over hvordan psyken på hunden er? Det kan sikkert være nyttig, men jeg ser ikke på det som nødvendig for å bruke en hund i avl.

Kom gjerne med argumenter som gjør at jeg får en annen oppfatning :)

Skrevet

Chako: Dette tror jeg de fleste som ikke tester, tenker. De føler selv at de kan vurdere dette. Selvfølgelig kan mange det. Men dessverre ser man også alt for mange som tydeligvis ikke klarer å vurdere dette rett, med å bruke nervøse hunder i avel. Da kan man lure på hvorfor de gjør det, men de ser vel på det andre som for eksempel vakkert utseende, trivelig tempremang i familien.

Det er dette som er interessant, å høre meningene til de som ikke ser "poenget" med mentaltester. :)

For meg er den eneste måten å vise valpekjøpere et bevis på bra mentalitet, en bestått test. Jeg står sterkere med dette enn hvis jeg bare sier: hunden har god mentalitet. Jeg som valpekjøper stoler mer på en test enn ordene fra oppdretter så det blir en slags trygghet for meg som kjøper. Det er selvsagt ingen garanti, men en pekepinn på hvor man kan gå for å få det man ønsker. Hvis du skjønner.

  • Like 2
Skrevet

Er veldig interessert i mentaltester og synes det er et spennende tema.

MH er en test som først og fremst er tatt frem for bruksrasene og er ganske endimensjonal - den tester shyness/boldness dimensjonen innen personlighet. Det problematiske med MH er at en del av testelementene blir litt feil for en del raser feks vil hunder som er reserverte for mennesker ikke bry seg om spøkelsene selv om de tar av seg kostymene for de har ingen behov for kontakt med fremmede osv...
Det positive med MH er at det er så mange som har testet sine hunder og at det er et stort tallmateriale på nettopp denne testen og derfor kan man sammenligne hvordan nettopp din hund er iforhold til resten av rasen - og der ligger jo det interessante.

For en oppdretter er det jo interessant å se hvordan avkommet etter en kombinasjon gjør det iforhold til resten av rasen, og de kan få ut statistikk på eget oppdrett iforhold til resten av rasen...

Et MH er ikke bare for eieren, men først og fremst et verktøy for å evaluere oppdrett, dog kan det også brukes for å se hva som bor i hunden.

For mange raser vil den svenske testen BPH være mer relevant og enklere å gjennomføre.

Skrevet

Det samme gjelder nok de fleste polarhundemiljøer også. Før trodde jeg MH var typisk sånn brukehundsak, men nå syns jeg det er veldig viktig. Jeg har testet min eldste malamute, og kommer til å teste den yngste når hun blir gammel nok. Jeg kommer nok til å teste alle hunder som kommer i hus i fremtiden.

Generelt syns jeg det er supert å få litt info om hvordan hunder er i forhold til håndtering, tilgjengelighet, avreagering osv. Jeg syns også det er fint å få en indikasjon om hunden er skuddredd eller ikke.

Jeg hadde likevel ikke sagt nei til en annen type test med f.eks. mer fokus på håndtering, møte av andre dyr/hunder, en annen type jakttest, fryktresponer, avreagering osv.

Hva er egentlig denne BPH testen i Sverige? :)

Skrevet

Er veldig interessert i mentaltester og synes det er et spennende tema.

MH er en test som først og fremst er tatt frem for bruksrasene og er ganske endimensjonal - den tester shyness/boldness dimensjonen innen personlighet. Det problematiske med MH er at en del av testelementene blir litt feil for en del raser feks vil hunder som er reserverte for mennesker ikke bry seg om spøkelsene selv om de tar av seg kostymene for de har ingen behov for kontakt med fremmede osv...

Det positive med MH er at det er så mange som har testet sine hunder og at det er et stort tallmateriale på nettopp denne testen og derfor kan man sammenligne hvordan nettopp din hund er iforhold til resten av rasen - og der ligger jo det interessante.

For en oppdretter er det jo interessant å se hvordan avkommet etter en kombinasjon gjør det iforhold til resten av rasen, og de kan få ut statistikk på eget oppdrett iforhold til resten av rasen...

Et MH er ikke bare for eieren, men først og fremst et verktøy for å evaluere oppdrett, dog kan det også brukes for å se hva som bor i hunden.

For mange raser vil den svenske testen BPH være mer relevant og enklere å gjennomføre.

Men en MH dommer vil vel ikke ha problemer med å se om hunden ikke går bort fordi den ikke bryr seg om mennesker eller er redd? Det er hvertfall min erfaring.

Så er det jo opp til rasemiljøet/den enkelte å sette hvilke verdier som er ønsket hos rasen. Min erfaring er at MH kan være et godt hjelpemiddel for mange raser hvis man lager en skikkelig raseprofil og ikke er så opptatt av å sammenligne opp mot profilen på bruksraser som det ofte snakkes mye om.

  • Like 4
Skrevet

Enig der altså Arkan, at det er viktig at rasemiljøet lager en ordentlig profil for rasen og at det kan være et godt hjelpemiddel for både oppdrettere og avlsråd.

Det jeg ser på som problemet er at man har en veldig liten skala 1-5 som blir gitt for momenter og at feks (og nå overdriver jeg litt for å sette det på spissen) så kan nesten alle innen en rase få en og samme karakter selv om variasjonen er ganske stor... For små skalaer var bla en av de tingene som ble tatt opp når de jobbet med BPH og at de har i evalueringen av BPH har funnet ut at de selv også har endt opp med så det ser ut som om de kommer til å utvide skalaene sine der også...

Men jeg er sterkt for å mental teste - bra for fører, bra for oppdretter og bra for rasen. Også er det gøy!

Skrevet

Jeg er en av de som tenker hva får man på en MH som man ikke kan få i det daglige? Jeg tenker hvis man konkurrerer, stiller ut og er generelt aktiv og tar med hunden sin på mye forskjellig får man ikke et godt nok bilde selv over hvordan psyken på hunden er? Det kan sikkert være nyttig, men jeg ser ikke på det som nødvendig for å bruke en hund i avl.

Kom gjerne med argumenter som gjør at jeg får en annen oppfatning :)

Kennelblindhet er ikke noe som rammer bare oppdrettere, det er minst like utbredt blant valpekjøpere, og bare det er grunn nok til at folk burde gå en MH med hunden sin.

Eller, sagt på en annen måte. Jeg ser hver dag hvordan hunden min funker fysisk, så hvorfor røntge for HD og AA? Hun er ikke halt, ergo er hun fri.

Er veldig interessert i mentaltester og synes det er et spennende tema.

MH er en test som først og fremst er tatt frem for bruksrasene og er ganske endimensjonal - den tester shyness/boldness dimensjonen innen personlighet. Det problematiske med MH er at en del av testelementene blir litt feil for en del raser feks vil hunder som er reserverte for mennesker ikke bry seg om spøkelsene selv om de tar av seg kostymene for de har ingen behov for kontakt med fremmede osv...

Det positive med MH er at det er så mange som har testet sine hunder og at det er et stort tallmateriale på nettopp denne testen og derfor kan man sammenligne hvordan nettopp din hund er iforhold til resten av rasen - og der ligger jo det interessante.

For en oppdretter er det jo interessant å se hvordan avkommet etter en kombinasjon gjør det iforhold til resten av rasen, og de kan få ut statistikk på eget oppdrett iforhold til resten av rasen...

Et MH er ikke bare for eieren, men først og fremst et verktøy for å evaluere oppdrett, dog kan det også brukes for å se hva som bor i hunden.

For mange raser vil den svenske testen BPH være mer relevant og enklere å gjennomføre.

Sorry, men jeg er skikkelig uenig med deg. Det er opp til raseklubbene å lage en ønskeprofil på en MH, man må ikke ha den samme ønskeprofilen på alle raser. Hva jeg ser på som en dårlig belger-MH f.eks er ikke nødvendigvis det samme som jeg syns er en dårlig puddel-MH, og jeg syns, helt uavhengig av hva slags rase det er, at den bør finne seg i å bli håndtert av fremmede, den bør klare å avreagere, den burde ikke bite noen, og den burde være forholdsvis uberørt av lyd.

Skrevet

Kennelblindhet er ikke noe som rammer bare oppdrettere, det er minst like utbredt blant valpekjøpere, og bare det er grunn nok til at folk burde gå en MH med hunden sin.

Eller, sagt på en annen måte. Jeg ser hver dag hvordan hunden min funker fysisk, så hvorfor røntge for HD og AA? Hun er ikke halt, ergo er hun fri.

Sorry, men jeg er skikkelig uenig med deg. Det er opp til raseklubbene å lage en ønskeprofil på en MH, man må ikke ha den samme ønskeprofilen på alle raser. Hva jeg ser på som en dårlig belger-MH f.eks er ikke nødvendigvis det samme som jeg syns er en dårlig puddel-MH, og jeg syns, helt uavhengig av hva slags rase det er, at den bør finne seg i å bli håndtert av fremmede, den bør klare å avreagere, den burde ikke bite noen, og den burde være forholdsvis uberørt av lyd.

Men hvordan kan du være skikkelig uenig med meg, for jeg er ikke skikkelig uenig med deg... Da må jeg iallefall ha ordlagt meg klønete ;)

Ja det er opp til raseklubben å lage en ønskeprofil og det er så klart ikke ønskelig/mulig å ha samme profil for alle raser. Og så klart alle hunder bør klare du nevner, jeg ser ikke at det er å være skikkelig uenig med meg...

Skrevet

Men hvordan kan du være skikkelig uenig med meg, for jeg er ikke skikkelig uenig med deg... Da må jeg iallefall ha ordlagt meg klønete ;)

Ja det er opp til raseklubben å lage en ønskeprofil og det er så klart ikke ønskelig/mulig å ha samme profil for alle raser. Og så klart alle hunder bør klare du nevner, jeg ser ikke at det er å være skikkelig uenig med meg...

Jeg er uenig i det jeg fremhever her:

Er veldig interessert i mentaltester og synes det er et spennende tema.

MH er en test som først og fremst er tatt frem for bruksrasene og er ganske endimensjonal - den tester shyness/boldness dimensjonen innen personlighet. Det problematiske med MH er at en del av testelementene blir litt feil for en del raser feks vil hunder som er reserverte for mennesker ikke bry seg om spøkelsene selv om de tar av seg kostymene for de har ingen behov for kontakt med fremmede osv...

Det positive med MH er at det er så mange som har testet sine hunder og at det er et stort tallmateriale på nettopp denne testen og derfor kan man sammenligne hvordan nettopp din hund er iforhold til resten av rasen - og der ligger jo det interessante.

For en oppdretter er det jo interessant å se hvordan avkommet etter en kombinasjon gjør det iforhold til resten av rasen, og de kan få ut statistikk på eget oppdrett iforhold til resten av rasen...

Et MH er ikke bare for eieren, men først og fremst et verktøy for å evaluere oppdrett, dog kan det også brukes for å se hva som bor i hunden.

For mange raser vil den svenske testen BPH være mer relevant og enklere å gjennomføre.

Det første går innunder det jeg sa om at det er opp til raseklubbene å lage ønskeprofiler for sin rase. Det er heller ikke problematisk at reserverte hunder ikke bryr seg om spøkelsene selv om de tar av seg kostymene, det er problematisk at folk leser enkelt-momenter av en MH fremfor hele MH'en under ett. Reserverte hunder vil vise det på første momentet i en MH. Da er det bare å ha det i tankene når man ser spøkelsesmomentet på MH'en. Hvis hunden ligger på 4 og 5 på kontaktmomentene, men 1 på hilse på spøkelsesmomentet, så er den ikke reservert, den er belastet av MH'n, ikke sant :)

Skrevet

Jeg kan for lite om mentaltesting slik at jeg synser nok mest. Jeg har vært tilskuer på K-test og FA flere ganger og har også testet egne hunder så helt blank er jeg ikke.

Jeg er overveiende positiv til mentaltester og ønsker at flest mulig boxereiere tester hundene sine.

Jeg er derimot litt mer skeptisk til testing av alle raser uansett særpreg. Jeg har observert uvanlige raser på FA som har bestått, men som har oppført seg annerledes enn de typiske bruksrasene. Annerledes på den måten at de har vært vanskelig å lese, eller har oppført seg merkelig (i mitt hode). Jeg satt igjen med en følelse av at selv om disse hundene bestod så ga ikke testen et riktig bilde av de. Den ene jeg observerte reagerte omtrent ikke i det hele tatt, verken på den ene eller annen måte, helt rart å se på.

Men jeg tror egentlig ikke at jeg får til å forklare hva jeg mener. Jeg tror ikke det er tvil om at testledere og dommere har mest erfaring og kjennskap til brukshunder og bedømmer deretter.

Skrevet

Jeg er en av de som tenker hva får man på en MH som man ikke kan få i det daglige? Jeg tenker hvis man konkurrerer, stiller ut og er generelt aktiv og tar med hunden sin på mye forskjellig får man ikke et godt nok bilde selv over hvordan psyken på hunden er? Det kan sikkert være nyttig, men jeg ser ikke på det som nødvendig for å bruke en hund i avl.

Kom gjerne med argumenter som gjør at jeg får en annen oppfatning :)

Noe av poenget med en organisert mentaltest er at alle hunder testes under så like vilkår som mulig. Testleder, hundefører og figuranter har ganske nøye instruksjoner for hvordan de skal forholde seg til det som skjer. Det gir et bra grunnlag for å sammenligne tester da hundene har de samme miljømessige forutsetningene (så langt det fornuftig lar seg gjøre, såklart).

  • Like 1
Skrevet

Dere kan jo tro folk fulgte nøye med da jeg kom på MH med min lille frynsemus på 2,5 kg :P Eneste jeg merket meg at var vanskelig ift at dette var en standardisert MH og at jeg hadde liten hund, var at leken de brukte veide mer enn bikkja mi. Hun ville ikke leke med den digre tingen der. Da vi fikk bruke egen leke under skuddet hang hun som en dregg i leka.

Jeg er veldig for MH etter å ha prøvd det selv. Men var imot før jeg visste hva det gikk ut på. Jeg vil forsøke å teste mine hunder i fremtiden i alle fall :)

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...