Gå til innhold
Hundesonen.no

Mentaltest - ikke egnet for noen raser?


Djervekvinnen
 Share

Recommended Posts

Jeg har en diskusjon pågående med noen innad rasemijøet om mentaltesting. For å si det kort, så er jeg veldig opptatt av dette med mentaltesting, særlig når det kommer til avel og jeg mener at alle som skal avle bør ta en mentaltest. Men jeg får motstand. Blant annet sies det at en mynde ikke passer til en mentaltest. De har ikke de egenskapene som er "ønsket" på en mentaltest og dermed kan bli feiltolket, de reagerer annerledes, få lavt poengskår, er vanskelig å vurdere rett osv.

Men jeg klarer ikke å se på det på den måten.. En karaktertest, for eksempel, det er jo en kort, enkel test som tester helt basise ting som omgjengelighet, avreagering og skudd. Det passer for alle raser, og i mine øyne en test alle bør bestå (i hvert fall de som skal i avel).

Jeg kan skjønne at en funksjonsanalyse blir mer omfattende, men alikevel syns jeg ikke det er avskrekkende. En mynde eller uansett rase bør vel kunne ta en slik test uten at det skal bli noe forskjell på slutt resultatet? Det er jo enten bestått eller ikke bestått. Og det handler ikke om at de er uinteressert i folk, ikke jager filla, ikke vil leke på testen, men hvordan de AVREAGERER. Er ikke det hele poenget? En pysete hund er en pysete hund uansett rase. Slikt ser det vel på en slik test, uavhengig av rase?

Hvorfor er noen så motstander av dette egentlig?

Hva mener du? Er mentaltester for ALLE raser? Og er det noen "unnskyldning" for å ikke ta noen? Da tenker jeg mest på avelsdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Fordi det sier noe om hundens avreagering, jaktlyst, lek osv. Poengene har jo ikke så mye å si på den måten at f.eks i en rase er jaktlyst tipptopp og ønsket, motsatt på en annen rase. Uansett indikerer grafen hvordan hunden er og evt hvor ifht gj.snittet i rasen.

Det er mye laber avreagering/svak psyke (papillonen min har ganske dårlig avreagering f.eks.) ute å går, en mentaltest er et verktøy som kan hjelpe med i å få bort svake individer i avl i mye større grad.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe så bra. Da kan vi samle argumentasjoner her. (evnt. bare legge hele ideen ifra oss :P Har jo noen gang tenkt tanken: er jeg helt på jordet nå? Overdriver jeg hele mental test- tankene? )
Så det er interessant å høres andre meninger om temaet.

Er vel mange her som avler og ikke tester, så kjekt å høre deres grunn. :) (uten at det skal bli noe slags nedrakking av den grunn)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Absolutt på sin plass på alle raser. Feks MH, er det ikke ålreit at man får sjekket hvor hunden ligger an i forhold til sosiale egenskaper, redsler, avreagering, håndtering etc etc? På MH er det ikke noe rett og galt i den forstand heller, det er en beskrivelse, ikke en test :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er som er kjekt med MH er jo at det bare er en mental beskrivelse. Man får bare en beskrivelse, ikke noe poeng sammenlagt. Eneste måten man ikke får gjennomført på er vel om dommeren mener det blir en for stor påkjenning for hunden å fullføre. Det er vel svært få hunder som ikke klarer å gjennomføre en MH. Jeg syns alle raser kan gjennomføre MH. Eneste er jo at den lekesaken kanskje er litt stor for de minste rasene har jeg hørt. Men igjen, det er ingenting som er rett eller galt på MH, kanskje utenom avreagering. Det kommer jo helt an på hva man ønsker i en rase og i en hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir kanskje litt "nedrakking", men jeg tenker som så at alle som setter piggene ut for noe så no-brainer-ish som helsetester (det være mentaltest, gentest osv) - har noe å skjule. Noe negativt..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel tre måter en kan få ikke godkjent på, det er visst hunden ikke klarer å avreagere (dommeren kan bryte, eller en kan bryte selv), uakseptabel atferd mot figuranter/beskrivere eller om hunden ikke kommer under kontroll ila 2 minutter etter hvert moment (ellernoe). Kjenner to som ikke har gjennomført pga av de stakk av, og to stk som ikke klarte det pga avreagering på min rase, ellers tror jeg alle har klart det som jeg vet av, så det er ikke en så vanskelig greie syns jeg :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det blir kanskje litt "nedrakking", men jeg tenker som så at alle som setter piggene ut for noe så no-brainer-ish som helsetester (det være mentaltest, gentest osv) - har noe å skjule. Noe negativt..

Tja, er nok også endel misforståelser/lite kunnskap og, mange tror at det er noe som må trenes til eller at hunden må score det og det for gjennomføring etc. Er endel av det i mitt rasemiljø ihvertfall, så i fjor arrangerte klubben egen MH og informerte masse rundt det, så da ble interessen større rundt MH også :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe så bra. Da kan vi samle argumentasjoner her. (evnt. bare legge hele ideen ifra oss :P Har jo noen gang tenkt tanken: er jeg helt på jordet nå? Overdriver jeg hele mental test- tankene? )

Så det er interessant å høres andre meninger om temaet.

Er vel mange her som avler og ikke tester, så kjekt å høre deres grunn. :) (uten at det skal bli noe slags nedrakking av den grunn)

Ikke sant, hehe :) Jeg tror det mine motstandere etterlyste var dokumentasjon på hvorfor det lønner seg å mentalteste og dokumentasjon på arvbarhet på mentalitet. Skjønner jo det, dette er jo noe som ikke er vanlig i mitt miljø, så folk ser ikke helt poenget når de ikke helt vet hva det er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke sant, hehe :) Jeg tror det mine motstandere etterlyste var dokumentasjon på hvorfor det lønner seg å mentalteste og dokumentasjon på arvbarhet på mentalitet. Skjønner jo det, dette er jo noe som ikke er vanlig i mitt miljø, så folk ser ikke helt poenget når de ikke helt vet hva det er.

Sett her? http://www.svartbergs.se/lasvart.html :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som tenker hva får man på en MH som man ikke kan få i det daglige? Jeg tenker hvis man konkurrerer, stiller ut og er generelt aktiv og tar med hunden sin på mye forskjellig får man ikke et godt nok bilde selv over hvordan psyken på hunden er? Det kan sikkert være nyttig, men jeg ser ikke på det som nødvendig for å bruke en hund i avl.

Kom gjerne med argumenter som gjør at jeg får en annen oppfatning :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chako: Dette tror jeg de fleste som ikke tester, tenker. De føler selv at de kan vurdere dette. Selvfølgelig kan mange det. Men dessverre ser man også alt for mange som tydeligvis ikke klarer å vurdere dette rett, med å bruke nervøse hunder i avel. Da kan man lure på hvorfor de gjør det, men de ser vel på det andre som for eksempel vakkert utseende, trivelig tempremang i familien.

Det er dette som er interessant, å høre meningene til de som ikke ser "poenget" med mentaltester. :)

For meg er den eneste måten å vise valpekjøpere et bevis på bra mentalitet, en bestått test. Jeg står sterkere med dette enn hvis jeg bare sier: hunden har god mentalitet. Jeg som valpekjøper stoler mer på en test enn ordene fra oppdretter så det blir en slags trygghet for meg som kjøper. Det er selvsagt ingen garanti, men en pekepinn på hvor man kan gå for å få det man ønsker. Hvis du skjønner.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig interessert i mentaltester og synes det er et spennende tema.

MH er en test som først og fremst er tatt frem for bruksrasene og er ganske endimensjonal - den tester shyness/boldness dimensjonen innen personlighet. Det problematiske med MH er at en del av testelementene blir litt feil for en del raser feks vil hunder som er reserverte for mennesker ikke bry seg om spøkelsene selv om de tar av seg kostymene for de har ingen behov for kontakt med fremmede osv...
Det positive med MH er at det er så mange som har testet sine hunder og at det er et stort tallmateriale på nettopp denne testen og derfor kan man sammenligne hvordan nettopp din hund er iforhold til resten av rasen - og der ligger jo det interessante.

For en oppdretter er det jo interessant å se hvordan avkommet etter en kombinasjon gjør det iforhold til resten av rasen, og de kan få ut statistikk på eget oppdrett iforhold til resten av rasen...

Et MH er ikke bare for eieren, men først og fremst et verktøy for å evaluere oppdrett, dog kan det også brukes for å se hva som bor i hunden.

For mange raser vil den svenske testen BPH være mer relevant og enklere å gjennomføre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det samme gjelder nok de fleste polarhundemiljøer også. Før trodde jeg MH var typisk sånn brukehundsak, men nå syns jeg det er veldig viktig. Jeg har testet min eldste malamute, og kommer til å teste den yngste når hun blir gammel nok. Jeg kommer nok til å teste alle hunder som kommer i hus i fremtiden.

Generelt syns jeg det er supert å få litt info om hvordan hunder er i forhold til håndtering, tilgjengelighet, avreagering osv. Jeg syns også det er fint å få en indikasjon om hunden er skuddredd eller ikke.

Jeg hadde likevel ikke sagt nei til en annen type test med f.eks. mer fokus på håndtering, møte av andre dyr/hunder, en annen type jakttest, fryktresponer, avreagering osv.

Hva er egentlig denne BPH testen i Sverige? :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er veldig interessert i mentaltester og synes det er et spennende tema.

MH er en test som først og fremst er tatt frem for bruksrasene og er ganske endimensjonal - den tester shyness/boldness dimensjonen innen personlighet. Det problematiske med MH er at en del av testelementene blir litt feil for en del raser feks vil hunder som er reserverte for mennesker ikke bry seg om spøkelsene selv om de tar av seg kostymene for de har ingen behov for kontakt med fremmede osv...

Det positive med MH er at det er så mange som har testet sine hunder og at det er et stort tallmateriale på nettopp denne testen og derfor kan man sammenligne hvordan nettopp din hund er iforhold til resten av rasen - og der ligger jo det interessante.

For en oppdretter er det jo interessant å se hvordan avkommet etter en kombinasjon gjør det iforhold til resten av rasen, og de kan få ut statistikk på eget oppdrett iforhold til resten av rasen...

Et MH er ikke bare for eieren, men først og fremst et verktøy for å evaluere oppdrett, dog kan det også brukes for å se hva som bor i hunden.

For mange raser vil den svenske testen BPH være mer relevant og enklere å gjennomføre.

Men en MH dommer vil vel ikke ha problemer med å se om hunden ikke går bort fordi den ikke bryr seg om mennesker eller er redd? Det er hvertfall min erfaring.

Så er det jo opp til rasemiljøet/den enkelte å sette hvilke verdier som er ønsket hos rasen. Min erfaring er at MH kan være et godt hjelpemiddel for mange raser hvis man lager en skikkelig raseprofil og ikke er så opptatt av å sammenligne opp mot profilen på bruksraser som det ofte snakkes mye om.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig der altså Arkan, at det er viktig at rasemiljøet lager en ordentlig profil for rasen og at det kan være et godt hjelpemiddel for både oppdrettere og avlsråd.

Det jeg ser på som problemet er at man har en veldig liten skala 1-5 som blir gitt for momenter og at feks (og nå overdriver jeg litt for å sette det på spissen) så kan nesten alle innen en rase få en og samme karakter selv om variasjonen er ganske stor... For små skalaer var bla en av de tingene som ble tatt opp når de jobbet med BPH og at de har i evalueringen av BPH har funnet ut at de selv også har endt opp med så det ser ut som om de kommer til å utvide skalaene sine der også...

Men jeg er sterkt for å mental teste - bra for fører, bra for oppdretter og bra for rasen. Også er det gøy!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som tenker hva får man på en MH som man ikke kan få i det daglige? Jeg tenker hvis man konkurrerer, stiller ut og er generelt aktiv og tar med hunden sin på mye forskjellig får man ikke et godt nok bilde selv over hvordan psyken på hunden er? Det kan sikkert være nyttig, men jeg ser ikke på det som nødvendig for å bruke en hund i avl.

Kom gjerne med argumenter som gjør at jeg får en annen oppfatning :)

Kennelblindhet er ikke noe som rammer bare oppdrettere, det er minst like utbredt blant valpekjøpere, og bare det er grunn nok til at folk burde gå en MH med hunden sin.

Eller, sagt på en annen måte. Jeg ser hver dag hvordan hunden min funker fysisk, så hvorfor røntge for HD og AA? Hun er ikke halt, ergo er hun fri.

Er veldig interessert i mentaltester og synes det er et spennende tema.

MH er en test som først og fremst er tatt frem for bruksrasene og er ganske endimensjonal - den tester shyness/boldness dimensjonen innen personlighet. Det problematiske med MH er at en del av testelementene blir litt feil for en del raser feks vil hunder som er reserverte for mennesker ikke bry seg om spøkelsene selv om de tar av seg kostymene for de har ingen behov for kontakt med fremmede osv...

Det positive med MH er at det er så mange som har testet sine hunder og at det er et stort tallmateriale på nettopp denne testen og derfor kan man sammenligne hvordan nettopp din hund er iforhold til resten av rasen - og der ligger jo det interessante.

For en oppdretter er det jo interessant å se hvordan avkommet etter en kombinasjon gjør det iforhold til resten av rasen, og de kan få ut statistikk på eget oppdrett iforhold til resten av rasen...

Et MH er ikke bare for eieren, men først og fremst et verktøy for å evaluere oppdrett, dog kan det også brukes for å se hva som bor i hunden.

For mange raser vil den svenske testen BPH være mer relevant og enklere å gjennomføre.

Sorry, men jeg er skikkelig uenig med deg. Det er opp til raseklubbene å lage en ønskeprofil på en MH, man må ikke ha den samme ønskeprofilen på alle raser. Hva jeg ser på som en dårlig belger-MH f.eks er ikke nødvendigvis det samme som jeg syns er en dårlig puddel-MH, og jeg syns, helt uavhengig av hva slags rase det er, at den bør finne seg i å bli håndtert av fremmede, den bør klare å avreagere, den burde ikke bite noen, og den burde være forholdsvis uberørt av lyd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kennelblindhet er ikke noe som rammer bare oppdrettere, det er minst like utbredt blant valpekjøpere, og bare det er grunn nok til at folk burde gå en MH med hunden sin.

Eller, sagt på en annen måte. Jeg ser hver dag hvordan hunden min funker fysisk, så hvorfor røntge for HD og AA? Hun er ikke halt, ergo er hun fri.

Sorry, men jeg er skikkelig uenig med deg. Det er opp til raseklubbene å lage en ønskeprofil på en MH, man må ikke ha den samme ønskeprofilen på alle raser. Hva jeg ser på som en dårlig belger-MH f.eks er ikke nødvendigvis det samme som jeg syns er en dårlig puddel-MH, og jeg syns, helt uavhengig av hva slags rase det er, at den bør finne seg i å bli håndtert av fremmede, den bør klare å avreagere, den burde ikke bite noen, og den burde være forholdsvis uberørt av lyd.

Men hvordan kan du være skikkelig uenig med meg, for jeg er ikke skikkelig uenig med deg... Da må jeg iallefall ha ordlagt meg klønete ;)

Ja det er opp til raseklubben å lage en ønskeprofil og det er så klart ikke ønskelig/mulig å ha samme profil for alle raser. Og så klart alle hunder bør klare du nevner, jeg ser ikke at det er å være skikkelig uenig med meg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvordan kan du være skikkelig uenig med meg, for jeg er ikke skikkelig uenig med deg... Da må jeg iallefall ha ordlagt meg klønete ;)

Ja det er opp til raseklubben å lage en ønskeprofil og det er så klart ikke ønskelig/mulig å ha samme profil for alle raser. Og så klart alle hunder bør klare du nevner, jeg ser ikke at det er å være skikkelig uenig med meg...

Jeg er uenig i det jeg fremhever her:

Er veldig interessert i mentaltester og synes det er et spennende tema.

MH er en test som først og fremst er tatt frem for bruksrasene og er ganske endimensjonal - den tester shyness/boldness dimensjonen innen personlighet. Det problematiske med MH er at en del av testelementene blir litt feil for en del raser feks vil hunder som er reserverte for mennesker ikke bry seg om spøkelsene selv om de tar av seg kostymene for de har ingen behov for kontakt med fremmede osv...

Det positive med MH er at det er så mange som har testet sine hunder og at det er et stort tallmateriale på nettopp denne testen og derfor kan man sammenligne hvordan nettopp din hund er iforhold til resten av rasen - og der ligger jo det interessante.

For en oppdretter er det jo interessant å se hvordan avkommet etter en kombinasjon gjør det iforhold til resten av rasen, og de kan få ut statistikk på eget oppdrett iforhold til resten av rasen...

Et MH er ikke bare for eieren, men først og fremst et verktøy for å evaluere oppdrett, dog kan det også brukes for å se hva som bor i hunden.

For mange raser vil den svenske testen BPH være mer relevant og enklere å gjennomføre.

Det første går innunder det jeg sa om at det er opp til raseklubbene å lage ønskeprofiler for sin rase. Det er heller ikke problematisk at reserverte hunder ikke bryr seg om spøkelsene selv om de tar av seg kostymene, det er problematisk at folk leser enkelt-momenter av en MH fremfor hele MH'en under ett. Reserverte hunder vil vise det på første momentet i en MH. Da er det bare å ha det i tankene når man ser spøkelsesmomentet på MH'en. Hvis hunden ligger på 4 og 5 på kontaktmomentene, men 1 på hilse på spøkelsesmomentet, så er den ikke reservert, den er belastet av MH'n, ikke sant :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan for lite om mentaltesting slik at jeg synser nok mest. Jeg har vært tilskuer på K-test og FA flere ganger og har også testet egne hunder så helt blank er jeg ikke.

Jeg er overveiende positiv til mentaltester og ønsker at flest mulig boxereiere tester hundene sine.

Jeg er derimot litt mer skeptisk til testing av alle raser uansett særpreg. Jeg har observert uvanlige raser på FA som har bestått, men som har oppført seg annerledes enn de typiske bruksrasene. Annerledes på den måten at de har vært vanskelig å lese, eller har oppført seg merkelig (i mitt hode). Jeg satt igjen med en følelse av at selv om disse hundene bestod så ga ikke testen et riktig bilde av de. Den ene jeg observerte reagerte omtrent ikke i det hele tatt, verken på den ene eller annen måte, helt rart å se på.

Men jeg tror egentlig ikke at jeg får til å forklare hva jeg mener. Jeg tror ikke det er tvil om at testledere og dommere har mest erfaring og kjennskap til brukshunder og bedømmer deretter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av de som tenker hva får man på en MH som man ikke kan få i det daglige? Jeg tenker hvis man konkurrerer, stiller ut og er generelt aktiv og tar med hunden sin på mye forskjellig får man ikke et godt nok bilde selv over hvordan psyken på hunden er? Det kan sikkert være nyttig, men jeg ser ikke på det som nødvendig for å bruke en hund i avl.

Kom gjerne med argumenter som gjør at jeg får en annen oppfatning :)

Noe av poenget med en organisert mentaltest er at alle hunder testes under så like vilkår som mulig. Testleder, hundefører og figuranter har ganske nøye instruksjoner for hvordan de skal forholde seg til det som skjer. Det gir et bra grunnlag for å sammenligne tester da hundene har de samme miljømessige forutsetningene (så langt det fornuftig lar seg gjøre, såklart).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dere kan jo tro folk fulgte nøye med da jeg kom på MH med min lille frynsemus på 2,5 kg :P Eneste jeg merket meg at var vanskelig ift at dette var en standardisert MH og at jeg hadde liten hund, var at leken de brukte veide mer enn bikkja mi. Hun ville ikke leke med den digre tingen der. Da vi fikk bruke egen leke under skuddet hang hun som en dregg i leka.

Jeg er veldig for MH etter å ha prøvd det selv. Men var imot før jeg visste hva det gikk ut på. Jeg vil forsøke å teste mine hunder i fremtiden i alle fall :)

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har konsultert Twitter/X sin AI Grok3(*) om håndtering av Edes stressproblemer. Deler fordi jeg selv aldri har blitt informert om at kronisk forhøyet kortisol kan bli et problem med vintervalp i nordlige områder. Om dette har gått meg hus forbi, så er det sikkert flere som ikke vet dette fra før.  https://x.com/i/grok/share/kn2sCPvPbS7vXho8lO9zSJbtH     *)Som Simira ved en tidligere anledning påpekte, så skal en ikke sluke alt fra en AI rått, men jeg synes Grok3 er god på kildekritikk, ekstraksjon og presentasjon av informasjonen den har vurdert som essensen fra gode kilder. Internettet er stort og inneholder mye tull. Grok3 navigerer det godt og svarer vettugt og on case. 
    • Vi har kranglet i dag. Kjøkkenbenken. "No go zone!" mener Muttern. "Su casa, mi casa!" mener Ede. Det er steile fronter og lite håp om en fredlig løsning. Hver gang Ede "gir opp" blir det hard rock emo konsert i forsøk på å påkalle PETAs oppmerksomhet. Han har ingen frykt for kniver og varme plater. Lukter det mat trenger muttern forstå at han holder på å sulte ihjel, stakkars, og det er grove brudd på dyrevelferdslover og krigsforbrytelser og hele pakka å ikke tillate ham å forsyne seg selvstendig.  At han not even once har fått annet enn løk og sitron fra den benken har ikke drept håpet hans om å en dag få melk, yoghurt, fisk, kjøtt og kylling derfra. Lot som jeg ikke så det da han knabba en hel vårløk og struttet ekstatisk til plassen sin for å fortære byttet. Ble litt lang i maska først, for han gnagde og tygde og viste ingen tegn til discomfort først. Det tok mange lange sekunder før han oppdaget at det der ikke var doggie treatos. Tenkte jeg skulle være snill og bytte den til meg med vann og tørrfor, men ikke **** om han ville gi den fra seg. Samme hvor hoggorm den der smakte, så var den en massiv triumf, et krigsutbytte, og han voktet den som den hadde større verdi enn noe annet han har vært i besittelse av tidligere. Selv oppvasksvamper — også fra kjøkkenbenken, en location hvis dramatisk hever verdien av whatever, crap consistens og såpesmak betyr ingenting, beliggenhet, beliggenhet, beliggenhet — selv faktisk god mat lå lavere i kurs enn den vårløken der.  Jeg lot ham beholde den. Han tygde trassig på den mens han så på meg med DET blikket og forsøkte overbevise oss begge om at han hadde vunnet, mens han gren på nesen av den vemmelige smaken. Blikket var en blanding av påtatt triumf og disgust han ikke klarte skjule. Et dårlig skuespill.  Han kom til sansene sine, realiteten overvant stoltheten og ønsket om triumfere. Smaken av vårløken ble for mye. Ede sluttet projisere Hitler på meg og ble igjen en liten gutt som oppsøkte mamsen sin for hjelp. Han fikk nytt tilbud om vann og tørrfor og tok takknemlig i mot noe å døyve "Fysjom, pføy!" fra vårløken med.  Lærte han? Neeei.  Nye runder. Duften av stekt kylling overgikk ethvert ønske om fred. Har ikke tall på hvor mange ganger jeg vekslet mellom Dr. Jekyll som roste ham med blid stemme og ga ham tørrforkuler med ujevne mellomrom og Mr. Hyde som med sinnastemme og sinnaansikt bryskt dyttet ham ned for så å umiddelbart bli Dr. Jekyll igjen. Ingen effekt. Han tror somehow at han skal få fri tilgang til den benken der om han bare prøver mange nok ganger.  Konsertene han holder mellom approachene er på et volum ment å presse meg til overgivelse vha naboklager fra nabokommunen. ..men han ga (midlertidig) opp til slutt(en av denne runden). Litt over midtveis i måltidet mitt, etter å ha holdt på i mer enn 30 min fra jeg begynte lage mat, så seg han sammen på gulvet med et tungt sukk og tidde stille. Han forventet ikke den kyllingbiten han fikk et par minutter senere, derfor fikk han en.  Senere på kvelden har han hentet vårløken igjen flere ganger og gitt den juling på sengen sin. Det handler bare om å vinne NOE fra den benken der, og han er sint på den ***** vårløken fordi det er alt han har fått tak i og den har nerver til å smake vondt: "GRRRR!"  Han er bare en liten gutt. Begge ballene er på plass, men de har ikke begynt å virke ennå. Det skal bli en bra festlig tid når jingle bellsa begynner blande seg i personligheten hans. Jeg fikk spørsmål, relatert til valget av kjønn og rase: "Du kommer ikke til å angre da?" Jeg svarte som sant er: "Selvsagt kommer jeg til å angre innimellom." Innimellom hadde det vært mer behagelig med en chihuahua tispe, no doubt.  ..men så hadde vi en nyyydelig treningsøkt hvor Ede var SÅ motivert og glad og jobbet IVRIG og med innlevelse for eneste tørrforkule. Som om lønna bare var en bonus, og ikke main reason for å gjøre det.  "Do what you love, you never have to work a day in your life!" Søteste, snilleste, nuskesnuske kosemose dansepartneren synes heelwork i alle andre posisjoner enn i LP  er KJEMPEGØY. Han viser også kreativitet ved å kombinere ting vi nylig har gjort. La uoppfordret på en "haka på target" på alle "targets" han syntes bød seg for anledningen i nesten alt jeg ba ham om hvor det lot seg gjøre, og oste en aura av: "Se på meg nå! Se så flink jeg er!"  Ble nødt til å belønne ham ekstra pga måten han la sjelen sin i det. Den haka på alt var så naivt forventningsfull og så helhjertet, jeg hadde knust hjertet hans om jeg ikke hadde gitt den positive feedbacken han håpet på for det der.  Han er så søt 🥰 .. selv når han er pøbel og rakker. 
    • Det er... råfôr uten kylling?
    • Er det noen som har prøvd den nye varianten av vom og hundemat; vom zero chicken? Ute etter erfaringer  
    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...