Gå til innhold
Hundesonen.no

Er magedreining en bekymring på miniatyrer?


Guest Klematis
 Share

Recommended Posts

Guest Klematis

Jeg har lest at det så å si utelukkende forekommer på store hunder, men jeg kan ikke la være å lure litt på om jeg bør tenke litt nøye over det likevel ift. fòring og turgåing.

Nå trener vi aldri hardt, vi går tur, og han løper en del løs.

Vet ikke om det er relevant.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville ikke brukt energi på å være redd for det i alle fall. Det er hunder med dyp brystkasse som vel er mest utsatt.

Ta forbehold ved å ikke gi hunden mat rett før tur/aktivitet. Men jeg bruker aldri energi på å bekymre meg for min minihund i alle fall :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle hunder kan få det såvidt jeg vet, men noen raser er mer utsatt enn andre. Jeg har aldri tenkt over når jeg forer i forhold til når jeg går tur, men det er sikkert lurt å gjøre. Ingen grunn til å bekymre seg med mindre man har en utsatt rase da.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er superbekymret, nær paranoid, for magedreining. Sikkert mye mer bekymret enn jeg burde være, men sånn er nå det. Gir aldri mat før tur eller planlagt fysisk aktivitet. Gir mat noe etter vi har kommet hjem fra tur, men sjeldent lenge etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det er vel ikke veldig vanlig, og ikke noe jeg ville brukt mye energi på å bekymre meg for, men de kan få magedreining de også. Da bernern min fikk magedreining hadde veterinæren operert en dverg dach for magedreining samme uke :hmm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hos små raser er det kanskje mer utbredt med tarmsleng? Hos oss er det i alle fall strengt forbudt med all slags "hemsing", risting av leker, herjing o.l. nettopp med tanke på tarmsleng (og magedreining). Vet om to små hunder som døde tidlig pga nettopp dette - uskyldig risting av leke under drakamp :/

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Skal en tenke ikke mat før under og etter tur menngodbiter da? Hva med dem. Og hvor lenge skal en vente. En, to timer før tur og en til to timer etter tur også tur på to timer da er en oppe i seks tmer så må en legge til tid en er borte også. Nei det har ikke gjort men roet ned både hund og meg etter tur også foret. Har ikke tid til å vente i all evighet. Har jo jobb og skal sove

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, guri. Det er mange hensyn jeg IKKE tar i hundeholdet mitt skjønner jeg. Aldri verden om jeg kommer til å bekymre meg for alt mulig - da er det mange hensyn som burde vært tatt. Er det virkelig nødvendig? Jeg dømmer ingen, men det høres slitsomt ut å bekymre seg for ting som ikke egentlig kan sies å være et dokumentert eller mye omtalt problem. Mine hunder har også alltid mat fremme (spiser lite av den da) og får leke og herje etter kunstens regler. Aldri falt meg inn at det er farlig..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

våre har også maten fremme hele tiden.

jeg er redd for magedreining, og dersom en av de skulle bli slapp en dag er det det første jeg bekymrer meg for.

jeg vil tro sjangsen for magedreinign er større om de får mat bare en eller to ganger om dagen, for da blir jo magesekken større og får mer momentum under lek. når de har for fremme hele dagen spiser de et par kuler nå og da når de er sultne, og de er langt fra matvrak.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...