Gå til innhold
Hundesonen.no

Saluki - typeforskjeller og oppdrettere


Lola Pagola
 Share

Recommended Posts

Lola, du bor jo i Lillehammer nå? Vi har ikke plass i bil, men hvis ikke skulle vi plukket deg og hunden din opp så kan du bli med på vintertrening (LC) i februar. Vet ikke hva muligheter du har, om du kjører, men det er ikke langt unna Lillehammer. Første er 2. februar:

https://www.facebook.com/events/337185576421311/?ref_dashboard_filter=upcoming

Se på arrangementene til LC Norge avd. Østlandet: https://www.facebook.com/Lurecoursing/events

Er ikke sikkert det er saluki der hver gang (vi skal prøve å komme noen ganger, og i hvert fall 16. februar er det sikkert at vi er der, da skal vi hjelpe og arrangere treningen der, så Calle-raringen kan du i hvert fall få hilse på).

Ellers er Aktive mynder-gruppen på Facebook fin, men ikke alltid like aktiv (ironisk nok) :)

https://www.facebook.com/groups/aktivemynder/

Jepp, det gjør jeg :-) Mangler bare oppkjøring (og få kjøpt bil), så kommer jeg meg rundt for egen maskin :D Så gøy at det er slike ting så nære, får se om jeg ikke får lurt med meg noen for å titte, kunne vært gøy.

Har dere noe raseforum forresten, eller foregår alt på facebook? (synes forum er mye koseligere :P )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 55
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Apropos svarte saluki, kunne gjerne tatt en valp fra dette kullet (kull i Iran):

Er salukien forresten basert på Filli Fjonka fra mummitrollet? Er det hun som har satt standarden? (er en venninne ved siden av meg som lurer)

Siden jeg kun har erfaring fra min saluki så blir jo mine erfaringer veldig subjektive naturlig nok. Men jeg leser masse. Av det jeg leser så er det ikke gitt at saluki kan være løs. Og at det står på

Har dere noe raseforum forresten, eller foregår alt på facebook? (synes forum er mye koseligere :P )

Nei, finnes ikke noe raseforum, så vidt jeg vet, men Saluki Norge og Svenska Salukiringen er fint å følge med på.

Sies det ikke at det er litt forskjell i gemytt mellom kort og langhår?

Noen vil hevde det, og det kan skyldes forskjellig geografisk opprinnelse. Korthår forekom, i hvert fall i tidligere tider, oftere i noen deler av den arabiske halvøyen, i hovedsak i Nejd-ørkenen. Slik fjellandskapet har påvirket afghanerne og de sentralasiatiske taziene sitt gemytt, vil jeg også tro at ørkenen har påvirket saluki, og at det finnes regionale forskjeller, ikke bare i utseende, men også i væremåter (i dag er nok dette mer blandet, og på den arabiske halvøyen er den opprinnelige salukien nok tildels utdødd—det finnes fortsatt salukier her, men mye import fra Syria, Iran, Tyrkia, og andre land, mer blandet, osv. — mye har endret seg i disse områdene, beduinene lever ikke som de gjorde før, etter nasjonalisering og oljerikdommer). Araberne skiller i hvert fall mellom fire eller fem "typer", jeg kan sitere fra Brian Duggan sin meget gode bok:

From her correspondent’s information, she identified the four Saluki variations by geographic locations: the Shami* (silky feathering on ears and tail) from Syria, Omani and Yamani (sparseley feathered) from Oman and Yemen, and Nejdi (unfeathered or «smooth») from the Nejd (Najd) desert in central Arabia.
* El Sham was the Arabic name for Damascus and the feathered Salukis from that region known as «Shami».

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Saluki har vel som rase knapt blitt sjekket for noe helse/sykdommer. Jeg vet at noen ivrer for at det skal bli mer vanlig å sjekke hundene sine. Sånn sett så er vi vel bortskjemte med å ha en uvanlig frisk rase. Hjerte sjekkes såvidt jeg vet via ultralyd i tillegg til å lytte med stetoskop etter bilyd på hjertet. Rasen har relativt store hjerter i utgangspunktet, og kan få DCM, voksende hjerte. Årsaken til denne lidelsen er usikker, og jeg skulle gjerne sett at det ble forsket mer på.

Korthår og langhår kan fødes i samme kull, så det er ikke nødvendigvis noe forskjell på gemyttet, annet enn at noen linjer som kun har korthår historisk sett kommer fra andre områder som Marjan (min samboer ;-) ) sier. De har ofte en annen kroppstype også.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Minner meg påat jeg skal prøve å få et bilde som viser lupin og hottie sammen. For jeg syns det er ganske stor forskjell på kroppene dems, sånn i tillegg til at de er hvert sitt kjønn. Lupin (langhår) er lengre i kroppen, kortisen er mer kvadratisk men har lengre hals. Om det bare er tilfeldig på disse to, eller om det er en typisk forskjell på langhår og korthår aner jeg ikke.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns Calle er ganske kvadratisk, kanskje Lupin har noe lengre rygg? Har ikke møtt Lupin enda (Tøfflus! Kom deg en tur opp hit!).

Det kan godt hende han har altså - lupin slår meg ikke som veldig lang i ryggen, men hottie er definitivt kortere i kroppslengden enn det han er, i forhold til beinlengde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja har lurt på dette med korthåret og langhåret, om det er forskjeller, men da er det vel sikkert ikke det, iom de blir født i samme kull... men er kanskje forskjeller når det kommer til de som avler på enten eller?

Jeg skal uansett ha langhår da :)

Er oppdrettere veldig bevisst på farger, eller er det litt tilfeldig hva som kommer? Er det lov til å blande alt? Foreløpig synes jeg jo absolutt alle er fine, så har vel ingen preferanser sånn sett enda, bortsett fra at sjokolade skiller seg ekstra ut da for meg :)

Tror aldri jeg har sett en helsort saluki, finnes det? (det vil jeg ikke ha da, vil ha en som er grei å ta bilder av :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt inntrykk er at når det kommer til farger så er det veldig random. Jeg har spurt oppdretteren min om det og det styres selvsagt av fargegener, men siden de kommer i alle farger mer eller mindre bortsett fra brindle så fødes de også i utallige variasjoner.

Nedarving av pelslengde slik jeg har forstått det.

De korthårete kalles oftest sletthåret. Genet for sletthår er dominant.

En sletthåret saluki kan ha 2 sletthårsgen eller 1 sletthårsgen og 1 langhårsgen. En langhåret saluki har alltid 2 langhårsgen. Lady har ett av hvert. Hun fikk ett sletthårsgen fra sin mor og ett langhårsgen fra sin far. Bildet under viser foreldrene til Lady. Mor til Lady har ett gen av hver (hun er født etter en sletthår og en langhårforelder), og faren har to langhårsgen.

I kullet ble det født 7 valper. Statistisk sett skulle 25% av disse være sletthåret. Men som dere vet, statistikk er statistikk. Skal tallene bli rette må man se på et mye høyere antall valper. Av de 7 søskene er 5 sletthåret og 2 er langhåret.

sixtenboden.jpg39253bdcczlzdxu.gifuruba.jpg

Pappa Sixten Mamma Troja

Sletthår (2 sletthårsgen) X langhår (alltid 2 langhårsgen) = kun sletthårsvalper.

Sletthår (1 sletthårsgen og 1 langhårsgen) X langhår = statistisk sett 25% sletthår og 75% langhår.

Sletthår ( 1 sletthårsgen og 1 langhårsgen) X sletthår (1 sletthårsgen og 1 langhårsgen) = 50% av hver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er oppdrettere veldig bevisst på farger, eller er det litt tilfeldig hva som kommer? Er det lov til å blande alt? Foreløpig synes jeg jo absolutt alle er fine, så har vel ingen preferanser sånn sett enda, bortsett fra at sjokolade skiller seg ekstra ut da for meg :)

Tror aldri jeg har sett en helsort saluki, finnes det? (det vil jeg ikke ha da, vil ha en som er grei å ta bilder av :lol: )

Farger er big deal blant salukifolket på FB. Brindle, ikke brindle. Sort, ikke sort. Etc. Det virker å være enten/eller hva folk mener om det. Selv er jeg nok mer både/og, hehe.

Helsort saluki finnes. Brindle saluki finnes også. Sjokolade er ikke sååå uvanlig, men uvanlig i Norge/Skandinavia.

Et utvalg svarte:

1620895_10201364650667262_976407789_n.jp

1526532_10152162551377342_1860842306_n.j

1014247_10152152748693678_893664670_n.jp

483087_4963463736249_1973228143_n.jpg

Alle disse, utenom den øverste, kjenner jeg stamtavlen ting. Purebred saluki, ingen tvil.

Jeg kan finne noen eksempler på brindle også om ønsket.

EDIT: Sort/svart er en farge araberne er negativ til. Dermed heller ikke mange sorte salukier. Men det er litt tvetydig, for sort kan også symbolisere styrke og råhet, og det er finnes gamle arabiske tekster som refererer til sorte hunder, hvor det er vanskelig å tolke rett frem hva som menes, om det faktisk er en uønsket farge på hund eller om sorte hunder er spesielt "gode" (jegere, for eksempel), litt som myter man har om sorte hester som spesielt raske e.l. Araberne var opptatt av farger, men det er sekundært for en rase som utelukkende ble avlet for funksjonalitet, i den grad avlen var kontrollert i det hele tatt (jeg tror det er heller tvilsomt, og at saluki/mynde i sin opprinnelige form var en landrase som delvis levde fritt rundt menneskene sine).

Endret av Marjan
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Må si at jeg synes saluki i farger er mye penere ja. Takk for bilder :-) Visste ikke at de kom i brindle og! Men kanskje ikke så rart iom de kommer i alle andre mulige varianter.

Sort er vakkert og, men med en slik rase synes jeg liksom det blir et ekstra poeng å ha en farge som fremhever det flotte muskelspillet som disse hundene har, og svart sluker det litt.

Ååå har så lyst på saluki!!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sort er vakkert og, men med en slik rase synes jeg liksom det blir et ekstra poeng å ha en farge som fremhever det flotte muskelspillet som disse hundene har, og svart sluker det litt.

Ikke enig, muskelspillet i svart skinnende pels er bare rålekkert. :wub: Svart korthår, kanskje med litt hvitt under haka og byrstet - det må være drømmen min tror jeg. Eventuelt korthår i lupinfarger :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke enig, muskelspillet i svart skinnende pels er bare rålekkert. :wub: Svart korthår, kanskje med litt hvitt under haka og byrstet - det må være drømmen min tror jeg. Eventuelt korthår i lupinfarger :wub:

Joda, er jo ikke slik at det forsvinner, men tenker litt på bilder, at det er litt vanskeligere å fange, kontra lysere hunder (eller, jeg synes iallefall det, jeg er crappy på å ta bilder av svarte hunder.) Kunne forsåvidt godt tenkt meg Lupinfarge og, tenker liksom ikke på ham som sort :lol: det er mer helsort jeg ofte synes blir litt "kjedelig", det er ikke noe som bryter opp på en måte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Joda, er jo ikke slik at det forsvinner, men tenker litt på bilder, at det er litt vanskeligere å fange, kontra lysere hunder (eller, jeg synes iallefall det, jeg er crappy på å ta bilder av svarte hunder.) Kunne forsåvidt godt tenkt meg Lupinfarge og, tenker liksom ikke på ham som sort :lol: det er mer helsort jeg ofte synes blir litt "kjedelig", det er ikke noe som bryter opp på en måte.

Og jeg syns det er dritvanskelig å ta bilde av hvite hunder. :lol: Og dalmiser da, som både er hvite OG svarte! :lol: Gi meg en helsort hund anyday...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...