Gå til innhold
Hundesonen.no

Trenger virkelig hunder mental aktivisering?


Guest Snusmumrikk
 Share

Recommended Posts

  • Svar 86
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunde

Jeg har en ekstremt selvstendig rase med meget høyt jaktinstinkt. Jeg har brukt mye tid på å trene min eldste hund både i spor, triks og lydighet, fordi jeg tenkte at jeg burde det, de er jo så fulle

Jeg antar at du sikter til "jaktlyst" som i lekelyst og gjenstandsinteresse som brukshunder har mye av, og ikke reell jaktlyst - som jakthundrasene har. For det er vel ikke mange hunder som krever så

Guest bikkje1

Simba blir bare superstressa av å trene lydighet og sånt, og godbitsøk og lignende tar han som lek. Han blir i hvert fall ikke mer sliten, heller mer stressa og langt oppe.

Men å være ute derimot, det blir han mye mer sliten av. Nå som det er masse snø kan vi bare være på fotballbanen i 15 min, og så er han halvveis kake når vi kommer inn. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunder får en form for mental aktivisering hver dag om de lever et aktivt hundeliv med familien. Mine hunder (golden retriever og malamuter) har aldri hatt behov for mental aktivisering i form av å dra på treninger, trene triks, lære inn ditt og lære inn datt. Derimot har mine hunder alltid fått utfolde seg mentalt i forhold til at de får løpe løs og snuse, løpe med andre hunder, de får være med på byturer, de får være med på stevner/utstillinger og de får oppleve nye folk og dyr ofte. Ingenting er mer slitsomt for mine enn å være med på steder med massevis av folk og dyr, og i tillegg skulle kunne oppføre seg. Jeg stiller krav til hverdagslydighet hver dag, og det i seg selv er en mental utfordring for hundene. Spesielt når det koker og de gjerne vil få utfolde seg som de vil.

Jeg kan trene lp jeg, men mine går lei før de blir slitne rett og slett. Hos oss er det fysisk aktivitet kombinert med mental aktivisering som gjelder. Altså turer med kommandoer underveis, passeringer, møte nye mennesker som vil hilse, trekke frem (som i seg selv kan være en mental utfordring) osv. Dette er jeg rimelig sikker på at veldig mange hunder klarer seg med. Hundene mine går spor hver dag, som jeg ikke legger opp. Jeg har ingen tro på at de får mer mental aktivisering av å gå mine spor enn å gå et rådyrspor.

At det er raser som trenger mer mental aktivisering enn andre er det jo ikke tvil om, men jeg har veldig tro på at hunder er tilpasningsdyktige dyr. En BC som vokser opp som mine hunder her hos meg, tror jeg ikke nødvendigvis hadde gått på veggen fordi jeg ikke trente lp flere dager i uka, men om jeg hadde passet en BC som trenes aktivt innen ulike hundesporter over lengre tid uten noe annet enn det jeg gjør med mine, kan det være den hadde blitt rastløs. De hundene som er bortskjemt med et aktivt liv, om det er fysisk eller mentale prøvelser, de vil nok lettere bli urolige enn de som ikke er det.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mental aktivisering kan være flere ting, og det må ikke være et lp-program eller å trene rundering. Men om man ikke ønsker å gjøre annet enn å gå tur osv med sin kommende hund, så er det kanskje en idé å ikke velge seg en rase som er typisk avlet for å bli brukt til fysisk og mentalt arbeid. Sjansen for at den da har dette i seg når den kommer til deg, er veldig stor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusser veldig over at det er "overraskende" at det er forskjell på raser/grupper og hva de liker å gjøre, jeg. Hvis eneste forskjellen var hvordan de så ut, så hadde det vært det samme hva slags rase du valgte da, da kunne man jo bare velge den rasen man syns var penest.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det er en forskjell på å snuse rundt i skogen og dumpe borti et spor, eller et gammelt bål med pølserester og å trene målrettet mot å perfeksjonere ferdigheter. Har man en hund med stor mental kapasitet er det jo ganske bortkastet å ikke benytte denne til noe som helst. Du trener vel ikke bare for å holde bikkja "i sjakk"? Like dumt er det å ha en hund med stor fysisk kapasitet som tuslerundtkvartalet kompis :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunder får en form for mental aktivisering hver dag om de lever et aktivt hundeliv med familien. Mine hunder (golden retriever og malamuter) har aldri hatt behov for mental aktivisering i form av å dra på treninger, trene triks, lære inn ditt og lære inn datt. Derimot har mine hunder alltid fått utfolde seg mentalt i forhold til at de får løpe løs og snuse, løpe med andre hunder, de får være med på byturer, de får være med på stevner/utstillinger og de får oppleve nye folk og dyr ofte. Ingenting er mer slitsomt for mine enn å være med på steder med massevis av folk og dyr, og i tillegg skulle kunne oppføre seg. Jeg stiller krav til hverdagslydighet hver dag, og det i seg selv er en mental utfordring for hundene. Spesielt når det koker og de gjerne vil få utfolde seg som de vil.

Jeg kan trene lp jeg, men mine går lei før de blir slitne rett og slett. Hos oss er det fysisk aktivitet kombinert med mental aktivisering som gjelder. Altså turer med kommandoer underveis, passeringer, møte nye mennesker som vil hilse, trekke frem (som i seg selv kan være en mental utfordring) osv. Dette er jeg rimelig sikker på at veldig mange hunder klarer seg med. Hundene mine går spor hver dag, som jeg ikke legger opp. Jeg har ingen tro på at de får mer mental aktivisering av å gå mine spor enn å gå et rådyrspor.

At det er raser som trenger mer mental aktivisering enn andre er det jo ikke tvil om, men jeg har veldig tro på at hunder er tilpasningsdyktige dyr. En BC som vokser opp som mine hunder her hos meg, tror jeg ikke nødvendigvis hadde gått på veggen fordi jeg ikke trente lp flere dager i uka, men om jeg hadde passet en BC som trenes aktivt innen ulike hundesporter over lengre tid uten noe annet enn det jeg gjør med mine, kan det være den hadde blitt rastløs. De hundene som er bortskjemt med et aktivt liv, om det er fysisk eller mentale prøvelser, de vil nok lettere bli urolige enn de som ikke er det.

Akkurat dette gjør Chicka også ved å være med meg så mye rundt, hun blir på en måte mentaltrent av hverdagslivet.

Nå er det en naturlig del av livet hennes å ta buss, gå igjennom sentrum med mye mennesker og hunder, gå forbi vannet med masse ender og svaner osv, det som blir forskjell er at det er forskjellige mennesker og hunder, og forskjellige mengder av det, noen dager mye, andre dager mindre :)

Også får hun lov til å gå naturlige spor som du nevnte.

Det er noen veldig lure Rådyr som for mange år siden bosatte seg her i nabolaget, skikkelig lurt å vanke rundt i villabebyggelse, men de finner vel nok mat via gress, frukt, skudd på trær osv, vet noen legger ut litt til dem også.

Chicka syntes der er gøy å gå og lukte i sporene dems, og kan gå ganske langt også, de gangene vi ser dem så er Chicka som regel løs (de kommer liksom hoppende ut fra en innkjørsel eller hage, ser jeg dem foran oss, så tar jeg hun selvfølgelig i bånd), og hun står der bare og kikker på dem når de løper avgårde, det er jakthunden sin det tenker jeg :P:lol:

Så hun for nok mer hjernetrim enn det jeg tenker på ved å være med i mijø og opplever ting hele tiden, naturlig hjernetrim :)

Hun er også veldig miljø sterk, så jeg glemmer å tenke etter om det kanskje er noe hun kan reagere på, hun bare blir med meg hun og protesterer fint lite, eneste protesten er hvis vi står bakerst i busskøen, det er TEIT og der vil hun gjerne snike... :lol::rolleyes::whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stusser veldig over dette med mental aktivisering jeg. Det virker som det er så mange som mener at mental aktivisering det er spor, det er lp, det er agility, det er bruks. Jeg mener at alle hunder får en form for mental aktivisering hver dag om de lever et aktivt hundeliv med familien. Mine hunder (golden retriever og malamuter) har aldri hatt behov for mental aktivisering i form av å dra på treninger, trene triks, lære inn ditt og lære inn datt. Derimot har mine hunder alltid fått utfolde seg mentalt i forhold til at de får løpe løs og snuse, løpe med andre hunder, de får være med på byturer, de får være med på stevner/utstillinger og de får oppleve nye folk og dyr ofte. Ingenting er mer slitsomt for mine enn å være med på steder med massevis av folk og dyr, og i tillegg skulle kunne oppføre seg. Jeg stiller krav til hverdagslydighet hver dag, og det i seg selv er en mental utfordring for hundene. Spesielt når det koker og de gjerne vil få utfolde seg som de vil.

Jeg kan trene lp jeg, men mine går lei før de blir slitne rett og slett. Hos oss er det fysisk aktivitet kombinert med mental aktivisering som gjelder. Altså turer med kommandoer underveis, passeringer, møte nye mennesker som vil hilse, trekke frem (som i seg selv kan være en mental utfordring) osv. Dette er jeg rimelig sikker på at veldig mange hunder klarer seg med. Hundene mine går spor hver dag, som jeg ikke legger opp. Jeg har ingen tro på at de får mer mental aktivisering av å gå mine spor enn å gå et rådyrspor.

At det er raser som trenger mer mental aktivisering enn andre er det jo ikke tvil om, men jeg har veldig tro på at hunder er tilpasningsdyktige dyr. En BC som vokser opp som mine hunder her hos meg, tror jeg ikke nødvendigvis hadde gått på veggen fordi jeg ikke trente lp flere dager i uka, men om jeg hadde passet en BC som trenes aktivt innen ulike hundesporter over lengre tid uten noe annet enn det jeg gjør med mine, kan det være den hadde blitt rastløs. De hundene som er bortskjemt med et aktivt liv, om det er fysisk eller mentale prøvelser, de vil nok lettere bli urolige enn de som ikke er det.

Joda, til en viss grad er jo sånt også mental trening, absolutt. Monti er med på alt, går mye løs i skogen, etc. Alle sånne ting som du ramser opp. Men allikevel er han ikke sliten på samme måten som han er sliten etter en LP-trening der han må jobbe mye med seg selv, tenke mye og blir utfordret veldig i forhold til konsentrasjon og tenking. Det er virkelig en helt annen hund.

Når jeg tenker etter tror jeg nok de fleste hadde tenkt at Monti var rolig, fornøyd og behagelig om de fikk han i hus nå (altså selv om han er vant til endel hodetrim) og kun ga han fysisk trening. For han ser jo fornøyd ut da og. Selv om han er hakket mer avslappet og har hakket mer ro i kroppen og "sinnet" etter feks LP-trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at hunder flest i likhet med mennesker flest setter pris på å bli sysselsatt med noe mer aktivt og variert enn å kun fungere som rene maskiner. Men at for noen er dette behovet sterkere enn hos andre. Også tror jeg det er lurt å se litt bredt på hva mental aktivisering er. Kelpien min kan gå lenge uten lydighets- og trikstrening, men får i slike perioder drøssevis av andre inntrykk i form av for eksempel søk etter ball på jordet, togturer, besøk hos andre eller ulike oppgaver i hverdagen (type gå hverdagsfot, vente utenfor butikken mens jeg er inne og handler noe kjapt, sitte og bli mens jeg måker snø, slike ting). Hadde vi gått den samme runden hver eneste dag hadde vi nok gått på veggen begge to. Variasjon i hverdagen er fint. Men når det er sagt ser jeg ikke poenget med å kjøpe en slik hund om man ikke har ambisjoner om å trene med den. Jeg merker jo at han er mest harmonisk i de periodene hvor han både får brukt seg godt fysisk men også får en del konkrete arbeidsoppgaver (spor, lydighet, feltsøk...). Men at det ikke alltid blir slik tåler han helt fint.

Veldig deilig at noen flere med kelpie kan svare slik :)

Jeg tror jeg skjønner hva TS mener. Det blir veldig opphauset hvor mye/lite mentaltrening hunder av ulike raser krever her inne. Det er vel blitt påpekt flere ganger. Plutselig krever papillon å få brukt hjernen sin i en rasetråd, i den neste rasetråden kan man fint ha BC om man bare vil gå tur. Nei, man kjøper seg ikke en rase som er laget for å jobbe om man ikke ønsker å jobbe med den. Men det er ikke rakettforskning heller.

Nå er min kelpie ung, men foreløpig har jeg det samme inntrykket som Ingvild. Selv om hun ikke får noe målrettet mentaltrening på et par dager, så går hun ikke på veggene. Nå i vinterhalvåret merket jeg at det blir mer fysisk enn mentalt, pga frost og snø, det blir fort mørkt ute osv. Likevel har jeg en hund som kan slappe av innendørs :)

Men nå skal det sies at jeg har inntrykket av at mentaltrening sliter begge mine hunder mer ut enn fysisktrening. Ihvertfall om man sammenligner tiden man bruker. Jeg må gå minst 3 timer tur før Blondie er skikkelig utslitt, men jeg kan trene henne i ca 45 min og hun er like sliten.

Om de krever mentaltrening? Ja, jeg tror noen raser krever det, men mye av det kommer jo an på hva de er vandt med. I en periode da jeg trente Blondie mye mentalt, så maste hun om hun ikke fikk trene. Dette er snakk om en papillon, som man ellers ville trodd ikke krevde det. Men fordi hun var blitt vandt med å få det, så krevde hun det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg stusser veldig over at det er "overraskende" at det er forskjell på raser/grupper og hva de liker å gjøre, jeg. Hvis eneste forskjellen var hvordan de så ut, så hadde det vært det samme hva slags rase du valgte da, da kunne man jo bare velge den rasen man syns var penest.

Jeg er ikke overraska over det, jeg er mer overraska over at raser/grupper som ikke har blitt avla mot noen som helst form for mental bruk fremstilles som mye mer mentalt krevende enn mine terver er, når man leser rasetråder her på sonen.

Veldig deilig at noen flere med kelpie kan svare slik :)

Jeg tror jeg skjønner hva TS mener. Det blir veldig opphauset hvor mye/lite mentaltrening hunder av ulike raser krever her inne. Det er vel blitt påpekt flere ganger. Plutselig krever papillon å få brukt hjernen sin i en rasetråd, i den neste rasetråden kan man fint ha BC om man bare vil gå tur. Nei, man kjøper seg ikke en rase som er laget for å jobbe om man ikke ønsker å jobbe med den. Men det er ikke rakettforskning heller.

Nå er min kelpie ung, men foreløpig har jeg det samme inntrykket som Ingvild. Selv om hun ikke får noe målrettet mentaltrening på et par dager, så går hun ikke på veggene. Nå i vinterhalvåret merket jeg at det blir mer fysisk enn mentalt, pga frost og snø, det blir fort mørkt ute osv. Likevel har jeg en hund som kan slappe av innendørs :)

Men nå skal det sies at jeg har inntrykket av at mentaltrening sliter begge mine hunder mer ut enn fysisktrening. Ihvertfall om man sammenligner tiden man bruker. Jeg må gå minst 3 timer tur før Blondie er skikkelig utslitt, men jeg kan trene henne i ca 45 min og hun er like sliten.

Om de krever mentaltrening? Ja, jeg tror noen raser krever det, men mye av det kommer jo an på hva de er vandt med. I en periode da jeg trente Blondie mye mentalt, så maste hun om hun ikke fikk trene. Dette er snakk om en papillon, som man ellers ville trodd ikke krevde det. Men fordi hun var blitt vandt med å få det, så krevde hun det.

Hehe ja, det er helt riktig det som er opphavet til denne tråden, men det ble litt mer diskusjon av å vinkle den sånn :lol: Ja, jeg er selvfølgelig helt enig i at veldig mange raser har godt av å få bruke hodet sitte mer enn det man opplever gjennom en aktiv hverdag. Og er også den første til å ikke anbefalle bruksraser til folk som ikke har planer om å bruke dem aktivt og bare har falt for utseende eller ideen heftig brukshund. Men det er et stykke fra det til å ikke anbefalle berner sennen og lapphunder (tilfeldig valgt eksempel) fordi den som spør ikke har planlagt å bruke mye tid på mental aktivisering. Har man kanskje dratt dette behovet for mental aktivisering litt for langt da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke overraska over det, jeg er mer overraska over at raser/grupper som ikke har blitt avla mot noen som helst form for mental bruk fremstilles som mye mer mentalt krevende enn mine terver er, når man leser rasetråder her på sonen.

Ja, det hender det overrasker meg også :) Og jeg har hatt belgere som ikke har krevd noe som helst, men siden jeg syns at belgere burde være litt krevende, så setter jeg ikke de som mal for hvordan rasen er. Nora er nok kanskje litt mer sånn jeg syns de skal være, hvis hun bare ikke hadde hatt disse redslene sine :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Ja, det hender det overrasker meg også :) Og jeg har hatt belgere som ikke har krevd noe som helst, men siden jeg syns at belgere burde være litt krevende, så setter jeg ikke de som mal for hvordan rasen er. Nora er nok kanskje litt mer sånn jeg syns de skal være, hvis hun bare ikke hadde hatt disse redslene sine :)

Jeg har en som er en veldig god brukshund (om enn ung enda, så han har ikke fått vist hva han er god for) og en som er middelmådig (men ikke værre enn at han konkurrerer lp elite). Så ihvertfall på yngstemann tror jeg ikke at han har mer behov for fysisk trening enn mental trening har noe med hvordan de bør være.

Det er godt mulig at vi lager dem litt sånn da. Jeg trener aldri litt hver dag for å tilfredsstille hunden mentalt daglig, og frem til de er over halvåret legger jeg aller mest vekt på hverdagslydighet, men når jeg er på trening trener vi ganske lenge og utfordrende. Kanskje jeg rett og slett ikke gjør dem vant til å forvente mental trening siden det varierer sånn fra dag til dag? På bernern jeg hadde, som virkelig ble sliten av mental trening, hang det nok mer sammen med at hun faktisk hadde mye lavere mental kapasitet enn tervene. Bernerfrøkna ble sliten av å være på lydighetstrening hun. Det blir ikke tervene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine belgere er motsatt av Snusmumrikken sine, og mer like JeanetteH sine kelpier. 1km spor gjør de faktisk mer fornøyde enn 2 timer på tur. Og som Jeanette sine, dersom det blir bare tur og ikke noen mental aktivisering over litt tid, så er de ikke like fornøyde.

Som regel etter en liten stund på tur, når de føler de har snust seg ferdig, så begynner de faktisk å kjede seg skikkelig. Da henter de pinner, prøver å gå fri ved fot, tilby dekk osv osv. Cane pleide jeg å ha med i stallen og på ridetur, og selv med det tempoet det gjerne blir når en trener hest så syntes han det var kjempekjedelig halvveis i turene. Husker godt da han fant en stokk og trykket i trynet på hesten i forsøk på å få den i lek. Han hadde høy mental kapasitet, så det sto jo ikke på det heller at han ble mer sliten av mental trening.

Så er det jo selvsagt variasjoner i raser og linjer og selv innad i kull. To av hundene fra mitt første kull nå ble solgt som familiehunder, og er fornøyde med å få være med rundt, lære triks og hverdagslydighet. Det er fortsatt aktive hunder, men ikke slik som kullsøsknene jeg har hjemme. De som jeg beholdt blir gjerne destruktive dersom de ikke får brukt hodet sitt. Sånn har de alltid vært, det er ikke noe de har lært av meg. De har alltid fått en helt annen ro i kroppen etter å ha fått brynt seg på ulike oppgaver.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så da er det ikke et spørsmål man kan svare helt ja eller nei på hvis vi skal oppsummere tanker som er delt i tråden.
Og for meg virker det som at man med mental aktivisering mer ensporet tenker på hundesporter og at diskusjonen går ut på om alle hunder trenger den type mental stimulanse. Burde det vært litt klarere definert hva vi egentlig mener med mental aktivitet for å få et litt klarere svar?

Men det som er tydelig, er jo det faktum at enkelte hunderaser er avlet til spesifikt mentalt (og fysisk) arbeid av ulik grad, og dermed har større drifter i seg og energi som bør kanaliseres litt om den skal bli mest mulig tilfredsstilt. Der fysisk mosjon ikke alene setter prikken over i'en og gir en mettet hund i hverdagen. På generelt grunnlag selvsagt, jeg kan jo ikke gå inn på enkeltindivider. Har du en BC som synes livet er komplett med tur og sofakos, så hva er problemet? Har du en BC som ber om å få jobbe, så bør den også få det tenker jeg.
Synes du kelpien er dritkul, men kun har lyst til å gå tur med den, så har du drøssevis med andre hunderaser som ville vært mer tilfreds med din livsstil. Som 2ne sa, om hundene ikke trengte mental trening og alle sånn sett var like, så hadde det jo ikke spilt noen rolle hvilken rase man valgte seg. Ville du kjøpt deg en malle om du ønsker deg en turkamerat og fotvarmer (les: kos) som får litt godbitsøk i stua i ny og ne? Det er ikke til å stikke under en stol at det er forskjeller på behovet for mental aktivisering.

For meg er ikke mental trening nødvendigvis synonymt med hundesport-trening. Det er helt naturlig å bruke klepien i ulike hundesporter, da den egner seg utmerket til det og ofte har en stor arbeidsglede og lyst til å utøve nettopp slikt arbeid. Mens jeg med den andre hunden heller finner på litt andre ting siden han ikke er så begeistret for målrettet trening med pirk over tid. Men samtidig så vil han ha mer enn bare tur. Han vil gjøre noe, og han vil trene. Bare ikke så detaljert og så mye, og det spiller ingen trille hva jeg faktisk gjør. Vi trener kanskje ikke kl 3 apport etter konkurransereglene, men det kan godt hende vi bruker apporten for det. Men tilpasset arbeid som motiverer han. Og det trenger absolutt ikke være noe vi gjør hver dag. Variasjon gjør utslaget.
Men derfor er det også naturlig for meg å skille på det, og derfor kjøpte jeg meg en hund til som jeg kan trene mer aktivt innen hundesporter med. Mental trening om du vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Nymeria Så du ville ikke anbefale en Kelpie til meg om den får ca +1 mil tur i variert terreng om dagen og kanskje litt hodejobb innimellom?

Da har en oppdretter (ikke Jeanette) jugd til meg, for h*n sa at Kelpien ville trives med det.

Nå er den mye med meg rundt, er egentlig veldig lite alene hjemme ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Renate A Jeg vil ikke anbefale noe som helst. Jeg forteller hvordan jeg opplever rasene mine, at de bør snakke med andre også, og gjøre seg opp en mening selv.
Jeg har tanker om dette som jeg deler på forumet, that's it. Mine meninger og tanker skal da ikke settes som en fasit mot hva en oppdretter forteller sine interesserte :)
Å hevde at en oppdretter lyver fordi h*n sier noe annet enn meg, var voldsomt :)

Endret av LXT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Renate A Jeg vil ikke anbefale noe som helst. Jeg forteller hvordan jeg opplever rasene mine, at de bør snakke med andre også, og gjøre seg opp en mening selv.

Jeg har tanker om dette som jeg deler på forumet, that's it. Mine meninger og tanker skal da ikke settes som en fasit mot hva en oppdretter forteller sine interesserte :)

Å hevde at en oppdretter lyver fordi h*n sier noe annet enn meg, var voldsomt :)

Ja, lyve var litt hardt tatt i, men lurer nesten på hva man skal tro, og jeg skjønner at du prater ut fra egne erfaringer ;)

I denne tråden virker det som de trenger mye mer hjerne trim enn det oppdretteren fortalte meg, og da blir jeg litt forbauset over forskjellen som h*n skisserte ;)

Jeg spurte deg egentlig for du har møtt så mange Kepier og vet litt mer om dem, virker som du har mye kunnskap om rasen ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lyve var litt hardt tatt i, men lurer nesten på hva man skal tro, og jeg skjønner at du prater ut fra egne erfaringer ;)

I denne tråden virker det som de trenger mye mer hjerne trim enn det oppdretteren fortalte meg, og da blir jeg litt forbauset over forskjellen som h*n skisserte ;)

Jeg spurte deg egentlig for du har møtt så mange Kepier og vet litt mer om dem, virker som du har mye kunnskap om rasen ;)

Det fins de som avler (hater ordet) show i Norden også, det er endel mer "temmet/tamme" hunder enn hva jeg har og har produsert. :P

Edit:

Dont get me wrong: jeg har solgt hund under samme vilkårene til erfaren hundeeier "aktive familliehunder som er med på alt". Da blir mye av det mentale det å få "være med".

Grunnen til at jeg svarte litt som jeg gjor over er pga det nå er en trend å avle "ned" gemytt og drifter for at hvem som helst skal kunne eie feks min rase (gjelder også andre raser som har/er bruks/jakt hunder). og det er ikke en trend jeg direkte setter pris på. :)

Endret av Jonna
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, lyve var litt hardt tatt i, men lurer nesten på hva man skal tro, og jeg skjønner at du prater ut fra egne erfaringer ;)

I denne tråden virker det som de trenger mye mer hjerne trim enn det oppdretteren fortalte meg, og da blir jeg litt forbauset over forskjellen som h*n skisserte ;)

Jeg spurte deg egentlig for du har møtt så mange Kepier og vet litt mer om dem, virker som du har mye kunnskap om rasen ;)

Hyggelig at du sier det altså :) Det var ikke helt tenkt at mine meninger er en absolutt fasit :P

Men essensen i det jeg prøver å formidle da, er vel at en typisk brukshund gjerne har litt mer i seg og liker å bli brukt. Og det føles litt bortkastet å ikke bruke hunden til noe som helst hvis det i utgangspunktet er en flott arbeidshund kontra å faktisk kjøpe seg en som ikke bryr seg så mye om det. Dessuten kan det også gi oppdretter en indikasjon på hvordan kull som blir produsert, i forhold til arbeidskapasiteten som ønskes å få frem. Og da kan det være litt alright for oppdrettere at flest mulig blir brukt også. Tenker tenker jeg da.

Og en mil om dagen, for å ta eksempelet ditt, tør jeg vedde sjela mi på at til og med du kommer til å synes er ensformelig i lengden :P

Jeg nevnte også variasjon i hverdagen. Det er det jeg har troen på.

Selv har jeg ikke startet med yngstemann en gang, og ikke har jeg flotte resultater og lang konkurranseerfaring bak meg heller. Men vi trener og koser oss og prøver ut nye ting. Og uansett hvordan resultatene vil bli med tiden, så vet ikke bikkja om vi nulla eller fikk opprykk. Den er bare glad vi gjør ting sammen og får litt utfordringer. Det er jo det den liker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en rase som det ofte påpekes at trenger mental trening, og jeg er enig. Tolleren min ville blitt serdeles slitsom uten den mentale aktiviseringen hun får i form av LP, jakt og spor. Jeg kan gå timesvis i skogen med henne, hun kommer hjem og sover et par timer, så er hun klar for nye eventyr, og blir gjerne også litt masete. Etter en skikkelig økt med hjernetrim derimot, da spesielt spor og jakt, sover hun gjerne resten av dagen, og syns i veldig mange tilfeller at det er helt greit å ta det med ro dagen etterpå også.

Jeg mener altså at en del raser/individ trenger mental trening, utover det å lese avisen på tur etc.

EDIT: Buhunden jeg hadde derimot, var på ingen som helst måte av mental trening, så lenge han fikk bruke kroppen sin. Bare sånn for å komme med enda flere eksempler på at dette er en problemstilling som i stor grad avhenger av rase og tildels også individ

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hyggelig at du sier det altså :) Det var ikke helt tenkt at mine meninger er en absolutt fasit :P

Men essensen i det jeg prøver å formidle da, er vel at en typisk brukshund gjerne har litt mer i seg og liker å bli brukt. Og det føles litt bortkastet å ikke bruke hunden til noe som helst hvis det i utgangspunktet er en flott arbeidshund kontra å faktisk kjøpe seg en som ikke bryr seg så mye om det. Dessuten kan det også gi oppdretter en indikasjon på hvordan kull som blir produsert, i forhold til arbeidskapasiteten som ønskes å få frem. Og da kan det være litt alright for oppdrettere at flest mulig blir brukt også. Tenker tenker jeg da.

Og en mil om dagen, for å ta eksempelet ditt, tør jeg vedde sjela mi på at til og med du kommer til å synes er ensformelig i lengden :P

Jeg nevnte også variasjon i hverdagen. Det er det jeg har troen på.

Selv har jeg ikke startet med yngstemann en gang, og ikke har jeg flotte resultater og lang konkurranseerfaring bak meg heller. Men vi trener og koser oss og prøver ut nye ting. Og uansett hvordan resultatene vil bli med tiden, så vet ikke bikkja om vi nulla eller fikk opprykk. Den er bare glad vi gjør ting sammen og får litt utfordringer. Det er jo det den liker.

Jeg går mila hver dag med Chicka, på varierte steder, så nei, jeg blir ikke lei tur, jeg elsker det ;)

Vet jo at når jeg får ny hund så kommer jeg til å gå kurs og kommer sikkert til å satse som jeg gjorde med Chicka.

Vi trente i konkurranse gruppen til hundeskolen og hadde nesten kl3 inne, jeg ville ha alt bra før vi begynte å konkurrere, det er noe i huet mitt, jeg klarer ikke starte hverken hund eller hest om de ikke er klare for det.

Vi meldte på konkurranse, lp1, men Chicka klarte å skade seg på tur helgen før,så jeg ville ikke at hun skulle måtte hoppe over hinder og stoppe fort og raske vendinger.

Chicka ble pensjonert uten å ha startet.

Når jeg får ny hund kommer jeg til å prøve LP og komme inn i miljøet igjen, det er jo veldig gøy.

Men sånn i utgangspunktet så vil jeg ha en hund å gå lange turer sammen med (må det pga sykdom), lp trening innimellom, men hovedvekten vil være tur og stall hund.

Er enig med deg når du sier at brukshunder med behov bør komme til eiere som trener dem psykisk.

Nå skal ikke jeg ha Kelpi altså, jeg har bare pratet med denne oppdretteren som har mast litt om at jeg burde ha Kelpi ;)

Chicka har også vært veldig aktiv og da vi trente lydighet var hun et skikkelig skolelys, syntes det var gøy å trene hodet.

Hun klarte overgangen veldig bra og lange turer var nok for hun.

Før trente vi oftere lydighet på turene våre, nå så har vi begynt å trene litt freestyle og det syntes hun er morro.

Vi har aldri gjort det før, så jeg syntes hun er kjempe flink til å ta momentene raskt i en alder på 11år.

Nå er jo Chicka blanding, så man får ikke vite hva "rasen" hennes er beregnet til, men hun er flat, bc og husky blanding så at hun ble aktiv var egentlig ikke overraskende.

Hadde hun vært en rase hund, så ville jeg hatt den rasen igjen, og noen ganger så tenker jeg på at jeg kanskje burde finne så lik blanding som mulig neste gang, men neste gang vil jeg også ha mulighet til utstilling ;)

Dette ble langt, håper jeg har fått frem at jeg er enig med deg når det kommer til å bruke hodet på feks en Kelpie eller satse på en annen rase dersom man ikke er interessert i så mye hjerne trim :)

Jeg var nok ganske heldig med at Chicka også elsker turer, så vi kunne gjøre det når lp konkurranse treningen ble avsluttet, på den tiden var vi også i stallen nesten hver dag ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg går mila hver dag med Chicka, på varierte steder, så nei, jeg blir ikke lei tur, jeg elsker det ;)

Vet jo at når jeg får ny hund så kommer jeg til å gå kurs og kommer sikkert til å satse som jeg gjorde med Chicka.

Vi trente i konkurranse gruppen til hundeskolen og hadde nesten kl3 inne, jeg ville ha alt bra før vi begynte å konkurrere, det er noe i huet mitt, jeg klarer ikke starte hverken hund eller hest om de ikke er klare for det.

Vi meldte på konkurranse, men Chicka klarte å skade seg på tur helgen før,så jeg ville ikke at hun skulle måtte hoppe over hinder og stoppe fort og raske vendinger.

Chic

Jaja, du får få sjelen min da :P

Jeg liker å gjøre litt forskjellig jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaja, du får få sjelen min da :P

Jeg liker å gjøre litt forskjellig jeg :P

Jeg ble ikke helt ferdig med innlegget over, sitter på mobilen og kom borti send knappen litt for tidlig.

Variasjon er bra det og for å få det så varierer jeg på terreng osv, vi har også med oss selskap flere ganger i uka.

Jeg er egentlig ikke ute etter å variere så mye på forskjellige "grener", men som jeg sier over, så blir det sikkert lp trening igjen.

Er så vant med å være i naturen fra barnsben at jeg blir litt urolig i sjelen av å ha pause fra skogen, jeg er nok kjedelig for mange, men jeg og Chicka elsker det ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ikke helt ferdig med innlegget over, sitter på mobilen og kom borti send knappen litt for tidlig.

Variasjon er bra det og for å få det så varierer jeg på terreng osv, vi har også med oss selskap flere ganger i uka.

Jeg er egentlig ikke ute etter å variere så mye på forskjellige "grener", men som jeg sier over, så blir det sikkert lp trening igjen.

Er så vant med å være i naturen fra barnsben at jeg blir litt urolig i sjelen av å ha pause fra skogen, jeg er nok kjedelig for mange, men jeg og Chicka elsker det ;)

siterer denne jeg , den andre var så lang blitt og jeg er også på tlf :P

Men da forstår jeg at du går såppass hver dag, når du må det pga helsa :)

Jeg er mye ute, men har syklet (den er til rep nå da) , ski (mangler smøring til dette føret nå så må ut å kjøpe), turer, løping osv. Og nå har Dany fått trekksele sånn at hun kan trekke litt kjetting også. Litt forskjellig. Men jeg er jo så heldig at jeg ikke er låst pga sykdom da, så forstår deg der ;)

Og jeg tror vi forstår hverandre ganske greit her. Jeg visste ikke at du hadde snust på kelpien. Eller så er det bare jeg som er litt gullfisk akkurat nå. Og det hender det støtt at jeg er :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har ikke egenerfaring, men omgåttes en håndfull whippets. Tur i typisk norsk skog er meg bekjent ikke noe nevneverdig problem. Herjer hunden i skogen kan det såklart bli en skramme her eller der uavhengig av rase, men jeg har aldri hørt at det er noe vesentlig verre med whippet. Når det gjelder munnkurv mtp. jaktlyst så vil det hindre skade og drap av byttedyr, men jagingen og stresset blir jo det samme. Hunden skal ikke jage vilt (eller tamt strengt tatt) så du bør ha tilgang til åpne og/eller inngjerdede områder som hunden kan få løpe fra seg på. 
    • Ser at det er nesten 6 år siden noen har skrevet her, men jeg prøver likevel:  Har et par spørsmål om whippet som jeg lurer på. 1) Leser her og der at det er veldig lett at de får overflatiske skader på kroppen, pga av full fart under "fri leik". Hvordan er det å kombinere tur  i typisk norsk skog med en løs whippet?  2) Whippet har jo jaktlyst. Er det mange som har erfaring med at naboens katt har fått en ublid skjebne? 3) Når det gjelder jaktlyst; er det helt "på trynet" å sette munnkurv på en whippet som skal få rase fra seg i fritt løp? Bare noen spørsmål fra en som har whippet på lista over "hunder jeg kanskje kunne tenkte med, når den hunden jeg har nå rusler til de evige jaktmarker"...
    • Skal sjekke den sida da jeg får tid.  Når det kommer til aktivisering har det vært lite i det siste, men alle problemene jeg viser til er helt uavhengig av hvor mye aktivisering han har fått i det siste. I hele sommer feks var det 2 5-minutters turer hver dag, en tur på en halvime og 1 til 1,5 time i en hundepark hvor han kunne springe og lukte og utforske, hvor mellom 10 og 40 minutter hver gang ble brukt til agility, rally lydighet og andre øvelser. Det var da altså 6 av 7 dager i uka i månedsvis. Før også har han fått minst en time hver dag pluss trening. Ren hundetrening vi drev med ellers gjorde han mer sliten, men det hjalp som sagt ikke på noen av problemene nevnt over. Ikke på bjeffing, piping, aggresjon eller noe annet. Nå siste måneden har det ikke vært tid til å følge opp det med så mye aktivisering dessverre.  Så selv om det ikke har vært direkte trening så har det ihvertfall vært aktivisering med egentrening fra min side.  Jeg vil tro at hvis noen har tid til mer aktivisering enn dette så kan han nok være en "bedre" hund. Men det krever vel også at noen er i en situasjon hvor dem ofte kan få besøk av noen som er vant med hund.  Sånn som situasjonen er nå har jeg heller ikke mulighet til å følge opp med veldig mye fysisk aktivitet, fordi skaden jeg har begrenser det til at selv 30 minutter lange turer er å strekke ting og selv det er vanskelig noen dager.  Hvis det hadde vært mulig hadde jeg skulle ønske jeg kunne hatt han videre. Jeg vil fort være i en situasjon hvor dette er et problem som ikke vil fungere videre i hverdagen. Utenom det så har jeg først nå egentlig innsett hvor store verdier på eiendommen som har forfalt fordi jeg ikke takler konstant bjeffing hele tiden. Bjeffingen, sånn utenom hørselskaden, tærer enormt mentalt for det føles som om noen skriker konstant. Jeg har forsøkt noen som har han noen helger innimellom og han er roligere der enn han er hos meg, foreldrene mine og flere anre som har passet han. Eller ihvertfall etter første dagen. Jeg har kontakt med oppdretteren, så kan jo høre om det. Han har prøvd litt gjeting, hvor han spredte flokken i alle retninger og kun var opptatt av å jage. Er også en del jaktinnsikt, så ikke sikkert det er noe han fungerer veldig godt med.  Men ja, jeg ser for meg omplassering er vanskelig. Det krever noen som har erfaring med lignende hunder og som i tillegg har mye tålmodighet. Absolutt alt annet enn lyden er noe som fint hadde gått ellers også
    • Her trenger du definitivt hjelp. Jeg vil anbefale å sjekke https://atferdskonsulenter.no/,  det er mange flinke der over store deler av landet. Jeg er på reise og har ikke hatt tid til å lese nøye gjennom, men mitt første spørsmål er hvor mye aktivisering får han på regelmessig basis? Dette høres ut som en gjeterhund med mye kapasitet, og ta tenker jeg at det er en hund som må få brukt seg nok både fysisk og mentalt hver dag. Du beskriver noe hundetrening "som kolliderte med andre ting", og enkelte episoder/tilfeller, men en aktiv gjeterhund trenger jo fort god trening ihvertfall noen dager i uken og litt småtrening til daglig. I tillegg til nok fysisk. Folk jeg kjenner med border collier og andre aktive hunder trener jo gjerne hundesport et par timer to-tre dager på ukedagene, i tillegg til kurs og/eller konkurranser i helgene, samt lange turer enten med sykkel eller løping.  Av måten du skriver på høres det veldig ut som det eneste du ønsker er å slippe å ha hunden. Det vil være en ganske stor jobb å trene bort mye av denne adferden, og jeg tenker det må være en helt fair vurdering om du ønsker å leve med denne jobben. Å ha hund er en livsstil, og en hund med adferdsproblemer legger mange føringer i hverdagen. Jo mindre mulighet du har til å tilrettelegge hverdagen etter hundetreningen, jo lengre tid vil det ta å få bukt med problemene. Dessverre kan det være vanskelig å omplassere en slik hund, men HVIS det i hovedsak er mangel på aktivisering som er utfordringen så kan det være aktuelt for noen som vil ha en arbeidshund med mer kapasitet. Er han prøvd til gjeting? Har du kontakt med oppdretter? Det kan jo være verdt å høre om de vet om noen som kan være aktuell for å ta over hunden. Eventuelt kan du jo ta kontakt med en av adferdskonsultentene på lenken over og få en vurdering av hunden. 
    • God dag. Jeg skriver her fordi jeg trenger råd og tips for en hund som kan beskrives som vanskelig. Selve teksten kommer etter oppsummeringa: Oppsummert: Hund på 5 år. Hunden lager veldig mye lyd i de aller fleste situasjoner. Det er trent på å stoppe dette med ignorering, belønning for å være stille, rolig, det er brukt omvendt lokking , med mer. Ikke fungert. Hunden er aggresiv mot en del ander hunder. Trening og kjemisk kastrering har ikke hjulpet. Hundens adferd ødelegger de fleste aspekter av livet til eier.   Så jeg har en hund som er veldig energisk og med mye lyd. Det er en gjeterhund, hannkjønn, på 5 år. Energisk går fint. En hund som er hyper, vil leke, spretter rundt i sofaer og maser går egentlig helt greit. Det som derimot er et stort, stort problem, er lyd. Først og fremst bjeffing, men også mye piping. Ikke bare har jeg fått hørselskade av det som hvis verre kan gjøre at jeg sliter med å være sosial, dra på butikken, arbeide, med mer, men det går utover meg mentalt og påvirker alle aspekter av livet mitt svært negativt. Adferden går på at det bjeffes for eksempel når biler kjører forbi utenfor huset. Før var det bare en spesifikk nabo som det ble bjeffet mot og det var ingen måte å avverge det på som jeg fikk til selv de få gangene jeg visste bilen ville passere på forhånd. Nå er det de fleste biler. Det varer jo bare 2-3 minutter med intens bjeffing, stramline hvor han kveler seg selv og røsker tak i båndet hvis han står ute. Er han inne prøver jeg å avverge det, men han vet lenge før meg at en bil er på vei forbi og det er omtrent umulig å reagere fort nok. Men det er trent på at han var ros og belønning for å være stille når noen kjører forbi, når han bjeffer brukes det innkalling og han får ros og belønning for å komme til meg og for å være stille. Det virker til å ha null effekt utenom de gangene han reagerer. Andre ting som gir bjeffing ute er hvis jeg driver med arbeid utenfor rekkevidde for båndet hans. Han kan bjeffe i timevis uten stopp. Det skjer ikke alltid at det er timevis, men det alltid en del bjeffing og det varer alltid minst 10 minutter. Han kan fint ligge å se på og følge med, men det er sjeldent han gjør det uten at jeg blander meg inn. Han bjeffer også da mye mer mot naboen, hvis hunden der er i hagen, selv om han ikke ser den hunden, hvis jeg er ute. Hvis han ligger rolig og får ros for det vil det alltid, hver eneste gang, føre til at han bjeffer kontinuerlig etterpå. Jeg må dessverre si at den eneste måten jeg får han til å være stille, etter årevis med trening på at han får ros og belønning for å ligge stille å følge med, er å fysisk ta tak i han. Løfte han opp, eller legge han i bakken er eneste muligheten. Alternativet mitt eller ser å låse han i bilen mens jeg holder på ute. Selv om jeg ikke har naboer tett på, så forstyrrer det langt unna. Jeg har sett folk som jeg vet bor mange hundre meter unna kjøre forbi og snu hos naboen og tilbake igjen, som der ser ut som bare ville sjekke hvorfor det er så mye lyd her og om en hund står alene i en hundegård eller lignende. Så dette her plager folk som bor minst 400 meter unna. Hvis jeg skal gjøre ting ute, så vil jeg ikke låse hunden i bilen i 8 timer i strekk. Dette her har over de siste årene gjort at jeg på generell basis har gjort veldig lite ting ute. Annslagsvis har jeg ting jeg lett kunne ha fikset ute for et år siden, som har blitt verre og nå vil koste meg mye mer tid, energi og penger å fikse. Verdier for sikkert 50 000 er da ødelagt over at jeg verger meg mot å bevege meg ut for å gjøre ting. Så til dette punktet: Hva kan man gjøre? Jeg har i årevis prøvd å forsterke positiv adferd med å belønne og rose da han er rolig, men hver eneste gang det har blitt gjort i alle år, har det ført til bjeffing. Nå orker jeg ikke gjøre det da han er stille, så han får ikke ros for det, fordi da må jeg fysisk ta tak i han for at lyden skal gi seg. Det neste er jo å være hjemme alene. Han klarer seg helt greit med å være hjemme alene hvis jeg drar tidlig. Men det må være før 8, ellers blir det enormt leven som jeg ikke tror gir seg med det første. Før det er et par bjeff så ok. Det virker da heller ikke som han bjeffer like mye på alt som skjer utenfor huset, men det er nok en del på noe da også. I fjor, etter at han ikke hadde vært så mye alene på 3 måneder, fikk han det for seg at han skulle bjeffe da jeg kom hjem. Jeg har aldri gått inn da han har bjeffet. Det tok to uker før han roet seg og et par måneder før han nå igjen nesten ikke bjeffer da jeg kommer hjem. Første to dagene satt jeg og ventet i bilen i over tre timer før han ikke bjeffet mer. Nå bjeffer han kun da jeg først er ved dørhåndtaket. Dette er noe jeg synes er helt greit. Men den opptreningen igjen for at den bjeffinga skulle gi seg var ekstremt demotiverende. Jeg måtte avlyse alle andre planer for dagene og ofte gjorde det at jeg heller ikke hadde tid til å gå tur med hunden, fordi hele kvelden var borte. Reiser jeg bort senere på dagen og kvelden er det ekstremt slitsomt. Jeg får en hund som er hyper, bjeffer i et sett og som er stresset resten av dagen. Det virker da også som han bjeffer ekstremt mye på alt som skjer utenfor huset mens jeg er borte. Da han var valp trente jeg på å være ute i korte turer og kom inn igjen da han ga seg med å bjeffe. Jeg utvidet det gradvis, men det tok langt tid før han ga seg med å bjeffe. Før jeg til slutt bare måtte «hoppe i det» og la han være hjemme alene, så kom vi aldri under 10 minutter med bjeffing.  Samme hvor mye mental trening som var gjort føre eller hvor lange turer som var gått. Så hva kan jeg gjøre her?  Hvilke andre tiltak er det? Neste punk er lyd innendørs. Han bjeffer ikke så mye inne, «sånn egentlig». Det er når det går forbi noen med hund, med søpledunker og på de fleste biler. Før var det som sagt bare en bil, men nå er det så å si alle. Til gjengjeld bjeffer han ikke like lenge inne som han gjør ute, men lyden er veldig, veldig høy. Det er trent på å avverge situasjoner med innkalling, holde oppmerksomheten borte fra det utenfor, hundetrening og generelt belønning når han er stille. Jeg har for lengst gitt opp muligheten for at han forholder seg rolig og ikke springer til vinduet for å følge med. Dette er samme problemene som ute, sånn generelt. Hovedproblemet, sånn generelt, er jo når det er besøk. Det her gjør at jeg nesten aldri drar på besøk til noen og så å si aldri har besøk eller inviterer folk hit. Det er få som takler å være hos meg, eller som takler å ha han i huset. Det betyr at i praksis må jeg sette han i bilen for seg selv de fleste ganger noen er på besøk. Det varierer fra dag til dag, person til person, men det er ekstremt slitsomt i til og med de beste tilfellene. Når noen kommer er det enormt med bjeffing og noen ganger også hopping. Det er trent på at han ikke får oppmerksomhet av de som kommer på besøk eller meg når han hopper, men hvis jeg ikke gir alle som kommer på besøk hit hørselvern før dem kommer inn døra, er det umulig å ignorere bjeffingen. Personer med apple watch får beskjed om at miljøet dem er vil gi varig hørselskade ganske kjapt etter dem kommer hit. Det er da trent på å ignorere han, så godt det lar seg gjøre, men det er umulig. Han kan som sagt bjeffe timevis på egenhånd hvis det ikke blir tatt tak i. Ingen jeg kjenner er villig til å stå i gangen min i timevis for å vente på at en hund gir seg med å bjeffe. Når man sitter og prater senere, da første runde har roet seg litt, bjeffer han hele tiden når det snakkes. Han har mye lettere for å være stille hvis ingen snakker. Han krever konstant oppmerksomhet og hvis ikke folk tar på han, leker med han, eller bruker kommandoer som han får noe for, så vil det være konstant lyd. Det er trent på at han skal ligge stille, uten å bjeffe, eller bare sitte rolig. Det funker helt til han får ei belønning eller helt til han føler det har gått for langt tid uten belønning. Han blir roligere etterhvert med besøk, men det tar timevis. Fort en 2 til 3 timer, noen ganger lengre. Jeg hadde flere på besøk her for en stund siden. Da hadde jeg før på dagen gått over en time med han, vært 1,5 timer i en hundepark vi hadde leid så han kunne springe fritt og drevet en halvtime med mental trening. Han begynte å bli rolig 4 timer etter at gjestene kom. Ikke har jeg tid til å bruk så mye tid hver gang jeg skal ha gjester over, men likevel er han ikke rolig før de fleste besøk er ferdig. Han har ikke blitt noe bedre på dette i det hele tatt. Jeg får også alt for sjeldent besøk til at det kan trenes på ofte og jeg har ingen måte å gjøre så jeg kan få besøk veldig ofte heller. En av grunnene til det er jo at det er umulig å snakke sammen eller på noen måte ha det normalt sosialt med noen hvis man også skal trene på dette. Dette medfører også store problemer med hundepass også, hvor da foreldrene mine generelt ikke orker bråket. Dem kan ikke ha besøk, det er lyd hver gang noen er ute og noen inne. Du kan ikke reise på butikken uten at den som er igjen hjemme omtrent mister hørselen. Det er blitt så dem ofte både gir kos, oppmerksomhet og belønninger når han bjeffer, fordi dem klarer ikke lengre lyden. Det forsterker jo så klart bare adferden, men alternativet for dem er å låse han ute i bilen mesteparten av døgnet. Alternativet for meg er at jeg aldri får møtt venner hvis jeg ikke har noen muligheter til hundepass. Hva og hvordan skulle man trent på det her? Hva kan man gjøre? For å gjøre lista enda lengre er det også et problem med aggresjon mot andre hannhunder, og i tillegg noen tisper. Forsøkte nå kjemisk kastrering for å se på effekten av det og det hjalp ingenting. Ikke på noen av punktene over og heller ikke på dette. Det virker faktisk som aggresjonen, spesielt mot noen tisper og visse hundetyper har blitt verre. Vi var en del i offentlige hundeparker da han var valp. Det gikk veldig bra veldig lenge, men det var noen krangler som han ble tatt i. I tillegg har det vært flere, da spesielt småhunder, som har gått rett til angrep på han. Senest i fjor vinter var den som sprang løs og kastet seg rett i strupen på han. Han har også blitt angrepet av en aggresiv labrador to ganger, men merkelig nok er ikke dette hundetypen han reagerer mest på. Han er også veldig dominant, noe som også gjør ting utfordrende for andre som også er det. Han deler ikke på godbiter eller leker med egentlig noen andre hunder, annet enn kanskje to. Her har jeg trent med omvendt lokking, avbryte blikkontakt, holde oppmerksomheten hans på kommandoer og oppgaver, belønne for å ignorere og andre ting. Det virker til å ha hatt minimal effekt på adferden. Det gjør at det veldig få andre hunder jeg tørr å slippe han til. Her også lurer jeg på hva man kunne ha gjort for å forbedre dette? Det her er det desidert minste problemet, men det er heller ikke særlig positiv opplevelse for meg, andre hundeeiere eller de som vil passe han. Så er det effekten på meg da. Det her er ikke lett. Jeg har jobba mye med det i perioder, men nå er dette bare ting jeg finner meg i. Jeg har ikke energi, spesielt mentalt, til å forholde meg til det. Bjeffingen får meg som oftest sint og frustrert. Det kreves energi for å bare holde igjen når det bjeffes på det meste fra å fysisk slå, sparke og kaste hunden i veggen. Spesielt da fysisk bli holdt fast , bli skreket til ol er de eneste tingene som stopper adferden, annet enn tid. Jeg har ikke nerver igjen til å la det holde på og ikke energi igjen til å fikse det. Man må takke nei til en del sosialt, fordi det er vanskelig med hundepass og hunden sliter med å være alene på kveldstid. Det gjør at man blir invitert med på mindre ting og det sosiale nettverket minker. Drev på med noe med hundetrening, men det kræsjet med andre ting jeg prøvde på med trening og sosialt. I tillegg er hørselskaden sånn at slike miljøer, i hvert fall regelmessig, kan bli veldig slitsomt. Jeg har da heller ikke ofte besøk og det er så klart mer sjeldent pågrunn av alt bråket og styret. Bare det å dra på besøk hos noen betyr at hunden må være låst i bilen fordi lyden og energien blir alt for mye ellers. Jeg kan heller ikke generelt være med andre hundeeiere, fordi det er en større sjanse for at han reagerer negativt enn positivt på andre hunder. Av alle mine beste dager siste årene er alle uten hund. Har jeg en dårlig dag har den aldri blitt bedre, bare lik eller dårligere. Har jeg en god dag blir det aldri bedre, bare på det beste lik, men alt for ofte dratt ned til en middels eller dårlig dag. En middels dag er de eneste som innimellom blir bittelitt bedre, men alt for ofte blir også disse dagene dårligere. Det pipes også mye til tider, og det og bjeffingen har fått meg innimellom låst innpå badet for meg selv for å komme meg unna. Jeg kjenner at hele meg krymper sammen, hvor jeg nærmest søker en fosterposisjon og hvor jeg blir sittende å glane på ingenting på telefon, på noen dumme mobilspill eller lignende. Hjernen min «kortslutter» og jeg får bare ikke til å fungere ordentlig. Det går utover husarbeid, hunden så klart, og andre obligasjoner jeg har. Ikke minst tar det bort tid fra faktisk avslapping og restaurering, fordi jeg kjenner kropper er superstressa og jeg får ikke til å sette på en film eller gjøre noe som slapper meg av. Jeg har gått i lengre perioder med et stress som noen ganger presser i brystet, eller gir meg hodevondt nok til at jeg bare vil legge meg i et mørkt rom alene resten av dagen. Akkurat nå har jeg det siste året også hatt et problem med et bein som forhindrer meg fra å gå lengre turer uten å ta medisiner. Sånn som det ser ut nå vet jeg ikke om det vil bedre seg og det er ikke funnet noen reel årsak til problemet. Det gjør jo også at man må være mer kreativ på å få ut energi fra hunden, men at det også da generelt er vanskelig å gi det som trengs. I tillegg flyttes det til enten ei leilighet eller rekkehus pga jobb og den lyden vil ikke kunne fungere i noen av delene.   Så det her er det hele. Bare mer enn 3 hele A4 sider med tekst. Jeg har tenkt til å kontakte noen hundeinstruktører for å sjekke hva man kan gjøre noe med. Siste to dagene nå har han ikke vært så ille, så man glemmer fort hvordan det er på det verste. Jeg kunne også skrevet mye mer, men det her er alt for langt fra før.  Alle tips for hva man kan gjøre tas gjerne i mot, men jeg tror jeg må se på en løsning med omplassering, hvis mulig. Samme hvor glad man er i dyret, så tror jeg ikke jeg klarer mer. Spesielt da ikke mine foreldre orker å være hundepasser særlig mer og jeg også skal flytte.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...