Ang schæferhund og farge

[Arcticaa]

Hei!

jeg har lurt på noe lenge. Schæferhunder kommer i mange ulike farger og ulike brukslinjer. Ettersom jeg har kikket mye på schæferhund som en mulig hunderase har jeg også gjort noen vurderinger.

og her kommer jeg med noen påstander etter min oppfatning etter lesning og snakket med ulike schæfereiere, så rett meg gjerne om jeg tar feil: )

Den typiske utstillingschæferen kommer som regel/ ofte i rød-farget med de tradisjonelle tegningene masken og salen og krum rygg, og disse hundene er som regel noe nedtonet i gemyttet mtp driv (?)

Brune/sorte schæfere med mer proporsjonal kroppsbygning og kanskje rettere rygg kommer ofte fra brukslinjer der hundene har høyere driv, og disse hundene bør generelt brukes til spor/lydhet/iop og eller annet. De har generelt høyt driv, men ikke like voldsomt som feks malle.

Dette er hva jeg har fått inntrykket av og det er sikkert avvik men det er lurer på er om det er mulig å få Sort sable/brun sable schæferhund med rett rygg, som ikke har SÅ høyt driv? altså en brun schæfer som kan brukes til noe lettere lydighet/agility (jeg ønsker ikke å drive med dette på en profesjonelt nivå) og trives med dette?

ønsker å bruke hunden aktivt, men ikke noe for seriøst.

også lurer jeg litt på hvordan hvit gjeterhund stiller seg til de ovennevnte mtp gemytt/driv, om noen vet det

-disse er noen av mange spørsmål jeg har før jeg evt vurderer noen hundetype i fremtiden. prøver å tilegne meg mest mulig informasjon!

takk for svar!

[Tabris]

Mitt inntrykk er at de fleste brukslinjer på schäfer er grå eller sorte. Jeg er litt enig med deg - jeg skulle gjerne også hatt en schäfer med driv og rett rygg, men som hadde fargene fra utstillingslinjene, dvs, brungul med sort maske og sadel.

[Guest Bruv]

Jeg tror det er fullt mulig å trene lydighet og agility med en hvilken som helst schäfer (nesten, det finnes vel alltid unntak). Det er jo ikke sånn at en schäfer fra utstillingslinjer ikke kan trenes, eller ikke vil gjøre noe. Personlig synes jeg det er lettere å finne frem i oppdretterjungelen på brukssiden, men det er litt fordi jeg ikke kjenner til utstillingslinjene i det hele tatt og mye fordi de ofte ikke har resultater i den grenen jeg vil drive med (nbf).

[Kennel XO]

Man får brukslinjer som er sort/brun, men sjeldent den sort røde med typisk sal og den lengden på pelsen som utstillingslinjene har. Når det kommer til aktivitetsnivå/drifter varierer det mye fra linje til linje.

Her er noen eksempler på sort/brune fra brukslinjer:
http://www.working-dog.eu/dogs-details/321709/Jabina-Pascal
http://www.working-dog.eu/dogs-details/949942/K%C3%BCmmel-von-der-Donnerbr%C3%BCcke
http://www.working-dog.eu/dogs-details/211743/Afra-von-den-Halunken
http://www.working-dog.eu/dogs-details/2429502/Jabina-Lucca
http://www.working-dog.eu/dogs-details/1025250/Olivia-vom-Kieferngarten

Edit: Sort brun av typen i linkene jeg la ut er like vanlig på brukslinjer som svart eller grå

[Arcticaa]

ja jeg har sett en del fine sort/bruke i bruks-linjer.

det jeg lurer på er vell om man får den bruke/sorte/grå med rett rygg, med ikke så høyt driv som de som gjerne er fra bruks-linjer?

eller om det er slik at denne fargen er en slags trekk som har kommet med brukshund avl, og dermed kun finnes i disse hundene?

[Kennel XO]

Litt usikker på om jeg skjønner spørsmålet ditt... Men brukslinjer har like stor variasjon i mentalitet/aktivitetsnivå som de fleste raser. Det handler om å finne riktig kombinasjon/valp til ditt bruk. Det finnes også stor variasjon i kullene.

[Tabris]

http://www.working-dog.eu/dogs-details/949942/K%C3%BCmmel-von-der-Donnerbr%C3%BCcke

Wow, den var pen!

[Margrete]

Litt usikker på om jeg skjønner spørsmålet ditt... Men brukslinjer har like stor variasjon i mentalitet/aktivitetsnivå som de fleste raser. Det handler om å finne riktig kombinasjon/valp til ditt bruk. Det finnes også stor variasjon i kullene.

Hun vil ha en slik schæfer Aylar er

Men kom på, det er da noen i Norge som mikser litt av det beste fra begge sider. Har jo nettopp vært ett kull nå hos Lindahl, men husker ikke kennelnavnet.

[Kennel XO]

Hun vil ha en slik schæfer Aylar er

Men kom på, det er da noen i Norge som mikser litt av det beste fra begge sider. Har jo nettopp vært ett kull nå hos Lindahl, men husker ikke kennelnavnet.

Litt usikker på om Thomas har eget kennelnavn. Han skal ha et kull nå, men det blir registrert i Sverige på kennel Vaktas og er et rent bruksavlet kull.

Noen har lyktes med å kombinere bruks og utstilling, mange igjen synes jeg ikke har gjort det. En bør være sikker på hva man gjør om man blander. Mange av brukslinjene er avlet på høye drifter. Om det er en del tjenestehund linjer i de også har mange litt forsvar og skarphet, kombinerer man det med en hund med for dårlig nervekonstitusjon blir det ikke bra. Slike egenskaper er ofte ikke noe problem så lenge man har gode nerver til å styre det opp. Aylar for eksempel har mye skarphet som kom frem på mentaltester, men jeg har aldri sett henne bruke det i hverdagen.

[Guest Michellus]

Thomas driver vel Kierulvens sammen med faren mener jeg.

[Margrete]

Ja var Kierulvsen jeg mente De hadde ett kull i fjor sommer/høst. Nå husker jeg selvfølgelig ikke noe mer om foreldrene der

[Malamuten]

@Arcticaa Mitt inntrykk generelt er at show varianten ikke nødvendigvis vil så mye mindre og dermed er enklere, tvert imot synes jeg det er mye negativt stress ute og går på show sch. Hyling, vræling, utagering pga stress og en liten dæsj usikkerhet. Så jeg oppfatter at hovedforskjellen mellom bruks og show variant heller enn mengde drifter er deres evne til og kontrollere de driftene de har og deres kapasitet til og holde konsentrasjon og jobbe over tid. Det sagt så er det jo store forskjeller, en bruksschæfer kan være alt fra nesten malle til noe mye roligere, mindre skarp og mindre driftig, og selv om jeg gjevnt over synes bruksvarianten er bedre bygd så er det store variasjoner her også. Du må finne riktig linjer/riktig kull heller enn og bare skal ha en sch. Det samme gjelder forsåvidt om du vil ha eksteriør sch også, det er store forskjeller både i lynne, drifter og bygning. I en så tallrik og populær rase vil det jo naturlig nok bli store forskjeller, fordi det er så mange som vil ha rasen, hver til sitt bruk og de avler deretter, fordi det dukker opp flere useriøse oppdrettere der det er marked for og få solgt valper. En rase med en del utfordringer både mentalt, fysisk og helsemessig, så bruk tid på og finne en god oppdretter med gode linjer

Hvit gjeter/sch er vell som rase mange hakk roligere, men jeg vet det finnes oppdrettere og linjer nedover på kontinentet som avler mer på bruks. Spm er hvor mye energi man orker og legge ned på og finne en, og hvor sikker man kan være på og få det man vil ha i en rase hvor få har fokus på nettopp dette med bruk og mentalitet. Rasen sliter vell også litt med nerver, så ekstra viktig og sjekke nøye hvor man kjøper fra.

Edit: Er det brukssch du vil ha og du lever et aktivt liv, ikke vær redd for og gå for det, bare pass på og finn en som har den type hund du ser etter. Farge har jo ikke så mye og si, annet enn for personlige preferanser og utstilling. Du kan stille en brukssch, men du vil nok mest sannsynlig ikke gjøre det spes bra, eller ha sjangs på uts championat el.

[Guest Michellus]

Fader jeg må ut av denne tråden igjen, eller så sitter jeg plutselig med en schäfer her i tillegg til belgerne mine..

[Tommy]

Hvit gjeter/sch er vell som rase mange hakk roligere, men jeg vet det finnes oppdrettere og linjer nedover på kontinentet som avler mer på bruks. Spm er hvor mye energi man orker og legge ned på og finne en, og hvor sikker man kan være på og få det man vil ha i en rase hvor få har fokus på nettopp dette med bruk og mentalitet. Rasen sliter vell også litt med nerver, så ekstra viktig og sjekke nøye hvor man kjøper fra.

Tommy: "Falcon... Syns du du er roligere enn Ralf (en langhårsschäfer)?" To sekunders stillhet...JIHAAAAAD! Reiv ned tørkestativet, strykebrettet og gikk til angrep på gitarkabelen min. Mest sannsynlig tilfeldig, men man kan aldri vite.

Men det Malamuten sier er ganske rett. Det er en del nevrotiske individer innenfor HG. Min er ikke det, langt der i fra, så jeg kan si meg heldig i den forstand. Kullsøsteren til min gikk til en fyr som har skrevet bøker om rasen, og han sa at han aldri hadde opplevd større selvtillit hos noen HG-valp han har eid tidligere.

Jeg har også møtt et par individer av rasen min i en hundepark-setting. Samtlige hunder, alle fra 6 måneder til 4 år, virket å være mer interessert i sine egne ting enn å duste rundt i trynet på andre. Det er iallefall det jeg er mest glad for med Falcon. Han er ikke på hverken folk eller fe når vi er ute. Det samme kan sies om de andre jeg har møtt. Hilsing er greit, men så er det tilbake til pinnene.

Og det er vel det som skal være den store forskjellen mellom schäfer og HG. HGen er en mildere versjon av schäferen, selv om jeg ikke kan si at jeg ser store forskjeller på noe annet område enn denne "påheten" når jeg Falcon flyr rundt sammen med schäfere. Kan kanskje være fordi alle er valper og, forsåvidt, men.

Om HG er interessant bør du ta kontakt med valpeformidleren. En veldig hyggelig dame, som er eksepsjonelt god til å gi et godt inntrykk av hundene sine. Det var sånn jeg endte opp med en HG

[Arcticaa]

Å takk for mange gode svar

[Sprettballen]

En schäfer er ikke en schäfer. Du finner alt fra sedate sofaslitere(heldigvis ikke så mange av de) til høyaktive tjenestehunder. Hovedforskjellene på bruks og utstillingslinjer er gjerne pelstype(bruksen har gjerne korte pels og mindre underull), litt mer variasjon i farger(men utstillingslinjer begynner også å komme i grå og helsvart), rettere i ryggen og ofte litt mer driftige. Dog finner du gode, driftige brukshunder i utstillinglinjene også.

Skal du ha schäfer, må du har klart for deg hva dine ambisjoner er. Schäferen er og blir en brukshund og trenger noe å holde på med for å være fornøyd. For min del har jeg valgt brukslinjer fordi jeg synes de er penere i eksteriøret enn showvarianten. Jeg trener konkurranselydighet med min. Hun har passe skarphet, jakt, vakt, byttedrift, kamplyst, førerforsvar og alvor. Hun går i forsvar når hun føler det trengs, men det skal en hel del til før hun blir sint. Driftene hennes er veldig kontrollerbare, samtidig som jeg har gjort mye for å ikke dra fram drifter jeg ikke vil ha. Jeg trenger ikke en skarp hund med mye alvor og vokt, så det har jeg ikke tatt fram i henne.

Hun er veldig førerorientert og er en akkurat passe myk hund. Hun tåler mye før hun sier i fra. Når vi trener er hun 110% på og hjemme har hun en fin avknapp. Hun er mye hund å håndtere, men på ingen måte umulig. Nøkkelen for min del har vært å gi henne en konsekvent oppdragelse med klare regler å forholde seg til. Hun tester mye grenser, setter du ikke tydelige regler, så overkjører hun deg og gjør som hun vil.

Jeg er utrolig glad for at denne viljesterke frøkna ikke er min første hund. Mange "førstegangseiere"-feil kunne blitt veldig utfordrende å håndtere hos henne når hun vokser til. Så en schäfer etter brukslinjer ville jeg i stor grad ikke anbefalt til noen som ikke har hatt hund før, med mindre vedkommende har sett seg veldig veldig godt inn i hund og hundehold.

BC blandingen min er som en 7 seters familiebil mot schäferens ferrari. Schäferen er en helt annen type hund i forhold til de jeg har vært borti før. Hun er smart, viljesterk og lærer utrolig fort(spesielt uvaner *ler*).

[Arcticaa]

Takk for informajon @Sprettballen.