Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston Terrier..


Mentha
 Share

Recommended Posts

Noen her inne som har en Boston Terrier? Eller som har relevant erfaring? La merke til rasen først i dag, faktisk, og nå er jeg grusomt nysgjerrig på åssen det er å ha en Boston Terrier i hus!

Egentlig så har jeg alltid sett for meg meg med en større hund. Mye større, faktisk.

Men så kom jeg til å tenke noen år framover. Jeg er bare i begynnelsen av 20-åra, må ta utdannelse og få meg fast jobb. Alt er jo enklere med en mindre hund! Den trenger mindre mat. Tar mindre plass, både inne og i bil/buss/tog. Mindre(størrelse) utstyr koster i de fleste tilfeller mindre penger.

Og siden jeg er inne på penger.... Hva koster en valp? Leste istad at de vanligvis går i 20.000-klassen, og det er nok for dyrt for min del. Med mindre jeg finner Drømmevalpen. Ikke det at jeg skal ha det billigste som er til salgs, men 15.000,- for en valp er maks. for min del.

Helse; Er klar over problemer en del kortsnutehunder har. Fant mange oppdrettere på nett (via Bostonklubben sin nettside), og noen av disse oppdretterne hadde fokus på at avlshundene blant annet kunne puste fritt, være aktive hunder uten å slite med oksygenmangel pga. kort snute osv.

Jeg ser etter store nesebor og lengre snuter med minst mulig folder, helst ingen folder. At oppdretter røngter rygg (husker ikke hva tilstanden heter. Oppdretter røngter ryggen pga at knekken på halen også kan være inne på ryggraden(?)). Jeg er også opptatt av at et eventuelt kull skal være godkjent av NBTK og at oppdretter følger klubbens og NKK's retningslinjer for avl.

Har ei venninne som har/har hatt fraller, så veit hva det negative ved å ha en ekstrem kortnesehund er.. snuta går nesten innover, liksom.. :|


Noen som kan/vil komme med noen innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen her inne som har en Boston Terrier? Eller som har relevant erfaring? La merke til rasen først i dag, faktisk, og nå er jeg grusomt nysgjerrig på åssen det er å ha en Boston Terrier i hus!

Egentlig så har jeg alltid sett for meg meg med en større hund. Mye større, faktisk.

Men så kom jeg til å tenke noen år framover. Jeg er bare i begynnelsen av 20-åra, må ta utdannelse og få meg fast jobb. Alt er jo enklere med en mindre hund! Den trenger mindre mat. Tar mindre plass, både inne og i bil/buss/tog. Mindre(størrelse) utstyr koster i de fleste tilfeller mindre penger.

Og siden jeg er inne på penger.... Hva koster en valp? Leste istad at de vanligvis går i 20.000-klassen, og det er nok for dyrt for min del. Med mindre jeg finner Drømmevalpen. Ikke det at jeg skal ha det billigste som er til salgs, men 15.000,- for en valp er maks. for min del.

Helse; Er klar over problemer en del kortsnutehunder har. Fant mange oppdrettere på nett (via Bostonklubben sin nettside), og noen av disse oppdretterne hadde fokus på at avlshundene blant annet kunne puste fritt, være aktive hunder uten å slite med oksygenmangel pga. kort snute osv.

Jeg ser etter store nesebor og lengre snuter med minst mulig folder, helst ingen folder. At oppdretter røngter rygg (husker ikke hva tilstanden heter. Oppdretter røngter ryggen pga at knekken på halen også kan være inne på ryggraden(?)). Jeg er også opptatt av at et eventuelt kull skal være godkjent av NBTK og at oppdretter følger klubbens og NKK's retningslinjer for avl.

Har ei venninne som har/har hatt fraller, så veit hva det negative ved å ha en ekstrem kortnesehund er.. snuta går nesten innover, liksom.. :|

Noen som kan/vil komme med noen innspill?

Jeg vet ikke om noen seriøse oppdrettere som selger Boston Terriere for 15.000,- så hvis det er grensen din, tror jeg du sliter med å finne en valp uten at denne kommer fra en oppdretter som kanskje ikke tester så mye mtp helse, og heller kanskje ikke har så mye fokus på at hunden skal være sunt bygget og holde seg innenfor standard. Jeg ville nok gjort meg ferdig med utdannelsen og fått jobb før jeg anskaffet meg hund. Da har du også god tid til å både spare opp penger, og å sjekke mer ut om rasen. Treffe noen oppdrettere eller eiere osv.

Å bo med bostons er flott. Jeg har fire her, og det er liv og leven til tider, de klovner og har det bare helt supert i sine liv. De kan være med på det meste, men må skjermes for den verste kulden om vinteren. Det går fint med et vinterdekken og hvis det er veldig kaldt potesokker. De er lærevillige, kjappe og humørfylte. De er supre til både agilityhund og sofapotet. Veldig anvendelige. De kan bli med på lange turer, og de trives også med en dag uten så mye mosjon. Jeg kan ikke tenke meg en bedre rase for meg.

Jeg har akkurat startet som oppdretter og har bare hatt et kull. Jeg er opptatt av helse og er en av veldig få som røntger ryggene til avlshundene. Dette for å finne hemivertebrae, butterflies og blokker. På et enklere språk, misformede vertibra i ryggen, enten trekantede, formet som sommerfugler eller sammenvokste virvler. Det er de trekantede som lager kinker i halene og alle disse kan skape problemer i ryggen. Ryggraden kan bli skjev i mer eller mindre grad, og sterkt rammede hunder kan bli lammet av misdannelsene. I Usa sier man at 90 % av alle bostons har en eller flere hemis i ryggen, men at det ikke er alle som har problemer med dette. Det har mye med hvor mange, hvor de er plassert osv. NBTK mener det er unødvendig å røntge hundene for hemivertebra med mindre man mistenker at hunden er plaget. Jeg gjør det likevel, fordi det er en av de tilstandene som det settes fokus på fra moderklubben Boston Terrier Club of America i rasens hjemland. Men som sagt, det er ikke vanlig å røntge i Norge, og jeg vet bare om to eller tre andre oppdrettere som har gjort det samme med sine hunder.

Mtp snuten, så er det ikke så enkelt som det kan høres ut. Det er ikke bare å avle frem en lenger snute så er alle problemer løst. Det er flere elementer som gjør en hund brachycephalisk : mengden med bløtvev i ganen, trange luftveier og selve åpningen i neseborene. Å avle frem lenger snute, vil ikke nødvendigvis fjerne de andre elementene. Men om du vil ha lenger snute, så er det oppdrettere som fokuserer på det. Jeg gjør ikke det, men er opptatt av at hundene skal ha sunne snuter med åpne nesebor og uten problemer med pusten. Det står i standarden at hunden ikke skal ha for trange eller for åpne nesebor, så det gjelder å finne den gyldne middelvei.

Jeg tror ikke NBTK har noen form for avlsgodkjenning. Eneste som står på siden deres er at hvis man skal annonsere avlshanner, skal hunden være øyelyst og sjekket for patella. Personlig ville jeg gått lenger, og det gjør jeg også.

Lykke til i jakten på en fin og sunn Boston Terrier. Vent til du har råd til å kjøpe en fra en oppdretter som fokuserer på det som er viktig, helse, konstruksjon, mentalitet, og som ikke bare avler for penger. Huska et en som ikke stiller ut og som ikke sjekker for noen sykdommer, tjener mye mer ved å selge sine hunder til 15.000,- enn en som reiser rundt på utstillinger for å se om hunden er riktig bygget, som tester for sykdommer og bruker tid på å finne en hanhund som passer tispen. Noe å tenke på...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Boston terrier er en herlig rase med masse energi. Litt som små klovner, de knytter seg veldig til eierne sine og er trofaste.

Når det kommer til snuta så er det som Mollymor sier. Det er faktisk ikke lengden på nesa som har noe å si på Boston og tett nese.Men mengden med bløtvev i ganen og selve åpningen i neseborene. Har selv flere Boston. Den ene lager litt snorkelyder og de andre ikke. De har ganske lik lengde på nesa. Men på den ene er det litt bløtvev i ganen som gjør det. Snorker ikke hele tiden og puster helt fint. Er like aktiv som de andre. Boston terrier har ikke like ekstrem kort nese som noen enkelte andre andre kortsnuta raser. Kroppen på hunden har jo å mye å si synes jeg. f. eks på mops, fransk bulldog, pekaneser, bulldog så har de en kropp som er litt kraftig eller bulldog kropp som som gjør at de kanskje blir litt mer tungpusta i tillegg. Det er i så fall måten jeg ser det på. kanskje ikke riktig. Men hvis jeg har ekstra kg på kroppen så blir det jo tyngre for meg og hoppe rundt enn en slank person (kanskje dårlig eksempel men ja)

Når de kommer til Norsk Boston Terrier klubb så har de jo rettningslinjer. Godkjente kull gjennom klubben skal bagge foreldrene ha kjent øyestatus samt kneledds attest! Klubben anmoder folk om å sjekke nettopp øyer og knær før parring. Stort mer får de jo ikke gjort. Nkk har jo heller ikke noe mer kontroll enn å anmodne om helsekjekk for sin rase. Du får jo registrert kull på nkk når en av foreldrene har patella eller påvist øyesykdommer ?? Gjør man ikke??? Sett flere som har hatt kull registrert på seg med påvist dette.

Når det kommer til hemivertebrae så har klubben valgt å ikke kreve rønking av ryggene fordi det ikke er nok info om dette. Om arvegangen og en dyrlege kan si en ting og en annen en annen ting. Også på hvordan du får diagnosen. En ekspert har sagt at du må ta MR rønken for å få det påvist og en annen sier vanlig rønken! Og det er ikke mange boston i Norge som helseplager på grunn av dette. Hele Tema kom opp på grunn av en hund som så ut til å ha plager på grunn av dette. MIN HUND faktisk. I etterkant viser det seg at han har en større helseplage som har utløst denne smerten som man først antok var på grunn av ryggen.

USA kan heller ikke sammenlignes med Norge når det kommer til dette. USA er STORT og har mye større antall hunder enn Norge.. Og mye mer useriøs avl der enn her (nettopp på grunn av størrelsen på miljøet!) Klubben har derfor valgt å se bort fra denne undersøkelsen da det ikke ser ut til å være et problem i Norge. Hvis det dukker opp flere med plager av dette vil nok Boston terrier klubben revurdere . Og jeg er helt enig med deres avgjørelse og synes ikke at de som ikke rønker hundene sine er noe mindre bedre oppdrettere enn de som gjør det. Jeg ser mer andre helseproblemer på Boston i Norge enn dette.

Når du skal se etter valp så se på som Mollymor sier helse, konstruksjon, mentalitet, og som ikke bare avler for penger. Helse betyr ikke bare hvor mange tester som er tatt. Knær,øyne og vanlig helse attest er det du bør fokusere på av tester. Helhet helse er noe du må se selv. Jeg synes mange boston har begynt å få veldig dårlig bakpart og bakbein. Bakbeina er viktig til hvordan en hund ser sunn ut i konstruksjon og er en ting dårlig så vil de jo få en usunn konstruksjon.

Jeg har vært uheldig og har fått opplevd syke boston, men har opplevd MANGE sunne.. og de helse plagene hundene mine har hatt eller slitt med kunne du tatt så mange tester i hode og ræva du kunne uten å få påvist hos foreldrene. Sånn er det. Det er levne vesner, ikke statuer. Bruk god tid til å finne en oppdretter eller din drømme valp..

Dette er i såfall min mening. Det er ikke noe fasit. Jeg er ikke den flinkeste til å formulere meg eller skrive riktig :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om noen seriøse oppdrettere som selger Boston Terriere for 15.000,- så hvis det er grensen din, tror jeg du sliter med å finne en valp uten at denne kommer fra en oppdretter som kanskje ikke tester så mye mtp helse, og heller kanskje ikke har så mye fokus på at hunden skal være sunt bygget og holde seg innenfor standard. Jeg ville nok gjort meg ferdig med utdannelsen og fått jobb før jeg anskaffet meg hund. Da har du også god tid til å både spare opp penger, og å sjekke mer ut om rasen. Treffe noen oppdrettere eller eiere osv.

Å bo med bostons er flott. Jeg har fire her, og det er liv og leven til tider, de klovner og har det bare helt supert i sine liv. De kan være med på det meste, men må skjermes for den verste kulden om vinteren. Det går fint med et vinterdekken og hvis det er veldig kaldt potesokker. De er lærevillige, kjappe og humørfylte. De er supre til både agilityhund og sofapotet. Veldig anvendelige. De kan bli med på lange turer, og de trives også med en dag uten så mye mosjon. Jeg kan ikke tenke meg en bedre rase for meg.

Jeg har akkurat startet som oppdretter og har bare hatt et kull. Jeg er opptatt av helse og er en av veldig få som røntger ryggene til avlshundene. Dette for å finne hemivertebrae, butterflies og blokker. På et enklere språk, misformede vertibra i ryggen, enten trekantede, formet som sommerfugler eller sammenvokste virvler. Det er de trekantede som lager kinker i halene og alle disse kan skape problemer i ryggen. Ryggraden kan bli skjev i mer eller mindre grad, og sterkt rammede hunder kan bli lammet av misdannelsene. I Usa sier man at 90 % av alle bostons har en eller flere hemis i ryggen, men at det ikke er alle som har problemer med dette. Det har mye med hvor mange, hvor de er plassert osv. NBTK mener det er unødvendig å røntge hundene for hemivertebra med mindre man mistenker at hunden er plaget. Jeg gjør det likevel, fordi det er en av de tilstandene som det settes fokus på fra moderklubben Boston Terrier Club of America i rasens hjemland. Men som sagt, det er ikke vanlig å røntge i Norge, og jeg vet bare om to eller tre andre oppdrettere som har gjort det samme med sine hunder.

Mtp snuten, så er det ikke så enkelt som det kan høres ut. Det er ikke bare å avle frem en lenger snute så er alle problemer løst. Det er flere elementer som gjør en hund brachycephalisk : mengden med bløtvev i ganen, trange luftveier og selve åpningen i neseborene. Å avle frem lenger snute, vil ikke nødvendigvis fjerne de andre elementene. Men om du vil ha lenger snute, så er det oppdrettere som fokuserer på det. Jeg gjør ikke det, men er opptatt av at hundene skal ha sunne snuter med åpne nesebor og uten problemer med pusten. Det står i standarden at hunden ikke skal ha for trange eller for åpne nesebor, så det gjelder å finne den gyldne middelvei.

Jeg tror ikke NBTK har noen form for avlsgodkjenning. Eneste som står på siden deres er at hvis man skal annonsere avlshanner, skal hunden være øyelyst og sjekket for patella. Personlig ville jeg gått lenger, og det gjør jeg også.

Lykke til i jakten på en fin og sunn Boston Terrier. Vent til du har råd til å kjøpe en fra en oppdretter som fokuserer på det som er viktig, helse, konstruksjon, mentalitet, og som ikke bare avler for penger. Huska et en som ikke stiller ut og som ikke sjekker for noen sykdommer, tjener mye mer ved å selge sine hunder til 15.000,- enn en som reiser rundt på utstillinger for å se om hunden er riktig bygget, som tester for sykdommer og bruker tid på å finne en hanhund som passer tispen. Noe å tenke på...

Det virker som en veldig trivelig rase å ha i hus, og jeg får bare mer og mer lyst på en, selvom den er litt dyrere enn det jeg hadde satt som maks-pris.

Jeg er ute etter en aktiv hund, som kan og vil være med ut på tur. Jeg er glad i å være ute, så er viktig at hunden kan henge med på det jeg driver med! Er klar over at rasen ikke liker regn noe særlig, men det jo greit, for det gjør ikke jeg heller! ;) Jo mer jeg tenker på å få en Boston jo mer tenker jeg at det er rasen for meg! :)

Og tusen takk for utfyllende svar ang. bløtvev i ganen og pusteproblemer. Minst jeg har sett en svensk dokumentar om akkurat dette for ei stund sida. Syntes det er veldig interessant, og ikke minst viktig å vite om problemer som dette når man skal skaffe seg en sånn type hund. Jeg kjøper heller en dyrere valp som hvor foreldre er testet friske for diverse sjukdommer, enn en billigere valp hvor jeg veit null om det som ligger foran i stamtavla. Selvfølgelig. ;) Plutselig så blei den billige valpen ikke så veldig billig lenger, fordi den støtt og stadig må til dyrlegen.

Rart at ikke det å røngte hundens rygg er mer prioriter når det er et såpass stort problem.. En annen ting jeg skal se etter hos oppdretter!

Nå veit jeg ihvertfall hva jeg skal passe på. Og hva jeg skal lese meg opp på av sjukdommer osv.. Det er greit å vite! Det siste jeg vil er å kjøpe hos noen som lover gull og grønne skoger, så har jeg kjøpt katta i sekken.. Jeg har jo enda en stund på meg til å finne ut av ting på. Også skal jeg, som du nevner over her, gå på utstillinger å utforske litt før jeg bestemmer meg helt 100%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Boston terrier er en herlig rase med masse energi. Litt som små klovner, de knytter seg veldig til eierne sine og er trofaste.

Når det kommer til snuta så er det som Mollymor sier. Det er faktisk ikke lengden på nesa som har noe å si på Boston og tett nese.Men mengden med bløtvev i ganen og selve åpningen i neseborene. Har selv flere Boston. Den ene lager litt snorkelyder og de andre ikke. De har ganske lik lengde på nesa. Men på den ene er det litt bløtvev i ganen som gjør det. Snorker ikke hele tiden og puster helt fint. Er like aktiv som de andre. Boston terrier har ikke like ekstrem kort nese som noen enkelte andre andre kortsnuta raser. Kroppen på hunden har jo å mye å si synes jeg. f. eks på mops, fransk bulldog, pekaneser, bulldog så har de en kropp som er litt kraftig eller bulldog kropp som som gjør at de kanskje blir litt mer tungpusta i tillegg. Det er i så fall måten jeg ser det på. kanskje ikke riktig. Men hvis jeg har ekstra kg på kroppen så blir det jo tyngre for meg og hoppe rundt enn en slank person (kanskje dårlig eksempel men ja)

Når de kommer til Norsk Boston Terrier klubb så har de jo rettningslinjer. Godkjente kull gjennom klubben skal bagge foreldrene ha kjent øyestatus samt kneledds attest! Klubben anmoder folk om å sjekke nettopp øyer og knær før parring. Stort mer får de jo ikke gjort. Nkk har jo heller ikke noe mer kontroll enn å anmodne om helsekjekk for sin rase. Du får jo registrert kull på nkk når en av foreldrene har patella eller påvist øyesykdommer ?? Gjør man ikke??? Sett flere som har hatt kull registrert på seg med påvist dette.

Når det kommer til hemivertebrae så har klubben valgt å ikke kreve rønking av ryggene fordi det ikke er nok info om dette. Om arvegangen og en dyrlege kan si en ting og en annen en annen ting. Også på hvordan du får diagnosen. En ekspert har sagt at du må ta MR rønken for å få det påvist og en annen sier vanlig rønken! Og det er ikke mange boston i Norge som helseplager på grunn av dette. Hele Tema kom opp på grunn av en hund som så ut til å ha plager på grunn av dette. MIN HUND faktisk. I etterkant viser det seg at han har en større helseplage som har utløst denne smerten som man først antok var på grunn av ryggen.

USA kan heller ikke sammenlignes med Norge når det kommer til dette. USA er STORT og har mye større antall hunder enn Norge.. Og mye mer useriøs avl der enn her (nettopp på grunn av størrelsen på miljøet!) Klubben har derfor valgt å se bort fra denne undersøkelsen da det ikke ser ut til å være et problem i Norge. Hvis det dukker opp flere med plager av dette vil nok Boston terrier klubben revurdere . Og jeg er helt enig med deres avgjørelse og synes ikke at de som ikke rønker hundene sine er noe mindre bedre oppdrettere enn de som gjør det. Jeg ser mer andre helseproblemer på Boston i Norge enn dette.

Når du skal se etter valp så se på som Mollymor sier helse, konstruksjon, mentalitet, og som ikke bare avler for penger. Helse betyr ikke bare hvor mange tester som er tatt. Knær,øyne og vanlig helse attest er det du bør fokusere på av tester. Helhet helse er noe du må se selv. Jeg synes mange boston har begynt å få veldig dårlig bakpart og bakbein. Bakbeina er viktig til hvordan en hund ser sunn ut i konstruksjon og er en ting dårlig så vil de jo få en usunn konstruksjon.

Jeg har vært uheldig og har fått opplevd syke boston, men har opplevd MANGE sunne.. og de helse plagene hundene mine har hatt eller slitt med kunne du tatt så mange tester i hode og ræva du kunne uten å få påvist hos foreldrene. Sånn er det. Det er levne vesner, ikke statuer. Bruk god tid til å finne en oppdretter eller din drømme valp..

Dette er i såfall min mening. Det er ikke noe fasit. Jeg er ikke den flinkeste til å formulere meg eller skrive riktig :P

Er enig i det du skriver her :) Boston Terrieren er veldig mye mer atletisk bygget enn f.eks mops og bulldog noe som helt sikkert gjør at de holder lenger når det kommer til fysiske utfordringer. Har sett på youtubeklipp av bostons på agilitybanen! Utrolig kjappe og sprettende små krabater :P

Jeg har bestemt meg for å heller velge en oppdretter som tester sine hunder for èn ting for mye enn èn for lite. Og da er jeg villig til å betale litt mer penger. Også er det vel alltid noen som driver oppdrett for pengene sin del, og ikke for å forbedre rasen. Noe som er utrolig trist. Jeg har forkasta raser pga. at jeg ikke greier å finne hunder som er friske nok. Jeg får hakeslep når jeg ser at folk avler på hunder med sjukdommer bare for å holde liv i oppdrettet. Da holder man fast ved feil verdier, syntes jeg! :)

Er det noen oppdrettere som MH-tester hundene sine her i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 10 months later...
  • 1 month later...
På 1.4.2016 at 5:06 PM, blomst skrev:

Gammel tråd men prøver allikevel. Hvilke oppdrettere er det? :)

En venninne av mamma har 2 importer fra Hessenvilla. Begge disse har har betraktelig lengre snute enn de andre hundene deres. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
    • Usikker på om massiv fremgang i hverdagslydighet skyldes endring av metode, økt mental modenhet med mer impulskontroll, "varmen" (ikke veldig), eller en kombinasjon, men vi koser oss. Ikke en lyd på verken bussen, Posten eller Felleskjøpet i dag. Ble helt rørt av hvor flink han var til å sitte pent og pyntelig og vente uten labber på disken eller konsert. Å manøvrere pent mellom hyller med leker og tygg og snacks var deilig nok. Måtte nesten klype meg i armen da han bare var lydig ved disken også, begge steder. Det kom noen raptusbyks da vi nærmet oss hjemme igjen, men kjapt under kontroll med cue på en øvelse og en leke, og da det i neste øyeblikk kom et helt heat av saftige skinker i kondomdress på hjul -  bakfra - bare en meter fra oss, så satt han bare pent og pyntelig og så på de fly forbi uten impulser til å jage etter for å bite noen i rumpa. Amazing!  Godgutten 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...