Gå til innhold
Hundesonen.no

Boston Terrier..


Mentha
 Share

Recommended Posts

Noen her inne som har en Boston Terrier? Eller som har relevant erfaring? La merke til rasen først i dag, faktisk, og nå er jeg grusomt nysgjerrig på åssen det er å ha en Boston Terrier i hus!

Egentlig så har jeg alltid sett for meg meg med en større hund. Mye større, faktisk.

Men så kom jeg til å tenke noen år framover. Jeg er bare i begynnelsen av 20-åra, må ta utdannelse og få meg fast jobb. Alt er jo enklere med en mindre hund! Den trenger mindre mat. Tar mindre plass, både inne og i bil/buss/tog. Mindre(størrelse) utstyr koster i de fleste tilfeller mindre penger.

Og siden jeg er inne på penger.... Hva koster en valp? Leste istad at de vanligvis går i 20.000-klassen, og det er nok for dyrt for min del. Med mindre jeg finner Drømmevalpen. Ikke det at jeg skal ha det billigste som er til salgs, men 15.000,- for en valp er maks. for min del.

Helse; Er klar over problemer en del kortsnutehunder har. Fant mange oppdrettere på nett (via Bostonklubben sin nettside), og noen av disse oppdretterne hadde fokus på at avlshundene blant annet kunne puste fritt, være aktive hunder uten å slite med oksygenmangel pga. kort snute osv.

Jeg ser etter store nesebor og lengre snuter med minst mulig folder, helst ingen folder. At oppdretter røngter rygg (husker ikke hva tilstanden heter. Oppdretter røngter ryggen pga at knekken på halen også kan være inne på ryggraden(?)). Jeg er også opptatt av at et eventuelt kull skal være godkjent av NBTK og at oppdretter følger klubbens og NKK's retningslinjer for avl.

Har ei venninne som har/har hatt fraller, så veit hva det negative ved å ha en ekstrem kortnesehund er.. snuta går nesten innover, liksom.. :|


Noen som kan/vil komme med noen innspill?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Noen her inne som har en Boston Terrier? Eller som har relevant erfaring? La merke til rasen først i dag, faktisk, og nå er jeg grusomt nysgjerrig på åssen det er å ha en Boston Terrier i hus!

Egentlig så har jeg alltid sett for meg meg med en større hund. Mye større, faktisk.

Men så kom jeg til å tenke noen år framover. Jeg er bare i begynnelsen av 20-åra, må ta utdannelse og få meg fast jobb. Alt er jo enklere med en mindre hund! Den trenger mindre mat. Tar mindre plass, både inne og i bil/buss/tog. Mindre(størrelse) utstyr koster i de fleste tilfeller mindre penger.

Og siden jeg er inne på penger.... Hva koster en valp? Leste istad at de vanligvis går i 20.000-klassen, og det er nok for dyrt for min del. Med mindre jeg finner Drømmevalpen. Ikke det at jeg skal ha det billigste som er til salgs, men 15.000,- for en valp er maks. for min del.

Helse; Er klar over problemer en del kortsnutehunder har. Fant mange oppdrettere på nett (via Bostonklubben sin nettside), og noen av disse oppdretterne hadde fokus på at avlshundene blant annet kunne puste fritt, være aktive hunder uten å slite med oksygenmangel pga. kort snute osv.

Jeg ser etter store nesebor og lengre snuter med minst mulig folder, helst ingen folder. At oppdretter røngter rygg (husker ikke hva tilstanden heter. Oppdretter røngter ryggen pga at knekken på halen også kan være inne på ryggraden(?)). Jeg er også opptatt av at et eventuelt kull skal være godkjent av NBTK og at oppdretter følger klubbens og NKK's retningslinjer for avl.

Har ei venninne som har/har hatt fraller, så veit hva det negative ved å ha en ekstrem kortnesehund er.. snuta går nesten innover, liksom.. :|

Noen som kan/vil komme med noen innspill?

Jeg vet ikke om noen seriøse oppdrettere som selger Boston Terriere for 15.000,- så hvis det er grensen din, tror jeg du sliter med å finne en valp uten at denne kommer fra en oppdretter som kanskje ikke tester så mye mtp helse, og heller kanskje ikke har så mye fokus på at hunden skal være sunt bygget og holde seg innenfor standard. Jeg ville nok gjort meg ferdig med utdannelsen og fått jobb før jeg anskaffet meg hund. Da har du også god tid til å både spare opp penger, og å sjekke mer ut om rasen. Treffe noen oppdrettere eller eiere osv.

Å bo med bostons er flott. Jeg har fire her, og det er liv og leven til tider, de klovner og har det bare helt supert i sine liv. De kan være med på det meste, men må skjermes for den verste kulden om vinteren. Det går fint med et vinterdekken og hvis det er veldig kaldt potesokker. De er lærevillige, kjappe og humørfylte. De er supre til både agilityhund og sofapotet. Veldig anvendelige. De kan bli med på lange turer, og de trives også med en dag uten så mye mosjon. Jeg kan ikke tenke meg en bedre rase for meg.

Jeg har akkurat startet som oppdretter og har bare hatt et kull. Jeg er opptatt av helse og er en av veldig få som røntger ryggene til avlshundene. Dette for å finne hemivertebrae, butterflies og blokker. På et enklere språk, misformede vertibra i ryggen, enten trekantede, formet som sommerfugler eller sammenvokste virvler. Det er de trekantede som lager kinker i halene og alle disse kan skape problemer i ryggen. Ryggraden kan bli skjev i mer eller mindre grad, og sterkt rammede hunder kan bli lammet av misdannelsene. I Usa sier man at 90 % av alle bostons har en eller flere hemis i ryggen, men at det ikke er alle som har problemer med dette. Det har mye med hvor mange, hvor de er plassert osv. NBTK mener det er unødvendig å røntge hundene for hemivertebra med mindre man mistenker at hunden er plaget. Jeg gjør det likevel, fordi det er en av de tilstandene som det settes fokus på fra moderklubben Boston Terrier Club of America i rasens hjemland. Men som sagt, det er ikke vanlig å røntge i Norge, og jeg vet bare om to eller tre andre oppdrettere som har gjort det samme med sine hunder.

Mtp snuten, så er det ikke så enkelt som det kan høres ut. Det er ikke bare å avle frem en lenger snute så er alle problemer løst. Det er flere elementer som gjør en hund brachycephalisk : mengden med bløtvev i ganen, trange luftveier og selve åpningen i neseborene. Å avle frem lenger snute, vil ikke nødvendigvis fjerne de andre elementene. Men om du vil ha lenger snute, så er det oppdrettere som fokuserer på det. Jeg gjør ikke det, men er opptatt av at hundene skal ha sunne snuter med åpne nesebor og uten problemer med pusten. Det står i standarden at hunden ikke skal ha for trange eller for åpne nesebor, så det gjelder å finne den gyldne middelvei.

Jeg tror ikke NBTK har noen form for avlsgodkjenning. Eneste som står på siden deres er at hvis man skal annonsere avlshanner, skal hunden være øyelyst og sjekket for patella. Personlig ville jeg gått lenger, og det gjør jeg også.

Lykke til i jakten på en fin og sunn Boston Terrier. Vent til du har råd til å kjøpe en fra en oppdretter som fokuserer på det som er viktig, helse, konstruksjon, mentalitet, og som ikke bare avler for penger. Huska et en som ikke stiller ut og som ikke sjekker for noen sykdommer, tjener mye mer ved å selge sine hunder til 15.000,- enn en som reiser rundt på utstillinger for å se om hunden er riktig bygget, som tester for sykdommer og bruker tid på å finne en hanhund som passer tispen. Noe å tenke på...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Boston terrier er en herlig rase med masse energi. Litt som små klovner, de knytter seg veldig til eierne sine og er trofaste.

Når det kommer til snuta så er det som Mollymor sier. Det er faktisk ikke lengden på nesa som har noe å si på Boston og tett nese.Men mengden med bløtvev i ganen og selve åpningen i neseborene. Har selv flere Boston. Den ene lager litt snorkelyder og de andre ikke. De har ganske lik lengde på nesa. Men på den ene er det litt bløtvev i ganen som gjør det. Snorker ikke hele tiden og puster helt fint. Er like aktiv som de andre. Boston terrier har ikke like ekstrem kort nese som noen enkelte andre andre kortsnuta raser. Kroppen på hunden har jo å mye å si synes jeg. f. eks på mops, fransk bulldog, pekaneser, bulldog så har de en kropp som er litt kraftig eller bulldog kropp som som gjør at de kanskje blir litt mer tungpusta i tillegg. Det er i så fall måten jeg ser det på. kanskje ikke riktig. Men hvis jeg har ekstra kg på kroppen så blir det jo tyngre for meg og hoppe rundt enn en slank person (kanskje dårlig eksempel men ja)

Når de kommer til Norsk Boston Terrier klubb så har de jo rettningslinjer. Godkjente kull gjennom klubben skal bagge foreldrene ha kjent øyestatus samt kneledds attest! Klubben anmoder folk om å sjekke nettopp øyer og knær før parring. Stort mer får de jo ikke gjort. Nkk har jo heller ikke noe mer kontroll enn å anmodne om helsekjekk for sin rase. Du får jo registrert kull på nkk når en av foreldrene har patella eller påvist øyesykdommer ?? Gjør man ikke??? Sett flere som har hatt kull registrert på seg med påvist dette.

Når det kommer til hemivertebrae så har klubben valgt å ikke kreve rønking av ryggene fordi det ikke er nok info om dette. Om arvegangen og en dyrlege kan si en ting og en annen en annen ting. Også på hvordan du får diagnosen. En ekspert har sagt at du må ta MR rønken for å få det påvist og en annen sier vanlig rønken! Og det er ikke mange boston i Norge som helseplager på grunn av dette. Hele Tema kom opp på grunn av en hund som så ut til å ha plager på grunn av dette. MIN HUND faktisk. I etterkant viser det seg at han har en større helseplage som har utløst denne smerten som man først antok var på grunn av ryggen.

USA kan heller ikke sammenlignes med Norge når det kommer til dette. USA er STORT og har mye større antall hunder enn Norge.. Og mye mer useriøs avl der enn her (nettopp på grunn av størrelsen på miljøet!) Klubben har derfor valgt å se bort fra denne undersøkelsen da det ikke ser ut til å være et problem i Norge. Hvis det dukker opp flere med plager av dette vil nok Boston terrier klubben revurdere . Og jeg er helt enig med deres avgjørelse og synes ikke at de som ikke rønker hundene sine er noe mindre bedre oppdrettere enn de som gjør det. Jeg ser mer andre helseproblemer på Boston i Norge enn dette.

Når du skal se etter valp så se på som Mollymor sier helse, konstruksjon, mentalitet, og som ikke bare avler for penger. Helse betyr ikke bare hvor mange tester som er tatt. Knær,øyne og vanlig helse attest er det du bør fokusere på av tester. Helhet helse er noe du må se selv. Jeg synes mange boston har begynt å få veldig dårlig bakpart og bakbein. Bakbeina er viktig til hvordan en hund ser sunn ut i konstruksjon og er en ting dårlig så vil de jo få en usunn konstruksjon.

Jeg har vært uheldig og har fått opplevd syke boston, men har opplevd MANGE sunne.. og de helse plagene hundene mine har hatt eller slitt med kunne du tatt så mange tester i hode og ræva du kunne uten å få påvist hos foreldrene. Sånn er det. Det er levne vesner, ikke statuer. Bruk god tid til å finne en oppdretter eller din drømme valp..

Dette er i såfall min mening. Det er ikke noe fasit. Jeg er ikke den flinkeste til å formulere meg eller skrive riktig :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke om noen seriøse oppdrettere som selger Boston Terriere for 15.000,- så hvis det er grensen din, tror jeg du sliter med å finne en valp uten at denne kommer fra en oppdretter som kanskje ikke tester så mye mtp helse, og heller kanskje ikke har så mye fokus på at hunden skal være sunt bygget og holde seg innenfor standard. Jeg ville nok gjort meg ferdig med utdannelsen og fått jobb før jeg anskaffet meg hund. Da har du også god tid til å både spare opp penger, og å sjekke mer ut om rasen. Treffe noen oppdrettere eller eiere osv.

Å bo med bostons er flott. Jeg har fire her, og det er liv og leven til tider, de klovner og har det bare helt supert i sine liv. De kan være med på det meste, men må skjermes for den verste kulden om vinteren. Det går fint med et vinterdekken og hvis det er veldig kaldt potesokker. De er lærevillige, kjappe og humørfylte. De er supre til både agilityhund og sofapotet. Veldig anvendelige. De kan bli med på lange turer, og de trives også med en dag uten så mye mosjon. Jeg kan ikke tenke meg en bedre rase for meg.

Jeg har akkurat startet som oppdretter og har bare hatt et kull. Jeg er opptatt av helse og er en av veldig få som røntger ryggene til avlshundene. Dette for å finne hemivertebrae, butterflies og blokker. På et enklere språk, misformede vertibra i ryggen, enten trekantede, formet som sommerfugler eller sammenvokste virvler. Det er de trekantede som lager kinker i halene og alle disse kan skape problemer i ryggen. Ryggraden kan bli skjev i mer eller mindre grad, og sterkt rammede hunder kan bli lammet av misdannelsene. I Usa sier man at 90 % av alle bostons har en eller flere hemis i ryggen, men at det ikke er alle som har problemer med dette. Det har mye med hvor mange, hvor de er plassert osv. NBTK mener det er unødvendig å røntge hundene for hemivertebra med mindre man mistenker at hunden er plaget. Jeg gjør det likevel, fordi det er en av de tilstandene som det settes fokus på fra moderklubben Boston Terrier Club of America i rasens hjemland. Men som sagt, det er ikke vanlig å røntge i Norge, og jeg vet bare om to eller tre andre oppdrettere som har gjort det samme med sine hunder.

Mtp snuten, så er det ikke så enkelt som det kan høres ut. Det er ikke bare å avle frem en lenger snute så er alle problemer løst. Det er flere elementer som gjør en hund brachycephalisk : mengden med bløtvev i ganen, trange luftveier og selve åpningen i neseborene. Å avle frem lenger snute, vil ikke nødvendigvis fjerne de andre elementene. Men om du vil ha lenger snute, så er det oppdrettere som fokuserer på det. Jeg gjør ikke det, men er opptatt av at hundene skal ha sunne snuter med åpne nesebor og uten problemer med pusten. Det står i standarden at hunden ikke skal ha for trange eller for åpne nesebor, så det gjelder å finne den gyldne middelvei.

Jeg tror ikke NBTK har noen form for avlsgodkjenning. Eneste som står på siden deres er at hvis man skal annonsere avlshanner, skal hunden være øyelyst og sjekket for patella. Personlig ville jeg gått lenger, og det gjør jeg også.

Lykke til i jakten på en fin og sunn Boston Terrier. Vent til du har råd til å kjøpe en fra en oppdretter som fokuserer på det som er viktig, helse, konstruksjon, mentalitet, og som ikke bare avler for penger. Huska et en som ikke stiller ut og som ikke sjekker for noen sykdommer, tjener mye mer ved å selge sine hunder til 15.000,- enn en som reiser rundt på utstillinger for å se om hunden er riktig bygget, som tester for sykdommer og bruker tid på å finne en hanhund som passer tispen. Noe å tenke på...

Det virker som en veldig trivelig rase å ha i hus, og jeg får bare mer og mer lyst på en, selvom den er litt dyrere enn det jeg hadde satt som maks-pris.

Jeg er ute etter en aktiv hund, som kan og vil være med ut på tur. Jeg er glad i å være ute, så er viktig at hunden kan henge med på det jeg driver med! Er klar over at rasen ikke liker regn noe særlig, men det jo greit, for det gjør ikke jeg heller! ;) Jo mer jeg tenker på å få en Boston jo mer tenker jeg at det er rasen for meg! :)

Og tusen takk for utfyllende svar ang. bløtvev i ganen og pusteproblemer. Minst jeg har sett en svensk dokumentar om akkurat dette for ei stund sida. Syntes det er veldig interessant, og ikke minst viktig å vite om problemer som dette når man skal skaffe seg en sånn type hund. Jeg kjøper heller en dyrere valp som hvor foreldre er testet friske for diverse sjukdommer, enn en billigere valp hvor jeg veit null om det som ligger foran i stamtavla. Selvfølgelig. ;) Plutselig så blei den billige valpen ikke så veldig billig lenger, fordi den støtt og stadig må til dyrlegen.

Rart at ikke det å røngte hundens rygg er mer prioriter når det er et såpass stort problem.. En annen ting jeg skal se etter hos oppdretter!

Nå veit jeg ihvertfall hva jeg skal passe på. Og hva jeg skal lese meg opp på av sjukdommer osv.. Det er greit å vite! Det siste jeg vil er å kjøpe hos noen som lover gull og grønne skoger, så har jeg kjøpt katta i sekken.. Jeg har jo enda en stund på meg til å finne ut av ting på. Også skal jeg, som du nevner over her, gå på utstillinger å utforske litt før jeg bestemmer meg helt 100%.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:) Boston terrier er en herlig rase med masse energi. Litt som små klovner, de knytter seg veldig til eierne sine og er trofaste.

Når det kommer til snuta så er det som Mollymor sier. Det er faktisk ikke lengden på nesa som har noe å si på Boston og tett nese.Men mengden med bløtvev i ganen og selve åpningen i neseborene. Har selv flere Boston. Den ene lager litt snorkelyder og de andre ikke. De har ganske lik lengde på nesa. Men på den ene er det litt bløtvev i ganen som gjør det. Snorker ikke hele tiden og puster helt fint. Er like aktiv som de andre. Boston terrier har ikke like ekstrem kort nese som noen enkelte andre andre kortsnuta raser. Kroppen på hunden har jo å mye å si synes jeg. f. eks på mops, fransk bulldog, pekaneser, bulldog så har de en kropp som er litt kraftig eller bulldog kropp som som gjør at de kanskje blir litt mer tungpusta i tillegg. Det er i så fall måten jeg ser det på. kanskje ikke riktig. Men hvis jeg har ekstra kg på kroppen så blir det jo tyngre for meg og hoppe rundt enn en slank person (kanskje dårlig eksempel men ja)

Når de kommer til Norsk Boston Terrier klubb så har de jo rettningslinjer. Godkjente kull gjennom klubben skal bagge foreldrene ha kjent øyestatus samt kneledds attest! Klubben anmoder folk om å sjekke nettopp øyer og knær før parring. Stort mer får de jo ikke gjort. Nkk har jo heller ikke noe mer kontroll enn å anmodne om helsekjekk for sin rase. Du får jo registrert kull på nkk når en av foreldrene har patella eller påvist øyesykdommer ?? Gjør man ikke??? Sett flere som har hatt kull registrert på seg med påvist dette.

Når det kommer til hemivertebrae så har klubben valgt å ikke kreve rønking av ryggene fordi det ikke er nok info om dette. Om arvegangen og en dyrlege kan si en ting og en annen en annen ting. Også på hvordan du får diagnosen. En ekspert har sagt at du må ta MR rønken for å få det påvist og en annen sier vanlig rønken! Og det er ikke mange boston i Norge som helseplager på grunn av dette. Hele Tema kom opp på grunn av en hund som så ut til å ha plager på grunn av dette. MIN HUND faktisk. I etterkant viser det seg at han har en større helseplage som har utløst denne smerten som man først antok var på grunn av ryggen.

USA kan heller ikke sammenlignes med Norge når det kommer til dette. USA er STORT og har mye større antall hunder enn Norge.. Og mye mer useriøs avl der enn her (nettopp på grunn av størrelsen på miljøet!) Klubben har derfor valgt å se bort fra denne undersøkelsen da det ikke ser ut til å være et problem i Norge. Hvis det dukker opp flere med plager av dette vil nok Boston terrier klubben revurdere . Og jeg er helt enig med deres avgjørelse og synes ikke at de som ikke rønker hundene sine er noe mindre bedre oppdrettere enn de som gjør det. Jeg ser mer andre helseproblemer på Boston i Norge enn dette.

Når du skal se etter valp så se på som Mollymor sier helse, konstruksjon, mentalitet, og som ikke bare avler for penger. Helse betyr ikke bare hvor mange tester som er tatt. Knær,øyne og vanlig helse attest er det du bør fokusere på av tester. Helhet helse er noe du må se selv. Jeg synes mange boston har begynt å få veldig dårlig bakpart og bakbein. Bakbeina er viktig til hvordan en hund ser sunn ut i konstruksjon og er en ting dårlig så vil de jo få en usunn konstruksjon.

Jeg har vært uheldig og har fått opplevd syke boston, men har opplevd MANGE sunne.. og de helse plagene hundene mine har hatt eller slitt med kunne du tatt så mange tester i hode og ræva du kunne uten å få påvist hos foreldrene. Sånn er det. Det er levne vesner, ikke statuer. Bruk god tid til å finne en oppdretter eller din drømme valp..

Dette er i såfall min mening. Det er ikke noe fasit. Jeg er ikke den flinkeste til å formulere meg eller skrive riktig :P

Er enig i det du skriver her :) Boston Terrieren er veldig mye mer atletisk bygget enn f.eks mops og bulldog noe som helt sikkert gjør at de holder lenger når det kommer til fysiske utfordringer. Har sett på youtubeklipp av bostons på agilitybanen! Utrolig kjappe og sprettende små krabater :P

Jeg har bestemt meg for å heller velge en oppdretter som tester sine hunder for èn ting for mye enn èn for lite. Og da er jeg villig til å betale litt mer penger. Også er det vel alltid noen som driver oppdrett for pengene sin del, og ikke for å forbedre rasen. Noe som er utrolig trist. Jeg har forkasta raser pga. at jeg ikke greier å finne hunder som er friske nok. Jeg får hakeslep når jeg ser at folk avler på hunder med sjukdommer bare for å holde liv i oppdrettet. Da holder man fast ved feil verdier, syntes jeg! :)

Er det noen oppdrettere som MH-tester hundene sine her i Norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...
  • 10 months later...
  • 1 month later...
På 1.4.2016 at 5:06 PM, blomst skrev:

Gammel tråd men prøver allikevel. Hvilke oppdrettere er det? :)

En venninne av mamma har 2 importer fra Hessenvilla. Begge disse har har betraktelig lengre snute enn de andre hundene deres. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...