Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nummer to


Recommended Posts

Skrevet

Krevende? På hvilken måte da tenker du? De sheltiene jeg kjenner er i alle fall mye mindre krevende enn de golden'ene jeg kjenner, hvis man tenker på aktivitetsbehov, unghundtid osv.

Krevende som i at du kan miste en golden retriever i gulvet uten at den går i stykker, mens en sheltie fort kan gå i stykker hvis du ikke gjør rett. Iallefall av de jeg har møtt.

Og da mener jeg selvsagt ikke det bokstavelig, men ifht at de mentalt og atferdsmessig kan bli mye verre hunder å ha med å gjøre hvis man trør feil, enn en golden retriever som "man trør feil med". Sånn er det bare med retrievere, de er lite krevende hunder som har en enorm buffersone for feilsteg.

Ellers har jeg møtt fryktelig mye mentalt svake shelties som forever har farget mitt syn på dem dessverre. Håper avlen røsker seg opp fra utstillingsfjotteriet (og forsåvidt også agilityfjotteriet) - ekstremavl fremmer ingen bra mentalitet for hunder som skal fungere i samfunnet.

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Å sammenligne sheltie med golden synes jeg er ganske urettferdig, for begge rasene.

Men om du vil ha en hund som du muligens kan satse med innenfor LP, så er det vel ikke noe poeng å kjøpe enda rase som er lik whippet når det gjelder trening? Da kunne du like gjerne kjøpt enda en whi

@ingvildoline - fra naturens side er relativt førerorientert Jepp på begge hårvariantene! - er liten til medium i størrelse Nei på begge - ikke bjeffer/varsler mye Bare vær konsekvent, så er de

Posted Images

Skrevet

For å være litt veldig seriøs er det mange sheltier i agilittklubben og de virker veldig greie :) En del bjeffing på noen av dem, men det kan man nok unngå med å være streng fra dag en :)

Skrevet

Altså, det med veike sheltier blir nesten en diskusjon for seg selv. Jeg er veldig klar over problemet med det, og det er altfor mange som er reserverte og tilbaketrukne, noen er også regelrett nervøse. (Dette finner man jo også på collien da, såklart.)

Samtidig har du veldig mange viljesterke, tøffe, ivrige, sosiale og GLADE sheltier! Luna til @Rolfii og @Nathalie her inne, f.eks - makan til gladhund! Helt herlig å se på. For å bruke et annet eksempel var jeg på besøk til oppdretteren min i helgen og fikk møte alle hundene hennes. Har tidligere møtt noen, men nå fikk jeg altså møte de alle sammen. De var på samme måten som Luna - som forøvrig er fra nettopp hennes oppdrett. Felles for de er at de er fra amerikanske linjer (varierer om det er fullstendig eller miksede linjer), og det er blitt krystallklart for meg at nettopp disse bør bli sterkere representert i sheltienorge enn hva de er i dag.

Det finnes ikke tvil om at dersom det er sheltie du ønsker deg, så kan du absolutt finne en som både er sosial, miljøsterk og har guts altså. Du må bare vite litt om hvor du bør lete, og hvor du absolutt ikke bør lete ;) Akkurat det gjelder vel egentlig alle raser.

  • Like 1
Skrevet

Jeg må ha hatt skikkelig flaks, for av alle de sheltiene jeg har møtt, så er det bare en som liksom skal ha vært av den reserverte og skjøre typen, og jeg opplevde henne aldri sånn. Er det kanskje litt som med toller, at det har blitt så fokus på dårlig mentalitet at det har bikka helt over, at de rasene aldri slipper unna kritikken uansett?

  • Like 3
Skrevet

Krevende som i at du kan miste en golden retriever i gulvet uten at den går i stykker, mens en sheltie fort kan gå i stykker hvis du ikke gjør rett. Iallefall av de jeg har møtt.

Og da mener jeg selvsagt ikke det bokstavelig, men ifht at de mentalt og atferdsmessig kan bli mye verre hunder å ha med å gjøre hvis man trør feil, enn en golden retriever som "man trør feil med". Sånn er det bare med retrievere, de er lite krevende hunder som har en enorm buffersone for feilsteg.

Ellers har jeg møtt fryktelig mye mentalt svake shelties som forever har farget mitt syn på dem dessverre. Håper avlen røsker seg opp fra utstillingsfjotteriet (og forsåvidt også agilityfjotteriet) - ekstremavl fremmer ingen bra mentalitet for hunder som skal fungere i samfunnet.

Aha, sånn ja. Jeg trodde du mente som i aktivitetskrevende, og det følte jeg ikke akkurat stemmer :) Nå skal det sies at majoriteten av sheltier jeg kjenner har vokst opp og bor i helt normale barnefamilier, og jeg kjenner ikke en eneste sheltie jeg ikke ville hatt pga. nerver eller lignende :) Men kanskje det har noe med hva man forventer også? Da jeg fikk Zima følte jeg at hun var litt nervøs og forsiktig - for jeg var vant til bombibjørnBC'er. Men hun er ikke det egentlig, hun har bare en annen måte å være på - er ikke redd for folk, men har ikke spesielt stort behov for å hoppe på deg heller (med mindre hun kjenner deg). Litt mer tilbaketrukket absolutt, men får hun lov til å hilse på sin måte, og ikke blir overfalt av fremmede, så liker hun alle. Men absolutt, det skal nok mindre til for at hun blir skeptisk til folk enn en golden!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...