Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nummer to


Recommended Posts

Skrevet

Krevende? På hvilken måte da tenker du? De sheltiene jeg kjenner er i alle fall mye mindre krevende enn de golden'ene jeg kjenner, hvis man tenker på aktivitetsbehov, unghundtid osv.

Krevende som i at du kan miste en golden retriever i gulvet uten at den går i stykker, mens en sheltie fort kan gå i stykker hvis du ikke gjør rett. Iallefall av de jeg har møtt.

Og da mener jeg selvsagt ikke det bokstavelig, men ifht at de mentalt og atferdsmessig kan bli mye verre hunder å ha med å gjøre hvis man trør feil, enn en golden retriever som "man trør feil med". Sånn er det bare med retrievere, de er lite krevende hunder som har en enorm buffersone for feilsteg.

Ellers har jeg møtt fryktelig mye mentalt svake shelties som forever har farget mitt syn på dem dessverre. Håper avlen røsker seg opp fra utstillingsfjotteriet (og forsåvidt også agilityfjotteriet) - ekstremavl fremmer ingen bra mentalitet for hunder som skal fungere i samfunnet.

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Å sammenligne sheltie med golden synes jeg er ganske urettferdig, for begge rasene.

Men om du vil ha en hund som du muligens kan satse med innenfor LP, så er det vel ikke noe poeng å kjøpe enda rase som er lik whippet når det gjelder trening? Da kunne du like gjerne kjøpt enda en whi

@ingvildoline - fra naturens side er relativt førerorientert Jepp på begge hårvariantene! - er liten til medium i størrelse Nei på begge - ikke bjeffer/varsler mye Bare vær konsekvent, så er de

Posted Images

Skrevet

For å være litt veldig seriøs er det mange sheltier i agilittklubben og de virker veldig greie :) En del bjeffing på noen av dem, men det kan man nok unngå med å være streng fra dag en :)

Skrevet

Altså, det med veike sheltier blir nesten en diskusjon for seg selv. Jeg er veldig klar over problemet med det, og det er altfor mange som er reserverte og tilbaketrukne, noen er også regelrett nervøse. (Dette finner man jo også på collien da, såklart.)

Samtidig har du veldig mange viljesterke, tøffe, ivrige, sosiale og GLADE sheltier! Luna til @Rolfii og @Nathalie her inne, f.eks - makan til gladhund! Helt herlig å se på. For å bruke et annet eksempel var jeg på besøk til oppdretteren min i helgen og fikk møte alle hundene hennes. Har tidligere møtt noen, men nå fikk jeg altså møte de alle sammen. De var på samme måten som Luna - som forøvrig er fra nettopp hennes oppdrett. Felles for de er at de er fra amerikanske linjer (varierer om det er fullstendig eller miksede linjer), og det er blitt krystallklart for meg at nettopp disse bør bli sterkere representert i sheltienorge enn hva de er i dag.

Det finnes ikke tvil om at dersom det er sheltie du ønsker deg, så kan du absolutt finne en som både er sosial, miljøsterk og har guts altså. Du må bare vite litt om hvor du bør lete, og hvor du absolutt ikke bør lete ;) Akkurat det gjelder vel egentlig alle raser.

  • Like 1
Skrevet

Jeg må ha hatt skikkelig flaks, for av alle de sheltiene jeg har møtt, så er det bare en som liksom skal ha vært av den reserverte og skjøre typen, og jeg opplevde henne aldri sånn. Er det kanskje litt som med toller, at det har blitt så fokus på dårlig mentalitet at det har bikka helt over, at de rasene aldri slipper unna kritikken uansett?

  • Like 3
Skrevet

Krevende som i at du kan miste en golden retriever i gulvet uten at den går i stykker, mens en sheltie fort kan gå i stykker hvis du ikke gjør rett. Iallefall av de jeg har møtt.

Og da mener jeg selvsagt ikke det bokstavelig, men ifht at de mentalt og atferdsmessig kan bli mye verre hunder å ha med å gjøre hvis man trør feil, enn en golden retriever som "man trør feil med". Sånn er det bare med retrievere, de er lite krevende hunder som har en enorm buffersone for feilsteg.

Ellers har jeg møtt fryktelig mye mentalt svake shelties som forever har farget mitt syn på dem dessverre. Håper avlen røsker seg opp fra utstillingsfjotteriet (og forsåvidt også agilityfjotteriet) - ekstremavl fremmer ingen bra mentalitet for hunder som skal fungere i samfunnet.

Aha, sånn ja. Jeg trodde du mente som i aktivitetskrevende, og det følte jeg ikke akkurat stemmer :) Nå skal det sies at majoriteten av sheltier jeg kjenner har vokst opp og bor i helt normale barnefamilier, og jeg kjenner ikke en eneste sheltie jeg ikke ville hatt pga. nerver eller lignende :) Men kanskje det har noe med hva man forventer også? Da jeg fikk Zima følte jeg at hun var litt nervøs og forsiktig - for jeg var vant til bombibjørnBC'er. Men hun er ikke det egentlig, hun har bare en annen måte å være på - er ikke redd for folk, men har ikke spesielt stort behov for å hoppe på deg heller (med mindre hun kjenner deg). Litt mer tilbaketrukket absolutt, men får hun lov til å hilse på sin måte, og ikke blir overfalt av fremmede, så liker hun alle. Men absolutt, det skal nok mindre til for at hun blir skeptisk til folk enn en golden!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Man må såklart ikke, men det kan ofte være greit å utelukke fysisk ubehag ved aggressiv adferd. Når det er sagt høres dette ut som et adferdsproblem. Uavhengig av alder så er det ikke bare å "vente til de vokser det av seg". Hvis en unghund starter med problematisk adferd er det utrolig viktig å jobbe med det, nettopp for å forme den hunden skal bli som voksen. Sånn umiddelbart høres det ut som hunden kan være overstimulert og at dette er et utslag av stress i møte med andre hunder. Hvis dette skjer i hilsesituasjoner eller løs lek med andre hunder så høres det ut som dere må ta ham ut av situasjonen og holde avstand lenge før han når det punktet at dette skjer.
    • Må man alltid ta med hund som ypper til bråk på noen hunder til veterinæren for ekstra sjekk om det er noe galt fysisk? Det er ikke alle hunder den ypper til å slåss. Er en unghund på 2 år. Hunden hopper opp på ryggen til de som hun skal yppe med og når jeg da tar den ned så blir den sint og flyr på enda mere. Vi hadde håpet det skulle bli bedre etter at hunden var fylt 2 år. Men man sier at de ikke blir voksne før 3-4 årsalderen.
    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...