Gå til innhold
Hundesonen.no

Hund nummer to


Recommended Posts

Skrevet

Krevende? På hvilken måte da tenker du? De sheltiene jeg kjenner er i alle fall mye mindre krevende enn de golden'ene jeg kjenner, hvis man tenker på aktivitetsbehov, unghundtid osv.

Krevende som i at du kan miste en golden retriever i gulvet uten at den går i stykker, mens en sheltie fort kan gå i stykker hvis du ikke gjør rett. Iallefall av de jeg har møtt.

Og da mener jeg selvsagt ikke det bokstavelig, men ifht at de mentalt og atferdsmessig kan bli mye verre hunder å ha med å gjøre hvis man trør feil, enn en golden retriever som "man trør feil med". Sånn er det bare med retrievere, de er lite krevende hunder som har en enorm buffersone for feilsteg.

Ellers har jeg møtt fryktelig mye mentalt svake shelties som forever har farget mitt syn på dem dessverre. Håper avlen røsker seg opp fra utstillingsfjotteriet (og forsåvidt også agilityfjotteriet) - ekstremavl fremmer ingen bra mentalitet for hunder som skal fungere i samfunnet.

  • Svar 129
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Å sammenligne sheltie med golden synes jeg er ganske urettferdig, for begge rasene.

Men om du vil ha en hund som du muligens kan satse med innenfor LP, så er det vel ikke noe poeng å kjøpe enda rase som er lik whippet når det gjelder trening? Da kunne du like gjerne kjøpt enda en whi

@ingvildoline - fra naturens side er relativt førerorientert Jepp på begge hårvariantene! - er liten til medium i størrelse Nei på begge - ikke bjeffer/varsler mye Bare vær konsekvent, så er de

Posted Images

Skrevet

For å være litt veldig seriøs er det mange sheltier i agilittklubben og de virker veldig greie :) En del bjeffing på noen av dem, men det kan man nok unngå med å være streng fra dag en :)

Skrevet

Altså, det med veike sheltier blir nesten en diskusjon for seg selv. Jeg er veldig klar over problemet med det, og det er altfor mange som er reserverte og tilbaketrukne, noen er også regelrett nervøse. (Dette finner man jo også på collien da, såklart.)

Samtidig har du veldig mange viljesterke, tøffe, ivrige, sosiale og GLADE sheltier! Luna til @Rolfii og @Nathalie her inne, f.eks - makan til gladhund! Helt herlig å se på. For å bruke et annet eksempel var jeg på besøk til oppdretteren min i helgen og fikk møte alle hundene hennes. Har tidligere møtt noen, men nå fikk jeg altså møte de alle sammen. De var på samme måten som Luna - som forøvrig er fra nettopp hennes oppdrett. Felles for de er at de er fra amerikanske linjer (varierer om det er fullstendig eller miksede linjer), og det er blitt krystallklart for meg at nettopp disse bør bli sterkere representert i sheltienorge enn hva de er i dag.

Det finnes ikke tvil om at dersom det er sheltie du ønsker deg, så kan du absolutt finne en som både er sosial, miljøsterk og har guts altså. Du må bare vite litt om hvor du bør lete, og hvor du absolutt ikke bør lete ;) Akkurat det gjelder vel egentlig alle raser.

  • Like 1
Skrevet

Jeg må ha hatt skikkelig flaks, for av alle de sheltiene jeg har møtt, så er det bare en som liksom skal ha vært av den reserverte og skjøre typen, og jeg opplevde henne aldri sånn. Er det kanskje litt som med toller, at det har blitt så fokus på dårlig mentalitet at det har bikka helt over, at de rasene aldri slipper unna kritikken uansett?

  • Like 3
Skrevet

Krevende som i at du kan miste en golden retriever i gulvet uten at den går i stykker, mens en sheltie fort kan gå i stykker hvis du ikke gjør rett. Iallefall av de jeg har møtt.

Og da mener jeg selvsagt ikke det bokstavelig, men ifht at de mentalt og atferdsmessig kan bli mye verre hunder å ha med å gjøre hvis man trør feil, enn en golden retriever som "man trør feil med". Sånn er det bare med retrievere, de er lite krevende hunder som har en enorm buffersone for feilsteg.

Ellers har jeg møtt fryktelig mye mentalt svake shelties som forever har farget mitt syn på dem dessverre. Håper avlen røsker seg opp fra utstillingsfjotteriet (og forsåvidt også agilityfjotteriet) - ekstremavl fremmer ingen bra mentalitet for hunder som skal fungere i samfunnet.

Aha, sånn ja. Jeg trodde du mente som i aktivitetskrevende, og det følte jeg ikke akkurat stemmer :) Nå skal det sies at majoriteten av sheltier jeg kjenner har vokst opp og bor i helt normale barnefamilier, og jeg kjenner ikke en eneste sheltie jeg ikke ville hatt pga. nerver eller lignende :) Men kanskje det har noe med hva man forventer også? Da jeg fikk Zima følte jeg at hun var litt nervøs og forsiktig - for jeg var vant til bombibjørnBC'er. Men hun er ikke det egentlig, hun har bare en annen måte å være på - er ikke redd for folk, men har ikke spesielt stort behov for å hoppe på deg heller (med mindre hun kjenner deg). Litt mer tilbaketrukket absolutt, men får hun lov til å hilse på sin måte, og ikke blir overfalt av fremmede, så liker hun alle. Men absolutt, det skal nok mindre til for at hun blir skeptisk til folk enn en golden!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...