Gå til innhold
Hundesonen.no

Hva er "jobben" til rasen din?


Maria
 Share

Recommended Posts

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tolleren skal, som navnet tilsier, lokke (tolle) ender inn på skuddhold og deretter apportere de skutte fuglene. Jeg trener jakt med min hund, og håper å få startet på jaktprøver og tollingjaktprø

Australian Shepherd er som nevnt over her en, gjeter og vakthund For å få gjeterhund championatet i hjemlandet USA må den gjete både sau, ku og ender. Jeg bruker mine til gjeting når jeg finner

.. og kan nevne at tolleren har slike farger og tegninger som de har, for å kunne se ut som rever på avstand :-) Det som er litt morsomt, som feks min toller, er at hun noen ganger kan være like slu s

Neida, selvsagt ikke, men jeg synes fortsatt det er morsomt å tenke på at en australsk gjeterhund brukes på en slags jakt inni de dype, snøkledde skoger. :)

Personlig syns jeg det skal være mer enn ett individ av en rase som gjør noe, og godkjent eller brukt til det i praksis før man kan si at de "brukes" til noe. Blir litt feil reklame ellers syns jeg. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Finsk lapphund

Gjeterhund for reinsdyrflokken og også vokter/varsler for flokken.

Pluss spor, ettersøk, jakt, selskap i leiren etc etc. Sitter og oversetter meg gjennom et finsk dokument om historien til lapphundtypene (http://www.lappalaiskoirat.fi/jalostus/tavoiteohjelma/slk.pdf ), og der sto denne setningen: "God hund var ofte mer verdifulle og mer vanskelig å skaffe enn kona" :lol: Men dette er jo historikken på lapphundtypen, det som i dag skiller tre hunderaser var jo før ikke skilt, så det er jo vanskelig å si hvem som ble brukt til hva :P

Min i dag; lite vokting i ham og ikke brukt til gjeting. Men spor på hobbybasis og ellers selskapshund er nok det som ligger nærmest :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Personlig syns jeg det skal være mer enn ett individ av en rase som gjør noe, og godkjent eller brukt til det i praksis før man kan si at de "brukes" til noe. Blir litt feil reklame ellers syns jeg. :)

Det er jeg helt enig med deg i, altså, jeg prøvde bare å være morsom. :P Vi har feks en del shibaer i Sverige som har en haug med titler både innen lp og rally (og utstilling), og de nevnes som kuriositeter heller enn gode eksempel.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pluss spor, ettersøk, jakt, selskap i leiren etc etc. Sitter og oversetter meg gjennom et finsk dokument om historien til lapphundtypene (http://www.lappalaiskoirat.fi/jalostus/tavoiteohjelma/slk.pdf ), og der sto denne setningen: "God hund var ofte mer verdifulle og mer vanskelig å skaffe enn kona" :lol: Men dette er jo historikken på lapphundtypen, det som i dag skiller tre hunderaser var jo før ikke skilt, så det er jo vanskelig å si hvem som ble brukt til hva :P

Min i dag; lite vokting i ham og ikke brukt til gjeting. Men spor på hobbybasis og ellers selskapshund er nok det som ligger nærmest :)

De var og er en potethund :P

Mener å ha hørt gjentatte ganger av den finske var mest som selskap i leiren, vokt/varsling og gjeting :) men kommer sikkert litt ann på hvem man snakker med hva som egentlig stemmer :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Stabijhoun.

En allround jakt-, vakt-, og gårdshund fra Nederland. Den er klassifisert som stående fuglehund men de egenskapene er ikke særlig framtredende i rasen...

Stabijen ble kalt fattigmannens jakthund da de ikke hadde råd til å ha ulike hunder til de ulike oppgavene; derfor ble stabijen brukt så allsidig.

De apporterte ender fra vannet, de hentet hare og rev etter skudd og man reiste rundt på gårdene med hunden som "molecatchers".
De har skarp hørsel og en fantastisk nese så de kunne oppdage muldvarpen en halvmeter nedi jordgangene, og så grov de seg ned og knakk nakken på dem. De har mykt bitt så skinnet ble ikke ødelagt under fangsten og bonden fikk dermed en kjærkommen inntekt.

I dag er stabijen først og fremst en familiehund, mange utnytter også den gode nesen til sporing av hårvilt og konkurrerer i blodspor eller har den som ettersøkshund.

Som en liten kuriositet så er de første eksemplarene av rasen eksportert til Storbrittania og den ene av valpene har begynt utdanningen som molecatcher sammen med en som har det som yrke :)

Mine stabijer er ettersøkshunder på skadet vilt. Amigo har vært godkjent i mange år og Storm er på god vei til å godkjennes. Mangler bare en fersksporprøve og at mine knær skal bli friske og så kan han overta litt etter litt så Amigo kan pensjoneres :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Portisen er en gammel rase som siden middelalderen har hjulpet portugisiske fiskere langs Algarve-kysten med et bredt spekter av oppgaver. Deres oppgaver har bestått i å være en del av mannskapet på båtene, hjelpe til og redde folk og ting som falt overbord, trekke inn fiskegarn, vokte båten osv. Det sies også at de ble brukt som kaninjegere på land. I Portugal finnes det ennå de som avler på rasen på grunn av deres egenskaper. En oppdretter i en nasjonalpark faktisk. Disse hundene er skikkelig arbeidshunder og der ut som det ;) Andre oppdrettere i Portugal avler på hunder som både stilles og brukes i konkurransegrenen vannarbeid. Det er en konkurranse kun for portiser som består i alt fra å teste svømmeteknikk til svømmehastighet, lydighet og samarbeid med fører, dykking osv. Denne sporten har nå også blitt innført i Norge. Det er mange som avler på hunder som er snille, lette å trene osv. uten å ta i betraktning rasens egenskaper i særlig grad. Men det begynner å ta seg veldig opp og flere og flere får øynene opp for vannarbeid. Har selv konkurrert med Chess en gang, og vi var ett poeng unna napp allerede da. Hun har veldig mange iboende egenskaper som helt klart gjør henne til en vannhund. Rasen har tilogmed svømmehud mellom tærne! ;) Så.. Jobben til rasen min ivaretas i en viss grad, noen steder mer enn andre. Men jeg håper og tror at man vil se mange portiser som fortsatt kaster seg ut fra brygger, svømmer og dykker og samarbeider tett med eier samt har en god dose vaktinnstinkt i mange år fremover. Og at fler og fler vil komme til å bruke dem til det de opprinnelig ble brukt til. I tillegg brukes de i alt av hundesporter. Agility, viltspor, lydighet (klasse 3 er vel ofte dit de har kommet), spor og rundering. De er allsidige og vanvittig glade i å jobbe. Men de er også seige og jobber ikke uansett hva. Men i vann - wow altså. Der synes jeg de briljerer. Det er klart at det ikke er behov for dem på båter overalt, men egenskapene er veldig overførbare til andre viktige ting. Som å redde folk f.eks. Dessuten brukte de portiser da de søkte etter overlevende i ruinene etter 11. september, fordi de kan lukte under vann (og selv om det var foretatt omfattende slukningsarbeid etter tragedien). Chess benytter enhver anledning til å bade, har veldig god svømmeteknikk, har en vannavstøtende pels og er skikkelig førerorientert. Og bærer gjerne på ting - de iboende apportegenskapene. :) Sånn de skal være!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Wachtelhund:

Stammer fra Tyskland. En allsidig jakthund som ble brukt både før og etter skuddet. I korte trekk kan man dele rasens bruksområde inn i tre deler: Kortdriver, apportør og ettersøkshund.

Driver vilt med los kortere strekk. Drevtiden overstiger sjelden 30 minutter.

Apporterer både fugl og hårvilt opp til og med rev.

Ettersøkshund med evne til selvstendig å dra ned/stille skadet vilt til dette avlives av jeger.

Opprinnelig var dette først og fremst en småvilthund, men dette har endret seg etterhvert som storviltet har blitt mer utbredt i rasens hjemland. I dag er jakt på klovvilt (villsvin, hjort, rådyr) den desidert viktigste oppgaven rasen har i Tyskland.

Interessant er det også å merke seg at rasen også skal kunne fungere som støtende hund på fugl og hare. Samme hunden som ene stunden skal søke vidt og selvstendig etter vilt og deretter drive dette med los, skal altså kunne søke innen haglehold (30 meter) og støte ut forekommende vilt uten forfølgelse. Det er nok sjelden egenskapen som støthund i rasen blir utnyttet i nevneverdig grad, men dette er like fullt et moment på eliteprøven i Tyskland.

Rasen holdes stort sett utelukkende av jegere, og jeg ser ingen grunn til at dette skal endre seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bichon Havanese/Havanais: Ble brukt som sirkushund fra midten av 1900-tallet

"Det er en meget intelligent hund, og sammen med dens store nysgjerrighet og lysten på nye utfordringer, gjør at den er lett å dressere som at den også ble brukt som sirkusshund viser. Den egner seg også godt til dressur og agillity. Det sjarmerende skuespillertalentet har nok hunden fortsatt i behold. Selv om hunden er liten, er den også en utmerket vakt og gjeterhund. På Cuba ble den blant annet brukt til å passe kyrne og til fuglejakt.

Også dagens havanais har et tydelig vokterinnstinkt, og den lar høre fra seg når det kommer besøk." - Hentet fra Wikipedia

Også: "Egenskaper Selskapshund, (vakthund)"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...