Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg mener å ha hørt seks år. Men man må selvsagt se an hunden og helsa dens. Det er mye man skal tenke over før man setter første kull på en godt voksen tispe. Det er i alle fall slik at du må søke om å få ha kull på ei tispe over 8 år (hvis jeg husker rett?), men det gjelder vel hvis hun har hatt kull fra før.

Skrevet

Jeg ville ikke hatt første kull på en tispe over 5 år.

I utgangspunktet ikke jeg heller. Men det er klart at rase, størrelse, helse osv. spiller en viktig rolle i vurderingen. Men det er jo så absolutt en fordel at tispa selv er ung og sprek ved første valpekull. Det er jo egentig en fin balansegang her - ikke bør hun være for ung og uutviklet, men ei heller for gammel. Hva som er riktig tidspunkt er nok veldig forskjellig fra hund til hund. Men en hund på 5 år er jo bortimot 40 år i menneskeår, så det vil jo kunne sammenliknes med å være førstegangsfødende 40 år gammelt menneske..

Jeg synes alt for mange tispe går i avl litt vel tidlig, så igjen - balansen i det.

Skrevet

I utgangspunktet ikke jeg heller. Men det er klart at rase, størrelse, helse osv. spiller en viktig rolle i vurderingen. Men det er jo så absolutt en fordel at tispa selv er ung og sprek ved første valpekull. Det er jo egentig en fin balansegang her - ikke bør hun være for ung og uutviklet, men ei heller for gammel. Hva som er riktig tidspunkt er nok veldig forskjellig fra hund til hund. Men en hund på 5 år er jo bortimot 40 år i menneskeår, så det vil jo kunne sammenliknes med å være førstegangsfødende 40 år gammelt menneske..

Jeg synes alt for mange tispe går i avl litt vel tidlig, så igjen - balansen i det.

Nei, det var bare min mening til TS sitt spm, hadde ikke noe med det du skrev og gjøre, og personlig ser jeg svært få grunner til og pare en tispe over 5 år for første gang, uansett rase eller helse. Det kommer som regel flere mulige avlshunder.

Skrevet

Nei, det var bare min mening til TS sitt spm, hadde ikke noe med det du skrev og gjøre, og personlig ser jeg svært få grunner til og pare en tispe over 5 år for første gang, uansett rase eller helse. Det kommer som regel flere mulige avlshunder.

Som sagt - enig med deg. Ville bare nyansere svaret litt. :)

Skrevet

Skjønner hva du sier, men poenget med svaret mitt var nettopp at det ikke er nyansert.

Så du mener at man kan si at maks 5 år er en absolutt grense for alle hunder? Så rigid ser ikke jeg på det, selv om jeg i prinsippet ville sagt at maks 5 år er en bra hovedregel å ha med seg.

Skrevet

Så du mener at man kan si at maks 5 år er en absolutt grense for alle hunder? Så rigid ser ikke jeg på det, selv om jeg i prinsippet ville sagt at maks 5 år er en bra hovedregel å ha med seg.

Jeg sa akkurat at for meg så er 5 år maks, uansett. Jeg sier ikke at jeg dømmer hva andre gjør, eller at det er skadelig eller noe som helst, men jeg personlig ser så få grunner (om noen) til at man MÅ ha valper på en 6+år gammel hund som ikke har hatt kull før. Derfor er min mening (min personlige) relativt rett frem at 5 år er maks, ja.

Skrevet

Hvor gammel bør tispa max være, før hun får sitt første kull?

Jeg tenker at det avhenger litt av tispens kondisjon, samt rase og størrelse. :)

Men ca 5 år pluss/minus.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...