Gå til innhold
Hundesonen.no

Salo, Stina og Dita


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Hos oss har det skjedd litt siden sist. I november hentet vi Danara fra USA, en langbeint gladfis. Vi har kjøpt hus og flytta på landet.

Og vi har sagt farvel til den viktigste i livet vårt. 7. januar ble Salo borte fra oss. Det gjør så vannvittig vondt, det er helt feil at han ikke er mer - han skulle jo leve evig :icon_cry:

For to uker siden måtte vi, helt uventet, ta farvel med Stina. Hun fikk en kraftig lungebetennelse i oktober, men kom seg. Avbestilte kontrolltime, siden hun var i så innmari fin form, før hun en halvtime senere kastet opp blod i sofaen.. Etter rtg og ul, ble det klart at hun hadde en hissig, blødende svulst ved leveren, og siden den hadde vokst så innmari fort (syntes ikke på rtg tatt to uker før, driten hadde vokst seg til 8x8 cm på den tiden..), så var det ingenting vi kunne gjøre. :icon_cry:

15268070_10157857472570204_5689822378915957723_n.jpg

Savner de så sjukt mye, 2016 kan brenne :icon_cry:

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 116
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Salo og Stina er selvsagt godt gift. Dette er bryllupsbildet.

Salo har fått seg rullator! Gamle mannen har et slarkete korsbånd, og operasjon er ikke aktuelt. Framparten og hodet (alt er relativt, han er bortskjemt som fy..) er fint, så vi tok en råsjangs på at

Verdens vakreste, fineste, kuleste og beste. Herregud,jeg er så glad i den bikkja at jeg nesten dør på meg 12 1/2 år har han rukket og bli, vi håper vi får noen år til! Fineste Stina <3

Posted Images

On 28.11.2016 at 2:09 AM, Mumle Mu said:

Hos oss har det skjedd litt siden sist. I november hentet vi Danara fra USA, en langbeint gladfis. Vi har kjøpt hus og flytta på landet.

Og vi har sagt farvel til den viktigste i livet vårt. 7. januar ble Salo borte fra oss. Det gjør så vannvittig vondt, det er helt feil at han ikke er mer - han skulle jo leve evig :icon_cry:

For to uker siden måtte vi, helt uventet, ta farvel med Stina. Hun fikk en kraftig lungebetennelse i oktober, men kom seg. Avbestilte kontrolltime, siden hun var i så innmari fin form, før hun en halvtime senere kastet opp blod i sofaen.. Etter rtg og ul, ble det klart at hun hadde en hissig, blødende svulst ved leveren, og siden den hadde vokst så innmari fort (syntes ikke på rtg tatt to uker før, driten hadde vokst seg til 8x8 cm på den tiden..), så var det ingenting vi kunne gjøre. :icon_cry:

15268070_10157857472570204_5689822378915957723_n.jpg

Savner de så sjukt mye, 2016 kan brenne :icon_cry:

 

 

Så trist:icon_cry:Vakre Stina og søte Salo:heart:

Glemmer dem ikke :heart:

9176514207_68b5a23dc8_o.jpg9178725282_a650872c6f_o.jpg

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Ikke orka lese denne tråden etter at Salo og Stina ble borte før nå. Savnet er like stort, men takknemligheten for å ha hatt de i livet større.

Siden sist, har både Danara og Dita blitt sjampinjonger, Juba mangler et lite cert.

Både Dita og Danara synes lc er gøy, men mest hundene og folka, ikke nødvendigvis løpinga :P Juba har tatt et cert i Norge og Danmark, men fikk hele sesongen i fjor satt på vent, da han fant ut at supraspinatus tendiopati var fint å skaffe seg i begge skuldere. Etter hvile fra starten av juni, ble han omsider friskmeldt i starten av januar, så nå satser vi frisk mot EM i lc på "hjemmebane" i Danmark til sommeren.

Danara skal modne litt mer, men det blir nok en del utstillinger i utlendigheten fremover. Dita har vi helt andre planer for  :D

 

 

 

 

N uch Valeska Ambigous Smile, aka Danara under :D

14446202_10157560675210204_2815979933573152933_n.jpg

23722565_10159639916055204_11891373294502295_n.jpg

Endret av Mumle Mu
  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei, Etter noen år uten egen hund begynner vi å kjenne på savnet etter et firbeint familiemedlem. Det er noe opp og fram enda, men vi prøver å bestemme oss for hvilken rase vi skal velge neste gang og det hadde vært veldig hjelpsomt å få litt innspill til rasene vi tenker på og kanskje noen vi ikke har hatt på radaren enda? Vi er en familie på 4 med barn i barneskolealder. Vi har god erfaring med hund, men har aldri drevet med noen form for hundesport eller jakt osv, og kommer sannsynligvis ikke til å starte med det heller, så vi ser først og fremst etter et familiemedlem.   Hva vi ser etter: * Vi foretrekker begge hunder med tæl, men akkurat i den livsfasen vi er i nå lener vi mer mot et mildere gemytt. Veldig usikker på dette punktet * Førerorientert og samarbeidsvillig * Lite jakt - ønsker muligheten til å slippe hunden løs og oppnå stødig innkalling * Ingen vokt * Lett å motivere og lærevillig (husk: dette er en ønskeliste 😇) * Så lite sikling som mulig * Minst mulig hundelukt (sorry goldens 🫠) * Må tåle at det er mye som skjer hjemme hos oss. Barna leker, har med seg venner, vi får besøk, ungene kan bråke osv. Må tåle fremmede i eget hus uten at det er krise eller blir skummelt. Dette er selvfølgelig noe vi vil legge til rette for at hunden takler fra dag 1, men det er et så viktig punkt at vi ønsker best mulig utgangspunkt * Går greit overens med andre hunder * Minst mulig røyting - har ikke helt bestemt meg for hvor viktig dette punktet er for meg, men det ser så deilig ut å ha en røytefri rase. Kan gjerne stelle pels hver dag, men ikke mer enn 10-20 min i det daglige * Jeg ønsker meg en stor hund, samboer har mest lyst på en liten hund, så jeg tenker en plass midt i mellom.    Vi kan tilby: * Ca 1,5 time tur hver dag. Noen dager mer, noen dager mindre, men jeg tenker gjennomsnittet vil ligge rundt der * Hundevante eiere som liker å trene lydighet og legge til rette for et ukomplisert hundehold * Masse kjærlighet og oppmerksomhet   Raser vi har tenkt på: * Puddel - Jeg føler egentlig at jeg beskriver en puddel, men... Samboer syns storpuddel blir for stort, mens jeg syns de minste variantene blir for små. Har inntrykk av at mellompuddel har en del rusk på linjene? At hunden er mentalt stødig er pri 1 * Wheaton Terrier - Virker som veldig kule hunder, men litt redd for at terrier-gemyttet kan bli litt mye? Har veldig lite erfaring med rasen bortsett fra det jeg har lest meg til * Toller - virker som veldig trivelige hunder som har mange av de kvalitetene vi ser etter, men har inntrykk av at de kan være litt nervøse? * Schipperke - denne rasen har vi hatt før og det er veldig kule hunder. Men kunne tenkt meg en litt større hund i neste omgang   Så, har dere noen tanker eller forslag til oss?    Disclaimer: Ja, jeg vet at jeg har skrevet en smørbrødliste over ønsker og at selv om en rase på papiret kan huke av på alle boksene, kan individet vi får i hus være helt annerledes. Vi er ikke ute etter en robot, men vi er fortsatt i drømmefasen og ønsker best mulig utgangspunkt for vårt neste hundehold.  
    • Stoffbur var jo en idé! Det tror jeg ikke hun har noe forhold til fra før, så da er det kanskje mulig å begynne helt fra start med positive assosiasjoner. Det skal jeg prøve!
    • Det høres jo ut som du må jobbe med å gjøre bil til noe mer positivt som et separat prosjekt. Det fikser du! Kan du ha med bur på trening og sette ut et annet sted for pause/hvile? Eller teppe et sted du kan binde henne? Vil et stoffbur funke og være annerledes nok til å senke terskelen litt? Kompostgrinder?
    • Det viser seg nå at hun rett og slett har traumer relatert til bilkjøring og spesielt det å bli forlatt alene i bil. Det er såpass alvorlig at jeg ikke har lyst til å gå nærmere inn på det ettersom tidligere eier ikke er her og kan forsvare seg, men dette gjør det ekstremt vanskelig både å gå på kurs og delta på treninger, ettersom jeg ikke kan "pause" henne i bil (da blir hun så stressa at det ikke er mulig å få kontakt med henne i det hele tatt). Hun har rett og slett ingen steder å slappe av på kurs/trening. Dette er utrolig fortvilende og jeg kjenner meg litt motløs akkurat nå... Hun er veldig trenbar og en kjempesøt hund innafor de rammene der hun føler seg trygg, men skal jeg ha sjans til å få gjort noe med øvrig problematferd (som det viser seg å være mye av) må vi gå på kurs og trene...
    • Takk, er veldig trist men vi fikk over 12 år sammen så litt trøst i de gode dagene.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...