Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mye fisk per uke?


Debbie
 Share

Recommended Posts

Hvorfor er marjans link noe man skal stole blindt på? Hvorfor skal det være den unisone sannhet? Mener du alvorlig talt at fangstinformasjon på HVALBIFF.no er en objektiv kilde? Blir omtrent som å si at aud stokmans egen hjemmeside beskrev at oppdrettet hennes var bra - så da må jo oppdrettet være bra.... Kildekritikk much?

Nei, man skal ikke stole blindt på det. Men man skal ikke avfeie det blindt heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 60
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

For et herlig klisjéfylt utsagn! Anbefaler deg å lese denne, interessant antropologisk studie av hvaldebatten og hvordan myten om "Superhvalen" har fått fotfeste: https://www.berghahnbooks.com/title.

I teorien behøver du ikke å ha dårlig samvittighet for å ikke få i deg nok sunne fettsyrer og mineraler/vitaminer da, nei. Viltkjøtt er mye mer næringsrikt enn kjøtt og mye fisk, og har en sunnere fet

Nå er ikke hval én art som er truet – noen er truet, andre ikke. Norske metoder i hvaljakt er fullt på høyde med storviltjakt, så er hvalfangst inhuman, er all jakt inhuman. http://www.hva

Hørte en dag av noen at det ikke var anbefalt å spise laks flere ganger i uka, det var ikke bra vist.

Noen som vet noe om det? Vi spiser ørret/laks flere ganger i uka vi

Det var en debatt i sommer. Jeg har blitt skeptisk til oppdrettslaks, og unngår det helst nå, men ofte er det enklest og lettest å få tak i, så spiser fortsatt litt.

Les for eksempel denne: http://www.bt.no/nyheter/innenriks/--Barn-bor-ikke-spise-oppdrettslaks-2911965.html

Men det er så vidt jeg vet ikke kommet noen nye anbefalninger fra myndighetene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, man skal ikke stole blindt på det. Men man skal ikke avfeie det blindt heller.

Hvis hundekjøtt.no sier en hund som avlives med små sprøyte/akupunktur-spyd ikke lider, ville du trodd på det? Ville du vært åpen for at det overhodet var mulig å ta livet av en grand danois med en smørkniv uten å påføre lidelse? Noen ting er regelrett umulig, logisk impossible.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis hundekjøtt.no sier en hund som avlives med små sprøyte/akupunktur-spyd ikke lider, ville du trodd på det? Ville du vært åpen for at det overhodet var mulig å ta livet av en grand danois med en smørkniv uten å påføre lidelse? Noen ting er regelrett umulig, logisk impossible.

Jeg ville hørt på argumentasjonen for å høre om den holdt vann. (Hunder blir jo faktisk avlivet humant med små sprøyter - man hadde ikke forstått at det var humant om man ikke visste hva som faktisk foregikk).

Jeg sier ikke at rapporten er riktig, jeg har ikke lest den. Men jeg er like skeptisk til folk som blindt avfeier noe som jeg er til de som evt. blindt støtter noe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville hørt på argumentasjonen for å høre om den holdt vann. (Hunder blir jo faktisk avlivet humant med små sprøyter - man hadde ikke forstått at det var humant om man ikke visste hva som faktisk foregikk).

Jeg sier ikke at rapporten er riktig, jeg har ikke lest den. Men jeg er like skeptisk til folk som blindt avfeier noe som jeg er til de som evt. blindt støtter noe.

At hunder blir avlivet med injeksjoner har selvsagt ikke noe med poenget mitt, enn så lenge vi ikke har lethal injections vi kan putte i hvaler. Det ville vel forøvrig gjort kjøttet uspiselig.

Jeg gjentar meg selv, å være åpen for argumentasjon er en ting - men hva er det de pleier å si: don't be so open your brain fall out of your head? Noen ting er bare umulig, og når vi ikke klarer å ta livet av mennesker en gang uten smerte, hvordan kan man begynne å innbille seg at man kan gjøre det med en hval? Jeg tror folk har problemer med å fatte og forstå hvor enorme disse dyrene er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hele ideen om å unngå all smerte er utopi, både for oss mennesker og for de andre dyrene i verden, både de vi jakter og spiser, og de vi lever med og deler våre liv med. Der det er liv, er det smerte.

Det er naturligvis en etisk vurdering, men hvis vi ser helt utilitaristisk på dette, hvem lider mest, dyrene i skogen og på havet, som kanskje ender sine liv smertefull, i jakten, eller dyrene på "fabrikken", som tråkker oppå hverandre, lever sine liv i sin egen avføring? Hva er smerte? Hva er et verdig liv?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror hele ideen om å unngå all smerte er utopi, både for oss mennesker og for de andre dyrene i verden, både de vi jakter og spiser, og de vi lever med og deler våre liv med. Der det er liv, er det smerte.

Det er naturligvis en etisk vurdering, men hvis vi ser helt utilitaristisk på dette, hvem lider mest, dyrene i skogen og på havet, som kanskje ender sine liv smertefull, i jakten, eller dyrene på "fabrikken", som tråkker oppå hverandre, lever sine liv i sin egen avføring? Hva er smerte? Hva er et verdig liv?

Så går det jo faktisk an å spise "fabrikkdyr" som ikke har gått i hverandres dritt, vips så er hele poenget med å spise hval fullstendig borte vekke. Hvorfor MÅ man drepe hval, når man ikke må? Når man har domestisert dyr for å dekke matbehovet. Når hvalen er vanskelig å få avlivet på en ordentlig måte. Vi har menneskerettighetslover som skal forhindre tortur, og de fleste er enige om at forlenget tortur over lang tid er så uetisk som du får det. Vi vet ikke mye om hvalen, vi har eksepsjonelt lite informasjon om hvalens psykologi, hvordan de kognitivt ligger i verden, hvordan de oppfatter ting. Det lille vi vet tyder på at hvalen lever et mer langsomt liv enn vi gjør, at den observerer verden sakte (se for dere å se verden i slow motion), og at den har et velutviklet språk, kultur og interrelasjonelle forhold mellom hverandre. Mer enn kyllinger har. Det er derfor enda mer uetisk å drive hvalfangsten på et dyr som er så velutviklet (jeg sammenlikner hval med elefant og delfiner - høyt utviklede dyr med forståelse for verden rundt seg) - en fangst som er på høyde med langtrukken tortur av form: skjære av hudbiter, bore seg inn i rygg med boremaskin mens du stadig dypper mennesket under vann og fyller lungene med vann, samtidig som du jakter på mennesket og driver det opp i stress. Det er ikke rom for at dette "kanskje ikke er så grusomt". Det er ikke rom for å "kanskje åpne for å akseptere at det kanskje er OK". Det er ikke 1 mm åpenhet eller rom for at det er OK. Og det er helt, helt 100% unødvendig.

I tillegg til at hval er en sårbar gruppe som ikke bare jaktes på av oppstanasige land som Japan og Norge - men som er under press fra overfiske, forsuring av havet, forurensning av havet med giftstoffer som videre ødelegger reproduksjonsraten (hormonforstyrrende etc), ulovlig dumping av fiskegarn som drukner hvalen, klimaendringer, bråkete verdenshav (pga økt skipsfart), tjuvfangst, ekstremt lav reproduksjonsrate, høy dødelighet på avkom etc. Lista er lang.

Endret av Gjest
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ingen som har sagt at vi drepe hval. Det har blitt stilt spørsmål om det faktisk er så vanskelig å avlive hval som du hevder (uten kilder), og det har blitt vist til undersøkelse som hevder at hovedparten av hvalen dør momentant—tilsvarende jakt på storvilt.

Hvalens kognitive egenskaper anser jeg ikke som et argument for noe som helst. Hvorfor da spise svin, eller noen pattedyr i det hele tatt? Hvor går grensen for "dumme" dyr vi kan spise og "smarte" dyr vi må la leve? Hvis kognitive og emosjonelle egenskaper skulle avgjøre, ville jeg blitt vegetarianer på dagen.

Det skal naturligvis ikke jaktes på hval som er utrydningstruet og sårbar. Overfisk er ikke bra uansett om det gjelder fisk eller andre dyr som lever i sjøen. Det du nevnes i siste avsnitt er jeg da fullstendig enig med deg i.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trenger ikke noen forståsegpåere til å fortelle meg hvordan jeg skal føle om hvalfangst. Det er umulig å avlive en hval humant, og i samme åndedrag som at hvalen er utrydningstruet - så kan allverdens "tradisjon" og "forskning" ta seg en tur til Taiji og kose seg med inhuman slakt. Unødvendig lidelse uansett.

Helt enig! er makabert!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...