Gå til innhold
Hundesonen.no

Selvforsvar mot løse hunder


sjurelv
 Share

Recommended Posts

Har ikke sett noe om våpen, annet enn fra de som latterliggjør folks forsøk på å være proaktive og sikkerhetsinnstilte.

Tydeligvis mange her som aldri kunne jobbet offshore, i transportindustrien etc. Å tenke risiko er alt annet enn latterlig.

At jeg ikke går og engster meg og flyr med "slosshansker" i lomma i tilfelle vi skulle møte på en sinna hund, betyr ikke at jeg ikke kan vurdere risiko - snarere tvert i mot, risikoen for å møte en hund som prøver å drepe meg eller hundene mine er mikroskopisk og ikke noe jeg går og bekymrer meg for. Jeg veit også såpass at om jeg en dag skulle møte en hund som har lyst til å drepe meg eller hundene mine, så hjelper det neppe med hverken pepperspray (dyr har en tendens til å bli mer forbanna når ting gjør vondt de) eller denne "slosshansken". TS presiserte at hun tenkte på situasjoner som den med disse hundene som angrep reinsdyra og eieren av reinsdyra måtte knivstikke hundene for å holde de unna - det er ikke en reell faresituasjon for meg, jeg pleier ikke å gå rundt sammen med byttedyr, og da er motivasjonen og risikoen en annen.

Skal vi snakke om latterliggjøring, så kan vi jo starte med deg som eksempel, bare i det innlegget her sier du at vi som ikke ser behovet for våpen ikke er "proaktive og sikkerhetsinnstilte". Hvilket er feil. Min proaktive sikkerhetsinnstilling er å stoppe den rasende hunden FØR den er så nære at jeg har behov for pepperspray, kjøttkaker med sovemiddel eller slosshansker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 87
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg syns det beste er å alltid gå med en diger kjepp, hjelm og vernesko. Slik kan jeg denge løs, sparke med jerntuppen og ta i mot det som måtte ramle i hue på meg

Jeg synes det er en merkelig "trend" som dukker opp på nettet nå, det her med å "forberede" seg på eller planlegge å skade en eventuell agressiv hund.

Hallo. Alumminiumsballtre. Sikkert som banken. Lett å svinge, men treffer så det ringler i hodet på det du rapper til, vel og merke etter at det har våkna, da.

2ne, nå lager du stråmanner - for jeg har aldri skrevet, sagt eller ment det du skriver.

Hvordan er det å lage stråmenn, jeg svarer på dette:

Har ikke sett noe om våpen, annet enn fra de som latterliggjør folks forsøk på å være proaktive og sikkerhetsinnstilte.

Tydeligvis mange her som aldri kunne jobbet offshore, i transportindustrien etc. Å tenke risiko er alt annet enn latterlig.

Du påstår jo at det tydeligvis er mange her som aldri kunne ha jobbet offshore, transportindustri etc. fordi å tenke risiko er alt annet enn latterlig.

Stråmenn.. Djiiiz.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som trådstarter var det ikke meningen å starte noe uvennskap her inne. Jeg er ny så jeg vet ikke hvor stor takhøyden er her? Uansett, mange interessante svar, og selvforsvarsvåpen blir nok ikke nødvendig:

Brukeren Amice hadde råd om å lære hundespråk, så tenker å begynne derfra. Veldig nyttig tror jeg, og fant en liten innføring her: http://www.hundensegen.no/index.php?option=com_content&view=article&id=56&Itemid=67

Tar alle andre gode råd fra dere med meg i hundeholdet videre! (linker til dette med hundens språk)?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er greit det, RenateA, men her er det snakk om våpen man kan bruke. Våpen. Jeg syns det er drøyt jeg, selv om hundeeieren skulle være fersk.

Som Ida sier, hvis det er noe du går rundt og er redd for, så er du jo allerede halvveis der. Ikke bare kan du provosere denne hunden du møter, men din hund reagerer også på ditt kroppsspråk, og er du anspent og redd så er sannsynligheten for at de barker sammen langt større enn hvis man bare klarte å slappe av litt og ikke irritere seg over at det er ei løsbikkje i nærheten. Jeg er helt for den greia om at man skal kunne velge selv hvorvidt man vil hilse eller ikke, jeg har også hatt hund som fløy på hunder som kom for nære og veit hvor kjipt det er, men å gå rundt og se på alle løshunder som potensielle drapsmaskiner.. Det høres både stressende, slitsomt og unødvendig ut. De aller fleste hundemøter går bra.

Ja, enig i at det er drøyt å gå såpass langt som å bruke våpen, det ville jeg aldri gjort.

Utenom dette med våpen så kan vi være runde i kantene når det gjelder nye her inne, noe jeg syntes vi egentlig er flinke til, men som normale mennesker hender det vi feiler der ;)

Jeg må si at det har aldri vært noen gnissinger hvor jeg har blitt redd, men nå er jeg flink til å reagere raskt så de ikke får holdt på lenge.

Den ene gangen var ei grå Elghund tispe som gikk løs og da vi skulle passere hun og eier så stupte hun på Chicka.

Da brukte jeg beinet så jeg fikk "dyttet" henne bort, eier stod der bare med åpen munn og så på, handlingslammet...

Den andre var ei Shiba tispe som kom i hundreoghelvete ut i hagen sin og rett i siden på nakken til Chicka.

Med denne måtte jeg først bruke beinet, men hun hadde hengt seg helt opp, så jeg fikk hun ned på siden i snøen, der lå hun og sprellet da eier kom.

Tispen hadde stukket av ut døren, men jeg kunne ikke si annet til eier enn at det var ubehagelig når hunden min ble flydd på og det skjønte hun ;)

Jeg kunne aldri brukt sterkere våpen enn beinet for å få dyttet borti hunden så den kommer litt ut av det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, enig i at det er drøyt å gå såpass langt som å bruke våpen, det ville jeg aldri gjort.

Utenom dette med våpen så kan vi være runde i kantene når det gjelder nye her inne, noe jeg syntes vi egentlig er flinke til, men som normale mennesker hender det vi feiler der ;)

Jeg må si at det har aldri vært noen gnissinger hvor jeg har blitt redd, men nå er jeg flink til å reagere raskt så de ikke får holdt på lenge.

Den ene gangen var ei grå Elghund tispe som gikk løs og da vi skulle passere hun og eier så stupte hun på Chicka.

Da brukte jeg beinet så jeg fikk "dyttet" henne bort, eier stod der bare med åpen munn og så på, handlingslammet...

Den andre var ei Shiba tispe som kom i hundreoghelvete ut i hagen sin og rett i siden på nakken til Chicka.

Med denne måtte jeg først bruke beinet, men hun hadde hengt seg helt opp, så jeg fikk hun ned på siden i snøen, der lå hun og sprellet da eier kom.

Tispen hadde stukket av ut døren, men jeg kunne ikke si annet til eier enn at det var ubehagelig når hunden min ble flydd på og det skjønte hun ;)

Jeg kunne aldri brukt sterkere våpen enn beinet for å få dyttet borti hunden så den kommer litt ut av det :)

Men det er virkelig ikke det samme å ha en medium/mellomstor hund som du har bli flydd på av en elghund eller en shiba, som å ha en liten 2-8 kg hund bli flydd på av en elghund. De er som filledukker i munnen til en elghund, og jeg kan love deg jeg hadde reagert annerledes og mye sterkere hadde Kiwi blitt angrepet av en elghund kontra Koios eller Minion. Det står ikke om livet til Koios hvis Koios hadde blitt angrepet av en elghund, det blir kanskje bittskader, men han hadde kommet ut av situasjonen med livet i behold. Jeg kan ikke si det samme om Kiwi, og skadene hadde nok vært mye større. Koios og Minion har størrelsen til å kunne forsvare seg, Kiwi har ikke.

Men jeg hadde heller ikke reagert på samme måte hvis det var en Shiba som angrep henne.

Så jeg kunne absolutt brukt sterkere våpen enn benet hadde Kiwi blitt angrep av en hund av betydelig størrelse og jeg selvsagt ikke fikk hunden til å slippe med mildere midler først. Jeg gidder ikke å stå passivt å se på hvis en hund av stor størrelse fillerister Kiwi og risikerer å miste henne pga jeg ikke vil gjøre skader på angripende hund.

Jeg har møtt nok av dritthunder og hundeeiere til å være realistisk i at det kan skje uten at jeg går rundt å er paranoid, anspent eller redd av den grunn. Jeg har til og med vært eier av en sånn dritthund.

Og du hadde ikke klart å fjerne Emma (dritthunden) med å dytte borti henne med foten var det henne som hadde flydd på Chicka.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Taz

Jeg er så enig! Jeg har nesten lurt på om jeg elsker Blondie mer fordi jeg gjør så mye mer når det gjelder henne i slike situasjoner enn om det er Tidi, men du forklarer det så fint. Det er ikke fordi jeg elsker henne mer, men fordi det faktisk kan bety liv og død for henne, og ikke for Tidi.

Den gangen da Blondie ble angrepet skulle hunden til å bite henne i nakken og filleriste henne som et byttedyr. Da hadde hun faktisk dødd. Heldigvis at hunden ble skremt av at jeg bare løp mot den og skrek. Jeg mistenker at den ikke var aggressiv, jaktinnstinkte bare tok over da den så Blondie løpe og da jeg skrek til den fikk jeg den kanskje ut av den transen og hunden innså at det den skulle til å drepe var en annen hund, ikke en kanin. Men fysj, å se lille Blondie på 4 kg mellom beina på en 25 kg tung hund. Da innser man at det skal ikke mye til med en liten hund..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det er virkelig ikke det samme å ha en medium/mellomstor hund som du har bli flydd på av en elghund eller en shiba, som å ha en liten 2-8 kg hund bli flydd på av en elghund. De er som filledukker i munnen til en elghund, og jeg kan love deg jeg hadde reagert annerledes og mye sterkere hadde Kiwi blitt angrepet av en elghund kontra Koios eller Minion. Det står ikke om livet til Koios hvis Koios hadde blitt angrepet av en elghund, det blir kanskje bittskader, men han hadde kommet ut av situasjonen med livet i behold. Jeg kan ikke si det samme om Kiwi, og skadene hadde nok vært mye større. Koios og Minion har størrelsen til å kunne forsvare seg, Kiwi har ikke.

Men jeg hadde heller ikke reagert på samme måte hvis det var en Shiba som angrep henne.

Så jeg kunne absolutt brukt sterkere våpen enn benet hadde Kiwi blitt angrep av en hund av betydelig størrelse og jeg selvsagt ikke fikk hunden til å slippe med mildere midler først. Jeg gidder ikke å stå passivt å se på hvis en hund av stor størrelse fillerister Kiwi og risikerer å miste henne pga jeg ikke vil gjøre skader på angripende hund.

Jeg har møtt nok av dritthunder og hundeeiere til å være realistisk i at det kan skje uten at jeg går rundt å er paranoid, anspent eller redd av den grunn. Jeg har til og med vært eier av en sånn dritthund.

Og du hadde ikke klart å fjerne Emma (dritthunden) med å dytte borti henne med foten var det henne som hadde flydd på Chicka.

Jeg har ikke liten hund og har ikke tenkt så inngående på den problematikken, for å være helt ærlig.

Chicka får ikke leke eller hilse på små hunder som vi ikke kjenner, nettopp fordi hun kan gjøre skade på den lille selv om det ikke var ment så hardt.

Hun har noen gode venner som er små, og paradoksalt så ELSKER hun Chihuahuaer, såpass at hun la seg så flat hun var da hun hadde løpetid, så den kjekke Chihuahua hannen skulle komme til.

Og hun er sær på partnere, hun er kasterert nå ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...