Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


ida
 Share

Recommended Posts

Når jeg tar av meg brillene og legger de på bordet, spretter begge hundene opp her og forventer mat eller tur. Jeg trenger ikke engang å skru av pc'en jeg.. Og siden jeg bare bruker briller når jeg leser (bok eller på pc'en), så legger jeg fra meg brillene en del ganger i løpet av en dag. Teite kjøtere :aww:

Ja lykken blir like stor hver gang jeg legger fra meg bok eller mus! At jeg kanskje skal på do, er helt uinteressant. Problemet er jo på ett eller annet tidspunkt MÅ jeg jo ut med dem, så blir vel ikke en teit uvane. Dette er jo noe de har lært fra de var bittesmå. Sånn type pre-gå-ut-atferd fra meg er at jeg legger fra meg musa på bordet f.eks, eller brillene på bordet, vips har jeg to teite kjøtere i fjeset som brått ble bergensere på speed. Dette vil jeg tro at de aller fleste hundehjem, bortsett fra @Malamuten da :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Ja lykken blir like stor hver gang jeg legger fra meg bok eller mus! At jeg kanskje skal på do, er helt uinteressant. Problemet er jo på ett eller annet tidspunkt MÅ jeg jo ut med dem, så blir vel ikke en teit uvane. Dette er jo noe de har lært fra de var bittesmå. Sånn type pre-gå-ut-atferd fra meg er at jeg legger fra meg musa på bordet f.eks, eller brillene på bordet, vips har jeg to teite kjøtere i fjeset som brått ble bergensere på speed. Dette vil jeg tro at de aller fleste hundehjem, bortsett fra @Malamuten da :P

Hehe, nei, jeg har jo belger og hun vil gjerne sprett opp og følge etter hver gang jeg rører på meg, uavhengig av om jeg legger fra meg noe eller klasker igjen pc. Hun får ikke lov, jeg hater det. Pc klapper jeg stort sett aldri sammen, den står alltid på og tv av/på har ingen av mine hunder reagert på. Sier jo ikke at jeg ikke har irriterende ting i hundeholdet eller at hunden er perfekt, men her var det vell snakk om teite vaner man har laget seg, slike vaner har ikke jeg nettopp fordi jeg ikke heler slikt og da oppstår det aldri heller. Om jeg feks skulle klappe sammen pc og hunden reagerer så får den beskjed om og legge seg før den har rukket og komme opp på føttene og jeg blir sittene ihvertfall et kvarter til før jeg reiser meg. Da blir det vel heller ikke en vane jeg lager meg. Står hunden og tigger godbit så får den ihvertfall ikke = ingen vane. Men mangler vi noe på oppdragelse, jepp, har flere irriterende trekk som vi holder på og jobbe med, noen ting tar tid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har det litt som malamuten, alt som begynner å bli vaner, brytes asap. Bortsett fra én ting. Klokka. Han kan klokka, om kvelden. Kveldsturen pleier å være mellom 11 og 12. Klokken elve sharp begynner han å sutre, og vandre hvileløs rundt. Det får han ikke lov til og bes om å legge seg. Men han gir seg jo ikke, og tankene hans er åpenbart på samme plass fremdeles. Det er begrenset hvor lenge vi kan drøye en kveldstur når vi tross alt må i seng, så til slutt får han jo "lønn for strevet". Prøvd å ta kveldsturene tidligere, men da justerer han bare klokka si, og vi er like langt. Så akkurat den der klarer jeg ikke å bryte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg feks skulle klappe sammen pc og hunden reagerer så får den beskjed om og legge seg før den har rukket og komme opp på føttene

Da er du enten umenneskelig kjapp eller har en slow belger :lol:

Jeg prøver å ikke ha sånne uvaner sjøl, jeg nekter å ha forings- og luftingsrutiner f.eks (beagelen vi hadde da jeg var barn, terroriserte farfaren min den uka han skulle passe den - pappa pleide å gå tur med han når det var Dagsrevyen, farfar kunne tenke seg å se Dagsrevyen, beagelen henta båndet sitt, satte seg foran tv'en og stirra på farfar til farfar tok hintet :lol: ), men det er dette med variabel belønning, ikke sant? Det er veldig effektivt det.

Det irriterer meg egentlig ikke at de spretter opp når jeg legger fra meg brillene eller skrur av pc'en. Noen ganger så gjør jeg det av helt andre grunner enn de tror, da er det jo deres problem at de spretter opp og forventer noe, tenker jeg :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, her har vi ikke særlig med sånne uvaner. Kanskje fjotten er for dum til å se mønstre :D (neida)

Vel, vi har to ting som jeg kommer på..

Fjotten elsker brødmat. Tidligere la jeg ferdigoppskjært brød i frysen og tok opp skiver etterhvert som jeg skulle ha, og fjotten fikk skalker og småskiver. Han lærte seg fort å komme løpende når frysen ble åpnet, fordi han kanskje fikk seg en skive. Nå får jeg med ferskt brød fra jobb så ofte jeg vil, så har ikke hatt brød i frysen på veldig lenge (typ nesten et år), men gjett hvem som spretter opp hver gang jeg er i frysen. Han er jo så søt og forventningsfull, så han får jo gjerne en brødbit da :)

For en tid tilbake rev fjotten (for andre gang i sitt liv) av seg en klo på en gangbro med "netting"gulv, og etter det vegret han seg kraftig for å gå på sånt underlag. På en turvei i nærområdet kom det en sånn bro, og første gang vi skulle over den måtte jeg tvinge han over. På andre siden ventet selvfølgelig godbiter og jubel! Frykten for nettingunderlag er forlengst vekk, men fjotten stopper og ser på meg med jul og bursdag i øynene hver gang vi kommer over den broen. Så får han selvfølgelig en godbit og en kos da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...