Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


ida
 Share

Recommended Posts

Idioti 1: Av en eller annen grunn, begynte Fibi i sin tid å stikke av hver gang hun skulle få på sele, når vi skulle ut. Først superglad for at det var tid for tur, så vips under stuebordet, eller bak et eller annet, når selen kom fram. Så fant jeg fram en godbit da og hunden kom fram og selen på. Dette var skikkelig smittsomt, så ganske snart hadde jeg tre hunder som forventet godbit for å kle på seg. Fibi er død og borte, men fremdeles forsvinner hundene som dugg for solen, hvis jeg kommer med seler uten godbit. Blæh.

Idioti 2: Posen med tørrfisk ligger på verandaen. Tørrfisk stinker og jeg orker ikke ha det inne. Jeg røyker på verandaen. Dermed forventes det tørrfisk hver gang jeg er på verandaen for å ta meg en røyk. Pip pip, tripp tripp, snurr snurr, hurra TØRRFISK!!

Tar gjerne imot avvenningstips, eller i det minste noen historier om hvor kørka dere er, så jeg ikke føler meg så ensom om mine tabber :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 78
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Jeg lærte av en eller annen teit grunn Melvin å lukke døra til søpla under vasken. Og ga han godbit for det. HVER gang jeg kaster noe i søpla nå *BÆNG!* smeller han den igjen, gjerne over fingrene mine. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do.
Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt.

Gjett hvem som stormer ned etter meg hver gang jeg går på do? Jupp, Inya :lol:
Og hun forventer fremdeles sokken sin når hun får bli med. (og ja, selvsagt får hun den :icon_redface: )

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle labradoren lærte seg at når man styra med oppvaskmaskinen på morgenkvisten så skulle man på skole/jobb. Da føk han rett ut i gangen og la seg i sengen sin så man ikke kom seg forbi med mindre man hadde med seg en godbit.

I tillegg lærte han seg at når man sov i senga til mor og far så vanket det frokost på senga og godbiter i helgene. Så han begynte etter hvert å vekke dem på morgenen, ikke fordi han ville ut, men for å få den frokosten. Da mor eller far hadde stått opp for å hente frokost sov han godt videre. Dette skjedde jo gjerne tidligere og tidligere og på slutten vekket han dem ofte rundt kl 6 i helgene.

Han lærte også å lukke igjen kjøleskap og det var spesielt populært på hytta. Der har vi et lite kjøleskap og man står gjerne bøyd og med hodet inni der for å finne fram ting, så man risikerte jo stadig å få en kjøleskapsdør i huet når Richie var i nærheten. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset forventes det en skorpe fra brødet hver morgen. En av de få gangene hun piper, er om hun ikke får skalk. :lol: Begynte jo som noe hun fikk av og til, for å kose seg ekstra med, men nå får hun det hver dag.

Glad det er det eneste som irriterer meg med hunden, og det er jo til og med noe vi har lært henne selv.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oskar nektet å spise da han var yngre så etter de gangene han hadde spist opp maten sin fikk han alltid en godbit.

Selv om han nå kaster seg over all mat han finner, så skal han enda ha den lille godbiten etter at han har spist opp.

Prøver vi å overse, følger han etter deg og glor til han har fått den godbiten.

Begge dyra forventer også en godbit hver dag rett før jeg går ut døra og skal på jobb.

Oskar som er den mest matglade av disse to slapper ikke av før han har fått den godbiten. (Og da har han jo selvfølgelig fått godbiten etter maten også :lol: )

Vi har også uvanen med sele - stikke av med Mocca. Det har heldigvis ikke smittet over på Oskar da :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det desidert søteste var men min første flat. En kompis som kom innom løftet opp denne søte lille flaten og husket han i armene før han satte valpen ned. Det hverken jeg eller kompissen tenkte på da var at flatene blir store. Og med ujevne mellomrom så dukket kompissen opp. Flaten maste til han ble husket i armene for så å gå og legge seg,. Hunden vokste og dette slttet ikke. Så til slutt så ble det for kompissen å huske 30 kg hund for at dne skulle bli fornøyd. Ellers var det 30 kg hund som var en masekråke til han fikk viljen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chess MÅ ha godbit når hun kommer inn utgangsdøra. Om så hun har vært ute i 10 sek - hun MÅ! Får hun ikke blir det skikkelig ståk. Bjeffing, hopping og i det hele tatt. Så vi har alltid godbiter ved døra, for å si det sånn. :P Hun er egentlig lik med mat etter tur. Hun må ha mat med en eneste gang etter tur. :P tørrfôr står alltid fremme, så det gjelder ikke. Hun skal ha v&h. Går vi ikke tur vil hun ikke ha v&h. Mini er ikke så innmari opphengt i vaner som Chess, men hun hermer. Så det Chess gjør, det gjør Leja. Alltid :P Jeg kaster også mat på gulvet. De gangene jeg er steder det ikke er hund - der blir jeg nesten litt satt ut når ingen tar maten hvis noe detter ned når jeg lager middag f.eks. Er så vant mer støvsugerne mine. Edit: Jo, Mini gjør og noe! Hun må ligge på foten til folk. Hun slapper aldri så godt av som når hun ligger på noens fot. Hun er jo helt manisk når det kommer til å bli med på ting. Skjer det noe er hun alltid på pletten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter Nirm ble borte, så ble Vida skjemt bort mer. Så etter middag, så får man dessert. Så skulle det bli dessert etter frokost også. Alle skjønner jo at man må ha belønning for å spise supergod mat? Er det flere i huset skal man ha en dessert fra hver person...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Han jeg har nå har fått en snodig uvane. Når ejg kommer hjem fra jobb blir han hivd ut eller... ja en må tvangsholde han ute til han har hatt tid til å tisse. Så bører det inn for å få lua mi å holde på, for så endelig å ende på arbeidsjakka mi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pølsa sjekker innom samtlige familiemedlemmer når hun kalles inn, hun skal nemlig ha belønning av alle.

Hun kommer også løpende hvis man åpner en boks rømme/yoghurt/osv. Det er nemlig jobben hennes å vaske slikt før det går i plastsøpla.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en vane med at jeg fyller på nytt vann i skålene hennes rett før vi går siste turen før natten, og da skal vi sette oss ned på teppet foran skuffen (med godbiter), hun får da godbiter og kos.

Dette begynte da hun hadde trukket en tann og hun skulle ha litt bløtmat før vi gikk siste turen på kvelden, jeg tok litt på en skål og skulle dulle litt med pasienten ved at hun ble håndmatet.

Da sykdoms perioden var over, så lå en forventningsfull hund på teppet og ventet på godbit, sånn har vi fortsatt, veldig koselig slutt på dagen :wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset forventes det en skorpe fra brødet hver morgen. En av de få gangene hun piper, er om hun ikke får skalk. :lol: Begynte jo som noe hun fikk av og til, for å kose seg ekstra med, men nå får hun det hver dag.

Jeg signerer bare denne, vi har akkurat samme greia gående her. :lol:

En dag han var hjemme på dagtid fant eksen min ut at han ville lære henne å stå på to bein på kommando, og å gi labb. Ingen av delene var vel strengt tatt noe hun trengte å få forsterka noe særlig... Særlig ikke kombinert med at klørne hennes alltid er for lange, på grunn av (for) lange, utvokste nerver. Fryktelig irriterende, og med stort potensiale for småskrammer og raknede strikkaplagg. Det er vel ikke akkurat en vane jeg har, men bikkja la til seg vanen utrolig kjapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orker ikke slike ting, så vi har lite sånt. Eneste er døende Hottie hver ettermiddag om det er for treg middagsservering, da fjaser hun, fjoller, kjefter, knurrer, labber og "dreper" alt hun får tak i, funker ikke det så går hun og "dør" i stolen sin med sukking og stønning og piping. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden får aldri mat ved bordet, men når vi akkurat har satt oss ned for å spise middag og hunden har begynt å tasse ga jeg en gang eller to en bitteliten smakebit for å få han på plass på flekken og for å slippe å reise meg opp for å se på hva han skulle drive på med.

Jadda, nå begynner han å tasse rundt mens han helspent i blikket følger med på oss ved middagsbordet fra avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss:

Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne vi ikke si de ordene uten å ta konsekvensen av det, så da byttet vi til "t" og "m", men det tok ikke lange tida før han fant ut hva dette var også. Og når han fikk ferten på at det var enten mat eller tur å få, så var det bare en måte å få han rolig igjen; gi han mat eller tur.

Etterhvert som han ble eldre lærte han å lese meg noe helt sinnsykt bra. Jeg kunne sitte HELT stille i sofaen og se på TV, og så plutselig kunne Boris begynne og stresse rundt. Da hadde jeg gjort den store synden i å tenke på om man kanskje skal gå en tur etterhvert. "Tenkte du på tur nå?" var standardspørsmålet fra samboer da dette skjedde. Og det var bare meg han klarte å lese på akkurat denne måten.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi forsøkte å lære Ozu at han ikke skulle bjeffe med vinduet ved å rope på ham når han bjeffet, og så belønne når han kom bort.

Det funket fjell, syntes Ozu. Så da endte vi med en hund som løp bort til vinduet, bjeffet høyt og tydelig, og så løp bort til oss og stirret forventningsfullt på oss for å få godbit...

Vi klarte heldigvis å avvenne det igjen :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke på noen sånne vaner med rotta jeg, annet enn at han MÅ gå tur for å gjør nr 2.. Det går ikke an å gjøre det i hagen eller når man bare henger ute, det MÅ være på tur.. DSG'en hjemme til mamma og pappa, hu er sleip som fy. Hun har en skikkelig ekkel mase lyd, høres ut som ei gammel dør som knirker. En periode etter hun var rundt 3 eller noe, så skled hun på gulvet, og var litt redd for det i ettertid, og holdte seg til matter og ville helst bli båret eller fulgt over gulvet. Nå løper hun rundt på gulvet og er ikke redd det, men når hun er oppmerksomhetssyk så sitter hun helt på enden av teppet og piper og surker for at vi skal komme. Har prøvd å ignorere det en del, men hun kan fint sitte 10 minutter i strekk. Så nå går vi bort å plukker henne opp, da blir hun såå glad og fornøyd og skal gjerne leke litt på matta før hun bæres til sofaen eller godstolen :P Også skal hun ha knekkebrød på morgenen sammen med mamma og pappa, hvis ikke er det ikke fred å få.. Om jeg står opp først er det ikke så farlig, men etter bikkjene har fått frokost, og mamma og pappa sitter ved bordet og har "glemt" knekkebrød, ja da knirker det.. Også har hun en murre/grevling lyd som hun gjør i sengen sin mens hun graver hodet nedi, da vet hun at vi alltid ler, og går bort til henne å koser :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss:

Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne vi ikke si de ordene uten å ta konsekvensen av det, så da byttet vi til "t" og "m", men det tok ikke lange tida før han fant ut hva dette var også. Og når han fikk ferten på at det var enten mat eller tur å få, så var det bare en måte å få han rolig igjen; gi han mat eller tur.

Etterhvert som han ble eldre lærte han å lese meg noe helt sinnsykt bra. Jeg kunne sitte HELT stille i sofaen og se på TV, og så plutselig kunne Boris begynne og stresse rundt. Da hadde jeg gjort den store synden i å tenke på om man kanskje skal gå en tur etterhvert. "Tenkte du på tur nå?" var standardspørsmålet fra samboer da dette skjedde. Og det var bare meg han klarte å lese på akkurat denne måten.

Minner meg på kahlo - hun viste mange timer før jeg skulle noen plass at jeg skulle dra. :aww:

Vi forsøkte å lære Ozu at han ikke skulle bjeffe med vinduet ved å rope på ham når han bjeffet, og så belønne når han kom bort.

Det funket fjell, syntes Ozu. Så da endte vi med en hund som løp bort til vinduet, bjeffet høyt og tydelig, og så løp bort til oss og stirret forventningsfullt på oss for å få godbit...

Vi klarte heldigvis å avvenne det igjen :P

:lol: Det der lærte Kahlo seg med stefar siste jula vi hadde henne. Han er en stor mann lager litt støy, man hører når han kommer inn i stua liksom. Så første gangen skvatt kahlo og bjeffet, hvorpå han bråstopper og koseprater med henen og koser på henne når hun kom bort. Etter noen få gjentakelser så sluttet hun jo å skvette - men fortsatte å bjeffe et par ganger og løpe full fart bort til han for å få kos. :lol:

Eller da hun var valp, hadde nettopp henta henne og var på hytta med mamma en uke. Hun fikk ikke kjefte på valpen når den bet, så hun kasta leke hver gang kahlo satt i ankelen på henne. Hvilket kjapt resulterte i valp som beit henne i ankelen, løp etter leka, henta den, spytta den ut og kasta seg over ankelen igjen :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er ofte med meg ut å tar morgenforingen av hestene, og i helger/fridager, så hopper jeg gjerne under dyna igjen etterpå, og da får hundene lov å være med i sengen.

Og dette E L S K E R hundene, det beste i hele verden er å få sove i sengen til mor og far.

Fikk samme resultat som dere nevner: hundene begynte å vekke meg tidligere og tidligere for at vi skulle gå ut å mate hestene, og få sove i sengen etterpå.

Heldigvis gikk det over, for å stå opp å fore hester kl 4 på morgenen i helgene, var bare helt uaktuelt for mot :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • En skulle tro det ville være nødvendig at hunden påførte en faktisk skade langt verre enn et blåmerke for å bli begjært avlivet. Det burde holde med en bot til hundeeier for å ikke ha kontroll på den.  Spesielt når det kommer til "bitt" er det for lav terskel. Et "bitt" er jo ikke et bitt. En hund kan klype med kontrollert styrke som et avstandsskapende signal uten å å påføre skader. Det tilsvarer å dytte bort en innpåsliten person som ikke respekterer verbal kommunikasjon om intimsoner. Hunden har ikke hender og bruker munnen istedenfor. Midlertidige fordypninger i huden og eventuelt bloduttredelser ved skjøre blodkar etter ett sånt klyp er ikke for skade å regne i mine øyne. Hvor skjøre har folk blitt? Noen tiår med kontorarbeid og folk synes et udramatisk blåmerke er en skade? Rifter i klær fra å ha hoppet opp for å hilse? Bot og erstatning.  Å avlive en hund for sånne småting er som å gi mennesker 21 år for en bitchslap. Hunder er en så integrert del av kulturen vår at hunders kroppsspråk og adferd er naturlig å legge inn i læreplanen i grunnskolen, så tidlig som mulig. Hvorfor lærer ikke barn hundens språk og adferd på skolen? ..så har de det med seg i voksenlivet og slipper være hysterisk redde.   
    • When Dickhead Awakes  Kapittel 1 Planen var å vente til milepælen 'løfter beinet for å tisse' før neste entry. En annen milepæl fikk æren av å utløse trangen til terapeutisk hamring på tastaturet istedenfor. Sir Edeward har blitt mer og mer Eddie lately. Han enten hører ikke, eller later som han ikke hører, eller gjør et poeng av å ignorere. At hunder bare er distre og ikke også med overlegg tester grenser i puberteten er en myte. Han er distre, no doubt, men han tester også alle grenser han kjenner for tiden. Dette har pågått en stund og er ingen overraskelse. Hva som kom mer uforutsett, på tross av samme erfaring fra tidligere hund, var at han plutselig tisset inne, to dager på rad. Rager 76 cm på manken og veier over 40 kg nå. Dette er i en helt annen liga enn valp som tisser inne.  Første tilfellet skjedde i går. Uheldig sammentreff mellom et massivt politioppbud utenfor pga en nabos mystiske og bekymringsverdige forsvinning, og Edes wake from sleep og potty time. Ikke en passende situasjon å ta ham med ut i, men må man så må man.  Mens jeg tar på ham selen og han er supergira på å ut for å inspisere den uventede og uvanlige situasjonen han hører på utsiden, med banking og rop og prat i en emosjonell tone som ikke helt stemmer med de menneskelige interaksjonene han kjenner fra før, så velger han å bare tisse rett på gulvet ^^ Antakelig en kombinasjon av å ikke ha lyst til å sette seg ned sårbar og tisse foran masse fremmede i en sånn stemning, og en helmax plan om å ha gjort unna det ærendet der først, så han var klar til enhver action som potensielt kunne skje utenfor den døren.  Det å miste turen ut fordi han fjernet motivet, medførte emo og pønkråkk vokal sutring, langt fra den myke Eddie Vedder vokalen jeg håper han modner til med tiden.  Så skjedde det igjen i dag. Han så utover territoriet sitt gjennom vinduet, og markerte det på sengen inne -_- Mens vaskemaskinen går for fullt, og jeg er takknemlig for at den finnes og virker, så trøster jeg meg med at dette er en fase. Pubertal tissing inne har skjedd før, og det gikk fort over igjen.  Om naboen blir funnet, og i hvilken tilstand, det er en større bekymring. 
    • Kan jeg spørre hvilken medisin hun gikk på? Har selv en hund på 3 år som allerede har fått påvist alvorlig grad av HD. Gått fast på Previcox hittil, men synes virkningen kan diskuteres. Ønsker gjerne innspill på smertestillende - ev injeksjonsbehandlinger som gir tilstrekkelig med lindring uten noe særlig bivirkninger. Vet en del av smertestillende som blir forskrevet i behandling HD og artrose blant annet er  NSAIDS som igjen gir ofte belastning på lever, og nyre over tid. Synes det er vanskelig å finne rette behandlingen da hunden er relativt ung.
    • Du kan nok ta det helt med ro ang. rosa nese.  Jeg har hatt flere valper med rosa nese og de har blitt fullpigmentert fram mot leveringstid, noen litt senere, men sorte har de blitt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...