Gå til innhold
Hundesonen.no

Teite vaner man lager i hundelivet!


ida
 Share

Recommended Posts

Idioti 1: Av en eller annen grunn, begynte Fibi i sin tid å stikke av hver gang hun skulle få på sele, når vi skulle ut. Først superglad for at det var tid for tur, så vips under stuebordet, eller bak et eller annet, når selen kom fram. Så fant jeg fram en godbit da og hunden kom fram og selen på. Dette var skikkelig smittsomt, så ganske snart hadde jeg tre hunder som forventet godbit for å kle på seg. Fibi er død og borte, men fremdeles forsvinner hundene som dugg for solen, hvis jeg kommer med seler uten godbit. Blæh.

Idioti 2: Posen med tørrfisk ligger på verandaen. Tørrfisk stinker og jeg orker ikke ha det inne. Jeg røyker på verandaen. Dermed forventes det tørrfisk hver gang jeg er på verandaen for å ta meg en røyk. Pip pip, tripp tripp, snurr snurr, hurra TØRRFISK!!

Tar gjerne imot avvenningstips, eller i det minste noen historier om hvor kørka dere er, så jeg ikke føler meg så ensom om mine tabber :D

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 79
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg kaster matrester ned på gulvet Skorper, siste pizzastykket osv rett ned. Det har skjedd et par ganger når jeg ikke har vært hjemme, som hos svigers feks

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss: Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do. Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt. Gjett hvem som storme

Jeg lærte av en eller annen teit grunn Melvin å lukke døra til søpla under vasken. Og ga han godbit for det. HVER gang jeg kaster noe i søpla nå *BÆNG!* smeller han den igjen, gjerne over fingrene mine. :sleep:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Inya var bittelita tok jeg henne gjerne med på badet så hun ikke skulle finne på jævelskap mens jeg var på do.
Hadde en sokk der som hun fikk leke med mens jeg var opptatt.

Gjett hvem som stormer ned etter meg hver gang jeg går på do? Jupp, Inya :lol:
Og hun forventer fremdeles sokken sin når hun får bli med. (og ja, selvsagt får hun den :icon_redface: )

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gamle labradoren lærte seg at når man styra med oppvaskmaskinen på morgenkvisten så skulle man på skole/jobb. Da føk han rett ut i gangen og la seg i sengen sin så man ikke kom seg forbi med mindre man hadde med seg en godbit.

I tillegg lærte han seg at når man sov i senga til mor og far så vanket det frokost på senga og godbiter i helgene. Så han begynte etter hvert å vekke dem på morgenen, ikke fordi han ville ut, men for å få den frokosten. Da mor eller far hadde stått opp for å hente frokost sov han godt videre. Dette skjedde jo gjerne tidligere og tidligere og på slutten vekket han dem ofte rundt kl 6 i helgene.

Han lærte også å lukke igjen kjøleskap og det var spesielt populært på hytta. Der har vi et lite kjøleskap og man står gjerne bøyd og med hodet inni der for å finne fram ting, så man risikerte jo stadig å få en kjøleskapsdør i huet når Richie var i nærheten. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset forventes det en skorpe fra brødet hver morgen. En av de få gangene hun piper, er om hun ikke får skalk. :lol: Begynte jo som noe hun fikk av og til, for å kose seg ekstra med, men nå får hun det hver dag.

Glad det er det eneste som irriterer meg med hunden, og det er jo til og med noe vi har lært henne selv.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oskar nektet å spise da han var yngre så etter de gangene han hadde spist opp maten sin fikk han alltid en godbit.

Selv om han nå kaster seg over all mat han finner, så skal han enda ha den lille godbiten etter at han har spist opp.

Prøver vi å overse, følger han etter deg og glor til han har fått den godbiten.

Begge dyra forventer også en godbit hver dag rett før jeg går ut døra og skal på jobb.

Oskar som er den mest matglade av disse to slapper ikke av før han har fått den godbiten. (Og da har han jo selvfølgelig fått godbiten etter maten også :lol: )

Vi har også uvanen med sele - stikke av med Mocca. Det har heldigvis ikke smittet over på Oskar da :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Det desidert søteste var men min første flat. En kompis som kom innom løftet opp denne søte lille flaten og husket han i armene før han satte valpen ned. Det hverken jeg eller kompissen tenkte på da var at flatene blir store. Og med ujevne mellomrom så dukket kompissen opp. Flaten maste til han ble husket i armene for så å gå og legge seg,. Hunden vokste og dette slttet ikke. Så til slutt så ble det for kompissen å huske 30 kg hund for at dne skulle bli fornøyd. Ellers var det 30 kg hund som var en masekråke til han fikk viljen sin.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chess MÅ ha godbit når hun kommer inn utgangsdøra. Om så hun har vært ute i 10 sek - hun MÅ! Får hun ikke blir det skikkelig ståk. Bjeffing, hopping og i det hele tatt. Så vi har alltid godbiter ved døra, for å si det sånn. :P Hun er egentlig lik med mat etter tur. Hun må ha mat med en eneste gang etter tur. :P tørrfôr står alltid fremme, så det gjelder ikke. Hun skal ha v&h. Går vi ikke tur vil hun ikke ha v&h. Mini er ikke så innmari opphengt i vaner som Chess, men hun hermer. Så det Chess gjør, det gjør Leja. Alltid :P Jeg kaster også mat på gulvet. De gangene jeg er steder det ikke er hund - der blir jeg nesten litt satt ut når ingen tar maten hvis noe detter ned når jeg lager middag f.eks. Er så vant mer støvsugerne mine. Edit: Jo, Mini gjør og noe! Hun må ligge på foten til folk. Hun slapper aldri så godt av som når hun ligger på noens fot. Hun er jo helt manisk når det kommer til å bli med på ting. Skjer det noe er hun alltid på pletten.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter Nirm ble borte, så ble Vida skjemt bort mer. Så etter middag, så får man dessert. Så skulle det bli dessert etter frokost også. Alle skjønner jo at man må ha belønning for å spise supergod mat? Er det flere i huset skal man ha en dessert fra hver person...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Han jeg har nå har fått en snodig uvane. Når ejg kommer hjem fra jobb blir han hivd ut eller... ja en må tvangsholde han ute til han har hatt tid til å tisse. Så bører det inn for å få lua mi å holde på, for så endelig å ende på arbeidsjakka mi

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pølsa sjekker innom samtlige familiemedlemmer når hun kalles inn, hun skal nemlig ha belønning av alle.

Hun kommer også løpende hvis man åpner en boks rømme/yoghurt/osv. Det er nemlig jobben hennes å vaske slikt før det går i plastsøpla.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en vane med at jeg fyller på nytt vann i skålene hennes rett før vi går siste turen før natten, og da skal vi sette oss ned på teppet foran skuffen (med godbiter), hun får da godbiter og kos.

Dette begynte da hun hadde trukket en tann og hun skulle ha litt bløtmat før vi gikk siste turen på kvelden, jeg tok litt på en skål og skulle dulle litt med pasienten ved at hun ble håndmatet.

Da sykdoms perioden var over, så lå en forventningsfull hund på teppet og ventet på godbit, sånn har vi fortsatt, veldig koselig slutt på dagen :wub:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset forventes det en skorpe fra brødet hver morgen. En av de få gangene hun piper, er om hun ikke får skalk. :lol: Begynte jo som noe hun fikk av og til, for å kose seg ekstra med, men nå får hun det hver dag.

Jeg signerer bare denne, vi har akkurat samme greia gående her. :lol:

En dag han var hjemme på dagtid fant eksen min ut at han ville lære henne å stå på to bein på kommando, og å gi labb. Ingen av delene var vel strengt tatt noe hun trengte å få forsterka noe særlig... Særlig ikke kombinert med at klørne hennes alltid er for lange, på grunn av (for) lange, utvokste nerver. Fryktelig irriterende, og med stort potensiale for småskrammer og raknede strikkaplagg. Det er vel ikke akkurat en vane jeg har, men bikkja la til seg vanen utrolig kjapt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg orker ikke slike ting, så vi har lite sånt. Eneste er døende Hottie hver ettermiddag om det er for treg middagsservering, da fjaser hun, fjoller, kjefter, knurrer, labber og "dreper" alt hun får tak i, funker ikke det så går hun og "dør" i stolen sin med sukking og stønning og piping. :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden får aldri mat ved bordet, men når vi akkurat har satt oss ned for å spise middag og hunden har begynt å tasse ga jeg en gang eller to en bitteliten smakebit for å få han på plass på flekken og for å slippe å reise meg opp for å se på hva han skulle drive på med.

Jadda, nå begynner han å tasse rundt mens han helspent i blikket følger med på oss ved middagsbordet fra avstand.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss:

Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne vi ikke si de ordene uten å ta konsekvensen av det, så da byttet vi til "t" og "m", men det tok ikke lange tida før han fant ut hva dette var også. Og når han fikk ferten på at det var enten mat eller tur å få, så var det bare en måte å få han rolig igjen; gi han mat eller tur.

Etterhvert som han ble eldre lærte han å lese meg noe helt sinnsykt bra. Jeg kunne sitte HELT stille i sofaen og se på TV, og så plutselig kunne Boris begynne og stresse rundt. Da hadde jeg gjort den store synden i å tenke på om man kanskje skal gå en tur etterhvert. "Tenkte du på tur nå?" var standardspørsmålet fra samboer da dette skjedde. Og det var bare meg han klarte å lese på akkurat denne måten.

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi forsøkte å lære Ozu at han ikke skulle bjeffe med vinduet ved å rope på ham når han bjeffet, og så belønne når han kom bort.

Det funket fjell, syntes Ozu. Så da endte vi med en hund som løp bort til vinduet, bjeffet høyt og tydelig, og så løp bort til oss og stirret forventningsfullt på oss for å få godbit...

Vi klarte heldigvis å avvenne det igjen :P

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kommer ikke på noen sånne vaner med rotta jeg, annet enn at han MÅ gå tur for å gjør nr 2.. Det går ikke an å gjøre det i hagen eller når man bare henger ute, det MÅ være på tur.. DSG'en hjemme til mamma og pappa, hu er sleip som fy. Hun har en skikkelig ekkel mase lyd, høres ut som ei gammel dør som knirker. En periode etter hun var rundt 3 eller noe, så skled hun på gulvet, og var litt redd for det i ettertid, og holdte seg til matter og ville helst bli båret eller fulgt over gulvet. Nå løper hun rundt på gulvet og er ikke redd det, men når hun er oppmerksomhetssyk så sitter hun helt på enden av teppet og piper og surker for at vi skal komme. Har prøvd å ignorere det en del, men hun kan fint sitte 10 minutter i strekk. Så nå går vi bort å plukker henne opp, da blir hun såå glad og fornøyd og skal gjerne leke litt på matta før hun bæres til sofaen eller godstolen :P Også skal hun ha knekkebrød på morgenen sammen med mamma og pappa, hvis ikke er det ikke fred å få.. Om jeg står opp først er det ikke så farlig, men etter bikkjene har fått frokost, og mamma og pappa sitter ved bordet og har "glemt" knekkebrød, ja da knirker det.. Også har hun en murre/grevling lyd som hun gjør i sengen sin mens hun graver hodet nedi, da vet hun at vi alltid ler, og går bort til henne å koser :P

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er ikke så veldig selvforskyldt, men viser hvordan hunder lærer å lese oss:

Vår forrige hund Boris, lærte seg ALLE navn vi hadde på tur og mat. Var det rundt middags - eller turtid så kunne vi ikke si de ordene uten å ta konsekvensen av det, så da byttet vi til "t" og "m", men det tok ikke lange tida før han fant ut hva dette var også. Og når han fikk ferten på at det var enten mat eller tur å få, så var det bare en måte å få han rolig igjen; gi han mat eller tur.

Etterhvert som han ble eldre lærte han å lese meg noe helt sinnsykt bra. Jeg kunne sitte HELT stille i sofaen og se på TV, og så plutselig kunne Boris begynne og stresse rundt. Da hadde jeg gjort den store synden i å tenke på om man kanskje skal gå en tur etterhvert. "Tenkte du på tur nå?" var standardspørsmålet fra samboer da dette skjedde. Og det var bare meg han klarte å lese på akkurat denne måten.

Minner meg på kahlo - hun viste mange timer før jeg skulle noen plass at jeg skulle dra. :aww:

Vi forsøkte å lære Ozu at han ikke skulle bjeffe med vinduet ved å rope på ham når han bjeffet, og så belønne når han kom bort.

Det funket fjell, syntes Ozu. Så da endte vi med en hund som løp bort til vinduet, bjeffet høyt og tydelig, og så løp bort til oss og stirret forventningsfullt på oss for å få godbit...

Vi klarte heldigvis å avvenne det igjen :P

:lol: Det der lærte Kahlo seg med stefar siste jula vi hadde henne. Han er en stor mann lager litt støy, man hører når han kommer inn i stua liksom. Så første gangen skvatt kahlo og bjeffet, hvorpå han bråstopper og koseprater med henen og koser på henne når hun kom bort. Etter noen få gjentakelser så sluttet hun jo å skvette - men fortsatte å bjeffe et par ganger og løpe full fart bort til han for å få kos. :lol:

Eller da hun var valp, hadde nettopp henta henne og var på hytta med mamma en uke. Hun fikk ikke kjefte på valpen når den bet, så hun kasta leke hver gang kahlo satt i ankelen på henne. Hvilket kjapt resulterte i valp som beit henne i ankelen, løp etter leka, henta den, spytta den ut og kasta seg over ankelen igjen :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er ofte med meg ut å tar morgenforingen av hestene, og i helger/fridager, så hopper jeg gjerne under dyna igjen etterpå, og da får hundene lov å være med i sengen.

Og dette E L S K E R hundene, det beste i hele verden er å få sove i sengen til mor og far.

Fikk samme resultat som dere nevner: hundene begynte å vekke meg tidligere og tidligere for at vi skulle gå ut å mate hestene, og få sove i sengen etterpå.

Heldigvis gikk det over, for å stå opp å fore hester kl 4 på morgenen i helgene, var bare helt uaktuelt for mot :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hvorfor vil du bytte hvis hunden fungerer på Vom? Hvis hunden fortsatt har løs avføring etter en uke ville jeg nok droppet det fôret ja.
    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...