Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


simira
 Share

Recommended Posts

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

For det første så er ikke hunder så skjøre at de blir vrak av kastrering. Noen hunder derimot er skjøre og vil ha negativ utvikling ved manglende testosteron. For det andre så har alder mye med saken og gjøre, om man kastrerer ved 6 mnd eller i voksen alder har mye og si. Ulempen igjen ved og kastrere ved ung alder er jo at det blir umulig og ta hensyn til ting som hormoner og gemytt ifbm og være inntakt i avl. For det tredje så har man økt risiko for en del kreftsykdommer. For det fjerde, siden du drar inn hest, så er det samme der. Vært borti flere hingster (som har vært inntakte lenge) som blir helt annerledes etter kastrering, ikke nødvendigvis vrak, men man merker godt at de kan starte og skygge unna ting de tidligere ville gått mot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*sukk*

Tilbake til topic. Nå hadde jeg jo bestemt meg for la chipen gå ut. Jeg er ikke bare komfortabel med slik han er nå, og vi var på framgang med ting før vi chippet. Men nå blør han igjen. :(

Dette synes jeg du bør diskutere alvorlig med veterinæren din. Mulig jeg har hoppet over noe, så tilgi meg. Har han blitt skikkelig utredet for blødningene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette synes jeg du bør diskutere alvorlig med veterinæren din. Mulig jeg har hoppet over noe, så tilgi meg. Har han blitt skikkelig utredet for blødningene?

Jada, han er sjekket i hue og ræva (ok, mest i området rundt sistnevnte) og avkreftet prostataproblemer mm. Blødningene er (var, for 6 mnd siden) pga kjertler som sprekker når han blir opphisset. Til tross for chipen har han også vært en del hoven rundt penis og slikket seg en del fortsatt, så noe er det nok. Først de siste ukene har ballene skrumpet ordentlig inn, men at han blør nå er uansett bekymringsverdig, så det blir nok en telefon til dyrlegen i morra.

Jeg håper bare at vi slipper å kastrere, nå som jeg hadde bestemt meg for at det var det beste.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Hvorfor trykke i hundene ting som ikke behøves?? Vet vi hva langtidsvirkningen er av kjemikaliene? kreft?

En normal hund trenger ikke kastreres. mens hos hunder som er hyperseksuelle og/eller overproduserer testosteron vil ha behov for kastrering. Så hvis man kjemisk kastrerer så antar jeg at det er et problem som ligger bak!!

Hva man skal gjøre om man ikke vil ha løpetid og ikke testosteron?? kjøpe en i plysj? Det er levende vesen vi har, ikke roboter. hvert kjønn har sine positive og negative sider og så lenge man får en frisk hund fysisk og psykisk så burde kastrering være heeeelt unødvendig.

for mange eiere er det egoistisk. for eksempel de som ikke ORKER å skille hannhund og tispe, eller ikke orker å ha kontroll på hunden sin. Om den kastreres så blir det ikke valper så da kan de bare slippe kontrollen og ansvaret. Latskap og egoisme!! Og ja, jeg har møtt flere med denne forklaringen... Eller de som kastrerer sin 10år gamle hund fordi de har hørt at kastrerte hunder blir roligere, de gidder ikke mosjonere den... Det de ikke tenkte over var hundens mentalitet og de satt med en lat og feit hund etterpå som gikk fra usikker til agressiv mot andre hunder, fra berørt til livredd for torden, raketter og høye lyder!! Og en pels som var totalt ukontrollerbar!! Har møtt mange med erfaringer med kastrering som quickfix, og det meste er negativ erfaring!!

Synes det er greit slik det er i dag! Kastrering er greit når det er gode grunner og til HUNDENS beste :-) Det er min mening!!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jada, han er sjekket i hue og ræva (ok, mest i området rundt sistnevnte) og avkreftet prostataproblemer mm. Blødningene er (var, for 6 mnd siden) pga kjertler som sprekker når han blir opphisset. Til tross for chipen har han også vært en del hoven rundt penis og slikket seg en del fortsatt, så noe er det nok. Først de siste ukene har ballene skrumpet ordentlig inn, men at han blør nå er uansett bekymringsverdig, så det blir nok en telefon til dyrlegen i morra.

Jeg håper bare at vi slipper å kastrere, nå som jeg hadde bestemt meg for at det var det beste.

Ååh så utrolig kjipt! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det jeg ikke skjønner her er...Er det egentlig noen som går og betaler flere tusen kroner til en veterinær, helt uten "å ha noen grunn til det"...? De har vel alltid en grunn, skulle jeg tro, og en ganske god grunn for dem også, siden de er villige til å spytte ut så mye penger i håp om å ordne et problem.

Saken er vel heller den at en del hundefolk, som er i mot kastrering, mener at andres grunner ikke er "gode nok"...?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt på gjerdet når det gjelder kastrering. Jeg mener ikke at hunder bør kastreres automatisk slik katter gjør. Når det er sagt, så er det et argument som ikke er nevnt her (og som var det som overbeviste meg om at kastrering av katter er riktig, sett bortsett fra kattunge-problemene).

Hunder (og katter, og andre dyr...) lever et kunstig liv og kan bli utsatt for mer stress enn de ville om de hadde levd et vilt og naturlig liv. Løpetidstisper i nabolaget, fellestreninger med andre hunder og masse hundelukter, passeringer på tur av mange hunder, utstillinger/konkurranser med masse støy, lukter og hunder osv. Noen takler dette på strak labb og har ingen problemer - de trenger heller ingen kastrering.

Men for noen kan dette medføre mer stress enn hva som er sunt i lengden. Mye snusing, fiksering på tisper, oppheng i andre hunder, klarer ikke passere og slappe av osv. Ikke nødvendigvis store, utagerende problemer, men et vedvarende nivå av stress som sitter i kroppen og hodet til hunden. Noe av det kan selvsagt reduseres med trening, men det er ikke gitt at dette kan løses helt kun ved hjelp av trening.

I slike situasjoner tror jeg kastrering kan være til det beste for hundens del, slik at den kan "senke skuldrene" og slippe og gå rundt med evig stress i kroppen - selvsagt gitt de hunder hvor kastrering faktisk har den effekten. Her kan chip brukes for å se om det har en slik effekt eller ikke.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jeg har hatt min del av crappy hunder altså, men at de har vært crappy pga hormoner og stress.. Det har jeg heldigvis sluppet til nå :)

Og jeg kan ikke for det, jeg syns det er rart at det blir mer og med vanlig og greit å kastrere, når vi stort sett er helt i mot kupering. Det er åpenbart greit å fjerne noen friske kroppsdeler, men ikke andre. I don't get it.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kastrert en hanhund pga hormoner, og det var virkelig som å snu på en bryter. Helt fantastisk. Også kastrert to tisper, første tispa var det enorm forskjell på. Kun positivt. Andre tispa er det ikke så lenge siden ble kastrert, men hun er mye mer stabil i hodet sitt :wub: ikke er hun i gang med å lade opp til ny løpetid med alt det medfører heller.

Så jeg er ikke kategorisk i mot kastrering, virkelig ikke. Men jeg har en hund jeg ikke tørr kastrere - når har han antakeligvis ikke problemer relatert til hormoner heller, han bare er sånn. Og "problemene" hans ville garantert ikke blitt bedre av kastrering. Har en jeg vurderte det på pga markering inne, men så langt så ser ting ut til å ha løst seg med kjemisk kastrering og fått han ut av "vanen".

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å fjerne noe av kosmetiske hensyn, noe som hunden faktisk har direkte bruk for, og fjerne noe som kan gi hunden mentalt sett et bedre liv (forutsatt at man kasterer pga hormonelt-betinget stress).

Men her diskuteres det nå rutinemessig kastraksjon før det er snakk om at hormonene viser seg i det hele tatt, langt før blir et problem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men her diskuteres det nå rutinemessig kastraksjon før det er snakk om at hormonene viser seg i det hele tatt, langt før blir et problem...

Jeg er ikke nødvendigvis for rutinemessig kastrering, men jeg er ikke så motstander av kastrering når man faktisk ser stress-atferd grunnet hormoner som det virker som om mange andre her på sonen er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ikke nødvendigvis for rutinemessig kastrering, men jeg er ikke så motstander av kastrering når man faktisk ser stress-atferd grunnet hormoner som det virker som om mange andre her på sonen er.

Det er vel ingen som har sagt noe på det i denne tråden. Tvert imot er vi, inkludert meg, flere som har kastrert hunder pga ulike hormonrelaterte problemer. Diskusjonen litt ut i tråden her går på at julnil mener at alle hunder som ikke skal avles på bør kastreres først som sist, helst før de er kjønnsmodne, og før det er snakk om at hormoner definerer hverken hund eller potensielle problemer. Det er forskjellen på svart-hvitt og et visst fargespekter av nyanser her.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å fjerne noe av kosmetiske hensyn, noe som hunden faktisk har direkte bruk for, og fjerne noe som kan gi hunden mentalt sett et bedre liv (forutsatt at man kasterer pga hormonelt-betinget stress).

Du veit at argumentene for kupering går på helse først og fremst? Kupere ører for å slippe sopp og ørebetennelse, kupere hale for å slippe haleknekk og slagsår, kupere ulveklør for å forebygge at de river de av osv.

Hormoner er normalt sett ikke en mental sykdom. Å rutinemessig kastrere hunder som ikke skal gå i avl er derfor unødvendig av samme grunn som å rutinemessig klippe av ører, hale eller ulveklør i tilfelle det kanskje blir et problem i hverdagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men så har jeg også sagt at jeg ikke er for rutinemessig kastrering.

Nei, men hva man ser på som "stress-atferd pga hormoner" er åpenbart ganske subjektivt. At ei tispe blir mykere eller surere under løpetid, er for meg normalt, for andre grunn nok til å kastrere. At en hannhund reagerer på løpetisper er for meg normalt, for andre en grunn til å kastrere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, men hva man ser på som "stress-atferd pga hormoner" er åpenbart ganske subjektivt. At ei tispe blir mykere eller surere under løpetid, er for meg normalt, for andre grunn nok til å kastrere. At en hannhund reagerer på løpetisper er for meg normalt, for andre en grunn til å kastrere.

Ja, det er nok der forskjellene ligger - hvor grensa går for den enkelte for å kastrere. Dog er nok det bildet litt mer nyansert enn det du tegner her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt på gjerdet når det gjelder kastrering. Jeg mener ikke at hunder bør kastreres automatisk slik katter gjør. Når det er sagt, så er det et argument som ikke er nevnt her (og som var det som overbeviste meg om at kastrering av katter er riktig, sett bortsett fra kattunge-problemene).

Hunder (og katter, og andre dyr...) lever et kunstig liv og kan bli utsatt for mer stress enn de ville om de hadde levd et vilt og naturlig liv. Løpetidstisper i nabolaget, fellestreninger med andre hunder og masse hundelukter, passeringer på tur av mange hunder, utstillinger/konkurranser med masse støy, lukter og hunder osv. Noen takler dette på strak labb og har ingen problemer - de trenger heller ingen kastrering.

Men for noen kan dette medføre mer stress enn hva som er sunt i lengden. Mye snusing, fiksering på tisper, oppheng i andre hunder, klarer ikke passere og slappe av osv. Ikke nødvendigvis store, utagerende problemer, men et vedvarende nivå av stress som sitter i kroppen og hodet til hunden. Noe av det kan selvsagt reduseres med trening, men det er ikke gitt at dette kan løses helt kun ved hjelp av trening.

I slike situasjoner tror jeg kastrering kan være til det beste for hundens del, slik at den kan "senke skuldrene" og slippe og gå rundt med evig stress i kroppen - selvsagt gitt de hunder hvor kastrering faktisk har den effekten. Her kan chip brukes for å se om det har en slik effekt eller ikke.

Forteller litt om min erfaring :)

Vi var nødt til å kastrere hunden vår når vi flyttet fra bygda til storbyen, pga det over her. Det kan jo ha vært det at han bodde sine første 2 år på landet, uten noe hormonelt trigget stress, så han lærte aldri å cope'e med det. Spesielt her i Oslo så er det så sykt mange tisper i nabolaget, og det var løpetid hele tiden! Han ble helt ko-ko. Trippet rundt i leiligheten konstant, pep og ville ut, spiste og sov dårlig, helt annerledes utendørs (ville bare slikke tispetiss - eller lete etter tispetiss), gikk ikke ann å trene med ham og han ville ikke leke lenger..

For oss fungerte kastreringen bra! Han er blitt mindre machomann på alle måter. Var og er litt kranglete med noen hanner, men forskjellen nå er at andre hanner bare "flirer" av han nå om han prøver å tøffe seg, haha! Så jeg satser på at han slutter etterhvert som han skjønner at ingen gidder å respondere :) Han er naturligvis blitt finere med tisper også, klenger ikke lenger. Passeringene går også som regel greit nå fordi han er blitt et matvrak, og mat(godbiter) er viktigere enn å potensielt få møte en tispe å parre eller en hann å tøffe seg for :P

Ellers er han blitt mer fokusert ute, han har jo én ting mindre å tenke på :) Maser ikke om aktivitet innendørs lenger heller - men like aktiv og engasjert utendørs. Kastrering trenger ikke bare være negativt.

Men han røyter litt hele tiden, det er slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ingen som har sagt noe på det i denne tråden. Tvert imot er vi, inkludert meg, flere som har kastrert hunder pga ulike hormonrelaterte problemer. Diskusjonen litt ut i tråden her går på at julnil mener at alle hunder som ikke skal avles på bør kastreres først som sist, helst før de er kjønnsmodne, og før det er snakk om at hormoner definerer hverken hund eller potensielle problemer. Det er forskjellen på svart-hvitt og et visst fargespekter av nyanser her.

Jeg sier ikke at man tvangsmessig skal kastrere, men at det skal være vanlig prosedyre slik som på andre dyr, uten rop og skrik og til tider fanatiske holdninger.

De som ikke vil kastrere, lar jo det bare være. Ingen som MÅ gjøre dette på noen dyr :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, det er nok der forskjellene ligger - hvor grensa går for den enkelte for å kastrere. Dog er nok det bildet litt mer nyansert enn det du tegner her.

Er det? Jo mer programmer om dyrevelferd i Storbritannia og USA det er på tv, jo mer mener nordmenn at vi bør kastrere i Norge, som at forholdene i Norge er helt like og overførbare. Før i tiden, da jeg var ung i det forrige århundret, så ble tisper kastrert hvis de fikk livmorbetennelse og hannene ble kastrert hvis de var krypte.

Det er egentlig rart at jo mer utdannet folk blir på trening av hund, jo mer quickfixes skal de ha på hverdagsoppdragelse av hund. Bur om dagen og natta for å lette husrenhetstrening og at hunden ikke skal lære seg å ødelegge noe, kastrering fordi man ikke skal bruke hunden i avl for å slippe "løpetidsmas".. Men bruk av positiv straff, det må man aldri aldri gjøre :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du setter opp kunstige dikotomier og lager et forenklet verdensbilde. Verden er ikke så enkel som at man kastrerer for å få en quick fix selv om noen gjør det. Det er heller ikke gitt at de som bruker det som quick fix er mot positiv straff.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du setter opp kunstige dikotomier og lager et forenklet verdensbilde. Verden er ikke så enkel som at man kastrerer for å få en quick fix selv om noen gjør det. Det er heller ikke gitt at de som bruker det som quick fix er mot positiv straff.

Jeg har ikke sagt at de som bruker quickfixer er i mot positiv straff, det er din konklusjon på det jeg skreiv.

Jeg kan også male et mer nyansert bilde for deg, om det er ønskelig. Det er et symptom at hunder ikke skal være hunder, det er altfor stressende for dem (and I blame Rugaas!), det er et symptom at man må gå valpekurs, nybegynnerkurs og videre hverdagslydighetskurs for å få en noenlunde veloppdragen hund, det er et symptom at hunder oppbevares i bur sånn at de ikke ødelegger interiøret vårt når vi forlater de 1/3 av døgnet og når de allikevel skal sove 1/3 av døgnet. Det er et symptom at vi kastrerer fremfor å avle hunder som tåler at nabobikkja har løpetid. Det er et symptom at man må lese minst ei bok med læringsteori før man kan påberope seg at man trener hund, og det er et symptom at man tror at alle hunder er venner fordi de er flokkdyr.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ingen bilder i dag, hvilket er et tegn på en god dag Vi har øvd korte økter av utgangsstilling og lineføring, fiklet med labber og klør, tatt på potesokker og gått litt både inne og ute med dem. Vi har hatt besøk og unintentionally øvd på å sove som en stein under kaffeslabberas, etter at det forsmådde besøket som kom ens ærend for å hilse på valp bare ble tilsett usle 20 minutter med lek og kos før han la seg til en software update, Windows style, hvorpå de ble sittende i to timer og vente på restart og få med seg en tissetur før de måtte dra.  Tissetur er en begivenhet. Baby Einstein forstod allerede på dag 2 her at å tisse er det mest lønnsomme han kan gjøre. Litt prøving og feiling med å tisse inne måtte til for å oppdage at det ikke var lønnsomt sånn som ute. Han var assertive vokal og høylytt om å bli snytt for lønn da jeg ikke betalte han for det de første gangene han tisset inne etter mange vellykkede turer ute, men så skjønte han at å begynne skvette noen dråper foran meg inne var nøkkelen til å komme ut i full fart, uten noen sommel med teit påkledning, for å innkassere deilige kjøttboller(*), og ikke bare en gang. Lille Ede på 10 uker, som tydelig har conscious kontroll på knipemuskulaturen, han fant ut helt av seg selv at om han skvettet bare litt inne og knep igjen for å spare det flytende gullet, så kom vi oss skikkelig fort ut. Ute var det god forretning å tisse LITT, stoppe strålen for å innkassere, tisse en ny minidam på samme sted for å innkassere igjen - og etter flere vellykkede forsøk med den strategien der, med dobbel jackpot på fôrautomaten, så rasjonerte han de neste gangene ut skvetten i tre omganger og forsøkte fortvilet også en fjerde, men da var det tomt, og det var han tydelig skuffet og frustrert av.  Fôrautomaten hans luktet lunta allerede etter noen få turer med to tett påfølgende skvetter, men da han la på de tredje forduftet all tvil og svindelforsøkene hans ble sanksjonert med økt betaling for den første skvetten og ingen ekstra betaling for mer enn en skvett. Tok heldigvis bare noen få repetisjoner av den for å få tømt hele blæra i en skvett igjen. *Puh* Han der kommer så til å ta innersvingen på meg igjen og igjen gjennom trening og utvikling. Ikke dum. Uncanny intelligent til så liten å være.  Han er forøvrig typen som synes det er teit med repetisjoner av samme øvelse. 3-5 ganger og så setter han seg ned og ser på meg med DET blikket, som om han lurer på om jeg er helt nedsnødd, og jeg må finne på nye oppgaver til ham, som han er rett med på med ny iver. Få repetisjoner og variasjon er virkelig nøkkelen til treningsglede med han her, noe som er utfordrende for meg fordi alle steg for steg oppskrifter jeg har basert meg på tidligere er lagt på mange flere repetisjoner av hver, og færre øvelser av gangen før en får cue på dem og går videre. Her må jeg gjøre masse forskjellige øvelser med få repetisjoner av hver, og jeg er veldig usikker på når jeg tør begynne sette cues på noen.  Heldigvis har det løsnet litt med klikkertreningen, da. Han var så passiv med meg i starten, etter å ha fått klekkelig godt betalt for kontakt i begynnelsen, han bare satt der og så på meg og ga meg ingenting å begynne shape fra i to dager. Ble utålmodig og begynte lokke han gjennom øvelser, for så å innse at jeg kan jo ikke den metoden. Helt nytt for meg som er flasket opp på Canis Forlag. Tidligere hunder var mer aktive og kunne klikkes til alt, så jeg har ikke tatt meg bryet med å følge godt med og ta mentale notater om hvordan progresjonen bør gå gjennom lokking, for jeg trengte jo ikke det 🙄 Det å innse hvor hjelpesløs og blank jeg var når klikkertrening ikke var en åpen vei å gå fratok meg selvtillit, som vibbet over på Ede, og vi hadde et par katastrofale økter hvor INGENTING fungerte, før jeg prøvde spille musikk for ham.  DET var magisk. Han initielle reaksjon ved første musikkopplevelse her var å løfte hele kroppen og ørene mens han stirret mot lydkilden i noen sekunder, og løp så logrende mot høytaleren. Skulle ha filma, men glemmer som regel det fordi jeg har bare to hender og er opptatt med hunden.  Ved neste diskokveld valgte jeg danse selv, for å forsterke inntrykket av rytmen for ham, og belønnet ham ivrig og entusiastisk med en godbiter for hver minste lille bevegelse han gjorde. Resultatet var en super happy valp som kom ut av passiv modus og vi hadde the time of our life so far sammen.    Over helgen nå har vi booket oss inn på treningsrom med balanseputer og diverse, hvor planen med det er økt kroppsbevissthet og motorisk utvikling.  Frem til da har vi utover håndtering og miljøtrening på tapetet: •Gå sideveis, forhåpentligvis med litt mer kreative justeringer etterhvert som vi mestrer •Sitt-stå repetisjoner (begge for utvikling og styrking av hoftemuskulatur, forebyggende) •Få cue på utgangsstilling fordi jeg bestemte meg for å høre på Leslie McDevitt om å ha en default behavior på cue før vi begynner med *leave it*. Hun klasker seg sikkert på panna av meg, fordi det er en teit låst posisjon å trene leave it fra ifht en langt mer fleksibel *sitt*, men jeg har et resonnement bak å velge gjøre det sånn med utgangsstilling først, og heller vente med å få *sitt der du er nå* på cue senere. Innvendiger og innspill er hjertelig velkomne, det er derfor jeg skriver her og ikke bare for meg selv     *)kjøttboller av fullfor med riktig balanse av næringsstoffer, ja. Tar ingen sjanser når det kommer til næringsinntaket gjennom vekstfase. Zero "treats" før han fyller 18 mnd, hvorpå han kan få litt "øl", type reinskav, sardiner og ostebiter. Ingen "sprit" (f.eks. grillpølse) før han er 21. Skjønner ikke hvordan det kan være lovlig å selge junkfood "treats" uten riktig balanse av næringsstoffer til valper. 
    • Haha! Ingen trening nødvendig før problematferd melder seg, for det er bra butikk for trenere?  Vær glad, Simira, du ikke er så mye på sosiale medier. Det kom en mottrend mot positiv trening. Yngre betamales med behov for et utløp for ubevisste mindreverdighetskomplekser har gjenopplivet den gamle skolen av dominansmyter og har skremmende stor suksess med struping og banking og tvang. Ikoner med store fanskarer, som DogDaddy (elller noe i den duren) med horder av unge menn som digger og forsvarer. Du hadde fått så mark og spader og fnatt og ikke klart holde deg fra å gå i dialog med dem, og du hadde bare gått i stykker innvendig etterhvert av hvordan de er fullstendig uimottakelige, ikke bare for etiske prinsipper og dyrevelferd, men beinharde vitenskapelige FÆKTS om treningsmetoder og relasjonsbygging og motivasjon. Den såkalte femininiseringen av samfunnet har trigget en stygg motkultur, og det går utover hunder.    Edit: Vi TRENGER maskuline machomenn som promoterer positive metoder med barske og bøse raser. All verdens kvinnelige trenere når ikke inn til det miljøet der, og det er stort. 
    • Vel, jeg regner med de får motbør i kommentarfeltet. Det er ikke alt jeg er enig med Maren eller Hun om hund med, men de har mye sunn påvirkning på hundemiljøer rundt om. Jeg er ikke mye på sosiale media, og som relativt ny bruker av snapchat er jeg veldig skeptisk til mangelen på åpent kommentarfelt der. På instagram kommer jo kommentarfeltkrigerene fram for hva som helst, og man får ihvertfall flere synsvinkler på ting (på godt og vondt), men på snap er det ingen som kan motsi et innlegg. Er det slik på Tiktok også?
    • Veldig fasinerende med den instagrammen som går rundt, med de fra en hundeskole som sier at det er ikke noe vits å lære eller gå på kurs med valpen før den er 9 mnd.  Det er så trist at slikt figurerer, og folk tror jo på det... sukk Ellers så er valpen drittvalp i dag, hjelper ikke at jeg jobber full dag i tilleggg. Blir gøy å komme hjem
    • Beklager så det nå  Var dårlig bilde på mobilen. Kos deg videre
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...