Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


Recommended Posts

Skrevet

*sukk*

Tilbake til topic. Nå hadde jeg jo bestemt meg for la chipen gå ut. Jeg er ikke bare komfortabel med slik han er nå, og vi var på framgang med ting før vi chippet. Men nå blør han igjen. :(

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

For det første så er ikke hunder så skjøre at de blir vrak av kastrering. Noen hunder derimot er skjøre og vil ha negativ utvikling ved manglende testosteron. For det andre så har alder mye med saken og gjøre, om man kastrerer ved 6 mnd eller i voksen alder har mye og si. Ulempen igjen ved og kastrere ved ung alder er jo at det blir umulig og ta hensyn til ting som hormoner og gemytt ifbm og være inntakt i avl. For det tredje så har man økt risiko for en del kreftsykdommer. For det fjerde, siden du drar inn hest, så er det samme der. Vært borti flere hingster (som har vært inntakte lenge) som blir helt annerledes etter kastrering, ikke nødvendigvis vrak, men man merker godt at de kan starte og skygge unna ting de tidligere ville gått mot.

Skrevet

*sukk*

Tilbake til topic. Nå hadde jeg jo bestemt meg for la chipen gå ut. Jeg er ikke bare komfortabel med slik han er nå, og vi var på framgang med ting før vi chippet. Men nå blør han igjen. :(

Dette synes jeg du bør diskutere alvorlig med veterinæren din. Mulig jeg har hoppet over noe, så tilgi meg. Har han blitt skikkelig utredet for blødningene?

Skrevet

Dette synes jeg du bør diskutere alvorlig med veterinæren din. Mulig jeg har hoppet over noe, så tilgi meg. Har han blitt skikkelig utredet for blødningene?

Jada, han er sjekket i hue og ræva (ok, mest i området rundt sistnevnte) og avkreftet prostataproblemer mm. Blødningene er (var, for 6 mnd siden) pga kjertler som sprekker når han blir opphisset. Til tross for chipen har han også vært en del hoven rundt penis og slikket seg en del fortsatt, så noe er det nok. Først de siste ukene har ballene skrumpet ordentlig inn, men at han blør nå er uansett bekymringsverdig, så det blir nok en telefon til dyrlegen i morra.

Jeg håper bare at vi slipper å kastrere, nå som jeg hadde bestemt meg for at det var det beste.

Skrevet

Gjentar til det kjedsommelige:

Man trenger ikke gjennomføre et kirutgisk inngrep for å kastrere en hannhund. Man får satt inn chip som varer 6-12 mnd. På den måten fjerner man ingen "kroppsdeler" som egentlig er en feil betegnelse. Og i tillegg går virkningen ut etter kort tid.

Hvorfor trykke i hundene ting som ikke behøves?? Vet vi hva langtidsvirkningen er av kjemikaliene? kreft?

En normal hund trenger ikke kastreres. mens hos hunder som er hyperseksuelle og/eller overproduserer testosteron vil ha behov for kastrering. Så hvis man kjemisk kastrerer så antar jeg at det er et problem som ligger bak!!

Hva man skal gjøre om man ikke vil ha løpetid og ikke testosteron?? kjøpe en i plysj? Det er levende vesen vi har, ikke roboter. hvert kjønn har sine positive og negative sider og så lenge man får en frisk hund fysisk og psykisk så burde kastrering være heeeelt unødvendig.

for mange eiere er det egoistisk. for eksempel de som ikke ORKER å skille hannhund og tispe, eller ikke orker å ha kontroll på hunden sin. Om den kastreres så blir det ikke valper så da kan de bare slippe kontrollen og ansvaret. Latskap og egoisme!! Og ja, jeg har møtt flere med denne forklaringen... Eller de som kastrerer sin 10år gamle hund fordi de har hørt at kastrerte hunder blir roligere, de gidder ikke mosjonere den... Det de ikke tenkte over var hundens mentalitet og de satt med en lat og feit hund etterpå som gikk fra usikker til agressiv mot andre hunder, fra berørt til livredd for torden, raketter og høye lyder!! Og en pels som var totalt ukontrollerbar!! Har møtt mange med erfaringer med kastrering som quickfix, og det meste er negativ erfaring!!

Synes det er greit slik det er i dag! Kastrering er greit når det er gode grunner og til HUNDENS beste :-) Det er min mening!!

  • Like 1
Skrevet

Jada, han er sjekket i hue og ræva (ok, mest i området rundt sistnevnte) og avkreftet prostataproblemer mm. Blødningene er (var, for 6 mnd siden) pga kjertler som sprekker når han blir opphisset. Til tross for chipen har han også vært en del hoven rundt penis og slikket seg en del fortsatt, så noe er det nok. Først de siste ukene har ballene skrumpet ordentlig inn, men at han blør nå er uansett bekymringsverdig, så det blir nok en telefon til dyrlegen i morra.

Jeg håper bare at vi slipper å kastrere, nå som jeg hadde bestemt meg for at det var det beste.

Ååh så utrolig kjipt! :hug:

Skrevet

Men det jeg ikke skjønner her er...Er det egentlig noen som går og betaler flere tusen kroner til en veterinær, helt uten "å ha noen grunn til det"...? De har vel alltid en grunn, skulle jeg tro, og en ganske god grunn for dem også, siden de er villige til å spytte ut så mye penger i håp om å ordne et problem.

Saken er vel heller den at en del hundefolk, som er i mot kastrering, mener at andres grunner ikke er "gode nok"...?

  • Like 2
Skrevet

Jeg er litt på gjerdet når det gjelder kastrering. Jeg mener ikke at hunder bør kastreres automatisk slik katter gjør. Når det er sagt, så er det et argument som ikke er nevnt her (og som var det som overbeviste meg om at kastrering av katter er riktig, sett bortsett fra kattunge-problemene).

Hunder (og katter, og andre dyr...) lever et kunstig liv og kan bli utsatt for mer stress enn de ville om de hadde levd et vilt og naturlig liv. Løpetidstisper i nabolaget, fellestreninger med andre hunder og masse hundelukter, passeringer på tur av mange hunder, utstillinger/konkurranser med masse støy, lukter og hunder osv. Noen takler dette på strak labb og har ingen problemer - de trenger heller ingen kastrering.

Men for noen kan dette medføre mer stress enn hva som er sunt i lengden. Mye snusing, fiksering på tisper, oppheng i andre hunder, klarer ikke passere og slappe av osv. Ikke nødvendigvis store, utagerende problemer, men et vedvarende nivå av stress som sitter i kroppen og hodet til hunden. Noe av det kan selvsagt reduseres med trening, men det er ikke gitt at dette kan løses helt kun ved hjelp av trening.

I slike situasjoner tror jeg kastrering kan være til det beste for hundens del, slik at den kan "senke skuldrene" og slippe og gå rundt med evig stress i kroppen - selvsagt gitt de hunder hvor kastrering faktisk har den effekten. Her kan chip brukes for å se om det har en slik effekt eller ikke.

  • Like 2
Skrevet

Jeg syns jeg har hatt min del av crappy hunder altså, men at de har vært crappy pga hormoner og stress.. Det har jeg heldigvis sluppet til nå :)

Og jeg kan ikke for det, jeg syns det er rart at det blir mer og med vanlig og greit å kastrere, når vi stort sett er helt i mot kupering. Det er åpenbart greit å fjerne noen friske kroppsdeler, men ikke andre. I don't get it.

Skrevet

Det er forskjell på å fjerne noe av kosmetiske hensyn, noe som hunden faktisk har direkte bruk for, og fjerne noe som kan gi hunden mentalt sett et bedre liv (forutsatt at man kasterer pga hormonelt-betinget stress).

Skrevet

Kastrert en hanhund pga hormoner, og det var virkelig som å snu på en bryter. Helt fantastisk. Også kastrert to tisper, første tispa var det enorm forskjell på. Kun positivt. Andre tispa er det ikke så lenge siden ble kastrert, men hun er mye mer stabil i hodet sitt :wub: ikke er hun i gang med å lade opp til ny løpetid med alt det medfører heller.

Så jeg er ikke kategorisk i mot kastrering, virkelig ikke. Men jeg har en hund jeg ikke tørr kastrere - når har han antakeligvis ikke problemer relatert til hormoner heller, han bare er sånn. Og "problemene" hans ville garantert ikke blitt bedre av kastrering. Har en jeg vurderte det på pga markering inne, men så langt så ser ting ut til å ha løst seg med kjemisk kastrering og fått han ut av "vanen".

Skrevet

Det er forskjell på å fjerne noe av kosmetiske hensyn, noe som hunden faktisk har direkte bruk for, og fjerne noe som kan gi hunden mentalt sett et bedre liv (forutsatt at man kasterer pga hormonelt-betinget stress).

Men her diskuteres det nå rutinemessig kastraksjon før det er snakk om at hormonene viser seg i det hele tatt, langt før blir et problem...

Skrevet

Men her diskuteres det nå rutinemessig kastraksjon før det er snakk om at hormonene viser seg i det hele tatt, langt før blir et problem...

Jeg er ikke nødvendigvis for rutinemessig kastrering, men jeg er ikke så motstander av kastrering når man faktisk ser stress-atferd grunnet hormoner som det virker som om mange andre her på sonen er.

Skrevet

Jeg er ikke nødvendigvis for rutinemessig kastrering, men jeg er ikke så motstander av kastrering når man faktisk ser stress-atferd grunnet hormoner som det virker som om mange andre her på sonen er.

Det er vel ingen som har sagt noe på det i denne tråden. Tvert imot er vi, inkludert meg, flere som har kastrert hunder pga ulike hormonrelaterte problemer. Diskusjonen litt ut i tråden her går på at julnil mener at alle hunder som ikke skal avles på bør kastreres først som sist, helst før de er kjønnsmodne, og før det er snakk om at hormoner definerer hverken hund eller potensielle problemer. Det er forskjellen på svart-hvitt og et visst fargespekter av nyanser her.

  • Like 2
Skrevet

Det er forskjell på å fjerne noe av kosmetiske hensyn, noe som hunden faktisk har direkte bruk for, og fjerne noe som kan gi hunden mentalt sett et bedre liv (forutsatt at man kasterer pga hormonelt-betinget stress).

Du veit at argumentene for kupering går på helse først og fremst? Kupere ører for å slippe sopp og ørebetennelse, kupere hale for å slippe haleknekk og slagsår, kupere ulveklør for å forebygge at de river de av osv.

Hormoner er normalt sett ikke en mental sykdom. Å rutinemessig kastrere hunder som ikke skal gå i avl er derfor unødvendig av samme grunn som å rutinemessig klippe av ører, hale eller ulveklør i tilfelle det kanskje blir et problem i hverdagen.

Skrevet

Men så har jeg også sagt at jeg ikke er for rutinemessig kastrering.

Nei, men hva man ser på som "stress-atferd pga hormoner" er åpenbart ganske subjektivt. At ei tispe blir mykere eller surere under løpetid, er for meg normalt, for andre grunn nok til å kastrere. At en hannhund reagerer på løpetisper er for meg normalt, for andre en grunn til å kastrere.

Skrevet

Nei, men hva man ser på som "stress-atferd pga hormoner" er åpenbart ganske subjektivt. At ei tispe blir mykere eller surere under løpetid, er for meg normalt, for andre grunn nok til å kastrere. At en hannhund reagerer på løpetisper er for meg normalt, for andre en grunn til å kastrere.

Ja, det er nok der forskjellene ligger - hvor grensa går for den enkelte for å kastrere. Dog er nok det bildet litt mer nyansert enn det du tegner her.

Skrevet

Jeg er litt på gjerdet når det gjelder kastrering. Jeg mener ikke at hunder bør kastreres automatisk slik katter gjør. Når det er sagt, så er det et argument som ikke er nevnt her (og som var det som overbeviste meg om at kastrering av katter er riktig, sett bortsett fra kattunge-problemene).

Hunder (og katter, og andre dyr...) lever et kunstig liv og kan bli utsatt for mer stress enn de ville om de hadde levd et vilt og naturlig liv. Løpetidstisper i nabolaget, fellestreninger med andre hunder og masse hundelukter, passeringer på tur av mange hunder, utstillinger/konkurranser med masse støy, lukter og hunder osv. Noen takler dette på strak labb og har ingen problemer - de trenger heller ingen kastrering.

Men for noen kan dette medføre mer stress enn hva som er sunt i lengden. Mye snusing, fiksering på tisper, oppheng i andre hunder, klarer ikke passere og slappe av osv. Ikke nødvendigvis store, utagerende problemer, men et vedvarende nivå av stress som sitter i kroppen og hodet til hunden. Noe av det kan selvsagt reduseres med trening, men det er ikke gitt at dette kan løses helt kun ved hjelp av trening.

I slike situasjoner tror jeg kastrering kan være til det beste for hundens del, slik at den kan "senke skuldrene" og slippe og gå rundt med evig stress i kroppen - selvsagt gitt de hunder hvor kastrering faktisk har den effekten. Her kan chip brukes for å se om det har en slik effekt eller ikke.

Forteller litt om min erfaring :)

Vi var nødt til å kastrere hunden vår når vi flyttet fra bygda til storbyen, pga det over her. Det kan jo ha vært det at han bodde sine første 2 år på landet, uten noe hormonelt trigget stress, så han lærte aldri å cope'e med det. Spesielt her i Oslo så er det så sykt mange tisper i nabolaget, og det var løpetid hele tiden! Han ble helt ko-ko. Trippet rundt i leiligheten konstant, pep og ville ut, spiste og sov dårlig, helt annerledes utendørs (ville bare slikke tispetiss - eller lete etter tispetiss), gikk ikke ann å trene med ham og han ville ikke leke lenger..

For oss fungerte kastreringen bra! Han er blitt mindre machomann på alle måter. Var og er litt kranglete med noen hanner, men forskjellen nå er at andre hanner bare "flirer" av han nå om han prøver å tøffe seg, haha! Så jeg satser på at han slutter etterhvert som han skjønner at ingen gidder å respondere :) Han er naturligvis blitt finere med tisper også, klenger ikke lenger. Passeringene går også som regel greit nå fordi han er blitt et matvrak, og mat(godbiter) er viktigere enn å potensielt få møte en tispe å parre eller en hann å tøffe seg for :P

Ellers er han blitt mer fokusert ute, han har jo én ting mindre å tenke på :) Maser ikke om aktivitet innendørs lenger heller - men like aktiv og engasjert utendørs. Kastrering trenger ikke bare være negativt.

Men han røyter litt hele tiden, det er slitsomt.

Skrevet

Det er vel ingen som har sagt noe på det i denne tråden. Tvert imot er vi, inkludert meg, flere som har kastrert hunder pga ulike hormonrelaterte problemer. Diskusjonen litt ut i tråden her går på at julnil mener at alle hunder som ikke skal avles på bør kastreres først som sist, helst før de er kjønnsmodne, og før det er snakk om at hormoner definerer hverken hund eller potensielle problemer. Det er forskjellen på svart-hvitt og et visst fargespekter av nyanser her.

Jeg sier ikke at man tvangsmessig skal kastrere, men at det skal være vanlig prosedyre slik som på andre dyr, uten rop og skrik og til tider fanatiske holdninger.

De som ikke vil kastrere, lar jo det bare være. Ingen som MÅ gjøre dette på noen dyr :)

Skrevet

Ja, det er nok der forskjellene ligger - hvor grensa går for den enkelte for å kastrere. Dog er nok det bildet litt mer nyansert enn det du tegner her.

Er det? Jo mer programmer om dyrevelferd i Storbritannia og USA det er på tv, jo mer mener nordmenn at vi bør kastrere i Norge, som at forholdene i Norge er helt like og overførbare. Før i tiden, da jeg var ung i det forrige århundret, så ble tisper kastrert hvis de fikk livmorbetennelse og hannene ble kastrert hvis de var krypte.

Det er egentlig rart at jo mer utdannet folk blir på trening av hund, jo mer quickfixes skal de ha på hverdagsoppdragelse av hund. Bur om dagen og natta for å lette husrenhetstrening og at hunden ikke skal lære seg å ødelegge noe, kastrering fordi man ikke skal bruke hunden i avl for å slippe "løpetidsmas".. Men bruk av positiv straff, det må man aldri aldri gjøre :aww:

Skrevet

Du setter opp kunstige dikotomier og lager et forenklet verdensbilde. Verden er ikke så enkel som at man kastrerer for å få en quick fix selv om noen gjør det. Det er heller ikke gitt at de som bruker det som quick fix er mot positiv straff.

Sent from my SM-N9005 using Tapatalk 4

  • Like 1
Skrevet

Du setter opp kunstige dikotomier og lager et forenklet verdensbilde. Verden er ikke så enkel som at man kastrerer for å få en quick fix selv om noen gjør det. Det er heller ikke gitt at de som bruker det som quick fix er mot positiv straff.

Jeg har ikke sagt at de som bruker quickfixer er i mot positiv straff, det er din konklusjon på det jeg skreiv.

Jeg kan også male et mer nyansert bilde for deg, om det er ønskelig. Det er et symptom at hunder ikke skal være hunder, det er altfor stressende for dem (and I blame Rugaas!), det er et symptom at man må gå valpekurs, nybegynnerkurs og videre hverdagslydighetskurs for å få en noenlunde veloppdragen hund, det er et symptom at hunder oppbevares i bur sånn at de ikke ødelegger interiøret vårt når vi forlater de 1/3 av døgnet og når de allikevel skal sove 1/3 av døgnet. Det er et symptom at vi kastrerer fremfor å avle hunder som tåler at nabobikkja har løpetid. Det er et symptom at man må lese minst ei bok med læringsteori før man kan påberope seg at man trener hund, og det er et symptom at man tror at alle hunder er venner fordi de er flokkdyr.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...