Gå til innhold
Hundesonen.no

Kastrere eller ikke...?


simira
 Share

Recommended Posts

Mest litt høyttenkning for meg selv, med åpent for innspill...

Fra 6 mnd alder begynte Kovu å bli ekstremt opptatt av andre hunder, og utviklet seg til et passeringsproblem. Ikke aggressivt, men ville bort å hilse/sjekke ut. Et år senere kan han utagere aggressivt mot typisk unge hannhunder og stirrende bc-er.

Han har vært veldig bedagelig av seg, og tydelig at mye jukking/hopping på gjester osv. har vært hormonelt, ikke stress. Også konstatert av trener som hadde ham hjemme hos seg i to uker (ved 3 års alder) at han var veldig hormonell.

I fjor sommer begynte han å blø fra penis pga mye hormoner. Prostata friskmeldt, kjemisk kastrering løser ofte problemet.

Så satte vi chip i oktober, som etter en drøy måned begynte å virke. Og nå må vi snart bestemme oss for om vi skal kastrere kirurgisk før effekten går ut - eller la den gå ut.

Før kastrering:

Uinteressert i mat/gjenstander.

Bedagelig/lat.

Veldig opptatt av andre hunder (men mulig å få kontakt med, bare vanskelig å trene passering/kontakt uten belønning).

Ellers stort sett frisk og grei (med unntak av de nevnte blødningene såklart).

Etter kastrering:

Matvrak. Fordel og ulempe. Kan brukes til trening såklart, men 40 kg matvrak som brøyter seg vei inn på kjøkkenet er slitsomt.

Mye mer energisk! Kastrering medfører jo ofte det motsatte, men det er åpenbart at hormoner har tatt mye energi fra gutten! Litt mer enn jeg ønsker egentlig, og en utfordring, men ikke uoverkommelig, når gubben er på jobbreise. Inkluderer jo også mer arbeidslyst og trenbarhet kombinert med matfokuset.

Dårligere pels? Ikke et voldsomt stort problem og muligens løsbart med fôrendringer.

Fortsatt passeringsproblemer og noe utagering mot hannhunder, men mer trenbart, såklart.

Blødningene har helt stoppet, og trenger ikke nødvendigvis å komme tilbake etter en chip. Men jeg er veldig usikker på hva som vil være status ift hormonell adferd, og trenbarhet og energi. Skal snakke med instruktøren som følger oss i morgen.

Tillegg:

Magefølelsen sier litt "la chipen gå ut og se hvordan det går". Det er jo ikke for sent å kastrere senere igjen, men fordelen er at nå er han allerede lav på testosteron og ifølge dyrlegen både enklere inngrep og sannsynligvis bedre resultat av kastreringen om man gjør det mens chipen fortsatt virker (men hun har på ingen måte oppfordret oss til å kastrere, jeg skal ringe og snakke med henne om jeg fortsatt er usikker etter å ha diskutert med instruktør).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 113
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes gode eksempler på at kastrering fungerer, og det finnes skrekkeksempler på at det ikke fungerer. Førstnevnte de definitivt en fordel for de som har problemer som er relatert til hormoner og

De fleste vellykkede kastreringer av hannhunder kommer når man tar det tidlig, dvs før atferd får befestet seg. På godt voksne? Not so much.. Noe bedring vil man nok se, men det er på ingen måte en mi

Virkelig?? Sent from my iPhone using Tapatalk

Jeg satt tre kjemiske kastreringer før jeg bestemte meg, og så stor forskjell på dyret andre runde med kjemisk!

Ingenting i veien for å kjemisk kastrere igjen om dere vil ha lengre betenkningstid:)

Jeg er veldig glad vi kastrerte, dårlig pels og matvrak er ingenting opp imot det hormonelle stresset som er borte! Men jeg er også veldig glad jeg ikke bestemte meg etter første kjemiske, for da hadde han ikke blitt kastrert, endringene kom ikke godt nok frem på første kjemiske!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg satt tre kjemiske kastreringer før jeg bestemte meg, og så stor forskjell på dyret andre runde med kjemisk!

Ingenting i veien for å kjemisk kastrere igjen om dere vil ha lengre betenkningstid:)

Jeg er veldig glad vi kastrerte, dårlig pels og matvrak er ingenting opp imot det hormonelle stresset som er borte! Men jeg er også veldig glad jeg ikke bestemte meg etter første kjemiske, for da hadde han ikke blitt kastrert, endringene kom ikke godt nok frem på første kjemiske!

Vi har ganske markante endringer. Jeg er ikke sikker på om jeg utelukkende synes de er til det bedre, MEN - hvis det er fordi at alternativet er pga. høyt hormonnivå så er det jo antageligvis bedre for hunden.

Nettopp fordi endringene har vært helt tydelige så kommer jeg ikke til å chippe igjen uansett.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor vil du ikke chippe en gang til?

Jeg vurderte det samme med Lupin, men han var yngre enn Kovu, og sent utviklet, så han fikk en chip, den funket, gikk ut og problemene kom ikke tilbake. Hvertfall ikke isamme grad. Men nå var hovedproblemet vårt markering inne da, og at han fløy i synet på samojeden her. Markeringen som var avgjørende for test av chip.

Nå har han vært borte leeenge, så spent på hvordan han er når han kommer hjem, om han faller tilbake til gamle synder, eller om han er slik han var da han reiste - eventuelt blitt mer voksen. Han har ikke vist noe til problemene mens han har vært borte - hvertfall ikke i nevneverdig grad.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser ingen grunn til å chippe en gang til. Det er jo ingen tvil om at chipen har endret en del. Det som vel egentlig avgjør det er hvorvidt hormonnivået går tilbake til å være for høyt, og hvor ukomfortabelt det er for hunden. For min del var det både fordeler og ulemper med slik han var og slik han er blitt, og jeg er ikke helt sikker på hva jeg liker best. Jeg vil også helst av avgjørelsen skal bero på hva som er best for ham, og ikke for meg. :P

Om vi lar chipen gå ut og det igjen viser seg at hormonnivået blir så høyt at det er et vesentlig problem for ham så blir det kastrering, det er ikke noe spørsmål.

Så det jeg egentlig prøver å spørre meg selv og alle andre om er hvorvidt hormonnivået vil bli plagsomt (for ham) høyt igjen eller ikke. Og det vil det overraske meg om noen kan gi et godt svar på, ihvertfall et definitivt svar...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner. På Lupin så kom ikke hormonivået opp dit det var, antar jeg, siden han ikke gikk tilbake til samme gamle mønster. Det kan jo også være at vi fikk brutt vaner? Ikke godt å si. Men det har vel noe å si at Lupin var yngre enn det Kovu er, og fremdles i utvikling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg chippet/chipper pga markering i utgangspunktet. Tok en halvårschip, og ett år senere var ikke markeringen tilbake. Men nå virker disse en god del lengre. 6 mnd etter at halvårchipen var gått ut, var ballene enda forminsket.

De virker lengre på mindre hunder. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spm på siden bare:
Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spm på siden bare:

Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Man ser nok litt på atferden, både i forhold til andre hunder og resten av hunden. Sikkert noen som kan forklare det mye bedre enn meg. Men man skal være veldig forsiktig med å tukle med hormoner om det kan være frykt inni bildet. Snakket med atferdspesialist (hun kaller seg det hvertfall - aner ikke formell utdanning) hos vet. ang kjemisk kastrering av kasko, der ble vi enige om at det tør vi ikke, for han er redd og trenger hormonene sine for å ikke blir mer redd.

@Ane det gjøres forsøk med det samme produktet man bruker på å chippe hanhunder - men det er ikke godkjent for bruk på tisper, og man ser endel livmorbetendelser som bivirkning. I følge min vet. "ikke mer enn ved p-sprøyte". Men likevel. Man har jo psprøyte da. Men tror ikke det er noen som anbefaler det egentlig.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et lite spm på siden bare:

Hvordan vet man at det er hormoner som trigger den agressive atferden? Min hanne er ganske intens med andre hanner og da dyrlegen spurte om jeg hadde tenkt på kastrering rygget jeg omtrent ut derifra fordi jeg har hørt så mye om at det er VIRKELIG fy-fy og at det kommer til å bli SÅ mye værre etter kastrering osv.

(Nå har vi en avtale med oppdretteren til hunden, så kastrering er uansett ikke en tanke her, men jeg barer lurer :) .)

Dersom aggresjon bunner i usikkerhet er det en god mulighet for at det blir verre ved kastrering. Da vi kastrerte (først med chip) Odin så var det hovedsaklig hanner han utagerte mot, og det ble vesentlig bedre etter chip. Nå var det også andre årsaker til at vi kastrerte ham, jeg ville nok ikke kastrert for aggresjonen alene.

Når det gjelder Kovu så har han vært lite aggressiv, mer hypersosial. Det/passeringsproblemene er heller ikke årsaken til kastrering, men det faktum at han begynte å blø fra penis når han var opphisset (og det var over gjennomsnittlig ofte) som var en tydelig indikasjon på høyt hormonnivå.

Dersom du har et virkelig aggresjonsproblem med hunden, og har jobbet mye med problemet med trening, så ville jeg vurdere å prøve en chip. Jeg vet at staffer er kjent for samkjønnsaggresjon, men dersom det er så ille, er det virkelig aktuelt å bruke ham? Vi har/hadde også avtale med oppdretter om bruk av Kovu, men da jeg mailet og fortalte at vi kom til å chippe pga blødningene anbefalte hun bare å kastrere kirurgisk med en gang heller enn å drive å styre med chip. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dersom du har et virkelig aggresjonsproblem med hunden, og har jobbet mye med problemet med trening, så ville jeg vurdere å prøve en chip. Jeg vet at staffer er kjent for samkjønnsaggresjon, men dersom det er så ille, er det virkelig aktuelt å bruke ham? Vi har/hadde også avtale med oppdretter om bruk av Kovu, men da jeg mailet og fortalte at vi kom til å chippe pga blødningene anbefalte hun bare å kastrere kirurgisk med en gang heller enn å drive å styre med chip. ;)

Det går veldig i perioder, det er derfor jeg har begynt å spørre meg selv om det kan ha med hormoner å gjøre. En periode kan han snuse ut i lufta etter en annen hanne og bare gå videre uten å bry seg, mens nå om dagen klikker han i vinkel bare noen ser på han. Tja, angående avl har han fått midlertidig "fri" fra utstillinger siden han ikke trives i den settingen med så mange andre hanner rundt seg. Han er jo ikke to år engang, så vi får nå se an om det roer seg før det blir akutelt å vurdere.

Men takk for svar, jeg skal ikke kuppe tråden din ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det går veldig i perioder, det er derfor jeg har begynt å spørre meg selv om det kan ha med hormoner å gjøre. En periode kan han snuse ut i lufta etter en annen hanne og bare gå videre uten å bry seg, mens nå om dagen klikker han i vinkel bare noen ser på han. Tja, angående avl har han fått midlertidig "fri" fra utstillinger siden han ikke trives i den settingen med så mange andre hanner rundt seg. Han er jo ikke to år engang, så vi får nå se an om det roer seg før det blir akutelt å vurdere.

Men takk for svar, jeg skal ikke kuppe tråden din ;)

Hunden din er snart 2 år og det går i perioder, det er vell det som kalles pubertet ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden din er snart 2 år og det går i perioder, det er vell det som kalles pubertet ;)

Ja selvfølgelig, men jeg tviler på at det KUN er pubertet som ligger bak dette. Han kan ikke omgås andre hanner normalt selvom han er i en "god periode" heller. Kommer de for nærme, ser på han for lenge osv skulle han gjerne sett de døde uansett. At han plustelig skal bli helt fin når ungdomsiden er over tviler jeg på ;) (og da mener jeg ikke å skulle kunne leke med andre hanner, men bare omgås) . Men som sagt er ikke kastrering et alternativ uansett, og det ligger helt klart mer til rasen å oppføre seg slik som dette enn mange andre raser, det var jeg jo fullstendig klar over når jeg kjøpte han. Det er bare så innmari slitsomt til tider, at alle helst skal spises opp. Den lille søte kosegrisen min blir stort blodtørstig monster på et knips, helt uten mulighet for å få kontakt i det hele tatt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja selvfølgelig, men jeg tviler på at det KUN er pubertet som ligger bak dette. Han kan ikke omgås andre hanner normalt selvom han er i en "god periode" heller. Kommer de for nærme, ser på han for lenge osv skulle han gjerne sett de døde uansett. At han plustelig skal bli helt fin når ungdomsiden er over tviler jeg på ;) (og da mener jeg ikke å skulle kunne leke med andre hanner, men bare omgås) . Men som sagt er ikke kastrering et alternativ uansett, og det ligger helt klart mer til rasen å oppføre seg slik som dette enn mange andre raser, det var jeg jo fullstendig klar over når jeg kjøpte han. Det er bare så innmari slitsomt til tider, at alle helst skal spises opp. Den lille søte kosegrisen min blir stort blodtørstig monster på et knips, helt uten mulighet for å få kontakt i det hele tatt!

Som du sier, det er en rase ting.. Hormoner hjelper nok ikke på, men her er det nok mer inn i bildet enn bare det. Egenskaper som ligger for rasen, på godt og vondt. Men alder og oppdragelse vil jo også spille inn. I denne alderen er de jo gjerne på det verste, fordi alt er vanskeligere når hormonene suser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bare lurer litt. Er det ønskelig med samkjønnsaggresjon på staff? Synes det er så rart at en hann med dette problemet vurderes å avles på?

Nå blir dette veldig OT i forhold til hva tråden handler om men: Det er vel mer at det er "vanlig" på staff? Vanskelig å unngå mtp hva de er blitt avlet til for lenge siden. Når det gjelder min hanne er han ikke "planlagt å brukes i avl" som at han SKAL i avl. Han er fortsatt ung, og hvis han viser seg å være bra nok som voksen, både mentalt og fysisk vil nok oppdretterne vurdere å ta i bruk avtalen de har med oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De virker lengre på mindre hunder. ;)

Nei det stemmer ikke, for virkestoffet påvirkes ikke av kiloantallet på hunden, slik f.eks smertestillende gjør.

Den går på produksjonen av hormoner, og påvirkes ikke av ant kilo.

Jeg lurte på akkurat dette når jeg chippet dem nå, så stilte de spørsmålene til veterinæren.

Jeg trodde også det virket lengre på små hunder, men det er ikke årsaken til at det virker lengre enn oppstatt virketid

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg spør igjen: hvorfor er hunder så skjøre og usikre dyr, at de kan blir redde og usikre når de mister testosteronet? Ren myte? Oppspinn fra de som er mot kastrering? Hunder er den eneste rasen hvor dette er et tema. Aldri snakk om det på katter, hester og andre dyr man kastrerer. Hester blir ikke redde etter at testoet blir fjernet, de blir rolige, mer rytterorientert, mer vennlige mot andre hester, mildere Men på hunder, nei DER blir de nervevrak, hele bunten...I Norge.. Drar man til England, der det er vanlig å kastrere, så er det ikke snakk om at hundene trenger denne tøffepillen sin...

Dette har Gry Løberg skrevet en artikkel eller tre om:

Hvorfor er det ulikt å kastrere hest, katt og hund?

Kastrering av hannhunder som er aggressive mot andre hunder

Kastrering av hund - igjen

Kastrering av hunder med atferden i fokus

Den dagen hingster veier en 50-60-70 kg (vel, for mine raser ligger hannhundvekt på hhv 28-30 kg og 8-12 kg), så trenger man sikkert ikke å kastrere de heller. Den dagen hunder løper nabolaget rundt og parer seg og sloss sånn som katter gjør, og hele valpekull blir avlevert til avlivning sånn som kattungekull gjør, og hunder sulter og blir ville sånn som katter gjør, by all means, kastrer hele bunten. At man kastrerer gris for å slippe rånesmaken.. Vel, har du planer om å spise bikkja di, så kastrer.

Å sammenligne oss med land som syns at normal reproduktiv atferd er et atferdsproblem.. Vel, de tillater gjerne kupering også, så medfødte kroppsdeler er åpenbart ikke spesielt verdifulle i utgangspunktet. Jeg ser derimot ikke poenget med å fjerne kroppsdeler fordi det kan bli et problem med de senere, enten det er ører, hale, livmor eller testikler..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...