Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Noen som har måttet operere bort analkjertlene på sin hund og kan fortelle meg litt rundt dette?

Dina har slitt med sine i snart et år, og er alt for hyppig hos veterinæren med problemene.

Sist måtte vi oppsøke veterinær i romjula, og det gikk ikke mange dagene før hun var i gang med aking og slikking igjen.

I fjor høst ble de også betente.

Snakket litt med veterinæren om dette, og han anbefalte operasjon om problemene fortsatte.

Hans erfaring var at hunder som Dina ofte ville fortsette å slite med dette resten av livet.

For det er tydelig at dette plager Dina selv ved hyppig tømming.

Så nå heller jeg mot å bestille time for operasjon selv om jeg håpet i det lengste å unngå det.

Skrevet

Vi fikk beskjed om at prognosene for en slik operasjon var veldig dårlige. Vi fikk anbefalt et pellets som skal gis hver dag i maten, som skulle hjelpe. Dette går Nora på nå :) Hun sliter med kjertlene, og tømmes i gjennomsnitt 1-4 ganger i mnd.

Skrevet

Hmmm min veterinær har alltid sagt at prognosen for slike operasjoner er veldig god. Ble snakket løst om da Talli hadde en betennelse for noen år tilbake, men så vendte den aldri tilbake :)

Har også operert en tibetansk spaniel hvor den sprakk og funket veldig bra når bare betennelsen ble borte.

Skrevet

Min Indiana fikk operert vekk begge sine. Grunnen var at det en gang i hennes ungdom ble fjernet en cyste som satt tett inntil analkjertlene, den viste seg heldigvis å være godartet, og ettersom årene gikk dannet det seg så mye arrvev at åpningen ble trang og hun klarte ikke tømme dem selv og tilslutt heller ikke vetten. Hun ble spylt opp to ganger før selve inngrepet, de ville være sikre på at alt gammelt dritt var borte, og fastet seff fra kvelden før operasjon. I hennes tilfelle hadde vi ikke noe valg da kjertlene ville ha tettet seg og hun hadde fått betennelser og det som verre er. Operasjonen gikk fint, jeg var veldig nøye med å holde henne ren baki der og passet også på at sårstedet ikke tørket ut og at hun ikke klødde seg der, smurte henne med Aselli sårsalve som er myk-gjørende og lindrende. Hun ble superfin og var aldri plaget resten av sin levetid.

Jeg mener de sa til meg at hvorfor man tenker at det er en risiko er fordi operasjonen ligger jo midt i all dritten liksom, og faren for infeksjon etc er større enn mange andre steder på kroppen.

Hun ble operert på NVH.

Skrevet

Bare vær sikker på at personen som gjennomfører inngrepet er nøye og flink, for det hender visst at det går litt galt, slik at hunden ender med å lekke...

Random question - men hvordan vet man at en veterinær er mer eller mindre nøye og flink? :P Hvis man hører f.eks om en veterinær har han / hun har gjort en dårlig jobb, men alle de andre gode jobbene blir "tiet" om fordi det jo gikk som forventet - er det en bra eller dårlig veterinær? :P Er det lov å gjøre feil en gang, på jobb?

Stiller bare spørsmålet fordi jeg tror det er vanskelig å avgjøre noe om veterinærens kvalitet med mindre man selv har observert veterinæren over flere måneders tid, hører at det har vært flere klager på utført arbeid over mange måneder eller hører rykter om mattilsynet / andre organer har gått inn med vedtak mot veterinæren. Utover det må man jo nesten stole på at veterinæren er habil og kan det han/hun skal gjøre? :)

Skrevet

Spurte som sagt litt rundt dette da vi var hos veterinæren i romjula, og nevnte også at jeg var redd for dårlig resultat med lekasjoer og sånt.

Det hadde han ikke vært borti, og han beskrev dette som en enkel sak med veldig gode prognoser.

Dette er en veterinær som jeg ikke har hørt noe negativt om egentlig, men hvorvidt han har operert ut massevis av analkjertler det vet jeg jo da ikke... :P

Derfor jeg tenkte det kunne være greit å starte denne tråden, for å høre om andres erfaringer.

Forhåpentligvis også fra folk som faktisk har egen erfaring med dette og ikke bare har hørt forskjellig i likhet med meg selv.

  • Like 1
Skrevet

Random question - men hvordan vet man at en veterinær er mer eller mindre nøye og flink? :P Hvis man hører f.eks om en veterinær har han / hun har gjort en dårlig jobb, men alle de andre gode jobbene blir "tiet" om fordi det jo gikk som forventet - er det en bra eller dårlig veterinær? :P Er det lov å gjøre feil en gang, på jobb?

Du, det er et veldig godt poeng. Jeg valgt feks klinikk for kastraksjonen av Aiko basert på pris framfor kunnskap om ferdighetsnivået til veterinærene, så jeg sitter virkelig ikke på noen høy hest i dette henseendet. :P Jeg tenker mer på at om Hampus har gode erfaringer med denne veterinæren, så ville jeg som kunde hatt tillit til det han og vurderingene han gjør. Er det derimot en tilfeldig veterinær (jeg har feks ingen fast veterinær, men utsetter stort sett jentene for studenter når de skal ha sine årlige vaksiner), ville jeg som henne forhørt meg. :)

Skrevet

Da jeg vurderte samme operasjon til Sølve fikk jeg beskjed om at det var en vanskelig operasjon siden Sølve er så liten og de kunne ikke garantere at resultatet ville bli bra. Dette var beskjeden jeg fikk av 2 veterinærer (på samme klinikk). Jo mindre hund jo mer pirkete er operasjonen visstnok.

Løsningen for oss var å bytte fôr og veterinær. Analkjertelproblematikken var nært knyttet til fôrallergien og når allergien ble behandlet ble det også slutt på analkjertelproblemer. Han har *bank i bordet* ikke hatt problemer med anakjertlene etter dette.

Skrevet

Vi utfører denne operasjonen på jobben ganske ofte. Vi har dyktige veterinærer og prognosen er veldig god. Hundene får et helt nytt liv når de slipper å plages med gjentatte analkjertelbetennelser, klemming og medisinering.

  • Like 2
Skrevet

Var det veterinæren sa til meg og Ganzie...

Dina er så nedstemt når hun plages med dette, at det er trasig å se på.

Føler meg i grunnen trygg på at jeg går på et veterinærsenter med erfarne veterinærer.

  • Like 2
Skrevet

Men hvorfor holder det ikke å sjekke de jevnlig?

Min slet med at de fylte seg opp raskt tidligere, men etter at vi fikk avføringen fin(ordentlig fast på råfôring) har de ikke fylt seg opp siden, men som sagt ble det jo bare et problem dersom de ikke ble sjekket og evt tømt jevnlig.

Ingen vet. har engang nevnt operasjon i mitt tilfelle, og hadde uansett ikke vært aktuelt for min del da det lett kan forebygges?

Lær deg å sjekke de selv eller stikk innom vet. ofte for sjekk (i mitt tilfelle holdt det med hver 4. uke, men kanskje du må oftere), og gir du tørt ville jeg gått over til VogH for å se om det kurerer problemet alene. :)

Finner du en som er flink på det, gjør det ikke vondt overhodet om det gjøres før de er betente, det blir de ikke om de ikke har rukket å fylle seg opp helt.

Skrevet

Fordi hun plages hele tiden omtrent.

Gikk bare 2-3 dager fra de var tømt i romjula, til de måtte tømmes på nytt.

Og man ser at det plager henne rett og slett.

Det er jo en viss forskjell på hver 4 uke og hver 4 dag, når det i tillegg gjør hunden nedstemt.

Tiltak med forbytte har vært prøvd.

Også å tilsette kli i maten.

Uten noen effekt.

Skrevet

Fordi hun plages hele tiden omtrent.

Gikk bare 2-3 dager fra de var tømt i romjula, til de måtte tømmes på nytt.

Og man ser at det plager henne rett og slett.

Det er jo en viss forskjell på hver 4 uke og hver 4 dag, når det i tillegg gjør hunden nedstemt.

Tiltak med forbytte har vært prøvd.

Også å tilsette kli i maten.

Uten noen effekt.

Ja, det var jo ekstremt raskt de fylte seg opp igjen, da. Vet du noe om grunnen til at det er slik?

Prøvde dere VogH? Kli gjør jo det motsatte enn å gjøre avføringen hardere? Da noen tilsetter det i VogH nettopp pga litt for hard avføring igjen. :)

Skrevet

Aner ikke hvorfor det har blitt sånn med Dina.

Ingen av de andre 3 hundene mine har noen gang tømt analkjertlene.

Hun har gått på V&H, samt annet rent kjøtt uten at det ble bedre på flere mnd.

Så vi gikk over til en kombinasjon med tørrfor og rått kjøtt igjen.

Så leste jeg at det kunne hjelpe å tilsette kli, fordi da ville mengden avføring kunne hjelpe kjertlene med å tømme seg selv, men det var ingen forskjell der heller.

Skrevet

Bra tråd vurderer dette selv men,jeg er så skeptisk. Pga lest mye at det blir så ubehagelig til hunden gjøre fra seg de første ukene,fare for avføring lekkasjer ( mi går jo alt på medisin for urin lekkasjer etter måtte kastreres. Har det vært en kul eller noe har jeg operert hun straks. Er bare det jeg er så usikker på dette,uæ ikke lett valg! Da frøkena her ble allergisk for snart 1 år siden va det dårlig mage som det slo seg ut på. Som resulterte i ødelagte analkjertler,hadde aldri tømt de før. Først fikk vi betennelse og dyrlegen ville fjerne de men,jeg ville vente se. Har gått bra vært tømt de hver andre mnd lenge nå. På mandagen dro vi gjenn og jeg var spent da hadde ventet i 3 mnd istedet for 2 for se hvordan det gikk. Innholdet var da ikke bra men,ikke betent da. Dyrlegen vil så klart fjerne de argumenterte med at hun er jo kun 7.5 skal jo leve til blir 14,15, bra har troa da :) han har fjernet veldig mange og blir det gjort og går bra slipper vi jo mere av dette. På sikt blir det jo rimeligere å enn 700 for tømme de hele tiden. Men,det er jo et inngrep og frøkena her er så redd hos dyrlegen også. Skal på sjekk om 4 uker.

Skrevet

Men hvorfor holder det ikke å sjekke de jevnlig?

Min slet med at de fylte seg opp raskt tidligere, men etter at vi fikk avføringen fin(ordentlig fast på råfôring) har de ikke fylt seg opp siden, men som sagt ble det jo bare et problem dersom de ikke ble sjekket og evt tømt jevnlig.

Ingen vet. har engang nevnt operasjon i mitt tilfelle, og hadde uansett ikke vært aktuelt for min del da det lett kan forebygges?

Lær deg å sjekke de selv eller stikk innom vet. ofte for sjekk (i mitt tilfelle holdt det med hver 4. uke, men kanskje du må oftere), og gir du tørt ville jeg gått over til VogH for å se om det kurerer problemet alene. :)

Finner du en som er flink på det, gjør det ikke vondt overhodet om det gjøres før de er betente, det blir de ikke om de ikke har rukket å fylle seg opp helt.

Langt i fra alle hunder får tømt sine selvom de har fast og fin avføring desverre.

Håper dere finner ut av det så Dina slipper å plages! :)

Skrevet

Foreleseren min på NVH (disseksjon, anatomi og fysiologi) fortalte meg at noen - dessverre - i slike operasjoner har fått kuttet av nerver som ligger like ved analkjertelene, og at disse hundene da i ettertid har mistet all kontroll over avføring.

Hvor vanlig det er i praksis vet jeg ikke (vi har selv hatt slike operasjoner på klinikken, og alle har gått veldig bra).

Skrevet

Micro (dvergdachs) fikk operert bort sine analkjertler. Han fikk betennelse to ganger som førte til byller som sprakk opp slik at han fikk sår ved analkjertlene. Det som var vanskelig med ham var at vi ikke merket noe som helst før det plutselig var en byll der. Han verken slikket seg eller aket, og viste heller ikke nedstemthet før byllen var der. Jeg husker ikke så mye rundt operasjonen, men vi fikk en salve som vi smurte på sårene etter operasjon, og vi passet på at han ikke slikket seg. Alt gikk ukomplisert og bra, og han fikk aldri problemer i ettertid.

  • 4 weeks later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...