Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørrfor vs råfor - forbrenning og trening


Gjest
 Share

Recommended Posts

Først må jeg bare presisere at jeg ikke kan særlig mye om forbrenning hos hunder, så jeg vet ikke om den lille teorien min gir mening engang, men det får så være :P

Jeg råforer hunden min, null karbohydrater. Han går fort opp i vekt om jeg gir han mye mat, og om vi er veldig aktive et par uker går han fort ned igjen og får fort fine, markerte muskler.

Ei venninne forer hunden sin på vanlig tørrfor, RC - mye korn. Hunden er litt smålubben og hun sier det er vanskelig å få trent det av ham.

Etter hva jeg har lest forstår jeg at karbohydrater er det første som forbrennes når man trener, deretter fett. Gir det da mening at min hund, som råfores, lettere kommer i form da han ikke har noen karbohydrater som må forbrennes før fettet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min legger ekstremt fort på seg med tørrfor, sliter maks med å finne rett mengde tørrfor på nytt for uten at han går opp først. :rolleyes: Har regnet meg fram til at jeg må gi 50gram mindre med Orijen RR enn det forrige tørrforet jeg prøvde (Dr.Clauders, adult dog small/medium). Føler også det tar lengre tid før han går ned på tørt, på V&H går det gullfint når mengden bare er rett, da får han en fin vektnedgang før han stabiliserer seg. Og så revurderer jeg mengden om jeg føler han enda ikke er der jeg vil ha ham.
Dessverre har jeg ikke fryseplass til V&H nå lenger :( Isåfall må jeg ut å kjøpe veldig ofte og i små kvanta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kroppen kan (og gjør) bruke protein som karbohydrat når den ikke får karbo direkte. Jeg betviler på ingen måte at det er bedre og fore rått og rent, men at noen hunder går lett opp eller ned (eller begge) kan ha like mye med rase/individ og gjøre og selvfølgelig mengde mat og mengde aktivitet. Mange eiere som lever i full fornektelse og ikke "skjønner" at hunden ikke går ned i vekt, selv om det er de selv som gir for mye mat.

Edit: Etter og ha foret 3 forskjellige hunder på RC over flere år så kan jeg si at eneste grunn til at de legger på seg er for mye mat. Feks om jeg i rolige perioder glemmer og ta av litt, eller at de blir litt tynne og jeg øker mengde og er for treg med og redusere igjen. Og selv ikke med malamutene som går på sparebluss var det problem og få av dem noen kg når det var nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mer individuelle forskjeller enn nødvendigvis rått kontra tørt som er årsaken til at noen hunder går fort opp og ned i vekt, mens andre hunder sliter mer med det. Det er jo også stor forskjell på hvor aktive hunder er - og hvor mye energi de legger i sine aktiviteter. Jeg har f eks sett at hannhunden jeg har nå bruker mye mer energi og legger mer "sjela si" i det når han jobber, enn det min forrige tispe gjorde. Hun var flink til å ikke bruker mer energi enn høyst nødvendig når vi var på tur, så etter en skitur på 15 km kunne hannhunden være skikkelig utslitt, mens tispa knapt nok peste.

Hannhunden jeg har i hus er veldig lett å regulere vekta på - kun med tørrfôr. Da jeg en periode bare fôra på Vom og hundemat, sleit jeg med at hundene la fort på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har for første gang i mitt liv en hund som blir feit av to ekstra kuler tørrfor, han var halvannen uke hos 2ne her før jul, og da fikk han pittelitt tørrfor og kjøtt, jeg trodde kanskje han kom til å bli feit, men jaggu hadde ikke pelsen gått ned en god del på den korte stunden - jeg vurderer nå å gå over til kjøtt og se om jeg får han lettere ned i vekt da.

Jeg har foret med RC medium adult - alltid nesten, og har aldri hatt problemer som dette tidligere - men så er bikkja også relativt innhol og spiser som en ulv - mat er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke dette være like individuelt som det er på mennesker?

Noen kan knapt nok spise før de legger på seg, noen kan spise til de sprekker og de er like tynne. Noen har lettere for å legge på seg av karbohydrat rik mat, mens andre ikke. Noen får muskler med en gang de begynner å løfte litt vekter, mens andre igjen kan løfte vekter til de spyr og har uansett bare fiskeboller ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde at Nora la på seg når vi gikk over til VogH. Hun fikk ikke mye, og en mengde må de jo få for å være mett, så jeg følte ikke jeg kunne gi mindre heller. Så nå får hun tørrfor igjen. Men vil fore på VogH, så vi skal prøve igjen!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke hensikten min å sette tørrfor og råfor opp mot hverandre på den måten her altså, skjønner at hunder er like forskjellige som oss mennesker når det gjelder forbrenning og nyttegjøring av mat.

Spørsmålet var mer ment som: om det er lettere å få en hund ned i vekt når det ikke er karbo som skal forbrennes før det tas fatt på fettet. Sånn rent….fysisk? Som en generell regel.

Jeg er nesten fristet til å fôre hunden på et høykarbo tørrfor over en periode for å se om det er like enkelt å få han ned i vekt da. Men.. nei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke hensikten min å sette tørrfor og råfor opp mot hverandre på den måten her altså, skjønner at hunder er like forskjellige som oss mennesker når det gjelder forbrenning og nyttegjøring av mat.

Spørsmålet var mer ment som: om det er lettere å få en hund ned i vekt når det ikke er karbo som skal forbrennes før det tas fatt på fettet.

Jeg er nesten fristet til å fôre hunden på et høykarbo tørrfor over en periode for å se om det er like enkelt å få han ned i vekt da. Men.. nei :P

Det kommer fortsatt an på hunden, og hvilken kilde karboen kommer fra, og hva foret består av forøvrig :) Som sagt så bruker kroppen proteiner som karbo der den ikke får karbo/tilstrekkelig karbo igjennom kosten så det er ikke dermed sagt at bare man slutter og gi karbo så går all forbrenning rett på fettet. Det er kalorier i proteiner også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har lest forstår jeg at karbohydrater er det første som forbrennes når man trener, deretter fett. Gir det da mening at min hund, som råfores, lettere kommer i form da han ikke har noen karbohydrater som må forbrennes før fettet?

Hos mennesker vil metabolsk forbrenning øke ved 1-1,5 times aktiv tur/løping. Så alle rolige turer over en time, vil øke forbrenningen. Jeg vil tro mekanismene er ganske lik for hund.

Men det kan være annerledes hvordan fett legger seg på kroppen, det vet jeg ikke. Din hund vil dessuten ikke ha de store glukoselagrene, som sikkert din venninnes hund har. Disse forbrennes uansett raskt, men kun ved høy intensitet (spurt, intensiv styrketrening, klatring, osv.).

EDIT: Jeg vil derimot mene at en hund normalt (sett bort ifra individuelle forskjeller, som det helt sikkert er) legger på seg raskere ved råforing, fordi det er mer fett, og fett er mer energitett. Dette da hvis hunden får litt for mye råfor kontra en hund som får litt for mye tørrfor. Karbohydrat og protein gir akkurat like mye energi per gram.

Endret av Marjan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde at Nora la på seg når vi gikk over til VogH. Hun fikk ikke mye, og en mengde må de jo få for å være mett, så jeg følte ikke jeg kunne gi mindre heller. Så nå får hun tørrfor igjen. Men vil fore på VogH, så vi skal prøve igjen!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Den opplevelsen har jeg med Chicka, så jeg gir tørrfôr også :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg skikkelig gammeldags :o Forer min bc på Eukanuba, og kun det. Har ikke brydd meg med å følge målene på pakken, har tatt det på øyemål og fulgt med vekta hans nøye. Fant ut at han trenger mer enn hva som står på pakken, og han har bra med muskler, silkepels som jeg ikke har merket noe røyting av whatsoever selv om han nettopp har fått voksenpelsen, og overvektig/for tynn er han ikke. Er dette foret virkelig så ille da? Så en utrolig forbedring på han da jeg skiftet til dette fra Labb (foret han fikk hos oppdretter).

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg skikkelig gammeldags :o Forer min bc på Eukanuba, og kun det. Har ikke brydd meg med å følge målene på pakken, har tatt det på øyemål og fulgt med vekta hans nøye. Fant ut at han trenger mer enn hva som står på pakken, og han har bra med muskler, silkepels som jeg ikke har merket noe røyting av whatsoever selv om han nettopp har fått voksenpelsen, og overvektig/for tynn er han ikke. Er dette foret virkelig så ille da? Så en utrolig forbedring på han da jeg skiftet til dette fra Labb (foret han fikk hos oppdretter).

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Det går nok helt strålende, skal du se :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min egen erfaring er det helt klart enklest å holde hunden "mett" på større stykker med kjøtt/kjøttfulle bein, i motsetning til på tørt eller VogH.

Er vel rett og slett fordi hunden bruker tid på å spise opp, det andre slukes jo rett og slett.

Hadde forøvrig like stort problem med å holde hunden slank på RC kontra VogH, dvs. måtte være veldig streng på inntaket av begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok individuelle forskjeller ute og går, men i min begrensede erfaring så er det lettere å regulere vekt ved V&H kontra tørrfôr. Min forrige hund hadde samme type forbrenning som TS's hund og kunne ha et par kilos forskjell på vekta innenfor en måndes tid - alt etter aktivitet og fôringsmengde - og det er mye for en hund med idealvekt på 16-17 kg. Dette så vi først da vi byttet til V&H. Før det mener jeg å huske at han var kronisk litt smålubben ved å gå på tørrfôr, og da nesten uansett fôringsmengde.

Lizzy, ambullen vår, trenger betydelig mer enn de veiledene 2% av kroppsvekt om dagen for å holde på vekta. Shibajenta Kuma trenger mindre enn 2% V&H. Dette kan nok kanskje ha med at nakenhunden Lizzy bruker betydelig mer energi på å holde på kroppsvarmen enn pelsdotten Kuma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spurte en gang veterinæren om hunders forbrenning vs mennesker, og det kunne ikke sammenlignes. Man skulle ikke gi hunden fett var også svaret, men er ikke så sikker på om det var helt rett.

Hunder kan jo få diabetes som oss, og gis da en diett uten eller med veldig lite karbohydrater. Hvis vi mennesker spiser mer karbohydrater enn insulinet kan håndtere, vil det overskytende lagres som fett, på sikt overvekt. Dermed kan hunder på tørrfôr inneholdende mye karbohydrater ha vansker med vektnedgang ved normal matmengde.

Om man går på fettdrift uten å spise karbohydrater, vil kroppen etter en stund forbrenne fett som energi, også overskytende fett på kroppen, de overvektige blir slankere.

Når fôr uten karbohydrater til hunder med diabetes, kan man slutte av at prinsippet kan brukes på hunder. Har forstått av hundens opprinnelige kost at de karbohydratene den spiser er byttedyr som f.eks. lever på bær og vekster.

Høres dette helt usannsynlig ut får dere arrestere meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ny dag, ny hund. Det er vel greia med valp. I går var han plutselig kjempesint på meg for å ha nerver til å spise mat. All mat er nå hans mat, ifølge et nytt vedtak jeg ikke ble invitert med i noen forhandlinger eller beslutningsprosess om. Det viser seg at jeg ikke skulle ha noen behov for å spise lenger. Ufattelig frekt av meg å begå et sånt brudd på nye regler, så fikk meg en velfortjent skjennepreken. På gårsdagens tur ble jeg hoppet opp på så mange ganger, jeg brukte sikkert en time på å febrilsk søke internett etter klarsignal for å vaske membranjakke med vanlig vaskemiddel. No luck. Nikwax utilgjengelig på lørdag kveld, så ble pent nødt til å gå ut, midt under ridestevne med masse fremmede på tunet og rundtomkring på en søndag, iført The Jacket of Shame som flagget min latskap/udugelighet som hundefører. Den har så mange poteavtrykk, foran, bak, på armene og begge sidene, den kunne passert som kamofarget hadde den vært grønn. Kan angre på å ha kjøpt svart, eller ta meg sammen og begynne gi Ede mer tydelig kjipe konsekvenser for å hoppe opp, tenkte jeg. Det var kanskje nok å tenke på det, for i dag hoppet han opp færre enn fem ganger i løpet av over en time tur, og de få gangene han gjorde det bare forstod han at dette ble veldig feil fra måten jeg IKKE reagerte på, fordi jeg taust og med steinansikt samlet meg til en indre diskusjon med me, myself and I om hvordan jeg skulle reagere. Ga meg antakelig et ansiktsuttrykk og en utstråling Ede forstod at ikke var til å kødde med. Satte ikke potene på meg mer enn to ganger de første 10 min av turen, og bare avbrøt på tur opp de neste få gangene. Mutteren er sååå glad for å mestre den kommunikasjonen der i dag. Vi gikk oss også plutselig på et par turgåere han ikke viste noen interesse for å hilse på. Kjempelettelse, der jeg instantly fikk skuldrene under ørene, klar til å kaste meg på langlina for drakamp på livet, fordi jeg bare hadde tørrfor i lommene og han var ikke sulten. Impulsiv hilseiver har vært den største adferdsutfordringen hittil. Han elsker mennesker! Nå viste han ingen interesse verken for å oppsøke dem, eller gira på å innkassere godis for passering. Bare så på dem og spaserte nonchalant og ledig og avslappet forbi sammen med meg, med hengende langline, uten bestikkelser. Føltes som å score et fotballmål. Han er stadig ivrig på å komme fortere hjem når vi nærmer oss hva han oppfatter som eget territorium, hvor det virker som han er keen på å inspisere og kontrollere ASAP når han husker at vi har forlatt det ubevoktet, men på langt lavere stressnivå enn før. Kun noen få byks fremover, som han selv synes straffet seg med de ubehagelige rykkene i selen - det liker han ikke - så han korrigerer seg selv mot trekking og byks. Alt i alt, den nest beste turen vi har gått sammen til nå. Minus for å vimse for mye foran meg, type snublefelle. Usikker på om det går an å kommunisere til ham at det bare er ok å passere rett foran meg på god avstand. I min verden er det enkle det beste når det kommer til å lage regler for hunden. Å tillate ham å vimse rundt foran meg, bare ikke krysse min bane nærmere enn to meter foran, det er komplisert å kommunisere tydelig. Å bare tillate ham å bevege seg på siden og krysse bak meg på langline i øde områder er kjipt. Usikker på hvordan løse problemet med snublefella. Han har så liten radius, han gjør det ganske ofte, og det irriterer vettet av meg. Ikke usannsynlig at det fører til en skade. Trenger råd og tips og triks og hjelp med den der.  Å fotografere ham er stadig like vanskelig. Det er koselig at nærheten til meg overgår verdien av lønn for vel utført sitt, men det hadde vært fint om han kunne bli sittende sånn plutselig, ikke bare i hva han oppfatter som treningssessions Her klasket han ned i dekk for å vise at han kan bedre enn jeg ba ham om.. ..og her viser han hvilken lynkjapp innkalling han har. Kanskje ikke kjappere enn lynet, men han er kjappere enn lyden, ikke verst: Håndsignal for "Bli" og "Bli nå for **** sittende denne gangen!" ser ganske like ut, så lett å forstå at Ede tolket denne som: "Kom!" Det er en oppgitt og resignert hånd en ser synke til bakken i nok et skuffende nederlag: Å bli ***** sittende er noe vi trenger trene mer på i mer ulike situasjoner for å generalisere mer. Han er god på det innendørs, ikke bare hjemme. Sentralstasjonen, med masse lyder og folk og greier er ok med både sittende, liggende og stående mens jeg går ganske langt unna. Har dog store problemer utendørs, og ikke pga distraksjoner, men fordi han kommer til meg. Mulig vindpust er en trigger for minner om å bli forlatt for alltid alene sammen med nabo og storebror utenfor butikker. Antakelig.  Minne selv på å senke forventningene og jobbe med det som om det er nyinnlæring utendørs. 
    • Noen som har erfaring med et slikt silver shade dekken? Fungerer det?
    • Jeg er veldig glad i pinewood sine vester. Har også en fra Helsitar som jeg liker, men velger nok pinewood over helsitar oftere. Grunnen er at lommene på pinewood sine vester er mye større og rommer mer, så jeg får plass til masse godbiter, leker, bånd og halsbånd i lommene, spesielt baklomma. Vet ikke hvilken størrelse du bruker, men ser pinewood har alt fra XS-3XL. Hvis du er interessert, så vet jeg om en rabattkode hos pinewood på 30% rabatt, som jeg tror fortsatt er aktiv
    • Tiden begynner bli overmoden for å lære some type of nesearbeid. Forventningen var å bare mestre smellerbrettet smooth, som et grunnlag for forstå ID og utvide derfra til romsøk og områdesøk. Det gikk ikke heeeelt etter planen, da Ede heller vil spise det hjemmelagde brettet i papp, og blir sur og klager og protesterer om jeg insisterer på at han må lukte på boksene for å få godis fra hånden. Det har ligget på hylla en stund. Kanskje krype til korset og kjøpe et av metall allikevel, heller enn å smøre tålmodigheten og jobbe videre med det vi har. Gjensidig forsterkning av frustrasjon er ikke gøy å jobbe med.  Vi har gått på en smell med capturing og shaping også. Fått captured mye fint, som f.eks. kryping, men ikke mange nok ganger til å få noe på cue, og han har begynt drite i hva jeg ber om når det er godis fremme, for å heller tilby den adferden han selv tror er av høyest verdi, som dekk istedenfor sitt når jeg ber om sitt, og han er fortsatt fornærmet og protesterer mot å gjøre noe som helst om det ikke er godis fremme når jeg ber ham.  Jeg har også ødelagt treapporten. Baklengskjedet så fint fra utgangsstilling, levering, holde den, plukke den opp. Han var uinteressert i selve apporten, så jeg hypet den litt opp med å bare la han løpe på impuls når jeg kastet og kjørte full fest når han kom løpende tilbake med den. Resultat? Han tror den har så høy verdi nå, han vil IKKE lenger levere den fra seg. Den er mer langt mer verdifull enn kampeleker, pipeleker og kaninpels, som han villig leverer på første forespørsel uten å bølle. Den overgår de godbitene jeg prøver bytte den til meg med.  ..og han TYGGER på den. Legger seg til for å gnage på den etter å ha terget meg med en catch me if you can, som han synes er SÅ gøy med akkurat den apporten, ikke noe annet. Det er KUN den han gjør det med. Alt annet er han helt kewl med å levere fra seg. *facepalm* Flaks at vi har brukt en litt rar treapport, så har vi den generiske i reserve til å trene inn på nytt siden, etter en laaaang periode med bare metallapport, og kanskje også tungapport før vi prøver oss på en ny en av tre.  Her om dagen fikk vi besøk av en diger flokk gjess på gjennomfart. De satt utover to hele jorder. Ede hadde ikke oppdaget dem ennå da jeg satte ham ned for et bilde før det braket løs. Feil vinkel til å få med noe i nærheten av omfanget. De var spredt utover hele åkeren til venstre for bildet. Kjempestor flokk. Stille før stormen, tenkte jeg, og var bekymret for å skremme de opp og jage de slitne langveisfarende avgårde når vi nærmet oss. Kråkene klagde til oss om okkupasjonen av matfatet sitt og ville antagelig ha hjelp med akkurat det. De var opprørte. Endte som moralsk supporter på kråkenes side i den konflikten der da vi kom til Salmonella Street mellom jordene, hvor det var så bombardert med gåsebæsj.. Turen bortover den veien mellom de to okkuperte jordene minnet meg om denne.  https://youtu.be/5iTTNRE-njM?si=Wjg9Rwk2RomhfZlw   Ikke sett dem ennå, og stusser på hva den lukten er: Det lukter virkelig merkelig  Zoom inn mot den smale stripen av dem i bakgrunnen på øverste bildet: Det var en så massiv mengde av dem utenfor bildet, det var dumt å ikke ta et panorama oversiktsbilde til skrekk og advarsel mot å bringe hunder med interesse for andre dyrs ekskrementer til området når gjess trekker gjennom. Den smale stripen av de her er bare en liten gjeng outsidere fra main goose society. Godt vi ikke ser dem igjen før til høsten. Håper på bedre impulskontroll under lineføring til da, eller enda bedre: Matvett. 
    • Kan henge meg på anbefalingen om Collie, men vær nøye på valg av oppdretter og linjer. Det er ikke å stikke under en stol at det finnes mentale brister innad i rasen. En god collie derimot er en enormt kjekk hund å ha! Så gå seriøst inn og møt hunder i flere settinger og se hvordan de tar ting, eventuelt om de har en MH så er jo den fin å få sett om de har filmet den f.eks. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...