Gå til innhold
Hundesonen.no

Tørrfor vs råfor - forbrenning og trening


Gjest
 Share

Recommended Posts

Først må jeg bare presisere at jeg ikke kan særlig mye om forbrenning hos hunder, så jeg vet ikke om den lille teorien min gir mening engang, men det får så være :P

Jeg råforer hunden min, null karbohydrater. Han går fort opp i vekt om jeg gir han mye mat, og om vi er veldig aktive et par uker går han fort ned igjen og får fort fine, markerte muskler.

Ei venninne forer hunden sin på vanlig tørrfor, RC - mye korn. Hunden er litt smålubben og hun sier det er vanskelig å få trent det av ham.

Etter hva jeg har lest forstår jeg at karbohydrater er det første som forbrennes når man trener, deretter fett. Gir det da mening at min hund, som råfores, lettere kommer i form da han ikke har noen karbohydrater som må forbrennes før fettet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min legger ekstremt fort på seg med tørrfor, sliter maks med å finne rett mengde tørrfor på nytt for uten at han går opp først. :rolleyes: Har regnet meg fram til at jeg må gi 50gram mindre med Orijen RR enn det forrige tørrforet jeg prøvde (Dr.Clauders, adult dog small/medium). Føler også det tar lengre tid før han går ned på tørt, på V&H går det gullfint når mengden bare er rett, da får han en fin vektnedgang før han stabiliserer seg. Og så revurderer jeg mengden om jeg føler han enda ikke er der jeg vil ha ham.
Dessverre har jeg ikke fryseplass til V&H nå lenger :( Isåfall må jeg ut å kjøpe veldig ofte og i små kvanta.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kroppen kan (og gjør) bruke protein som karbohydrat når den ikke får karbo direkte. Jeg betviler på ingen måte at det er bedre og fore rått og rent, men at noen hunder går lett opp eller ned (eller begge) kan ha like mye med rase/individ og gjøre og selvfølgelig mengde mat og mengde aktivitet. Mange eiere som lever i full fornektelse og ikke "skjønner" at hunden ikke går ned i vekt, selv om det er de selv som gir for mye mat.

Edit: Etter og ha foret 3 forskjellige hunder på RC over flere år så kan jeg si at eneste grunn til at de legger på seg er for mye mat. Feks om jeg i rolige perioder glemmer og ta av litt, eller at de blir litt tynne og jeg øker mengde og er for treg med og redusere igjen. Og selv ikke med malamutene som går på sparebluss var det problem og få av dem noen kg når det var nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok mer individuelle forskjeller enn nødvendigvis rått kontra tørt som er årsaken til at noen hunder går fort opp og ned i vekt, mens andre hunder sliter mer med det. Det er jo også stor forskjell på hvor aktive hunder er - og hvor mye energi de legger i sine aktiviteter. Jeg har f eks sett at hannhunden jeg har nå bruker mye mer energi og legger mer "sjela si" i det når han jobber, enn det min forrige tispe gjorde. Hun var flink til å ikke bruker mer energi enn høyst nødvendig når vi var på tur, så etter en skitur på 15 km kunne hannhunden være skikkelig utslitt, mens tispa knapt nok peste.

Hannhunden jeg har i hus er veldig lett å regulere vekta på - kun med tørrfôr. Da jeg en periode bare fôra på Vom og hundemat, sleit jeg med at hundene la fort på seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg har for første gang i mitt liv en hund som blir feit av to ekstra kuler tørrfor, han var halvannen uke hos 2ne her før jul, og da fikk han pittelitt tørrfor og kjøtt, jeg trodde kanskje han kom til å bli feit, men jaggu hadde ikke pelsen gått ned en god del på den korte stunden - jeg vurderer nå å gå over til kjøtt og se om jeg får han lettere ned i vekt da.

Jeg har foret med RC medium adult - alltid nesten, og har aldri hatt problemer som dette tidligere - men så er bikkja også relativt innhol og spiser som en ulv - mat er viktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil ikke dette være like individuelt som det er på mennesker?

Noen kan knapt nok spise før de legger på seg, noen kan spise til de sprekker og de er like tynne. Noen har lettere for å legge på seg av karbohydrat rik mat, mens andre ikke. Noen får muskler med en gang de begynner å løfte litt vekter, mens andre igjen kan løfte vekter til de spyr og har uansett bare fiskeboller ;)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde at Nora la på seg når vi gikk over til VogH. Hun fikk ikke mye, og en mengde må de jo få for å være mett, så jeg følte ikke jeg kunne gi mindre heller. Så nå får hun tørrfor igjen. Men vil fore på VogH, så vi skal prøve igjen!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke hensikten min å sette tørrfor og råfor opp mot hverandre på den måten her altså, skjønner at hunder er like forskjellige som oss mennesker når det gjelder forbrenning og nyttegjøring av mat.

Spørsmålet var mer ment som: om det er lettere å få en hund ned i vekt når det ikke er karbo som skal forbrennes før det tas fatt på fettet. Sånn rent….fysisk? Som en generell regel.

Jeg er nesten fristet til å fôre hunden på et høykarbo tørrfor over en periode for å se om det er like enkelt å få han ned i vekt da. Men.. nei :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var ikke hensikten min å sette tørrfor og råfor opp mot hverandre på den måten her altså, skjønner at hunder er like forskjellige som oss mennesker når det gjelder forbrenning og nyttegjøring av mat.

Spørsmålet var mer ment som: om det er lettere å få en hund ned i vekt når det ikke er karbo som skal forbrennes før det tas fatt på fettet.

Jeg er nesten fristet til å fôre hunden på et høykarbo tørrfor over en periode for å se om det er like enkelt å få han ned i vekt da. Men.. nei :P

Det kommer fortsatt an på hunden, og hvilken kilde karboen kommer fra, og hva foret består av forøvrig :) Som sagt så bruker kroppen proteiner som karbo der den ikke får karbo/tilstrekkelig karbo igjennom kosten så det er ikke dermed sagt at bare man slutter og gi karbo så går all forbrenning rett på fettet. Det er kalorier i proteiner også :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter hva jeg har lest forstår jeg at karbohydrater er det første som forbrennes når man trener, deretter fett. Gir det da mening at min hund, som råfores, lettere kommer i form da han ikke har noen karbohydrater som må forbrennes før fettet?

Hos mennesker vil metabolsk forbrenning øke ved 1-1,5 times aktiv tur/løping. Så alle rolige turer over en time, vil øke forbrenningen. Jeg vil tro mekanismene er ganske lik for hund.

Men det kan være annerledes hvordan fett legger seg på kroppen, det vet jeg ikke. Din hund vil dessuten ikke ha de store glukoselagrene, som sikkert din venninnes hund har. Disse forbrennes uansett raskt, men kun ved høy intensitet (spurt, intensiv styrketrening, klatring, osv.).

EDIT: Jeg vil derimot mene at en hund normalt (sett bort ifra individuelle forskjeller, som det helt sikkert er) legger på seg raskere ved råforing, fordi det er mer fett, og fett er mer energitett. Dette da hvis hunden får litt for mye råfor kontra en hund som får litt for mye tørrfor. Karbohydrat og protein gir akkurat like mye energi per gram.

Endret av Marjan
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg opplevde at Nora la på seg når vi gikk over til VogH. Hun fikk ikke mye, og en mengde må de jo få for å være mett, så jeg følte ikke jeg kunne gi mindre heller. Så nå får hun tørrfor igjen. Men vil fore på VogH, så vi skal prøve igjen!

Sent from my iPhone using Tapatalk

Den opplevelsen har jeg med Chicka, så jeg gir tørrfôr også :)
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg skikkelig gammeldags :o Forer min bc på Eukanuba, og kun det. Har ikke brydd meg med å følge målene på pakken, har tatt det på øyemål og fulgt med vekta hans nøye. Fant ut at han trenger mer enn hva som står på pakken, og han har bra med muskler, silkepels som jeg ikke har merket noe røyting av whatsoever selv om han nettopp har fått voksenpelsen, og overvektig/for tynn er han ikke. Er dette foret virkelig så ille da? Så en utrolig forbedring på han da jeg skiftet til dette fra Labb (foret han fikk hos oppdretter).

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå føler jeg meg skikkelig gammeldags :o Forer min bc på Eukanuba, og kun det. Har ikke brydd meg med å følge målene på pakken, har tatt det på øyemål og fulgt med vekta hans nøye. Fant ut at han trenger mer enn hva som står på pakken, og han har bra med muskler, silkepels som jeg ikke har merket noe røyting av whatsoever selv om han nettopp har fått voksenpelsen, og overvektig/for tynn er han ikke. Er dette foret virkelig så ille da? Så en utrolig forbedring på han da jeg skiftet til dette fra Labb (foret han fikk hos oppdretter).

Sent from my GT-I9305 using Tapatalk

Det går nok helt strålende, skal du se :).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Etter min egen erfaring er det helt klart enklest å holde hunden "mett" på større stykker med kjøtt/kjøttfulle bein, i motsetning til på tørt eller VogH.

Er vel rett og slett fordi hunden bruker tid på å spise opp, det andre slukes jo rett og slett.

Hadde forøvrig like stort problem med å holde hunden slank på RC kontra VogH, dvs. måtte være veldig streng på inntaket av begge deler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok individuelle forskjeller ute og går, men i min begrensede erfaring så er det lettere å regulere vekt ved V&H kontra tørrfôr. Min forrige hund hadde samme type forbrenning som TS's hund og kunne ha et par kilos forskjell på vekta innenfor en måndes tid - alt etter aktivitet og fôringsmengde - og det er mye for en hund med idealvekt på 16-17 kg. Dette så vi først da vi byttet til V&H. Før det mener jeg å huske at han var kronisk litt smålubben ved å gå på tørrfôr, og da nesten uansett fôringsmengde.

Lizzy, ambullen vår, trenger betydelig mer enn de veiledene 2% av kroppsvekt om dagen for å holde på vekta. Shibajenta Kuma trenger mindre enn 2% V&H. Dette kan nok kanskje ha med at nakenhunden Lizzy bruker betydelig mer energi på å holde på kroppsvarmen enn pelsdotten Kuma.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Spurte en gang veterinæren om hunders forbrenning vs mennesker, og det kunne ikke sammenlignes. Man skulle ikke gi hunden fett var også svaret, men er ikke så sikker på om det var helt rett.

Hunder kan jo få diabetes som oss, og gis da en diett uten eller med veldig lite karbohydrater. Hvis vi mennesker spiser mer karbohydrater enn insulinet kan håndtere, vil det overskytende lagres som fett, på sikt overvekt. Dermed kan hunder på tørrfôr inneholdende mye karbohydrater ha vansker med vektnedgang ved normal matmengde.

Om man går på fettdrift uten å spise karbohydrater, vil kroppen etter en stund forbrenne fett som energi, også overskytende fett på kroppen, de overvektige blir slankere.

Når fôr uten karbohydrater til hunder med diabetes, kan man slutte av at prinsippet kan brukes på hunder. Har forstått av hundens opprinnelige kost at de karbohydratene den spiser er byttedyr som f.eks. lever på bær og vekster.

Høres dette helt usannsynlig ut får dere arrestere meg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...