Gå til innhold
Hundesonen.no

Spørsmål om markering


Tabris
 Share

Recommended Posts

Slik jeg har forstått det, så markerer en hund for å markere sitt territorie. En hund som da f.eks hele tiden går løs (eller lever som gatehund) vil da antagelig ta mer eller mindre faste hunder for å holde markingen fersk, slik katter gjør.

Men jeg ser at Ozu markerer veldig ofte - og hvor som helst. Hvis jeg tar ham i bilen og kjører 1 mil for å komme til et annet turområde/min bror/hvorsomhelst, så vil han markere der også. Det rimer ikke med tesen om at hunder markerer for å sette sitt territorie - Ozu vil jo ikke ha noen mulighet for å følge opp markeringen på disse stedene.

Er dette bare blind instinktatferd? Kan det komme av usikkerhet, at han kan føle seg tryggere på nye steder hvis det lukter av ham? (Spørsmålet omhandler vel mer markering generelt enn Ozu spesielt, da han nok ikke er den eneste hannhunden som oppfører seg sånn).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Mine markerer faktisk veldig mye oftere (eller vil markere oftere :P ) på de vanlige rundene våre enn på langturer. Men de har nok behov for å "skrive over" andre hunder uansett hvor de er :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er nok kanskje blitt mest en blind instinktiv greie, men siden du synes det er rart med markering av nye områder, vil ikke en ulv feks markere om den er på streif/nye plasser? Kodak markerte selvfølgelig på eget initiativ også, men mest markerte han der andre hadde tisset før han. Samme med Varga, hun vil veldig gjerne tisse over der andre har vært før henne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke - vil en streifende ulv gjøre det? Markering er jo for å markere revir, og en hund har jo ikke mulighet til å følge opp og kontrollere alle de steder han markerer på.

På den annen side, en hund lever jo i nuet, og kan jo sånn sett ikke "vite" at når vi reiser til et nytt sted, så har vi ikke flyttet dit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vet ikke - vil en streifende ulv gjøre det? Markering er jo for å markere revir, og en hund har jo ikke mulighet til å følge opp og kontrollere alle de steder han markerer på.

På den annen side, en hund lever jo i nuet, og kan jo sånn sett ikke "vite" at når vi reiser til et nytt sted, så har vi ikke flyttet dit.

Markering vil vel kanskje også være en måte og "fortelle at man er her", ikke nødvendigvis bare for og fortelle at dette er mitt. Altså komunikasjon.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tisper markerer vel av samme grunn som hanner.

Mhm, har aldri møtt en tispe som markerer, bare hørt om dem :lol:

Har jo hendt noen ganger at Oskar finner seg en tisseflekk som man bare ser på hele kroppsspråket hans at det er noen han ikke liker og tisser og tisser over igjen.

Noe som jeg da regner med er markeringen til en av hundene i nabolaget han ikke liker.

Så der er det iallefall kommunikasjon, for jeg regner med at den andre hannen "tar over" igjen neste gang han går der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange tisper markerer kun ved feks løpetid, og dette vil jeg nok anta er for å fortelle andre hunder at de er i nærheten og hvordan "statusen" er. Noe som er helt normalt innenfor dyreverden.

Hannhunder har nok også markeringstrang for å fortelle at de er der, men jeg vil nok ikke gå så langt å si at det er for å markere territoriet sitt. Markeringen skjer vel heller på "grensen" til området for å fortelle evt streifdyr at hannene er i området og de bør ikke oppholde seg her. Markere sitt område og beskytte det vil jeg nok heller anta skjer ved fysisk jaging evt slossing.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne med en tispe som markerer støtt. Når hun får lov til det blir hun opphisset og utagerer mer mot andre hunder enn om hun bare får lov til å tisse når hun må. Et slags ressurs/territorieforsvar?

Jeg ser på markering og snusing som "å lese i avisen", kommunikasjon som @Malamuten skriver. Gjøre andre hunder oppmerksom på at de er her, og hvem man er, og å oppdatere seg selv på det samme. Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en venninne med en tispe som markerer støtt. Når hun får lov til det blir hun opphisset og utagerer mer mot andre hunder enn om hun bare får lov til å tisse når hun må. Et slags ressurs/territorieforsvar?

Jeg ser på markering og snusing som "å lese i avisen", kommunikasjon som @Malamuten skriver. Gjøre andre hunder oppmerksom på at de er her, og hvem man er, og å oppdatere seg selv på det samme. Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Jeg vil heller tippe det har en sammenheng med at når hun ikke får lov til å markere slik hun vil, så har hun krav hun er nødt å forholde seg til i løpet av turen og dermed legger du også krav på hennes oppførsel i forhold til andre hunder osv. Når hun får lov til å gjøre som hun vil, altså markere, gjør hun også det hun selv vil ved møte med andre hunder, altså bråke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Ozu vil ofte sparke bakover med beina, knurre og bråke, etter han har markert. Jeg kan ikke for det, men jeg tenker alltid "Her kommer tøffe-tøffe-tøffe-tøff" når jeg ser det, og føler det blir litt overkompensering.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aro gjør også litt sånn "tøffe tøffe tøff", men veldig sjeldent nå, han får ikke lov :P Han er så høy på pæra at jeg gidder ikke la han holde på sånn, så jeg stopper all antydning på slikt :P . Han markerer mye, og gjerne over der andre har vært. Noen ganger er han veeldig opptatt av å markere, så han markerer på samme plassen to ganger ganske fort etter hverandre :P Han markerer også på fjellet for eksempel. Egentlig på det meste som stikker seg ut, stolper, reingjerdet, store steiner, ja.. Når han går i bånd så gidder jeg ikke stå å vente på han for at han skal "rigge seg til" og finne høy og perfekt plassering over en gammel tisseflekk. Det har hjulpet veldig, i alle fall på langturer. På morgen og kveld så blir jeg bare glad om han gjør seg fort ferdig, så da hender det seg jeg geleider han bort til faste tisseplasser :P Litt ukonsekvent kan man si :innocent:

Tispa til mamma og pappa markerer også, men lite hjemme på de faste rutene, mest borte på nye plasser faktisk. Men hun er så renslig at hun ikke tisser eller gjør nr. 2 innenfor eller rett på utsiden av huset. Hun vil helst på vegen eller i skogen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...