Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Slik jeg har forstått det, så markerer en hund for å markere sitt territorie. En hund som da f.eks hele tiden går løs (eller lever som gatehund) vil da antagelig ta mer eller mindre faste hunder for å holde markingen fersk, slik katter gjør.

Men jeg ser at Ozu markerer veldig ofte - og hvor som helst. Hvis jeg tar ham i bilen og kjører 1 mil for å komme til et annet turområde/min bror/hvorsomhelst, så vil han markere der også. Det rimer ikke med tesen om at hunder markerer for å sette sitt territorie - Ozu vil jo ikke ha noen mulighet for å følge opp markeringen på disse stedene.

Er dette bare blind instinktatferd? Kan det komme av usikkerhet, at han kan føle seg tryggere på nye steder hvis det lukter av ham? (Spørsmålet omhandler vel mer markering generelt enn Ozu spesielt, da han nok ikke er den eneste hannhunden som oppfører seg sånn).

  • Like 1
Guest Snusmumrikk
Skrevet

Mine markerer faktisk veldig mye oftere (eller vil markere oftere :P ) på de vanlige rundene våre enn på langturer. Men de har nok behov for å "skrive over" andre hunder uansett hvor de er :)

Skrevet

Det er nok kanskje blitt mest en blind instinktiv greie, men siden du synes det er rart med markering av nye områder, vil ikke en ulv feks markere om den er på streif/nye plasser? Kodak markerte selvfølgelig på eget initiativ også, men mest markerte han der andre hadde tisset før han. Samme med Varga, hun vil veldig gjerne tisse over der andre har vært før henne.

Skrevet

Jeg vet ikke - vil en streifende ulv gjøre det? Markering er jo for å markere revir, og en hund har jo ikke mulighet til å følge opp og kontrollere alle de steder han markerer på.

På den annen side, en hund lever jo i nuet, og kan jo sånn sett ikke "vite" at når vi reiser til et nytt sted, så har vi ikke flyttet dit.

Skrevet

Jeg vet ikke - vil en streifende ulv gjøre det? Markering er jo for å markere revir, og en hund har jo ikke mulighet til å følge opp og kontrollere alle de steder han markerer på.

På den annen side, en hund lever jo i nuet, og kan jo sånn sett ikke "vite" at når vi reiser til et nytt sted, så har vi ikke flyttet dit.

Markering vil vel kanskje også være en måte og "fortelle at man er her", ikke nødvendigvis bare for og fortelle at dette er mitt. Altså komunikasjon.

  • Like 1
Skrevet

Oskar markerer også konstant uansett hvor vi er og det er jo som du sier vanskelig for han å følge opp :P

Men det du sier om usikkerhet; hva med tisper som markerer da? Kan de være av den usikre typen f.eks?

Skrevet

Tisper markerer vel av samme grunn som hanner.

Mhm, har aldri møtt en tispe som markerer, bare hørt om dem :lol:

Har jo hendt noen ganger at Oskar finner seg en tisseflekk som man bare ser på hele kroppsspråket hans at det er noen han ikke liker og tisser og tisser over igjen.

Noe som jeg da regner med er markeringen til en av hundene i nabolaget han ikke liker.

Så der er det iallefall kommunikasjon, for jeg regner med at den andre hannen "tar over" igjen neste gang han går der..

Skrevet

Jeg har alltid tenkt på markering som en sånn "hallooo her er jeg" mer enn revirmarkering, men mulig jeg har tenkt litt vel naivt på det :lol:

  • Like 2
Skrevet

Mange tisper markerer kun ved feks løpetid, og dette vil jeg nok anta er for å fortelle andre hunder at de er i nærheten og hvordan "statusen" er. Noe som er helt normalt innenfor dyreverden.

Hannhunder har nok også markeringstrang for å fortelle at de er der, men jeg vil nok ikke gå så langt å si at det er for å markere territoriet sitt. Markeringen skjer vel heller på "grensen" til området for å fortelle evt streifdyr at hannene er i området og de bør ikke oppholde seg her. Markere sitt område og beskytte det vil jeg nok heller anta skjer ved fysisk jaging evt slossing.

Skrevet

Jeg har en venninne med en tispe som markerer støtt. Når hun får lov til det blir hun opphisset og utagerer mer mot andre hunder enn om hun bare får lov til å tisse når hun må. Et slags ressurs/territorieforsvar?

Jeg ser på markering og snusing som "å lese i avisen", kommunikasjon som @Malamuten skriver. Gjøre andre hunder oppmerksom på at de er her, og hvem man er, og å oppdatere seg selv på det samme. Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Skrevet

Kua (tispe) markerer ofte, og tisser alltid der andre tisser. Hun løfter ikke beinet alltid da :P Det var morsomt da jeg hadde fire stykker, som alle markerte etter tur :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg har en venninne med en tispe som markerer støtt. Når hun får lov til det blir hun opphisset og utagerer mer mot andre hunder enn om hun bare får lov til å tisse når hun må. Et slags ressurs/territorieforsvar?

Jeg ser på markering og snusing som "å lese i avisen", kommunikasjon som @Malamuten skriver. Gjøre andre hunder oppmerksom på at de er her, og hvem man er, og å oppdatere seg selv på det samme. Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Jeg vil heller tippe det har en sammenheng med at når hun ikke får lov til å markere slik hun vil, så har hun krav hun er nødt å forholde seg til i løpet av turen og dermed legger du også krav på hennes oppførsel i forhold til andre hunder osv. Når hun får lov til å gjøre som hun vil, altså markere, gjør hun også det hun selv vil ved møte med andre hunder, altså bråke.

Skrevet

Men hvorfor det noen ganger er greit å bare løfte bakbeinet, mens det andre ganger skal markeres og knurres og sparkes og bråkes, er beyond me. Selv i et område hvor man aldri før har møtt andre hunder?

Ozu vil ofte sparke bakover med beina, knurre og bråke, etter han har markert. Jeg kan ikke for det, men jeg tenker alltid "Her kommer tøffe-tøffe-tøffe-tøff" når jeg ser det, og føler det blir litt overkompensering.

  • Like 2
Skrevet

Aro gjør også litt sånn "tøffe tøffe tøff", men veldig sjeldent nå, han får ikke lov :P Han er så høy på pæra at jeg gidder ikke la han holde på sånn, så jeg stopper all antydning på slikt :P . Han markerer mye, og gjerne over der andre har vært. Noen ganger er han veeldig opptatt av å markere, så han markerer på samme plassen to ganger ganske fort etter hverandre :P Han markerer også på fjellet for eksempel. Egentlig på det meste som stikker seg ut, stolper, reingjerdet, store steiner, ja.. Når han går i bånd så gidder jeg ikke stå å vente på han for at han skal "rigge seg til" og finne høy og perfekt plassering over en gammel tisseflekk. Det har hjulpet veldig, i alle fall på langturer. På morgen og kveld så blir jeg bare glad om han gjør seg fort ferdig, så da hender det seg jeg geleider han bort til faste tisseplasser :P Litt ukonsekvent kan man si :innocent:

Tispa til mamma og pappa markerer også, men lite hjemme på de faste rutene, mest borte på nye plasser faktisk. Men hun er så renslig at hun ikke tisser eller gjør nr. 2 innenfor eller rett på utsiden av huset. Hun vil helst på vegen eller i skogen.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...