Gå til innhold
Hundesonen.no

Å lære inn hals på en stille hund


Poter
 Share

Recommended Posts

Har dere forslag til hvordan jeg kan lære inn hals på Eine? Han har aldri bjeffet og har ikke lett for lyd. I valpe -og unghundstiden kunne han pipe, sukke og "prate" en del, men aldri under trening. Nå er han så godt som helt lydløs og jeg må si jeg synes det er helt supert! Men hals er jo en øvelse i bruks, så bør jo lære den inn.

Måten jeg har vært med å lære hals inn på før, er enten at man har hunden i bånd og leker rett uten for rekkvidden til den. Med en gang det har kommet lyd, har hunden fått leken. Det har gått fort å få frem en hals på den måten. Den andre måten, brukte jeg på siste aussien min, da holdt jeg bare opp en snyball og ventet til han kom med et frustrasjonsbjeff også fikk han snyballen.

Slike ting tviler jeg sterkt på vil fungere på Eine. Å vente med å gi ham leken vil beste fall føre til et et pip og jeg har IKKE lyst å forsterke pip. Jeg tror ikke pip hos ham vil gå over til hals. Å leke utenfor rekkevidde vil vel bare føre til at han tilbyr andre atferder.

Spesielt det å leke utenfor rekkevidde tenker jeg må gi frustrasjons -og/eller stressbjeff og jeg lurer på hvor bra det er. Men hvilken annen hals kan jeg hente fram i ham? Ønsker en bjeff som er rolig og balansert, ikke noe hyling i falsett... samtidig må man vel kanskje bare ta det man får i starten og forme det frem til ønskelig øvelse.

Har dere forslag til andre metoder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er det noe i hverdagen han bjeffer på? Ei venninne lærte inn hals på sin ekstremt stille schäfer med gressklipperen, for det var eneste den bjeffet på...

Nei. Det var en gang det kom ett bjeff, og det var mens vi kjørte, stod i et kryss og det kom en hund bak. Da kom det et mørkt boff. Han var midt i værste pøbelperioden da. Etter det har han aldri bjeffet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en hund som ikke bjeffer. Hadde prøvd å få henne til å bjeffe siden hun var 6mnd, uten hell. Men en dag da hun var 1,5 år, fant jeg en gammel snurrebass med lyd som jeg viste nevøen min, DA bjeffer hun som bare pokker. Jeg klikket bare hver gang hun bjeffer til hun skjønte at hun faktisk kunne lage lyd.

Men hun sliter med å komme i gang når hun får kommando. Det kommer noen rare gispe-lyder mens hun hopper opp med forbena. Tror nok ikke min kommer til å lære seg å halse rett etter kommando.

Tror du bare må prøve ut alt du kan komme på, gire ham opp og holde leke/mat fra ham, ting med lyd, ting som beveger seg, holde ham unna hunder han vil bort til o.l. Du finner nok noe etter hvert :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte å belønne bare det kom lyd, jeg. Jeg sveivet yndlingsballen hennes og heiv den utenfor rekkevidde, holdt igjen og ventet på lyd. I starten kom det jo bare noen små pip, men etterhvert fikk hun jo litt forventninger til dette, så det kom mer og mer lyd. Så fort hun lagde lyd klikket jeg og slapp henne, så hun fikk ballen. Senere flyttet jeg gradvis ballen nærmere, og la den bare ned på bakken, så kunne jeg tråkke på den og til slutt putte den i lomma. Parallelt trente jeg inn at hun skulle sitte samtidig. Har hatt en periode med bamsehals, men den ble bedre da jeg la ballen synlig foran henne en stund. Tonks har lettere for lyd (på godt og vondt), men akkurat den øvelsen har vi ikke startet på enda. Spent på hvordan det blir å lære henne det i forhold til Tibra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som er, er at han ikke lager lyd under slike situasjoner. Han er helt stille og tilbyr heller andre atferder. Lyd kan komme når han kjeder seg under passivitet, men der har jeg ikke lyst å gå inn å forsterke ;) Å få frem den stress-pipen er jeg også veldig skeptisk til, for det ER himla behagelig å ha en så stille hund under arbeid. Er redd jeg ikke får det bort igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 weeks later...

Har dere forslag til hvordan jeg kan lære inn hals på Eine? Han har aldri bjeffet og har ikke lett for lyd. I valpe -og unghundstiden kunne han pipe, sukke og "prate" en del, men aldri under trening. Nå er han så godt som helt lydløs og jeg må si jeg synes det er helt supert! Men hals er jo en øvelse i bruks, så bør jo lære den inn.

Måten jeg har vært med å lære hals inn på før, er enten at man har hunden i bånd og leker rett uten for rekkvidden til den. Med en gang det har kommet lyd, har hunden fått leken. Det har gått fort å få frem en hals på den måten. Den andre måten, brukte jeg på siste aussien min, da holdt jeg bare opp en snyball og ventet til han kom med et frustrasjonsbjeff også fikk han snyballen.

Slike ting tviler jeg sterkt på vil fungere på Eine. Å vente med å gi ham leken vil beste fall føre til et et pip og jeg har IKKE lyst å forsterke pip. Jeg tror ikke pip hos ham vil gå over til hals. Å leke utenfor rekkevidde vil vel bare føre til at han tilbyr andre atferder.

Spesielt det å leke utenfor rekkevidde tenker jeg må gi frustrasjons -og/eller stressbjeff og jeg lurer på hvor bra det er. Men hvilken annen hals kan jeg hente fram i ham? Ønsker en bjeff som er rolig og balansert, ikke noe hyling i falsett... samtidig må man vel kanskje bare ta det man får i starten og forme det frem til ønskelig øvelse.

Har dere forslag til andre metoder?

Har ikke forslag til andre metoder, jeg dro fram den der stresspipingen som jeg klarte å skape på lørvet. Jeg fikk den stresspipingen kun fram ved å sno henne for leker, dulte i henne og virkelig høuse henne opp til det kom noe lyd -i det hele tatt. Så belønnet jeg for alt som kom ut av små lyder i starten og deretter økte det. Det tok tid, og jeg måtte virkelig bruke meg selv, men så løsnet det og jeg kunne ta bort all påvirkningen av meg selv. Har ikke slitt med noe stresslyd etter dette, heller ikke en dårlig hals. Hun har en gjevn fin hals uten noe ekstra hyling eller "stress". Jeg tillater tross alt ikke noe stresslyd eller annen bjeffing i trening. -Det er jo bare å være nøye på kriteriene dine av hva du vil ha :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk gamlehunden til å bjeffe ved å lage kattelyder :P Jeg mjauet og hveste til ham - han synes jeg var så irriterende så til slutt skjellte han meg ut - satt langt inne den altså :P

Klikket og belønnet med en gang.

Men det var aldri noe han var komfortabel med å gjøre, han hørtes alltid klagende og sutrende ut når han halset...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Jeg ser ikke helt problemet med å starte med piping/stressbjeff jeg. Det er jo ikke den lyden du skal ha seinere, men hunden må få forstå at det er lyd du ønsker. Det er jo utviklinga av kriteriene dine etterhvert som har størst betydning for hvordan hals du får. Veldig få starter med en gjevn god hals uten å påvirke med f.eks. en leke hunden ikke får. Et sted må du jo starte. Har du klare signaler bør du ikke få masse mase/stresslyd ellers i trening. Ihvertfall ikke på en hund som har vanskelig for å lage lyd.

Gamle bernern min lagde aldri lyd annet enn når det ringte på døra, og hun var ikke veldig heftig på lek og ekstremt vanskelig å stresse opp. Der fanga jeg halsen når hun bjeffa på døra, og det tok ikke lang tid før hun så bjeffinga som det som førte til belønning uavhengig av ringeklokka. Det ble heller ikke mer bjeffing på døra av det, for så snart jeg hadde fått frem adferden slutta jeg selvfølgelig å belønne for bjeffing på døra.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Siden du skriver at dere snart har hatt valpen i snart 4 uker ,går jeg ut fra at den er 11-12 uker gammel? Dere begynte å stenge valpen inne i valpegrind da den var omtrent 10 uker gammel, altså mens den fremdeles er for en liten baby å regne.  Selvfølgelig gråter og hyler den, noe annet ville vært rart. Hvalpen ble tatt fra sin mor og søsken , der den hadde tilgang til både trøst  og lekekamerater hele tiden, til å bli plassert på et fremmed sted uten denne trygghetsfaktoren og ikke minst muligheten til å herje og leke/få utløp for energi på en normal måte.    En normalt valp har MYE energi og har behov for å få utløp for den på en god måte. Faktisk mye mer energi enn de fleste tror, hvis man ikke er vant til hvalper/har sett hvordan hvalper forholder seg til hverandre. Å stenge hvalpen /hunden inne i grind/bur er IKKE god dyrevelferd.  Ikke oppnår man noe positivt heller, med mindre man anser tvangspasifisering for et gode..  Når det kommer til renslighet, så lan faktisk en slik fremgangsmåte forsinke eventuellt hindre framgang, da hunden lærer at det nytter ikke å si ifra ( pipe, hyle , gråte), den er tvunget til å gjøre fra seg der den er.  Å få en valp renslig er som regel MYE arbeid, man må ha øyne både i nakken og på siden av hodet og følge med HELE tiden, så lenge hvalpen er våken . Apropos våken..nei, normale hvalper sover ikke 20 timer i døgnet, da er den enten ikke frisk eller så ‘sover’ den av tvang. Noen hvalper/hunder sier tydelig ifra hvis de må ut og gjøre fra seg, andre gir vag/utydelig beskjed, dette gjelder både voksne og hvalper. Hverken hvalper eller voksne hunder gjør fra seg ‘på trass’ inne, uansett hva enkelte påstår.  Selv om hvalpen nettopp gjorde fra seg ute, så kan den godt ha behov like etterpå. Forøvrig er ofte stress og frykt en utløsende faktor når det kommer til tømming, akkurat som hos folk. Så når hvalpen blir stengt inne i denne grinda, så kan stresset være med på å utløse trang til tømming. Kvitt dere med grinda og behandle hvalpen som et familiemedlem og som den babyen den er. Det vil komme både dere og ikke minst hvalpen til gode 🙂 For tidlig igangsetting av  ‘hjemmealene’ trening kan trigge seperasjonsangst, så her vil jeg ha gått veldig forsiktig frem med tanke på starten denne hvalpen har fått.        
    • Vi har lå hatt valpen i 3, snart 4 uker, og har for et par uker siden begynt med litt trening på å være i valpegrind.  Rasen er Brasiliansk terrier.  Valpen begynner å bli stueren, men vi må følge godt med enda siden den ikke gir lyd fra seg når den skal ut. Regner med dette går seg til. Valpegrinda står på stua, og etter råd fra noen andre krympet vi den inn til å ha plass til bare senga.  Men, valpen hyler og piper og bjeffer med en gang den lokkes dit. Slenger inn noen godbiter og sier «på plass», og stenger grinda. Etter 20-30 min roer den seg og sovner. Vi er innen synsrekkevidde for den, og vi har valgt å ikke gi den noe oppmerksomhet når den driver på slik. MEN, han både tisser og bæsjer inni der, selv om han like før var ute og gjorde ifra seg!  Jeg har også sittet utenfor grinda uten at han når tak i meg, men hyler fortsatt, men kanskje ikke like lenge.  Målet til slutt er jo at han på sikt skal kunne være hjemme alene mens gutten er på skolen fra høsten av, 6 timer ca.  Men slik det ser ut nå virker det som at vi kan glemme dette🙄 Noen råd? Spør hvis jeg har glemt å informere om noe😊
    • 🤣🤣🤣 det er minst 5 år til 🤣
    • Du får si fra når han er voksen og veloppdragen.
    • Tja, finnes det egentlig et rett tidspunkt? Jeg har fått valp både som student, i full jobb, og nå i 80% jobb kombinert med deltidsstudie. Det har gått fin-fint hver gang. Har vært heldig og fått lov til å ha med meg valp på jobb frem til den kunne være alene hjemme. Synes det høres ut som et fint tidspunkt for dere. De som sier at det ikke er rett tidspunkt fordi du er student. Hva begrunner de det med?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...