Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 101
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er en kjentmannssak at å kle seg lagvis er det beste alternativet når det er kaldt ute. Har mann en Canada Goose-jakke så har man ikke så veldig mange alternativer dersom man ikke skal stå sti

Ett sted må man starte, og nå er det sånn at Canada goose er ganske i vinden om dagen, så da tenker jeg det er naturlig å starte der, så når man ut til flest mulig. Det samme med gåselever hos Peppes

At de bruker soft catch gjør det faktisk ikke noe bedre synes jeg, okei, det er forskjell på de to og den ene er hakket mindre ille, men det er fortsatt dyreplageri, samme hvor mye dyret har levd i de

Skrevet

Men da har det vel egentlig ingenting med denne tråden å gjøre, så vidt jeg kan se? Annet enn at det er veldig hendig for å fremstille ham — som eier av en Canada Goose jakke — som lat/uforsiktig/de andre negative egenskaper man måtte ønske å tilegne ham? Det passer jo absolutt veldig fint i og med at det nå tydeligvis er allment akseptert nå for tiden å dømme eiere av disse jakkene som både det ene og andre?

 

 

Jeg har holdt meg unna denne tråden nettopp av denne grunnen. Jeg syns det er skremmende å se at det plutselig er greit å oppsummere noen som person som "egoistisk" kun på grunnlag av at de eier en jakke. Jeg har selv en, som jeg kjøpte da jeg studerte i USA. Nå er det jo blitt veldig tabu å innrømme sånt, men jeg kjøpte altså denne på salg mens jeg bodde i en stat hvor det var bikkjekaldt. Jeg trodde jeg som kom fra Norge var godt forberedt på kulde, men neida. Så den gang da, da jeg så "dun fra døde gjess" og "pels fra innfødte i Canada som lever av dette på bærekraftig vis og ikke akkurat har mye annet å livnære seg på", tenkte jeg at det kunne jeg forsvare. Rett og slett fordi jeg trengte en varm jakke og den var et bedre kjøp enn noe annet jeg fant i denne bittelille byen.

 

Jeg har vært vegetarianer hele livet (og har i nesten alle år brukt egg fra høns i hagen), og brukt mange år på frivillig arbeid for barns rettigheter. Men nå er jeg brått, kun fordi jeg en gang kjøpte en slik jakke, både egoistisk og dyreplager og jeg vet ikke hva. Alt annet jeg har gjort før, og gjør i dagliglivet, er plutselig irrelevant basert på dette ene kjøpet. Jeg får vel bare prise meg lykkelig over at jeg bor på landet, slik at færrest mulig ser meg? Å kaste den ville vært sløseri, dyrene er like døde enten jakken henger på knaggen eller jeg går med den. Jeg bor i skogen, så signaleffekten, det å skulle innstille i andre en lyst på en slik jakke, er ikke-eksisterende. Ikke har jeg penger til nye klær akkurat nå heller. Jeg burde kanskje heller fryse da?

 

For all del, jeg ser verdien i å informere folk om hva som ligger bak — da faktabasert og nyansert, men det å gå rundt å dømme folk slik som gjøres i denne tråden syns jeg er temmelig forkastelig.

Helt utrolig at det går an å være så nedlatende og dømmende pga et klesplagg... Det er så mange valg man gjør i livet som definerer deg, og en bør kanskje se litt inn i seg selv før man dømmer andre så fort. Vet du hvor alle klærne dine er laget? Vet du om arbeiderne har greie "levevilkår"? Vet du hvordan dyret ulla til klesplagget ditt levde? Vet du hvordan hønene som legger eggene du kjøper i butikken lever? Går du på sirkus? Går du i dyreparker? Og en kan fortsette i det uendelige... 

En gjør (opptil) flere dumme valg her i livet, ingen er perfekte - og en blir ikke en bedre person av å rakke ned på andre i allefall...

Takk! Dere formidler det jeg prøvde å si. Enig med dere begge.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
    • Hvis du ikke har vært borte mer enn en time nå, og så plutselig øker til en hel arbeidsdag så er det klart at det blir problemer. Jeg vil også påstå at de færreste valper takler greit en arbeidsdag alene ved 12 uker, og synes det er ganske dårlig av en oppdretter å påstå det. Det er også litt raseavhengig, men jeg ville aldri regnet med at hunden var klar til hele dager alene hjemme ved 12 uker, uansett rase. Man henter vanligvis valpen ved 8-10 uker. Den første uken bør man være sammen med valpen og legge et trygt grunnlag, og så gradvis legge til rette for at valpen takler at man går unna, enten det bare er i et annet rom, ut og hente posten, osv. Da er det veldig individavhengig hvor fort man kan gå fram, og går man for fort fram må man ofte gå mange steg tilbake igjen. Det ER mye jobb å ha hund, og uansett hvor forberedt man er så tror jeg mange får seg en overraskelse. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...