Om gammel hund

[tmp]

Hei.

Er det noen her som har overtatt gammel omplasseringshund før? I så fall vil jeg veldig gjerne høre erfaringer, både gode og dårlige :-)

Jeg var innom FOD gården i dag og der hilste vi på og hadde kosestund med en gammel (11,5 år) skjønn irsk terrier. Vi ble nok betatt, og nå snurrer tankene, og hundesuget blomstret opp noen hakk.

Denne gutten leter etter nytt hjem, etter at dens gamle eier har blitt syk.

Jeg funderer på hvor lett en så gammel hund med et langt livs vaner vil tilpasse seg et nytt hjem. Det er vel klart veldig forskjellig fra hund til hund, men har dere noen tanker/ erfaringer med det? Førsteinntrykket av denne gutten er, veldig tilgjengelig, glad og kosete, så ser i utgangspunktet ikke

[Maria]

Jeg har ikke selv erfaring ift dette. Men min kusine overtok en engelsk setter da den var 10 år gammel. Dens eiere skulle flytte utenlands og hunden fikk dødsdommen, da de mente den var for gammel til å flytte med dem. Men så ble det nå slik at min kusine fikk overta henne, heldig vis. Og Gud, for en solskinnshistorie. Min kusine og denne hunden har vært uadskillelige siden den dagen hunden kom til henne. Kusinen min fant seg virkelig en bestevenn. De var sporty begge to, løp, gikk på ski og dro på hyttetur. Men dessverre begynte hunden å bli ordentlig gammel og orket ikke mer. Hun sovnet inn like før jul, 14,5 år gammel. Men herlighet for noen fine 4,5 år de to fikk sammen. De trengte hverandre, og det forstod de begge to. Aldri problemer med hunden på noe sett. Hun bar aldri preg av å være lei seg eller skadet av å ha måttet bytte hjem. Hos min kjærlige kusine hadde hun det nok bedre enn noen gang og fikk leve livets glade dager helt til det siste. Fineste duoen!

[soelvd]

En venninne har tatt over en 9 år gammel gordon setter nå. Hun er så utrolig hengiven, snill og god. Men som du sier, hunder er forskjellige.

[tmp]

Aj da... Trykket feil startanlegget var ikke klart

Forts:

Hunden virket veldig glad og sosial mot både meg og mine to 6 åringer, og jeg ser lett for meg at den skulle kunne gå trygt inn i ny familie. Men det er jo kun bare et førsteinntrykk, da jeg ikke kjenner den. Ungene mine var han helt trygge/ glade for å hilse på, men han har bodd med en pensjonist. Hvor sannsynlig er det at en gammel hund som før har bodd med en pensjonist vil tilpasse seg et liv som hjemmealenehund når familien er på skole jobb? Det er jeg mer tvilende til..tanken er litt hjerteskjærende i alle fall.

Hjertet mitt banker nok litt ekstra for gamle hunder og jeg lengter vanvittig etter hund, så måtte lufte litt, og håper at noen har erfaringer og dele eller komme med synspunkter :-)

Håper denne gutten får seg nytt godt hjem snart!

PS. Kan overskriften redigeres/endres?

[Anette]

Om du vil endre overskrift rapporterer du inn innlegget med hva du vil endre på

[idastef]

Jeg hentet min da 8 år gamle australske terrier fra Bodø for ett år siden. Han har hatt to faste hjem tidligere, men det siste året nordpå har han vært litt rundt omkring på grunn av eiers sykdom og tilslutt død. Jeg ser ikke på Isac som noen gammel hund, snarere tvert imot har jeg fått spørsmål om han er valp!

Jeg fikk vite at Isac var frisk og uproblematisk, men med noe separasjonsangst, og ingen problemer med andre hunder. Da han kom var han veldig stresset (naturlig nok), og viste etterhvert en del sykdomstegn og blir nå behandlet for lavt stoffskifte. Dette hadde de nok ingen forutsetninger for å vite om fra før, da sånt ofte kommer med alderen. Han har reagert negativt på det store flertallet av hunder vi møter, men det er umulig å si om det er på grunn av forhistorie, sykdom eller omveltninger. Separasjonsangsten har vært og er til en viss grad reell, men etter et halvt års tid har han greid å være stressfri (er stille, gjør ikke fra seg inne) i opp til fem timer alene hjemme.

Jeg overtok en eldre hund fordi jeg ville ha rasen, jeg hadde muligheten til å være hjemme med han, og fordi jeg ville hjelpe han. At han er så gammel som han er er nesten et pluss, da jeg ikke ville binde meg til 15 år hvis jeg gikk for valp. Dessuten er hans aktivitetsnivå perfekt for meg, en valp og unghund ville nok krevd atskillig mer av meg. Jeg ser fram til 3-5 fine år sammen med Isac

Når det gjelder overgangen til nytt hjem, har vi tatt det særdeles med ro. Isac har fått fri tilgang til seng og sofa, fått bli med meg hvorsomhelst, og jeg har unngått å stresse han så mye som mulig. Vi har brukt DAP og SereneUm (usikker på virkningen) og trent BAT, jobbet med enkle massasjeøvelser og beroligene aktiviteter som spor og søk, samt noe triksing med klikker. Han er med meg på skolen og på toget og bussen og til folk og passes av ukjente støtt, fordi jeg vil unngå at han er alene (friker ut hvis han ikke er in the right mood). Ett år senere er han i dag mye tryggere, stoler mer på meg, stresses ikke like lett, og virker generelt som han har det fint! Vi har nettopp flyttet og har dermed begynt alenetreningen på nytt, men tror det skal gå greit her også.

Den største utfordringen har vært nettopp separasjonsangst. Isac har vokst opp først hos et eldre par med andre hunder, så hos en eldre mann, og har nok alltid vært center of attention. Det siste året i Bodø ble han flyttet mer og mer rundt, ble en kasteball, og dette har nok medvirket til angsten.

Hvis det er viktig at hunden klarer seg alene hjemme, undersøk dette før dere tar den imot! Og vær også klar over at sykdommer kan dukke opp selv om hunden i utgangspunktet er frisk.

Håper dere har mulighet til å hjelpe Lykke til!

[tmp]

Hei igjen!

Takk for at dere deler. Godt å lese Fine historier om nye vennskap :-)

Tenker jeg stikker innom Og hilser på han i helgen igjen.