Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Hei.

Er det noen her som har overtatt gammel omplasseringshund før? I så fall vil jeg veldig gjerne høre erfaringer, både gode og dårlige :-)

Jeg var innom FOD gården i dag og der hilste vi på og hadde kosestund med en gammel (11,5 år) skjønn irsk terrier. Vi ble nok betatt, og nå snurrer tankene, og hundesuget blomstret opp noen hakk.

Denne gutten leter etter nytt hjem, etter at dens gamle eier har blitt syk.

Jeg funderer på hvor lett en så gammel hund med et langt livs vaner vil tilpasse seg et nytt hjem. Det er vel klart veldig forskjellig fra hund til hund, men har dere noen tanker/ erfaringer med det? Førsteinntrykket av denne gutten er, veldig tilgjengelig, glad og kosete, så ser i utgangspunktet ikke

Skrevet

Jeg har ikke selv erfaring ift dette. Men min kusine overtok en engelsk setter da den var 10 år gammel. Dens eiere skulle flytte utenlands og hunden fikk dødsdommen, da de mente den var for gammel til å flytte med dem. Men så ble det nå slik at min kusine fikk overta henne, heldig vis. Og Gud, for en solskinnshistorie. Min kusine og denne hunden har vært uadskillelige siden den dagen hunden kom til henne. Kusinen min fant seg virkelig en bestevenn. De var sporty begge to, løp, gikk på ski og dro på hyttetur. Men dessverre begynte hunden å bli ordentlig gammel og orket ikke mer. Hun sovnet inn like før jul, 14,5 år gammel. Men herlighet for noen fine 4,5 år de to fikk sammen. De trengte hverandre, og det forstod de begge to. Aldri problemer med hunden på noe sett. Hun bar aldri preg av å være lei seg eller skadet av å ha måttet bytte hjem. Hos min kjærlige kusine hadde hun det nok bedre enn noen gang og fikk leve livets glade dager helt til det siste. :wub: Fineste duoen!

  • Like 2
Skrevet

En venninne har tatt over en 9 år gammel gordon setter nå. Hun er så utrolig hengiven, snill og god. :) Men som du sier, hunder er forskjellige. :)

Skrevet

Aj da... Trykket feil startanlegget var ikke klart :P

Forts:

Hunden virket veldig glad og sosial mot både meg og mine to 6 åringer, og jeg ser lett for meg at den skulle kunne gå trygt inn i ny familie. Men det er jo kun bare et førsteinntrykk, da jeg ikke kjenner den. Ungene mine var han helt trygge/ glade for å hilse på, men han har bodd med en pensjonist. Hvor sannsynlig er det at en gammel hund som før har bodd med en pensjonist vil tilpasse seg et liv som hjemmealenehund når familien er på skole jobb? Det er jeg mer tvilende til..tanken er litt hjerteskjærende i alle fall.

Hjertet mitt banker nok litt ekstra for gamle hunder og jeg lengter vanvittig etter hund, så måtte lufte litt, og håper at noen har erfaringer og dele eller komme med synspunkter :-)

Håper denne gutten får seg nytt godt hjem snart!

PS. Kan overskriften redigeres/endres?

Skrevet

Jeg hentet min da 8 år gamle australske terrier fra Bodø for ett år siden. Han har hatt to faste hjem tidligere, men det siste året nordpå har han vært litt rundt omkring på grunn av eiers sykdom og tilslutt død. Jeg ser ikke på Isac som noen gammel hund, snarere tvert imot har jeg fått spørsmål om han er valp!

Jeg fikk vite at Isac var frisk og uproblematisk, men med noe separasjonsangst, og ingen problemer med andre hunder. Da han kom var han veldig stresset (naturlig nok), og viste etterhvert en del sykdomstegn og blir nå behandlet for lavt stoffskifte. Dette hadde de nok ingen forutsetninger for å vite om fra før, da sånt ofte kommer med alderen. Han har reagert negativt på det store flertallet av hunder vi møter, men det er umulig å si om det er på grunn av forhistorie, sykdom eller omveltninger. Separasjonsangsten har vært og er til en viss grad reell, men etter et halvt års tid har han greid å være stressfri (er stille, gjør ikke fra seg inne) i opp til fem timer alene hjemme.

Jeg overtok en eldre hund fordi jeg ville ha rasen, jeg hadde muligheten til å være hjemme med han, og fordi jeg ville hjelpe han. At han er så gammel som han er er nesten et pluss, da jeg ikke ville binde meg til 15 år hvis jeg gikk for valp. Dessuten er hans aktivitetsnivå perfekt for meg, en valp og unghund ville nok krevd atskillig mer av meg. Jeg ser fram til 3-5 fine år sammen med Isac :)

Når det gjelder overgangen til nytt hjem, har vi tatt det særdeles med ro. Isac har fått fri tilgang til seng og sofa, fått bli med meg hvorsomhelst, og jeg har unngått å stresse han så mye som mulig. Vi har brukt DAP og SereneUm (usikker på virkningen) og trent BAT, jobbet med enkle massasjeøvelser og beroligene aktiviteter som spor og søk, samt noe triksing med klikker. Han er med meg på skolen og på toget og bussen og til folk og passes av ukjente støtt, fordi jeg vil unngå at han er alene (friker ut hvis han ikke er in the right mood). Ett år senere er han i dag mye tryggere, stoler mer på meg, stresses ikke like lett, og virker generelt som han har det fint! Vi har nettopp flyttet og har dermed begynt alenetreningen på nytt, men tror det skal gå greit her også.

Den største utfordringen har vært nettopp separasjonsangst. Isac har vokst opp først hos et eldre par med andre hunder, så hos en eldre mann, og har nok alltid vært center of attention. Det siste året i Bodø ble han flyttet mer og mer rundt, ble en kasteball, og dette har nok medvirket til angsten.

Hvis det er viktig at hunden klarer seg alene hjemme, undersøk dette før dere tar den imot! Og vær også klar over at sykdommer kan dukke opp selv om hunden i utgangspunktet er frisk.

Håper dere har mulighet til å hjelpe :) Lykke til!

Skrevet

Hei igjen!

Takk for at dere deler. Godt å lese Fine historier om nye vennskap :-)

Tenker jeg stikker innom Og hilser på han i helgen igjen.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...