Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal passe på en hund og prøver og lære den å spise fra skålen sin. Hun har ikke dessverre lyst til og spise fra den uansett hvor godt det er der og hvor sulten hun er. Hva skal jeg gjøre? Hun spiser kun fra hånda eller bakken.

Skrevet

Skal du ha den lenge? Hva sier eier?

Min første tanke er "la den være" - det kan være mange grunner til at hunden ikke spiser av skålen, og er det en hund du bare skal ha en kort periode hadde jeg nok bare latt den være.

Hadde en hund som periodevis vegret for skåler, hun hadde vondt i nakke/rygg.

Skrevet

Dersom hunden spiser fra bakken tipper jeg "teorien" til @raksha utgår. Det er jo samme "fysikk" i å spise fra skål og bakke (herremin, for en formulering – håper dere følger).

Jeg ville i utgangspunktet bare latt det være. Spiser den ikke fra skåla si, sorry, da får du ikke mat.

Skrevet

Dersom hunden spiser fra bakken tipper jeg "teorien" til @raksha utgår. Det er jo samme "fysikk" i å spise fra skål og bakke (herremin, for en formulering – håper dere følger).

Jeg ville i utgangspunktet bare latt det være. Spiser den ikke fra skåla si, sorry, da får du ikke mat.

Nope, ikke samme fysikk nødvendigvis å spise fra skål som bakken. Så det veldig tydelig på egen hund. De er mye friere om maten ligger løst på gulvet.

Skrevet

Nope, ikke samme fysikk nødvendigvis å spise fra skål som bakken. Så det veldig tydelig på egen hund. De er mye friere om maten ligger løst på gulvet.

Interessant! Jeg tenker liksom at det er "det samme", siden hunden uansett står omtrent i samme posisjon.

Skrevet

Nope, ikke samme fysikk nødvendigvis å spise fra skål som bakken. Så det veldig tydelig på egen hund. De er mye friere om maten ligger løst på gulvet.

Takk fro svar! Det er bare sånn at den vil helst spise fra hånd en gulv :)

Skrevet

Eksgatehunden her, visste ikke at maten i skålen var til ham, han. Ikke visste han at de tørre kulene var mat, heller. Han ble håndfôret i et par dager, så førte vi hånden over skålen, slapp kulene oppi og simsalabim.

Skrevet

Personlig hadde jeg bare tømt maten på bakken, evt forsøkt med en middagstallerken (som er flat) som en mellomgang, men utover det, putt mat i skålen og la den stå der (med mindre hunden er redd for skålen), det kan ta timer eller kanskje t.o.m. en dag eller to, men med mindre den har traumer rundt skålen så vil den nok spise når den blir sulten nok.

  • Like 2
Skrevet

Min første tanke var at matskålen er for liten. Ja ikke i våre øyne, men i hundens. Jeg har en "liten" frøken her som ikke vil spise (vom og hundemat) om hun ikke får en stor skål. Jeg syntes det var teit med store skåler til så lite mat, så nå har jeg kjøpt veldig lave men ikke så store matskåler fra Europris, og da ble vi begge fornøyd ;)

Skrevet

Hei!
Hva angår vår hund er en mental sperre for å spise fra matskål. Han liker det så absolutt ikke (vann går da fint). Vegret mot å spise fra han var valp, forsøkte mye rart, men fant ut at det å spise fra et lite plastfat gjorde susen. Så det har han gjort de sise 7-8 årene, og han er fornøyd med det. Vil ikke den dag i dag spise fra skål om ikke maten blir bløtet ut.

Så vil tro du skal forsøke som nevnt over - prøv å gi maten i større skåler (med lav kant om hunden er liten), og forsikre deg om at ikke hunden er redd. Vi mistenkte også vår var redd da vann- og matskål var plassert i et "stativ", men det var han da altså ikke.
Ellers kan du prøve å bløte ut maten med kokt vann (vent til maten er blitt avkjølt) eller å la det stå til hunden blir sulten nok så den spiser av egen fri vilje :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Første som slår meg er parasitter eller stoffskifte. Om ikke hun har synlige parasitter av kjent type i avføringen, som kan fikses med en reseptfri markkur fra apoteket -> veterinær.  Det er antakelig stoffskifte, om hun alltid har vært sånn. Ikke sikkert at mer energirikt for løser det, for det kan hende hun instinktivt vil spise mindre av det for å holde systemet sitt i balanse. Selv har jeg alltid vært så tynn at folk blir støtt av det og skinny shamer skamløst. Det er åpenbart hormoner. Sult og apetitt regulerer seg veldig annerledes enn hos de som sliter med motsatt problem. Det er vondt for meg å "overspise" ifht eget system, hva som er passende eller utilstrekkelig for andre   Da jeg var gravid la jeg på meg "normalt" (mye, selv til gravid å være), men med hornonene ute av kroppen rant den vekten av igjen i en rasende fart selv om jeg fortsatt spiste mer enn tilstrekkelig for å skulle holde den, så hormoner, hornoner, hormoner.  Om hunden ellers virker frisk og rask.. Hvilke(n) rase(r) er hun?   
    • En dyrlegesjekk er absolutt lurt. Hun kan ha helseproblemer som gjør at hun ikke tar opp næring riktig. Hva dyrlegen sjekker kommer helt an på vurderingen av hunden, rase, vekt, hva hun spiser osv. Jeg antar du har prøvd ulike fõr og fõrtyper? Har du prøvd å gi mat til ulike tidspunkter? Det som funket best for min småspiste hund var å gi lite nok til at han alltid spiste opp. Du kan jo bare tenke deg selv om du ikke har matlyst, og stadig får servert mer mat enn du orker. Jeg fôret også en kombinasjon av rått og tørt, og varierte mellom typer og merker. Å ha litt lakseolje over maten kan også hjelpe.
    • Jeg har en tynn hund på 2 år og hun er fullvoksen for lenge siden. Hun har alltid vært tynn og spinkel sånn at ribbeina og knoklene stikker ut. Har prøvd å få henne opp i vekt. Er det noe jeg kan gjøre? Bør hun da ha en dyrlegesjekk men hva gjør dyrlegen da? Er det noen som har erfaring med en småspist hund? Har prøvd flere for og hun er like tynn. 
    • Du har ingen som vil passe hundene litt? Om du har en hund hjemme (lederen, om en av dem tydelig er det) og de andre ute, så er det antakelig mye lettere å få til, over tid. Det hender folk tilbyr gratis hundepass på Finn, bare fordi de elsker hunder, men ikke har lyst til å forplikte seg på fulltid. Om du ikke finner en annonse, så lag en. Sjansen for napp fra dyrevenner som ikke kan ha dyr selv er høy.  Jeg anskaffet en hund nr 2 fordi den første ikke var interessert i sønnen min, og han var så såret av alle avvisningene, han måtte få sin "egen" i en alder av fire år. "Itte'no problem," tenkte jeg, som hadde sett andre med flere hunder. Eldste hundens umiddelbare respons på det nusselige lille nøstet av samme art var aggressiv knurring. Hadde heldigvis en god hundepasser som hunden kjente og trivdes hos, som tillot oss en smooth tilvenningsperiode med passende mengder samvær og alenetid, og innen noen uker hadde eldste adoptert den yngre som sin egen. Den fikk henge fra ørene og jage ham bort fra matskålen sin, og han hadde ikke hjerte til å nekte den noe. Han hadde en grenseløs kjærlighet til den nye lille vennen sin. ..etter en stund, men det startet altså med høy nakkebust, stiv hale og et virkelig aggressivt knurr, og kunne potensielt blitt stygt om vi ikke hadde kunnet pæmpre den eldste med masse one on one time, favorittaktivitene hans og koblet den lille med noe positivt. Jeg antar du har servert hundene det beste de vet som belønning for ethvert tilløp til ro og avslapning ifbm kattene? 
    • Det bør nok helst foregå i et annet rom, om ikke utenfor huset eller ihvertfall på god avstand. Om du gjør det rett foran de andre hundene i bur så er du like langt.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...