Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg skal passe på en hund og prøver og lære den å spise fra skålen sin. Hun har ikke dessverre lyst til og spise fra den uansett hvor godt det er der og hvor sulten hun er. Hva skal jeg gjøre? Hun spiser kun fra hånda eller bakken.

Skrevet

Skal du ha den lenge? Hva sier eier?

Min første tanke er "la den være" - det kan være mange grunner til at hunden ikke spiser av skålen, og er det en hund du bare skal ha en kort periode hadde jeg nok bare latt den være.

Hadde en hund som periodevis vegret for skåler, hun hadde vondt i nakke/rygg.

Skrevet

Dersom hunden spiser fra bakken tipper jeg "teorien" til @raksha utgår. Det er jo samme "fysikk" i å spise fra skål og bakke (herremin, for en formulering – håper dere følger).

Jeg ville i utgangspunktet bare latt det være. Spiser den ikke fra skåla si, sorry, da får du ikke mat.

Skrevet

Dersom hunden spiser fra bakken tipper jeg "teorien" til @raksha utgår. Det er jo samme "fysikk" i å spise fra skål og bakke (herremin, for en formulering – håper dere følger).

Jeg ville i utgangspunktet bare latt det være. Spiser den ikke fra skåla si, sorry, da får du ikke mat.

Nope, ikke samme fysikk nødvendigvis å spise fra skål som bakken. Så det veldig tydelig på egen hund. De er mye friere om maten ligger løst på gulvet.

Skrevet

Nope, ikke samme fysikk nødvendigvis å spise fra skål som bakken. Så det veldig tydelig på egen hund. De er mye friere om maten ligger løst på gulvet.

Interessant! Jeg tenker liksom at det er "det samme", siden hunden uansett står omtrent i samme posisjon.

Skrevet

Nope, ikke samme fysikk nødvendigvis å spise fra skål som bakken. Så det veldig tydelig på egen hund. De er mye friere om maten ligger løst på gulvet.

Takk fro svar! Det er bare sånn at den vil helst spise fra hånd en gulv :)

Skrevet

Eksgatehunden her, visste ikke at maten i skålen var til ham, han. Ikke visste han at de tørre kulene var mat, heller. Han ble håndfôret i et par dager, så førte vi hånden over skålen, slapp kulene oppi og simsalabim.

Skrevet

Personlig hadde jeg bare tømt maten på bakken, evt forsøkt med en middagstallerken (som er flat) som en mellomgang, men utover det, putt mat i skålen og la den stå der (med mindre hunden er redd for skålen), det kan ta timer eller kanskje t.o.m. en dag eller to, men med mindre den har traumer rundt skålen så vil den nok spise når den blir sulten nok.

  • Like 2
Skrevet

Min første tanke var at matskålen er for liten. Ja ikke i våre øyne, men i hundens. Jeg har en "liten" frøken her som ikke vil spise (vom og hundemat) om hun ikke får en stor skål. Jeg syntes det var teit med store skåler til så lite mat, så nå har jeg kjøpt veldig lave men ikke så store matskåler fra Europris, og da ble vi begge fornøyd ;)

Skrevet

Hei!
Hva angår vår hund er en mental sperre for å spise fra matskål. Han liker det så absolutt ikke (vann går da fint). Vegret mot å spise fra han var valp, forsøkte mye rart, men fant ut at det å spise fra et lite plastfat gjorde susen. Så det har han gjort de sise 7-8 årene, og han er fornøyd med det. Vil ikke den dag i dag spise fra skål om ikke maten blir bløtet ut.

Så vil tro du skal forsøke som nevnt over - prøv å gi maten i større skåler (med lav kant om hunden er liten), og forsikre deg om at ikke hunden er redd. Vi mistenkte også vår var redd da vann- og matskål var plassert i et "stativ", men det var han da altså ikke.
Ellers kan du prøve å bløte ut maten med kokt vann (vent til maten er blitt avkjølt) eller å la det stå til hunden blir sulten nok så den spiser av egen fri vilje :)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...