Gå til innhold
Hundesonen.no

Bjeffer på mennesker på tur


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Vi har to hunder som bjeffer når vi på tur i skogen treffer mennesker. Ikke så ofte dette skjer, men det er likevel utrolig irriterende. Den ene av de som gjør dette er valpen. Så jeg tenkte at jeg skulle få gjort noe med dette, før adferden befester seg for mye. Den andre hunden er 5 år så der er løpet kanskje litt mer kjørt, men får prøve å gjøre litt der også. De smitter hverandre raskt. De to andre hundene bjeffer ikke på mennesker, ei gidder de å hilse heller (jupp, overlegne)

Spørsmålet er hvordan jeg mest kan lære bort denne adferden?

Jeg tenkte å ta med de en og en og avtale å møte noen i skogen. Spørsmålet er hva jeg skal gjøre når han starter å bjeffe, samt hva skal "testpersonen" gjøre. Han tør som regel ikke gå bort for å hilse, men buser mot og bjeffer.

Noen gode tips?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har to hunder som bjeffer når vi på tur i skogen treffer mennesker. Ikke så ofte dette skjer, men det er likevel utrolig irriterende. Den ene av de som gjør dette er valpen. Så jeg tenkte at jeg skulle få gjort noe med dette, før adferden befester seg for mye. Den andre hunden er 5 år så der er løpet kanskje litt mer kjørt, men får prøve å gjøre litt der også. De smitter hverandre raskt. De to andre hundene bjeffer ikke på mennesker, ei gidder de å hilse heller (jupp, overlegne)

Spørsmålet er hvordan jeg mest kan lære bort denne adferden?

Jeg tenkte å ta med de en og en og avtale å møte noen i skogen. Spørsmålet er hva jeg skal gjøre når han starter å bjeffe, samt hva skal "testpersonen" gjøre. Han tør som regel ikke gå bort for å hilse, men buser mot og bjeffer.

Noen gode tips?

Langline, hvertfall når du har avtaler og vet at det kommer til og dukke opp folk, begynner han så sier du feks nei og tramper på/napper i linen om han ikke hører og stopper. Er det vanskelig og koordinere med begge samtidig så kan jo en av de gå i bånd, feks den eldste, så den ikke får dratt med seg valpen og valpen muligens blir lettere og stoppe. Grunnen til at jeg ville gjort det slik er rett og slett fordi at selv om evt usikkerhet (som jeg regner med er underliggende årsak) sitter igjen så kan du i det minste lære inn og stoppe de, selv om du ikke får slutt på reaksjonen, så etterhvert når de begynner og bruske seg så roper du nei, de stopper, kommer tilbake og får belønning.

Er jo ikke nødvendigvis kjørt for 5 åringen heller, Varga drev med dette så sent som for 6 mnd siden, da var hun nesten 4 år. Har ikke trent spes på akkurat dette problemet, men jeg har selvfølgelig tatt forhåndsregler slik at hun ikke får mulighet til og bedrive dette (bla kalle inn hunden før svinger osv når jeg ikke ser hva som er fremfor oss), og trent generelt på stresse ned, impulskontroll, lydighet osv, og sist jeg var uoppmerksom og havnet i en slik setting så stoppet hun når jeg ropte og kom til meg heller enn og løpe bort og kjefte, det gjorde hun absolutt ikke før. Så det er jo håp :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at du har sagt i fra med skikkelig streng stemme at det IKKE er lov??

Ei venninne av meg måtte gjøre det fordi hunden hennes hadde samme problem som dine, med en gang den begynte så fikk den klar beskjed om å holde kjeft og det fungerte bra etter et par turer ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Regner med at du har sagt i fra med skikkelig streng stemme at det IKKE er lov??

Ei venninne av meg måtte gjøre det fordi hunden hennes hadde samme problem som dine, med en gang den begynte så fikk den klar beskjed om å holde kjeft og det fungerte bra etter et par turer ;)

Har prøvd, men litt usikker på hvor godt det trenger gjennom når det er to som bjeffer

Derfor jeg tenkte å ta med knotten alene og trene han. Så den andre og så begge to. Hadde vært deilig å bli kvitt bjeffing de få gangene vi trenger mennesker, ikke noe hyggelig for meg eller de vi møter.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om du i stedet for å kjefte, heller sier med blid stemme at "guriland, der kommer det noen, det er hyggelig, da!" FØR de rekker å boffe, hvordan reagerer de da?

Problemet er at de ser menneskene før meg

Det er ikke så ofte vi treffer noen på tur her vi bor, men de gangen det har skjedd så oppdager hundene de lenge før oss.

De løper løse (i bånd er det aldri noe problem), bjeffer og så roper vi de inn. Men det hender jo at når de begge to er løse at de kan bli stående noen sekunder å bjeffe før de kommer, og det er ikke noe koselig for vedkommende vi møter. (eller for oss)

Siden vi sjeldent treffer mennesker er det ikke noe stort problem, men det er veldig irriterende de gangen det skjer.

*edit* Frem til nå har vi ikke gjort noe annet enn å kalle de inn, koble og ferdig med saken. Men det hender jo at innkallingen blir litt treg siden de blir så opptatt med å bjeffe. Er Lio sammen med en av de som ikke bjeffer er han lettere å få inn, enn når de er to som blir bjeffende og girer hverandre opp.

Endret av MonicaT
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for en flott tilbakemelding! Jeg er helt enig med deg. Jeg prøver virkelig å oppdra hunden min med klare grenser, og jeg har sett hvordan det gir resultater. Det kan absolutt være utfordrende med nye miljøer, spesielt med flere mennesker og distraksjoner. Jeg har prøvd å forklare familien min viktigheten av å være konsekvent, og de begynner å forstå at det ikke bare handler om å være streng, men om å gi hunden min trygghet gjennom rutiner. Ro-trening og pauser har også hjulpet mye når situasjonene blir for overveldende. Gradvis tilvenning er definitivt veien å gå!
    • Så herlig at ferien din har begynt, og at du og hunden din skal nyte den sammen! Det høres ut som dere kommer til å få masse kvalitetstid sammen, noe som er så viktig. Når det gjelder naboene og hundevennen din, det er jo flott at de har så mye tillit til deg, men jeg skjønner godt at du ikke vil overta flere hunder! Det er jo en stor forpliktelse, og det er viktig å kjenne sine egne grenser. Håper dere får en fantastisk ferie sammen, du og hunden din! ❤️
    • Odin var også dement mot slutten, og det var tøft. Han hadde ikke samme uroen, han var bare forvirret, og ville være inntil oss hele tiden (nok en kombinasjon av døvhet/blindhet også). Vi fikk Eldepryl hos Renate Nydal, det hjalp litt en stund på uroen, men ikke store forandringer. Kan være verdt forsøket.
    • Du kan ta pulsen ved å kjenne på blodåren som går ned på innsiden av låret.
    • Frøkna her begynner å bli dement, og det er utrolig vanskelig å forholde seg til. Så snart det er "dødtid" hjemme begynner hun enten å vandre frem og tilbake, eller å gå i ring. Hvis jeg avbryter henne og tar henne med ut på tur eller trening "våkner" hun og er seg selv igjen, men hun må altså ha mental input hele tiden for å ikke gå inn i disse tvangshandlingene. Jeg antar at det i stor grad skyldes kjedsomhet og uro, men ettersom hun har en ødelagt skulder er det ikke mulig å gå lange turer med henne heller. Lite fysisk aktivitet bidrar helt sikkert til problemet. Hun går på Karsivan, men synes ikke det hjelper så veldig. Det er ikke noe særlig til livskvalitet sånn som hun har det nå, men jeg kan jo ikke underholde henne konstant. Er det noen som har hatt dement hund som har noen tips til hva jeg kan gjøre for henne? Andre typer medisiner som hjelper?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...