Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Vi har to hunder som bjeffer når vi på tur i skogen treffer mennesker. Ikke så ofte dette skjer, men det er likevel utrolig irriterende. Den ene av de som gjør dette er valpen. Så jeg tenkte at jeg skulle få gjort noe med dette, før adferden befester seg for mye. Den andre hunden er 5 år så der er løpet kanskje litt mer kjørt, men får prøve å gjøre litt der også. De smitter hverandre raskt. De to andre hundene bjeffer ikke på mennesker, ei gidder de å hilse heller (jupp, overlegne)

Spørsmålet er hvordan jeg mest kan lære bort denne adferden?

Jeg tenkte å ta med de en og en og avtale å møte noen i skogen. Spørsmålet er hva jeg skal gjøre når han starter å bjeffe, samt hva skal "testpersonen" gjøre. Han tør som regel ikke gå bort for å hilse, men buser mot og bjeffer.

Noen gode tips?

Skrevet

Vi har to hunder som bjeffer når vi på tur i skogen treffer mennesker. Ikke så ofte dette skjer, men det er likevel utrolig irriterende. Den ene av de som gjør dette er valpen. Så jeg tenkte at jeg skulle få gjort noe med dette, før adferden befester seg for mye. Den andre hunden er 5 år så der er løpet kanskje litt mer kjørt, men får prøve å gjøre litt der også. De smitter hverandre raskt. De to andre hundene bjeffer ikke på mennesker, ei gidder de å hilse heller (jupp, overlegne)

Spørsmålet er hvordan jeg mest kan lære bort denne adferden?

Jeg tenkte å ta med de en og en og avtale å møte noen i skogen. Spørsmålet er hva jeg skal gjøre når han starter å bjeffe, samt hva skal "testpersonen" gjøre. Han tør som regel ikke gå bort for å hilse, men buser mot og bjeffer.

Noen gode tips?

Langline, hvertfall når du har avtaler og vet at det kommer til og dukke opp folk, begynner han så sier du feks nei og tramper på/napper i linen om han ikke hører og stopper. Er det vanskelig og koordinere med begge samtidig så kan jo en av de gå i bånd, feks den eldste, så den ikke får dratt med seg valpen og valpen muligens blir lettere og stoppe. Grunnen til at jeg ville gjort det slik er rett og slett fordi at selv om evt usikkerhet (som jeg regner med er underliggende årsak) sitter igjen så kan du i det minste lære inn og stoppe de, selv om du ikke får slutt på reaksjonen, så etterhvert når de begynner og bruske seg så roper du nei, de stopper, kommer tilbake og får belønning.

Er jo ikke nødvendigvis kjørt for 5 åringen heller, Varga drev med dette så sent som for 6 mnd siden, da var hun nesten 4 år. Har ikke trent spes på akkurat dette problemet, men jeg har selvfølgelig tatt forhåndsregler slik at hun ikke får mulighet til og bedrive dette (bla kalle inn hunden før svinger osv når jeg ikke ser hva som er fremfor oss), og trent generelt på stresse ned, impulskontroll, lydighet osv, og sist jeg var uoppmerksom og havnet i en slik setting så stoppet hun når jeg ropte og kom til meg heller enn og løpe bort og kjefte, det gjorde hun absolutt ikke før. Så det er jo håp :)

Skrevet

Regner med at du har sagt i fra med skikkelig streng stemme at det IKKE er lov??

Ei venninne av meg måtte gjøre det fordi hunden hennes hadde samme problem som dine, med en gang den begynte så fikk den klar beskjed om å holde kjeft og det fungerte bra etter et par turer ;)

Skrevet

Regner med at du har sagt i fra med skikkelig streng stemme at det IKKE er lov??

Ei venninne av meg måtte gjøre det fordi hunden hennes hadde samme problem som dine, med en gang den begynte så fikk den klar beskjed om å holde kjeft og det fungerte bra etter et par turer ;)

Har prøvd, men litt usikker på hvor godt det trenger gjennom når det er to som bjeffer

Derfor jeg tenkte å ta med knotten alene og trene han. Så den andre og så begge to. Hadde vært deilig å bli kvitt bjeffing de få gangene vi trenger mennesker, ikke noe hyggelig for meg eller de vi møter.

  • Like 1
Skrevet (endret)

Om du i stedet for å kjefte, heller sier med blid stemme at "guriland, der kommer det noen, det er hyggelig, da!" FØR de rekker å boffe, hvordan reagerer de da?

Problemet er at de ser menneskene før meg

Det er ikke så ofte vi treffer noen på tur her vi bor, men de gangen det har skjedd så oppdager hundene de lenge før oss.

De løper løse (i bånd er det aldri noe problem), bjeffer og så roper vi de inn. Men det hender jo at når de begge to er løse at de kan bli stående noen sekunder å bjeffe før de kommer, og det er ikke noe koselig for vedkommende vi møter. (eller for oss)

Siden vi sjeldent treffer mennesker er det ikke noe stort problem, men det er veldig irriterende de gangen det skjer.

*edit* Frem til nå har vi ikke gjort noe annet enn å kalle de inn, koble og ferdig med saken. Men det hender jo at innkallingen blir litt treg siden de blir så opptatt med å bjeffe. Er Lio sammen med en av de som ikke bjeffer er han lettere å få inn, enn når de er to som blir bjeffende og girer hverandre opp.

Endret av MonicaT

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
    • Har ikke vært borti det selv personlig, men har hørt om andre som har det; og som da har betalt 'ekstra'. Dette har vært blandingsrase i tillegg.   Men som Simira skriver, avtalebrudd ja.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...