Gå til innhold
Hundesonen.no

KRAFTIG endring av personlighet den siste tiden :/ ..


Coton95
 Share

Recommended Posts

Hei. Har en Coton de tulear som er litt over 1 1/5 år nå, og i den siste tiden (måneden) har han virkelig forandret seg! Han har begynt å snerre og glefse mot meg. Han nektet å gi fra seg et julepynthjerte, og snerret og forsøkte å bite meg, samme gjorde han når jeg forsøkte å skyve han vekk fra maten katten min skulle få.. Han har aldri vist sånn aggressiv tilstand mot noen før de siste ukene, og jeg kan ikke forstå hvorfor han er sånn. Jeg viser tydlig at jeg er sjefen, og han underkastetrseg omtrent med en gang, så det er ganske merkelig. Han har også sluttet å ville leke, som han ELSKET før, mistet matlysten, vil ikke ta imot noen slags form for godbiter. Han er veldig innesluttet og vil helst bare sove og være for seg selv. Er bare noen ganger han kommer å vil ligge på fanget.

Vet ikke om dette kan ha effekt på han, men jeg tror en av tispene nedi gata har løpetid, og da blir han helt gal og uler hele natten!! Han vil bare ut og har begynt å mase (pipe) og vil ut hele tiden..

Han er ikke den samme glade og leike hunden som han var, og det er veldig trist.. Nå vil han bare være for seg selv, bjeffer hele natta, og er veldig molefonken. Håper dette vil forandre seg og at det bare er en periode. Synd at han skal forandre seg SÅ mye på så kort tid. Håper ikke det er noe galt med han

Noen som har opplevd lignende, eller kan ane hva det er for noe som feiler han?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Det kan hende at jeg driter meg ut nå, men hvis det er så ille som du beskriver mtp løpetid, så ville jeg vurdert kastrering. Instruktøren på valpekurset vi var på anbefalte alle som ikke skulle bruke hunden i avl, til å kastrere den for dens eget beste. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med mindre du vet hva som forårsaker adferden så ville jeg tatt en tur til vet, adferdsendringer som dette kan skyldes at hunden har vondt eller er syk av noe slag. Det kan være hormoner, han er antagelig ikke helt ferdig med slikt enda siden han er bare 1 1/2 år, det kan være løpetid som du sier, og stress og kanskje lite søvn kan påvirke humøret, men det skader på ingen måte og først sjekke at hunden ikke har vondt eller er syk. Om den ikke har vært slik noen gang før så kan du vell være ganske trygg på at dette kommer til og gå over igjen når problemet er borte, enten det er vondt, sykdom eller hormoner. :)

Forøvrig, om hunden har ressusrsforsvar så hjelper det neppe "og vise hvem som er sjefen" da kan du i verste fall bare underbygge mer usikkerhet og skape enda mer forsvar.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar dere, setter virkelig stor pris på det :-) Therese, der sier du jo noe. Hmm.. Jeg tror nok at jeg må kontakte vet, så jeg kan få svar på hva som feiler han, eller om det bare er hormoner som dere sier :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan hende at jeg driter meg ut nå, men hvis det er så ille som du beskriver mtp løpetid, så ville jeg vurdert kastrering. Instruktøren på valpekurset vi var på anbefalte alle som ikke skulle bruke hunden i avl, til å kastrere den for dens eget beste. :)

Den instruktøren må ha vært amerikaner eller fullstendig uoppdatert på norsk lovgivning. :whistle:
  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest bikkje1

Den instruktøren må ha vært amerikaner eller fullstendig uoppdatert på norsk lovgivning. :whistle:

:whistle:

Men jeg tror han tenkte på at stress og sånt ifh løpetid var en god nok grunn til kastrering, og det er det også, så vidt jeg vet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Undersøk med vet, definitivt. Og stol på magefølelsen din. Vi hadde en hund, Karo, som endret personlighet over natta, han ble brått utrolig myk i oppførselen sin og gikk veldig anspent. Han ble tatt med til vet, som mente det var noe som lå mer i hodet på han. Han viste nemlig ingen tegn til smerte når han ble klemt på eller undersøkt. Hun kunne likevel kjenne at det var spenninger i nakken hans, så hun sa at hvis det var noe mer fysisk så trodde hun det enten var kink eller i verste fall hjernehinnebetennelse, men det var for tidlig å si. Det blir da bare behandlet som sistnevnte med smertestillende i tillegg fordi man uansett ikke kunne se mer på andre undersøkelser, sa hun. Jeg husker jeg ba om å få ham røngtet, men hunden var min fars og en 16-åring som ikke er eieren av hunden engang er gjerne ikke den man hører mest på. Det ble derfor bestemt at det ikke var vits i å røngte han. Han ble satt på kortison, og smertene gav seg. Men så fort den kuren var over kom de tilbake, og vi tok han med tilbake til veterinæren. Endelig ble han røngtet, og det viste seg at magefølelsen min stemte. Det var mer alvorlig enn noen ante, han hadde en sjelden type beinkreft i nakken. Det hadde begynt å spise seg innover nakkevirvlene hans, så det var virkelig ingenting som kunne gjøres.

Sier ikke dette for å skremme deg, og det er heller ikke meningen å virke bitter mot vet'en. Hadde Karo blitt røngtet første gang ville det nok likevel vært for sent. Poenget mitt er at du kjenner hunden din best, og hvis du føler det ligger noe mer alvorlig bak oppførselen hans enn dyrlegen mener det gjør - så bør man ikke alltid slå seg til ro med å tenke at dyrlegen vet best. Selv om man kan virke som en hønemor. Det er trossalt bedre å få sjekket ting en gang for mye, enn en gang for lite..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:whistle:

Men jeg tror han tenkte på at stress og sånt ifh løpetid var en god nok grunn til kastrering, og det er det også, så vidt jeg vet.

Det skal prege ganske mye av hundens liv før det er god grunn spør du meg :-) At hunden f.eks stresser 1-2 uker i året bør både eier og hund tåle. Og de aller fleste hunder trenger ikke kastreres! Det er trossalt lovregulert...

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville tatt han til veterinær og få han røntget. Jeg tok ene hunden min til veterinær for noe av det samme og det viste seg a han hadde store smerter pga forkalkninger + +

Ett par dager på smertestillende og jeg hadde fått hunden min tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...