Gå til innhold
Hundesonen.no

KRAFTIG endring av personlighet den siste tiden :/ ..


Recommended Posts

Skrevet

Hei. Har en Coton de tulear som er litt over 1 1/5 år nå, og i den siste tiden (måneden) har han virkelig forandret seg! Han har begynt å snerre og glefse mot meg. Han nektet å gi fra seg et julepynthjerte, og snerret og forsøkte å bite meg, samme gjorde han når jeg forsøkte å skyve han vekk fra maten katten min skulle få.. Han har aldri vist sånn aggressiv tilstand mot noen før de siste ukene, og jeg kan ikke forstå hvorfor han er sånn. Jeg viser tydlig at jeg er sjefen, og han underkastetrseg omtrent med en gang, så det er ganske merkelig. Han har også sluttet å ville leke, som han ELSKET før, mistet matlysten, vil ikke ta imot noen slags form for godbiter. Han er veldig innesluttet og vil helst bare sove og være for seg selv. Er bare noen ganger han kommer å vil ligge på fanget.

Vet ikke om dette kan ha effekt på han, men jeg tror en av tispene nedi gata har løpetid, og da blir han helt gal og uler hele natten!! Han vil bare ut og har begynt å mase (pipe) og vil ut hele tiden..

Han er ikke den samme glade og leike hunden som han var, og det er veldig trist.. Nå vil han bare være for seg selv, bjeffer hele natta, og er veldig molefonken. Håper dette vil forandre seg og at det bare er en periode. Synd at han skal forandre seg SÅ mye på så kort tid. Håper ikke det er noe galt med han

Noen som har opplevd lignende, eller kan ane hva det er for noe som feiler han?

Guest bikkje1
Skrevet

Det kan hende at jeg driter meg ut nå, men hvis det er så ille som du beskriver mtp løpetid, så ville jeg vurdert kastrering. Instruktøren på valpekurset vi var på anbefalte alle som ikke skulle bruke hunden i avl, til å kastrere den for dens eget beste. :)

Skrevet

Med mindre du vet hva som forårsaker adferden så ville jeg tatt en tur til vet, adferdsendringer som dette kan skyldes at hunden har vondt eller er syk av noe slag. Det kan være hormoner, han er antagelig ikke helt ferdig med slikt enda siden han er bare 1 1/2 år, det kan være løpetid som du sier, og stress og kanskje lite søvn kan påvirke humøret, men det skader på ingen måte og først sjekke at hunden ikke har vondt eller er syk. Om den ikke har vært slik noen gang før så kan du vell være ganske trygg på at dette kommer til og gå over igjen når problemet er borte, enten det er vondt, sykdom eller hormoner. :)

Forøvrig, om hunden har ressusrsforsvar så hjelper det neppe "og vise hvem som er sjefen" da kan du i verste fall bare underbygge mer usikkerhet og skape enda mer forsvar.

  • Like 4
Skrevet

Tusen takk for svar dere, setter virkelig stor pris på det :-) Therese, der sier du jo noe. Hmm.. Jeg tror nok at jeg må kontakte vet, så jeg kan få svar på hva som feiler han, eller om det bare er hormoner som dere sier :)

Skrevet

Det kan hende at jeg driter meg ut nå, men hvis det er så ille som du beskriver mtp løpetid, så ville jeg vurdert kastrering. Instruktøren på valpekurset vi var på anbefalte alle som ikke skulle bruke hunden i avl, til å kastrere den for dens eget beste. :)

Den instruktøren må ha vært amerikaner eller fullstendig uoppdatert på norsk lovgivning. :whistle:
  • Like 11
Guest bikkje1
Skrevet

Den instruktøren må ha vært amerikaner eller fullstendig uoppdatert på norsk lovgivning. :whistle:

:whistle:

Men jeg tror han tenkte på at stress og sånt ifh løpetid var en god nok grunn til kastrering, og det er det også, så vidt jeg vet.

Skrevet

Undersøk med vet, definitivt. Og stol på magefølelsen din. Vi hadde en hund, Karo, som endret personlighet over natta, han ble brått utrolig myk i oppførselen sin og gikk veldig anspent. Han ble tatt med til vet, som mente det var noe som lå mer i hodet på han. Han viste nemlig ingen tegn til smerte når han ble klemt på eller undersøkt. Hun kunne likevel kjenne at det var spenninger i nakken hans, så hun sa at hvis det var noe mer fysisk så trodde hun det enten var kink eller i verste fall hjernehinnebetennelse, men det var for tidlig å si. Det blir da bare behandlet som sistnevnte med smertestillende i tillegg fordi man uansett ikke kunne se mer på andre undersøkelser, sa hun. Jeg husker jeg ba om å få ham røngtet, men hunden var min fars og en 16-åring som ikke er eieren av hunden engang er gjerne ikke den man hører mest på. Det ble derfor bestemt at det ikke var vits i å røngte han. Han ble satt på kortison, og smertene gav seg. Men så fort den kuren var over kom de tilbake, og vi tok han med tilbake til veterinæren. Endelig ble han røngtet, og det viste seg at magefølelsen min stemte. Det var mer alvorlig enn noen ante, han hadde en sjelden type beinkreft i nakken. Det hadde begynt å spise seg innover nakkevirvlene hans, så det var virkelig ingenting som kunne gjøres.

Sier ikke dette for å skremme deg, og det er heller ikke meningen å virke bitter mot vet'en. Hadde Karo blitt røngtet første gang ville det nok likevel vært for sent. Poenget mitt er at du kjenner hunden din best, og hvis du føler det ligger noe mer alvorlig bak oppførselen hans enn dyrlegen mener det gjør - så bør man ikke alltid slå seg til ro med å tenke at dyrlegen vet best. Selv om man kan virke som en hønemor. Det er trossalt bedre å få sjekket ting en gang for mye, enn en gang for lite..

Skrevet

:whistle:

Men jeg tror han tenkte på at stress og sånt ifh løpetid var en god nok grunn til kastrering, og det er det også, så vidt jeg vet.

Det skal prege ganske mye av hundens liv før det er god grunn spør du meg :-) At hunden f.eks stresser 1-2 uker i året bør både eier og hund tåle. Og de aller fleste hunder trenger ikke kastreres! Det er trossalt lovregulert...

  • Like 2
Skrevet

Jeg ville tatt han til veterinær og få han røntget. Jeg tok ene hunden min til veterinær for noe av det samme og det viste seg a han hadde store smerter pga forkalkninger + +

Ett par dager på smertestillende og jeg hadde fått hunden min tilbake.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...