Gå til innhold
Hundesonen.no

Sibirsk husky omplasseres. 11 mnd


Recommended Posts

Hei,

Er helt ny her inne, så jeg vet ikke om det er lov og legge ut slikt her, men prøver meg.

Har en nydelig Sibirsk Husky, og trenger sårt å få den omplassert.
Han er 11 mnd, og aldeles nydelig.

Ble tatt GODT i mot i familien, og skulle gjerne beholdt han, men er i en kinkig situasjon som gjør det vanskelig. Vi får gått tur med han siden vi har ei tispe fra før, så det er ikke noe problem sånn sett, men han får ikke det han fortjener.
God gutten fortjener MYE MER enn tre turer til dagen, der det kun består av tur og ikke annet. Jeg har nylig fått barn, og min mor og far som han bor hos har måttet erkjenne at de ikke klarer å gi han det han trenger av stimuli, trening osv. Jeg klarer heller ikke å trene han opp slik han bør bli trent, da jeg har en tendens til å være for mild.
Så når jeg ikke bor hjemme, og de har han det meste av tiden blir det fort surr, for Atka (som han heter).
Min far har sin måte og trene, min mor en annen og jeg en tredje, noe som resulterer i bare surr og det merkes på Atka :( Vi har erkjent at vi ikke klarer å møtes!

Har vært på kurs med han, og kurslederen hadde klart kustus over han, og han adlød alt hun ba om, når jeg derimot skulle få dette til så fikk jeg et par øyne som lurte undrende på hva i alle dager jeg egentlig ba om.

Atka er en god gutt, med en helt nydelig personlighet. Er nysgjerrig, liker og utforske, filosoferer med sjøkanten og er til dels lydig. Han har lydigheten i seg, men det er her vi feiler, så med rette eiere kan han bli en enda bedre hund enn han allerede er. Leker ikke med pinner og baller, om så så er det sjeldent. Er så og si i lag med andre hunder hver dag, og har til nå ikke vist negative sider. Han kan vise seg og være noe dominant/tøffere enn han tror han er i møte med andre hunder, men dette kommer helt ann på hva signaler den andre hunder viser-SH leser signaler og avgir signaler som oftest bedre enn andre raser så ligger også litt i det, har jeg hvertfall fått høre? Men han har ikke vært aggressiv mot andre hunder. Han kan si ifra til andre hunder om de forsøker og ta fra han leken, pinnen eller annet han har funnet. Utenom det så er han kjempe flott med andre hunder, så lenge de ikke er for dominerende eller "sinte", da kan han fort bli skeptisk/redd.
Han ELSKER folk, og er blitt en skikkelig kose gutt. Var ikke særlig begeistret for kos før, men endret seg drastisk. Veldig glad i leker og kosebamser.
Han har dog aldri vært alene, så den/de som får Atka må helst ha hund fra før, eller ta opp "kampen" for å få han til og bli en lykkelig alene hund.

Som sagt, han er en kjempe gutt, og med rett/rette eier/e vil Atka bli en mega gutt som vil gi deg/dere mange fine år!

Om det er noen som er interessert i å gi han et GODT hjem med mye erfaring, snille eiere og et varmt hjem så send en PM. Kjenner du som leser dette noen som kan være interessert nøl ikke med og tipse dem.

Vil helst at Atka kommer til et nytt hjem fortest mulig ettersom vi mangler den tiden/erfaringen det trengs, og ønsker ikke at Atka skal gå glipp av alt han fortjener mer pga våre mangler.

Holder til i Stavanger!

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...