Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor bør jeg velge australsk fremfor working kelpie?


Recommended Posts

Skrevet

Ja, temaet er diskutert tidligere, men allikevel ser jeg meg nødt til å starte en egen tråd om valget mellom australsk kelpie og working kelpie...

Saken er at hunden jeg søker skal være:

MÅ:

en god familiehund

en god brukshund

sosial og glad i folk (!!)

passe stor (< 50 cm)

tispe

bjeffe lite (spesielt under arbeid)

BØR:

black&tan eller red&tan (eller andre to-farger)

grei mot andre hunder

takle løping og herjing (har to små barn)

ikke avles for utstilling (egentlig er dette er MÅ-krav)

Det er sikkert flere kriterier også, men disse er de viktigste :-)

Jeg vet at working kelpie tilfredsstiller alle MÅ-kravene, samt to-farget-ønsket. Den kan også lære å takle herjing, men min erfaring er at WK ofte ender opp med å terge på seg andre hunder med gjetingen sin. De har også en lei tendens til å være "bitchy" overfor andre hunder. Helsemessig og funksjonsmessig ser jeg at AK-oppdretterne er mye flinkere til å dokumentere enn WK, men erfaringsmessig er det lite sykdom på WK.

Spørsmålet er om australsk kelpie oppfyller flere krav eller oppfyller kravene bedre enn WK? Noen som har noen tanker om dette? :puppeh:

Skrevet

BØR:

black&tan eller red&tan (eller andre to-farger)

ikke avles for utstilling (egentlig er dette er MÅ-krav)

Nå svarer jeg ikke på spørsmålet ditt, har ikke noe erfaring med rasen.

Men lurer litt på disse to kravene.

Hva mener du med at de ikke skal avles for utstilling? For de fleste oppdrettere er det jo viktig å holde seg til rasestandard, og utstilling er jo den beste måten å "måle" hunden, for hvor god den er opp mot rasestanderen. Er det at hunden ikke skal brukes til kun utstilling du mener?

Må bare legge til at det er få seriøse oppdrettere, uansett rase, som tar bestilling på farger. Du må jo utelukke en del gode og seriøse oppdrettere om du kun vil ha en farge.

Skrevet

Hva slags arbeid skal du ha den til?

Skal du ha den til gjeting så kjøper du WK. Men sørg for at foreldrene fungerer på det du skal bruke den til, for mye WK avl i norge er uten dokumentasjon på egenskaper.

Skrevet

Hvorfor er farge så viktig, hvis det samtidig er så viktig at den ikke er avlet for utstilling? Farge bør vel være det siste man tenker på når man ønsker en funksjonell brukshund. Langt viktigere er jo et sunt eksteriør.

WK er ikke FCI-godkjent, så det du må ta med i betraktningen da er å ikke få registrert hunden i annet enn NOX-registeret, med de følger det har å eie en "blandingshund".

  • Like 3
Skrevet

[..]

Hva mener du med at de ikke skal avles for utstilling? For de fleste oppdrettere er det jo viktig å holde seg til rasestandard, og utstilling er jo den beste måten å "måle" hunden, for hvor god den er opp mot rasestanderen. Er det at hunden ikke skal brukes til kun utstilling du mener?

Må bare legge til at det er få seriøse oppdrettere, uansett rase, som tar bestilling på farger. Du må jo utelukke en del gode og seriøse oppdrettere om du kun vil ha en farge.

Til det første:

Nei, jeg mener at det er en fordel om oppdretter legger mest vekt på funksjon, og minst mulig vekt på utstillingsresultater. Jeg har sett en del på både ak-kull og wk-kull, og det som går igjen er at wk har lavere innavelsgrad, og sannsynligvis skyldes dette blant annet at wk-oppdrettere de utelukkende avler for funksjon. Dette er positivt, og hvis du ser på det eksteriøre så er hundene rasetypiske allikevel, så den delen er jeg ikke bekymret for.

Og det andre:

Fargeønsket er et BØR-punkt :-) Dvs at jeg kan leve med alle farger, men velger jeg WK er sannsynligheten stor for en tofarget hund, men sannsynligheten er stor for en ensfarget AK. Derfor tenker jeg at det ikke spiller noen rolle egentlig, men hadde vært veldig fint med to farger.

Hva slags arbeid skal du ha den til?

Skal du ha den til gjeting så kjøper du WK. Men sørg for at foreldrene fungerer på det du skal bruke den til, for mye WK avl i norge er uten dokumentasjon på egenskaper.

Bruks, lp, rally .. sannsynligvis ikke gjeting. Men dersom jeg kjøper WK så kommer jeg til å prøve å få den godkjent som gjeterhund. Jeg forstår at valget er åpenbart for deg/dere med ak, men for meg er det ikke det altså. :-) Min erfaring med wk er at de er superkoselige hunder som er fantastiske å trene. Ja, de har mye gjeting i seg og kan være "sta" som en terrier, men etter at jeg knekket koden for å trene med hunden så oppdaget jeg potensialet i denne fantastiske rasen. Men så lurer jeg litt allikevel da om jeg kommer til å bli enda mer for fornøyd med en AK, som tross alt er avlet mye mer mot bruks ol.

Reservasjonen din om at mye wk-avl er uten dokumentasjon på egenskaper (og helsemessige spm) er jeg dog dessverre helt enig i, og det er et vektig argument for å velge ak istedet.

Guest Gråtass
Skrevet

Til det første:

Nei, jeg mener at det er en fordel om oppdretter legger mest vekt på funksjon, og minst mulig vekt på utstillingsresultater. Jeg har sett en del på både ak-kull og wk-kull, og det som går igjen er at wk har lavere innavelsgrad, og sannsynligvis skyldes dette blant annet at wk-oppdrettere de utelukkende avler for funksjon. Dette er positivt, og hvis du ser på det eksteriøre så er hundene rasetypiske allikevel, så den delen er jeg ikke bekymret for.

Og det andre:

Fargeønsket er et BØR-punkt :-) Dvs at jeg kan leve med alle farger, men velger jeg WK er sannsynligheten stor for en tofarget hund, men sannsynligheten er stor for en ensfarget AK. Derfor tenker jeg at det ikke spiller noen rolle egentlig, men hadde vært veldig fint med to farger.

Bruks, lp, rally .. sannsynligvis ikke gjeting. Men dersom jeg kjøper WK så kommer jeg til å prøve å få den godkjent som gjeterhund. Jeg forstår at valget er åpenbart for deg/dere med ak, men for meg er det ikke det altså. :-) Min erfaring med wk er at de er superkoselige hunder som er fantastiske å trene. Ja, de har mye gjeting i seg og kan være "sta" som en terrier, men etter at jeg knekket koden for å trene med hunden så oppdaget jeg potensialet i denne fantastiske rasen. Men så lurer jeg litt allikevel da om jeg kommer til å bli enda mer for fornøyd med en AK, som tross alt er avlet mye mer mot bruks ol.

Reservasjonen din om at mye wk-avl er uten dokumentasjon på egenskaper (og helsemessige spm) er jeg dog dessverre helt enig i, og det er et vektig argument for å velge ak istedet.

Det å få en godkjent gjeterhund er ikke akkurat som å gå en LP1. Mange av de beste gjetertrenere i norge har prøvd WK og de færreste har fortsatt med det. Ja de kan fungere som arbeidshunder på en gård til bestemt bruk, men som gjeterhunder er de ingen stor suksess.

Jeg personlig ville langt heller valgt AK fremfor WK, både fordi det er en mer homogen rase og ikke minst arbeidskapasiteten. De WK jeg har sett syns jeg har hatt lav arbeidsmoral i tillegg til mye stress og lyd.

Skrevet

Nå vet jeg ikke hva NOX-registreret er, men de forrige wk-ene mine var iallfall registrert i NKK og SKK, og det var ingen begrensning på deltagelse i prøver. Den eneste forskjellen (tror jeg) var at for å oppnå championater i LP, Bruks, ol. så må hunden ha godkjent gjeterhundprøve (det andre raser har utstillingskrav).

Skrevet

WK er ikke FCI-godkjent, så det du må ta med i betraktningen da er å ikke få registrert hunden i annet enn NOX-registeret, med de følger det har å eie en "blandingshund".

Mener da de kan reg. i NKK?

Edit: Ser TS skrev det selv.

Skrevet

Det å få en godkjent gjeterhund er ikke akkurat som å gå en LP1. Mange av de beste gjetertrenere i norge har prøvd WK og de færreste har fortsatt med det. Ja de kan fungere som arbeidshunder på en gård til bestemt bruk, men som gjeterhunder er de ingen stor suksess.

Jeg personlig ville langt heller valgt AK fremfor WK, både fordi det er en mer homogen rase og ikke minst arbeidskapasiteten. De WK jeg har sett syns jeg har hatt lav arbeidsmoral i tillegg til mye stress og lyd.

"Problemet" mitt er at jeg liker :wub: wk, men fornuften sier meg at ak er et mer forutsigbart valg, hvis du skjønner. Jeg sikter ikke mot stjernene så kan leve med litt egenvilje og gjeteratferd, men det var det der med å gjøre det enklere for seg selv når det er mulig :P Akkurat i skrivende øyeblikk heller jeg mot ak.

Skrevet

Hmm, friskt innlegg du har synes jeg! Samtidig som jeg synes du har noen vrangforestillinger innimellom solid kunnskap.

I Australia snakker de om "Show Kelpie/Bench Kelpie" vs "Working kelpie" riktignok, og AK-en er der desverre kanskje mer utstillingspreget (men slets ikke hos alle australske oppdrettere, det er noen ildsjeler der). Imidlertid, hvis du ser på skandinaviske AK oppdrettere, vil du se at de færreste avler for utstilling men at utstilling vektlegges også for å sikre en rasetypisk hund med god fysikk. Jeg tør påstå at AK her i avles primært for bruks, lp, agility etc - ikke utstilling som hovedformål. Mor og Mormor til min Strider har begge deltatt i NM i bruks - og det skal litt til det. Du vil finne en rekke AK-er blant bruks- og LP-lister men ikke så mange WK tør jeg påstå. Samme hvis du kikker på listene i Sverige (neste beste sporhund 2013 i Sverige er en AK).

Skal du ha gjeting, er WK sikkert et sikrere kort - men det finnes mange gode gjetere blant AK-ene også (Skovfarmens feks, oppdretteren bruker sine AK-er til gjeting av kyr..) bare for å ha sagt det (og sikkert mange elendige også..).

Jeg ville valgt AK foran WK, fordi det er så mye mer sjekket og dokumentert hos AK, fra helse til mentalitet. Man kan risikere å få noen elendige greier hvis man har uflaks - men jeg anser risikoen for uflaks mye større med en WK. Og bruksmessig er AK en fantastisk hund som kan brukes til allverdens - og brukes bra! Det er ingenting som tilsier at en WK skulle fungere bedre til slikt, selvom australierne har ødelagt begrepene litt.

edit: glemte at par viktige ord i iveren!

  • Like 3
Guest Gråtass
Skrevet

Skal du ha gjeting, er WK sikkert et sikrere kort -

Totalt OT: eneste sikre kortet om man skal ha hund til gjeting er BC etter gjetende hunder.

Skrevet

Totalt OT: eneste sikre kortet om man skal ha hund til gjeting er BC etter gjetende hunder.

Men nå var jo ikke BC en aktuell rase for TS :)

Edit: @Sheila

AK stryker på str kravet ditt. Standarden på ak tisper er 43-49 cm, de aller fleste ligger på øvre del av standarden, men det er jo ingen garanti :)

Ellers så synes jeg personlig at bedre kartlagt helse, arbeidskapasitet og mentalitet er mer enn gode nok grunner til å velge ak fremfor wk.

Ta gjerne en prat med kelpiejenta her inne, hun har både wk og ak :)

  • Like 2
Skrevet

Men nå var jo ikke BC en aktuell rase for TS :)

Edit: @Sheila

AK stryker på str kravet ditt. Standarden på ak tisper er 43-49 cm, de aller fleste ligger på øvre del av standarden, men det er jo ingen garanti :)

Ellers så synes jeg personlig at bedre kartlagt helse, arbeidskapasitet og mentalitet er mer enn gode nok grunner til å velge ak fremfor wk.

Ta gjerne en prat med kelpiejenta her inne, hun har både wk og ak :)

AK stryker ikke :-) Jeg er ikke absolutt på størrelse heller, men ønsket er en hund under 50 cm, og da passer det fint med alt mellom 43 og 49. Og takk for tipset om kelpiejenta :-)

TonjeM, takk for svaret! Jeg må svare mer senere, men det var veldig nyttig.

Skrevet

AK stryker ikke :-) Jeg er ikke absolutt på størrelse heller, men ønsket er en hund under 50 cm, og da passer det fint med alt mellom 43 og 49. Og takk for tipset om kelpiejenta :-)

Å pokker, sikkert jeg som leste feil! Jeg tenkte over 50, ikke under :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg satt med samme vurdering som deg tidligere og endte opp med AK :-) Jeg skulle ha hund til lp, ag og bruks. Samt ville jeg gjerne stille ut også!

mitt inntrykk er at de fleste ak-oppdretterne i norden/skandinavia avler hovedsaklig på bruks og funksjon og kun har utstilling som avlsverktøy :-)

Jeg har også lyst på black and tan/red and tan men farge endte jeg opp meg å legge fullstendig på hylla!! Jeg skulle f.eks IKKE ha svart, og jeg endte opp med svart :-) Alt det andre er viktigere enn farge! Dog får du tan på ak og, men sjeldnere. Kennel Evallens er vell de som har mest tan-hunder på AK.

Det at ting er mer dokumentert på AK telte mye for meg :) Mer helsetesting, mentaltesting o.l! Og flere delte erfaring fortalte at de syntes det var mye stress, lyd og dårlig mentalitet på WK og at AK var et mye safere valg.

Jeg endte hvertfall opp med AK :-) Og er superfornøyd, og vurderer enda en AK ikke WK.

  • Like 1
Skrevet

(Hvorfor får man ikke brutt opp sitatene for å kommentere imellom hvert avsnitt?)

Hmm, friskt innlegg du har synes jeg! Samtidig som jeg synes du har noen vrangforestillinger innimellom solid kunnskap.

I Australia snakker de om "Show Kelpie/Bench Kelpie" vs "Working kelpie" riktignok, og AK-en er der desverre kanskje mer utstillingspreget (men slets ikke hos alle australske oppdrettere, det er noen ildsjeler der). Imidlertid, hvis du ser på skandinaviske AK oppdrettere, vil du se at de færreste avler for utstilling men at utstilling vektlegges også for å sikre en rasetypisk hund med god fysikk. Jeg tør påstå at AK her i avles primært for bruks, lp, agility etc - ikke utstilling som hovedformål. Mor og Mormor til min Strider har begge deltatt i NM i bruks - og det skal litt til det. Du vil finne en rekke AK-er blant bruks- og LP-lister men ikke så mange WK tør jeg påstå. Samme hvis du kikker på listene i Sverige (neste beste sporhund 2013 i Sverige er en AK).

Skal du ha gjeting, er WK sikkert et sikrere kort - men det finnes mange gode gjetere blant AK-ene også (Skovfarmens feks, oppdretteren bruker sine AK-er til gjeting av kyr..) bare for å ha sagt det (og sikkert mange elendige også..).

Jeg ville valgt AK foran WK, fordi det er så mye mer sjekket og dokumentert hos AK, fra helse til mentalitet. Man kan risikere å få noen elendige greier hvis man har uflaks - men jeg anser risikoen for uflaks mye større med en WK. Og bruksmessig er AK en fantastisk hund som kan brukes til allverdens - og brukes bra! Det er ingenting som tilsier at en WK skulle fungere bedre til slikt, selvom australierne har ødelagt begrepene litt.

edit: glemte at par viktige ord i iveren!

For å starte sist, om sjekket og dokumentert; ja, enig! Det er helt klart en fordel at sykdom og mentalitet er bedre sjekket. Og AK er helt klart en brukshund, jeg tror du misforsto meg der - jeg hadde ikke vært interessert i AK om den ikke var en brukshund. Poenget mitt med å unngå ustillingsraser er 1) eksteriørbedømninger er imot min overbevisning,

2) og valg av eksteriøre egenskaper vil gjerne gå på bekostning av andre ting. Nå er nok AK i en særstilling der, siden "ingen" kjøper AK kun for ustilling og rasens utseende ER funksjonelt og sunt, som igjen betyr at det ikke avles på bekostning av bruksegenskaper (slik som feks spanieler med sine lange ører og pels, ++).
Konklusjonen på utstillingsargumentet er at det ikke betyr så mye for valg av hund.

Du (og andre) har selvsagt rett i at det finnes mangle flere AKer på resultatlistene enn det finnes WKer. Det er sikkert flere årsaker til dette. En åpenbar grunn er at det er mange flere AKer, og mange flere oppdrettere av AK. Dette kan selvsagt være utelukkende fordi AK er en bedre og jevnere brukshund i de vanlige hundesportene. Men det kan også skyldes at WK i stor grad avles av bønder for bruk på egne dyr, samt at rasen ikke kan stilles i eksteriør.

Det kunne være interessant å vite hvordan de som har hatt begge rasene synes de er å trene og ha med seg ut i verden. Min erfaring med WK er treningsvillige hunder med en vanvittig konsentrasjon og som er lette å belønne. Og veldig kontrollerte ... lite hopp og sprett. Men opptatt av ting rundt seg. Det er kanskje den største ulempen (og fordelen); de får med seg alt, som igjen betyr at man ikke akkurat kan slappe av på tur. (Alt dette blir veldig generelt, selvsagt)

Skrevet

Mens de to wk jeg har møtt spratt og hoppet rundt de også. Og det var i en kurs setting :-)

Som sagt er det en på forumet som har både wk og ak. Kelpiejenta. Du kan jo sende henne en pm :-)

Guest Belgerpia
Skrevet

Jeg er utenforstående - kelpie (uansett variant) er ikke noe for meg - MEN - OM jeg skulle velge så ville jeg valgt AK - lett.

Pr. i dag har jeg enda til gode å treffe en AK som ikke er supertrivelig og har arbeidskapasitet nok til å tilfredstille de fleste.

Og med supertrivelig vil jeg også inkludere med andre hunder - både samme kjønn og motsatt kjønn - jeg har IKKE samme erfaring med WK - noen av de jeg har truffet har vært drittbikkjer i forhold til andre hunder. Utrivelig rett og slett.

Skal man ha hund å jobbe med OG omgås andre så må man ha en hund som funker også med andre hunder og for meg ville valget i så måte være svært lett - AK - uten tvil.

Og en ting til - seriøst, du skriver at grunnen til at AK synes mer i konkurranse miljø er at WK blir laget av bønder og de bruker de selv og dermed blir de ikke konkurrert med.
Hvordan har du tenkt å kvalitetssikre at du da faktisk får en hund med de kvalitetene du ønsker?

Skal du stole på oppdretteren?

*ler litt småsarkastisk* - for å si det sånn - når oppdrettere av min rase legger ut om hvor fantastiske jobbehunder de lager, og hvor bra de er mentalt - så ler jeg, og jeg ler høyt - og jeg tror ikke en dritt av hva de sier med mindre deres påstander kan dokumenteres ved resultater som sier de snakker sant. For tro du meg, en eier/oppdretters syn på egne hunder er svært subjektiv - objektivt sett kan bikkjene lett bare være søppel.

Så OM det er sånn at du faktisk er bevisst på hva du vil ha så bør du faktisk gå for noe som er dokumentert og ikke noe de bare snakker om.

Skrevet

Hehe .. nei, jeg har ikke bestemt meg, tvert imot så er dette kjempevanskelig! Men jeg skal være så ærlig og innrømme at noen av svarene dytter meg i motsatt retning enn den tiltenkte ;-)

Greia er at jeg står overfor valget mellom to BRA raser. Den ene kjenner jeg fra før, den andre ikke. Dere har det i stor grad motsatt. De som forstår det og klarer å komme med gode argumenter den ene eller den andre veien, har jeg stor nytte av å lese. Hjertelig takk for det! :-) Og de som avfeier den ene rasen (altså WK) som møkkabikkjer er i beste fall kunnskapsløse (OG dytter meg i motsatt retning ;-) )

Men, generelt har jeg hatt stor nytte av å lese svarene og jeg tenker så det knaker døgnet rundt og kommer sikkert til å fortsette med det noen uker eller måneder, :hyper:

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...