Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvor mange turer per dag?


ka9n4ever
 Share

Recommended Posts

Guest Belgerpia

Alle hunder fortjener tur - hver dag - de behøver ikke nødvendigvis være av samme lengde og intensitet hver dag - men tur bør de ha. At eiere blir syke er jo sånt som skjer og da får kanskje ikke hundene så lange turer, og de fleste fikser jo det - men hovedregelen bør jo være at hunden får brukt seg fysisk hver dag.

Jeg har hatt en rekonvalenstid nå hvor mine hunder ikke har fått de lengste turene - men vi har gått tur - minst 2 x 2 kilometer, pluss ball-leting, søk etter leker og litt triks-trening.
Nå som formen er oppadgående er vi tilbake i gjenge igjen - og de får minimum 3 x tisserunden som er på drøyt 2 kilometer om dagen, en gang morgen før jobb, en gang etter jobb og en for kvelden - de siste dagene har de imidlertid fått tisserunden x 2 - pluss en lengre tur på i overkant av 5 kilometer.

I tillegg til lek, jaktlek, litt søk etter leker osv.

Klart nå vinterstid så blir ikke den lengre turen lagt til skogs på hverdagene - men det blir i alle fall asfalt-turer. Nå når det går mot lysere tider så tenker jeg vi kommer oss i skogen igjen også.

Det kjipeste med å bo i tettbygd strøk er jo at det ikke er så mange turmuligheter sånn i mørten, det blir mest samme rundene - men vi går i alle fall dem.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

@Rocket Hva skal jeg utdype? Det står der hva jeg mener ;)

Ved sykdom så er det ikke så mye man får gjort, og det skrev jeg vel i innlegget også, iom at Chicka har vært hos mormor i lang tid mens jeg har hatt sykehusopphold pga magen og immunsvikten, og der fikk hun ikke lange turer, men allikevel så var det aktivt inne hos mormor med folk som kom og gikk osv (hun bodde i generasjons bolig, hun øverst, mamma i første og broren min i kjeller).

Har selv til tider store leddsmerter, daglige murringer (derfor jeg må gå mye med hunden, selv om det værker i leddene, gjelder å ikke stivne), går på kortison hver dag og har veldig sterke smertestillende mot smertene.

Selv har jeg vært mye syk hele livet, men har allikevel ikke blitt dullet bort av mamma, *opp igjen* var standard setning i min oppvekst og jeg har lært så mye av det.

(Når det gjelder deg, så må du huske at du har en stor sorg å passe på, det er ikke lett å komme seg opp rett etter det, du må ta tiden din, også jobbe med leddene dine når du er klar for det ;) )

Jeg mener at det ikke er bra om man er FRISK og stadig gir hunden for lite mosjon, man har skaffet seg et ansvar og da må man ta det og ikke bare de første ukene pga det er gøy.

Livet forandrer seg og noen ganger får man ikke gjort så mye som man ønsker, men om man gir hunden lite alltid, da skurrer det for meg ;)

Forsåvidt ikke nødvendig med noe utdyping, tror jeg mista poenget mitt hallveis i mitt eget innlegg :P Men jo altså, det jeg også ville ha frem i innlegget mitt er at kroppen ikke har godt av for lite trim heller. So jeg jo også er et resultat av nå, mye trim i oppveksten, så stillesittende opphold i et år før vi fikk hund, så daglige turer i noen år, før en topp på FHS hvor jeg trente mye og var veldig god form, for så å få en mye stillere periode igjen med langt mellom turene. (Da jeg ikke hadde hunden på 1,5 - 2år ca etter fhs. Og nå i sommer som du nevner en totalt stopp i all aktivitet, og sorgen nå i etterkant som er rimelig lammende i perioder. Kroppen trives mye bedre med trim, det merker i hvert fall jeg. Selv om man(jeg) risikerer og feilbelaste, så er det bedre og bevege seg. Og sånn tror jeg det er for hunder også, hunder som kun tilbringer dagene inne eller i hundegård eller hvor man nå enn oppbevarer dem, i lang nok tid, vil nok bli slitne i kroppen dem også, på lik linje med oss når vi ikke får mosjon overhode omtrent.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Han er vant til å få en times hovedtur hver dag, og det prøver jeg å prioritere, nesten uansett hvor travelt jeg måtte ha det. Av og til er turene også lenger, spesielt når vi går sammen med andre.

Prøver å variere terrenget vi går i, og liker å gå midt i skogen på høst og vår når det ikke er fare for orm, da kan han gå løs.

Vi labber ellers rundt med hodelykt i all slags vær, og uten gatelys blir det virkelig mørkt her vi bor.

De dagene turene blir kortere, er han uansett med der det skjer, og jeg prøver å aktivisere han på andre måter i tillegg til turene.

Ellers har han den egenskapen at han fint kan være rolig inne uten å stresse seg opp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...