Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Guest Belgerpia
Skrevet

Alle hunder fortjener tur - hver dag - de behøver ikke nødvendigvis være av samme lengde og intensitet hver dag - men tur bør de ha. At eiere blir syke er jo sånt som skjer og da får kanskje ikke hundene så lange turer, og de fleste fikser jo det - men hovedregelen bør jo være at hunden får brukt seg fysisk hver dag.

Jeg har hatt en rekonvalenstid nå hvor mine hunder ikke har fått de lengste turene - men vi har gått tur - minst 2 x 2 kilometer, pluss ball-leting, søk etter leker og litt triks-trening.
Nå som formen er oppadgående er vi tilbake i gjenge igjen - og de får minimum 3 x tisserunden som er på drøyt 2 kilometer om dagen, en gang morgen før jobb, en gang etter jobb og en for kvelden - de siste dagene har de imidlertid fått tisserunden x 2 - pluss en lengre tur på i overkant av 5 kilometer.

I tillegg til lek, jaktlek, litt søk etter leker osv.

Klart nå vinterstid så blir ikke den lengre turen lagt til skogs på hverdagene - men det blir i alle fall asfalt-turer. Nå når det går mot lysere tider så tenker jeg vi kommer oss i skogen igjen også.

Det kjipeste med å bo i tettbygd strøk er jo at det ikke er så mange turmuligheter sånn i mørten, det blir mest samme rundene - men vi går i alle fall dem.......

Skrevet

@Rocket Hva skal jeg utdype? Det står der hva jeg mener ;)

Ved sykdom så er det ikke så mye man får gjort, og det skrev jeg vel i innlegget også, iom at Chicka har vært hos mormor i lang tid mens jeg har hatt sykehusopphold pga magen og immunsvikten, og der fikk hun ikke lange turer, men allikevel så var det aktivt inne hos mormor med folk som kom og gikk osv (hun bodde i generasjons bolig, hun øverst, mamma i første og broren min i kjeller).

Har selv til tider store leddsmerter, daglige murringer (derfor jeg må gå mye med hunden, selv om det værker i leddene, gjelder å ikke stivne), går på kortison hver dag og har veldig sterke smertestillende mot smertene.

Selv har jeg vært mye syk hele livet, men har allikevel ikke blitt dullet bort av mamma, *opp igjen* var standard setning i min oppvekst og jeg har lært så mye av det.

(Når det gjelder deg, så må du huske at du har en stor sorg å passe på, det er ikke lett å komme seg opp rett etter det, du må ta tiden din, også jobbe med leddene dine når du er klar for det ;) )

Jeg mener at det ikke er bra om man er FRISK og stadig gir hunden for lite mosjon, man har skaffet seg et ansvar og da må man ta det og ikke bare de første ukene pga det er gøy.

Livet forandrer seg og noen ganger får man ikke gjort så mye som man ønsker, men om man gir hunden lite alltid, da skurrer det for meg ;)

Forsåvidt ikke nødvendig med noe utdyping, tror jeg mista poenget mitt hallveis i mitt eget innlegg :P Men jo altså, det jeg også ville ha frem i innlegget mitt er at kroppen ikke har godt av for lite trim heller. So jeg jo også er et resultat av nå, mye trim i oppveksten, så stillesittende opphold i et år før vi fikk hund, så daglige turer i noen år, før en topp på FHS hvor jeg trente mye og var veldig god form, for så å få en mye stillere periode igjen med langt mellom turene. (Da jeg ikke hadde hunden på 1,5 - 2år ca etter fhs. Og nå i sommer som du nevner en totalt stopp i all aktivitet, og sorgen nå i etterkant som er rimelig lammende i perioder. Kroppen trives mye bedre med trim, det merker i hvert fall jeg. Selv om man(jeg) risikerer og feilbelaste, så er det bedre og bevege seg. Og sånn tror jeg det er for hunder også, hunder som kun tilbringer dagene inne eller i hundegård eller hvor man nå enn oppbevarer dem, i lang nok tid, vil nok bli slitne i kroppen dem også, på lik linje med oss når vi ikke får mosjon overhode omtrent.

  • Like 1
Guest Klematis
Skrevet

Han er vant til å få en times hovedtur hver dag, og det prøver jeg å prioritere, nesten uansett hvor travelt jeg måtte ha det. Av og til er turene også lenger, spesielt når vi går sammen med andre.

Prøver å variere terrenget vi går i, og liker å gå midt i skogen på høst og vår når det ikke er fare for orm, da kan han gå løs.

Vi labber ellers rundt med hodelykt i all slags vær, og uten gatelys blir det virkelig mørkt her vi bor.

De dagene turene blir kortere, er han uansett med der det skjer, og jeg prøver å aktivisere han på andre måter i tillegg til turene.

Ellers har han den egenskapen at han fint kan være rolig inne uten å stresse seg opp.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
    • Lapphundene er en helt annen type hund. De er gjeter- og arbeidshunder opprinnelig, selv om de fleste er familiehunder nå. De er også ganske selvstendige, men ikke på langt nær så sære som eurasier. Jeg har inntrykk av at finsk lapphund er litt enklere å trene enn den svenske, men det er såklart individuelle forskjeller også. 
    • Av alle disse rasene som er nevnt ville jeg gått for bearded collie eller sheltie til lydighet. Eventuelt korthårscollie. Men om du vil satse litt på høyere klasser så er ingen av disse ideelle, da ville jeg gått for en litt mer aktiv arbeidshund som retriever eller belger. På hobbynivå er de fleste av disse helt fine. Pumi kjenner jeg ikke særlig godt utover at de brukes en del i agility og bjeffer MYE. Har aldri sett dem i lydighet.
    • Høres ikke så bra ut da. Vurderer også svensk og finsk lapphund. Er det samme der?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...