Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Maja (11 år) har vært forsikret gjennom Gjensidige og forsikringen hennes utgikk i høst. De forsikrer ikke eldre hunder der (slik jeg forstod det). Jeg tenker nå på å forsikre henne via Agria. Jeg satser jo på at hun skal leve i flere år til, og det hadde vært kjekt med ei forsikring i bakhånd hvis noe skulle hende. Men så er det noen som sier at det ikke er noen vits. "Hvis noe så alvorlig hender at det blir store operasjoner osv osv så er det kanskje ikke noe poeng i operasjon når hun er så gammel..?" Små skader og slikt dekker jeg jo selv, det koster ikke så mye. Også er jeg usikker å hvordan (eller hvis jeg får det i det hele tatt) det blir med livsforsikring?

Hva mener dere, er det noe "vits" i å forsikre så gamle hunder? Forsikrer du hunden din hele livet dens?

Skrevet

På min eldste hund gikk forsikringen ut den dagen han fylte 10.

Vi ringte rundt til andre forsikringsselskaper og spurte litt om dette og de sa at det ikke var noen vits i å forsikre så gamle hunder.

Forsikringen kom visst til å bli like dyr som evt. oprasjoner, medisiner osv.

I tillegg hvis hunden blir skikkelig dårlig så er det kanskje best å la den slippe når den er såpass gammel?

Men samtidig synes jeg det er litt skummelt når han ikke er forsikret lenger..

Skrevet

Mange har vel slik policy, at de enten ikke forsikrer i det hele tatt eller at det blir veldig begrenset. Livsforsikring på en gammel hund høres ut som en veldig dårlig deal for forsikringsselskapet...

Jeg har ikke kommet dit at jeg har måttet ta standpunkt til slikt enda, hadde jo selvfølgelig vært kjekt med forsikring som dekker evt skader/sykdommer som er alvorlige/langdrygde nok til at det koster en del, men ikke verre enn at man føler at hunden tåler det. Men livsforsikring og forsikring for operasjoner osv ser ikke jeg behovet for.

Men igjen så kan man jo llike greit spare litt da så tar man det selv om det oppstår noe.

Skrevet

Ser ut som det går via Agria i allefall, men da blir det med et "agria senior" tillegg. Jeg klarer virkelig ikke å bestemme meg. Jeg syns det er behagelig og trygt å være forsikret, men samtidig.. Hvis noe alvorlig hender, som betyr store operasjoner og lang rekonvalesenstid med stor sjanse for at det ikke går bra. Er det da det beste for henne å gjennom noe slikt i en slik alder? Og livsforsikring er ikke noe viktig for meg nå uansett, har jo hatt henne i 11 og selv om jeg gjerne skulle ha hatt henne i 11 år til så er jeg jo såpass oppegående at jeg forstår at det ikke er mulig.. Kjenner det er vanskelig å ta valget om å betale rundt 2000 kr hver år for senior forsikring. Når jeg kan legge av de pengene til veterinær behandlinger. Det går kanskje litt opp i opp?

Skrevet

Ser ut som det går via Agria i allefall, men da blir det med et "agria senior" tillegg. Jeg klarer virkelig ikke å bestemme meg. Jeg syns det er behagelig og trygt å være forsikret, men samtidig.. Hvis noe alvorlig hender, som betyr store operasjoner og lang rekonvalesenstid med stor sjanse for at det ikke går bra. Er det da det beste for henne å gjennom noe slikt i en slik alder? Og livsforsikring er ikke noe viktig for meg nå uansett, har jo hatt henne i 11 og selv om jeg gjerne skulle ha hatt henne i 11 år til så er jeg jo såpass oppegående at jeg forstår at det ikke er mulig.. Kjenner det er vanskelig å ta valget om å betale rundt 2000 kr hver år for senior forsikring. Når jeg kan legge av de pengene til veterinær behandlinger. Det går kanskje litt opp i opp?

Ja, det er nok det beste å legge av de pengene da hvis det skulle skje noe.

Det er jo større sjanse for at det ikke går bra når de er så gamle og da er det dumt å ha betalt en dyr forsikring, så jeg ville nok lagt av de pengene til hvis det skulle skjedd noe :)

Skrevet

Jeg hadde lett betalt 2000 i året for forsikring. Man vet aldri når man får bruk for det. Vi har selv, på i overkant av to mnd, fått dekket såpass mye fra agria, at alt vi har betalt i forsikring de årene vi har hatt tispa vår, har vi nå fått "tilbake". Vi har til sammen betalt ca 4000 i forsikring hele hennes liv (fire år gammel), mens bare disse mnd har agria dekket rundt 10-15 000!
om vi hadde lagt av 2000 hvert år, så hadde vi allikevel ikke vært oppe i det vi hadde måttet ut med, om vi ikke hadde forsikring..

Nå skal vi ta ct eller mri-scan av Shensi i tillegg, og med agria får vi nå gunstigere pris, ettersom de har, som de selv sier, inngått banebrytende avtale med VetScan
(Kilde: http://www.agria.no/agria/artikkel/agria-dyreforsikring-inngar-banebrytende-avtale-med-vetscan-as )
Hadde vi ikke hatt agria, hadde prisen blitt en helt annen.

Så, ja! Selv om det er en "gammel" hund (har selv en på litt over 10, og ser ikke på han som gammel), så er det sjanser for at det kan lønne seg veldig :) Forsikringen til 10åringen vår koster rundt 2000 året. Men aldri om jeg hadde turt å droppa forsikringen. Med den, så vet jeg i det minste at ved mange sykdommer, så vil vi tjene veldig på å ha agria i ryggen!

Edit: Vi har selvfølgelig en trygg og relativt stor buffer i tillegg! Noe jeg synes er viktig, selv om dyrene er forsikret :)

Skrevet

Så vidt jeg vet har ikke Agria aldersbegrensning på hvor lenge en kan ha veterinærforsikring på hund. Etter en viss alder (senior), mister en jo 5000 kroner per år i forsikringspremien på veterinærforsikringen, men betaler det samme + seniortillegget. Hvis du har et forsikringsbeløp på 45 000 kroner i veterinær, så stopper det på 25 000 kroner og der beholdes beløpet. Har du forsikret for 25 000, så stanser det nede på 10 000 kroner. Jeg tror ikke jeg ville betalt mye i året for "bare" 10 000 kroner i forsikringsbeløp.

Det jeg har merket koster skjorta hos veterinæren, det er utredninger. Det kan fort bli veldig dyrt. Det er jo mange tilstander som ikke krever svære operasjoner, lang opptrening og så videre, men kan likevel koste mye penger for å finne ut hva som er galt og hvilken videre behandling. Ganske alvorlige ting kan også ha enkle og billige medisinske løsninger, men koster mye å utrede og/eller krever mange kontroller og oppfølging av veterinæren etterpå. Oppi alt kan du også oppleve at det kommer flere småting som krever veterinærbesøk, som også ville ha gått på en forsikring. Som du kanskje merker så mener jeg en forsikring er gull verdt :) ...også på eldre hunder. Og spesielt hvis en ikke sitter med 20 - 30 000 kroner som en kan avse til veterinærutgifter.

Skrevet

Jeg vurderte å si opp forsikringen på tolvåringen min år når premien gikk opp styggmye (tror den gikk opp med 1500 kr eller noe sånt). Jeg gjorde det ikke, og i høst fikk vi bruk for den. Han ble operert for 37.000,-, om ikke Agria hadde dekket 25.000,-, ville han nok ikke vært i live i dag. Så jeg er ihvertfall fryktelig glad for at vi ikke valgte å si opp, kommer til å ha dyra mine forsikra til de tar kvelden.

Skrevet

Chicka er straks 12år og hun er forsikret i Agria.

Det jeg har merket de siste årene er at forsikringsbeløpet på skader har gått ned og premien opp.

Jeg ville valgt å forsikre hun, selv klarer jeg ikke å ha dyr uten å ha det forsikret, selv om jeg har en ganske stor buffer øremerket til hund ;)

Skrevet

Gjensidige har forsikring livet ut på hunden ( Gjensidige +) men livsforsikringen opphører det året de fyller 10 år.

Skrevet

Tusen takk for alle svar! Det blir nok sikkert til at jeg forsikrer henne, om ikke annet for å ha den sikkerheten i bakhodet. Hun har jo ikke egentlig trengt forsikringen sin siden hun var rundt året, men det betyr jo ikke at vi kan få bruk for den i de kommende årene.

Gjensidige har forsikring livet ut på hunden ( Gjensidige +) men livsforsikringen opphører det året de fyller 10 år.

Hmm. Da må jeg undersøke litt mer. Kanskje hun faktisk er forsikret.. Hadde tatt seg ut med dobbel forsikring... :P

  • Like 1
Skrevet

Gjensidige har forsikring livet ut på hunden ( Gjensidige +) men livsforsikringen opphører det året de fyller 10 år.

Vi fikk beskjed om at det ikke var noen mulighet for forsikring etter 10 år.

Er dette en spesiell forsikring da?

Skrevet

Vi fikk beskjed om at det ikke var noen mulighet for forsikring etter 10 år.

Er dette en spesiell forsikring da?

Ja, Gjensidige + har jeg skrevet :) Jeg har forsikring ut livet på mine 3. Kun tyveri/bortkomst og livsforsikringen som opphører det året hunden fyller 10 år.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...