Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanlig for halvt år gammel valp?


Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg litt irritert, skrev et ganske grundig innlegg her, glemte å skrive emnetittel da jeg trykket publiser, og alt forsvant :cry: Jaja.

Jeg lurer på om noen ting som er "nytt" ved Meesha henger sammen med alderen hans. Jeg kan nevne blant annet at:

- han er begynt å røyte (henger sammen med tannfelling? En tann som ikke er ute, flere nye tenner på vei opp)

- han vil veldig gjerne bort til andre hunder og folk og drar tidvis ned rullegardina og vil bare bort å hilse, sånn har han absolutt ikke vært før, han har stort sett ikke brydd seg særlig om dem (jeg bare tar han med meg videre, og har en null hils-policy i bånd nå)

- han er blitt "kikkete"; bratt i nakken når biler kjører forbi, veldig interessert i hele verden særlig når det blåser etc. Bjeffer ikke og virker ikke redd, bare "kikkete"

Er dette noe som henger sammen med alder? Han er 5,5 mnd., jeg regner med det er mye som skjer i både kropp og hode.

Ingenting av dette plager meg og jeg lager ikke noe fuzz ut av det. Men nysgjerrig som jeg er håper jeg at noen har noen lure svar, for sånn har han ikke vært før :P

Skrevet

Høres veldig ut som alderen, ja. Røytinga kan selvsagt ha andre årsaker, men kan det være han mister valpepelsen? At han blir mer selvstendig, tøffere og mer interessert i omverdenen er veldig typisk i den alderen - og verre skal det bli. :P

Skrevet

Høres veldig ut som alderen, ja. Røytinga kan selvsagt ha andre årsaker, men kan det være han mister valpepelsen? At han blir mer selvstendig, tøffere og mer interessert i omverdenen er veldig typisk i den alderen - og verre skal det bli. :P

Røytinga: kanskje? Jeg har ikke peiling :lol: Men det er en teori jeg også har, at de "bytter pels" i denne alderen?

Hoho, jeg synes han er kjempeartig nå. Litt plagsomt å gå tur med en hund som skvetter hit og dit, men han er nå søt der han holder på :P

Skrevet

Vår schäfer på 9mnd er helt lik. Han er supernysgjerrig på alt og alle.

Vi går stort sett i en skog der det er masse hunder som er løse, så det kan ha noe med det å gjør også, at han vil hilse på alle når vi er på tur.

Når vi går på tur med bånd, pleier jeg å se litt an på hunden og eieren om de har lyst å hilse. Dersom de vil hilse, stopper vi også, og det tror jeg min hund har snappet opp. Jeg tror han merker når jeg og de vi møter har lyst å hilse, for han er veldig flink til å gå forbi de som ikke ønsker å hilse :-) Det kan for all del være tilfeldig altså, men det virker som om det er noe i det.

Skrevet

Ang. røyting vet jeg ikke. Mi er 9 mnd nå og har ikke mistet noe særlig enda. Regner med det kommer ganske snart.

Men det med hilsing kjenner jeg godt igjen :P Hun gikk veldig fint i bånd til hun var ca 5 mnd. Da var det som om noen dro ned en rullegardin og stappet bomull i ørene på henne.. Hun dro og dro i båndet og SKULLE bort til ALLE hunder. Vi har jobbet mye med det, og kjører egentlig null hilsing i bånd. Bortsett fra bestevennene hennes :) Stort sett går det greit, men treffer noen ganger noen gjøker som omtrent sender sin hund bort til oss for å hilse enda jeg sier klart og tydelig at vi ikke er interessert. Fatter ikke hva enkelte har mellom ørene av og til.. :gaah: Jeg bruker å alltid ha med lange remser av godt som jeg stapper i trynet hennes et godt stykke før vi passerer slik at hun er opptatt med godbiten hele veien forbi. Det funker fint her de gangene hun ikke klarer å gå forbi av seg selv :)

Men ja. Mye som skjer i kroppen i den alderen, og det er vel vanlig å bli mer interessert i verden :)

Skrevet

Jeg vil nok anta at det kan ha en sammenheng ja. Det er egentlig ingen fast alder for når valpepelsen byttes, noen kan være nermere 2 år, andre 5-6 mnd som din. Stress o.l. ifbm hormoner, rullegardin og døve ører er jo alt ganske kjente fenomener i perioder hos unge hunder. Bra du ikke stresser med det, bare prøv så godt du kan og unngå at han får vinning på uønsket adferd, fortsett og tren på det dere trener på og lenge kan det føles som det er helt fånyttes, men i det hormonene lander litt så kommer resultatene til syne :)

Skrevet

Jeg vil nok anta at det kan ha en sammenheng ja. Det er egentlig ingen fast alder for når valpepelsen byttes, noen kan være nermere 2 år, andre 5-6 mnd som din. Stress o.l. ifbm hormoner, rullegardin og døve ører er jo alt ganske kjente fenomener i perioder hos unge hunder. Bra du ikke stresser med det, bare prøv så godt du kan og unngå at han får vinning på uønsket adferd, fortsett og tren på det dere trener på og lenge kan det føles som det er helt fånyttes, men i det hormonene lander litt så kommer resultatene til syne :)

Det var svaret jeg ønsket, hehe, tusen takk :) Da fortsetter vi som nå også går det seg vel til etterhvert! :)

Skrevet

Har hatt røyking her, fluer i hodet har vi også + selvfølgelig stor interesse for andre hunder men den har vært der hele tiden bare i litt mindre grad.

Min er 5.5mnd også.

Skrevet

Har hatt røyking her, fluer i hodet har vi også + selvfølgelig stor interesse for andre hunder men den har vært der hele tiden bare i litt mindre grad.

Min er 5.5mnd også.

slå hardt ned på røyking nå mens han er ung SiriEveline, er hardt å få bukt unna når han blir eldre.
  • Like 20
Skrevet

Har hatt røyking her

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

PS! Trådstarter; du har en helt normal valp! :) Hormonene begynner å vise seg forbløffende tidlig skal jeg si deg. Min hannhund ble småinteressert i damer da han var 6 mnd, altså bare et par uker eldre enn din, men røytingen startet ikke før han var ett år. Dette er imidlertid forskjellig, og kan også avhenge av klimaet der man bor, arvede egenskaper ved pelsen, tidlig/sen modning osv. Hormoner styrer mye av pelsen også.

Skrevet

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

PS! Trådstarter; du har en helt normal valp! :) Hormonene begynner å vise seg forbløffende tidlig skal jeg si deg. Min hannhund ble småinteressert i damer da han var 6 mnd, altså bare et par uker eldre enn din, men røytingen startet ikke før han var ett år. Dette er imidlertid forskjellig, og kan også avhenge av klimaet der man bor, arvede egenskaper ved pelsen, tidlig/sen modning osv. Hormoner styrer mye av pelsen også.

(Flink som slutta å røyke! Blomst til deg :flowers: Så får vi håpe Tetris er like flink)

Til resten: hurra! Tror det blir en morsom tid fremover :)

Skrevet

slå hardt ned på røyking nå mens han er ung SiriEveline, er hardt å få bukt unna når han blir eldre.

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

LOL! Kommer inn til varsler og skjønner virkelig ikke hva for noe jeg skrev i går kveld. :lol:

  • Like 2
Skrevet

@ingvildoline Går det greit at jeg låner tråden din litt?

Jeg har nemlig en tass på samme alder som din, ble 5 mnd i dag faktisk, som plutselig, ja, nesten over natta, synes det er skummelt med uvante og brå lyder, mest når det er mørkt. Det har til og med kommet et par boff. Og det har jo aldri skjedd før, så jeg ble litt overraska... Når han reagerer på en lyd blir han gjerne liggende i sofaen (hvis det var her han var når han hørte det) og stirre ut mot verandadøra som har vindu i seg.

Så langt (i to dager...) har jeg bare oversett det og tenkt at det er "spøkelsesalderen", men kan jeg skylde på dette eller bør jeg ta tak i det på noe vis? I så tilfelle, hva bør jeg gjør...?

Ellers så ser han ikke noe særlig med spøkelser når vi er ute (bank i bordet...), selv om innimellom virker det som om det er noe med den verandadøra...

Edit: Han har heldigvis ikke begynt å røyke enda ;)

Skrevet

@Gro Lån i vei! :)

Jeg kan jo nevne at Meesha ikke har bjeffet på noe enda – annet enn en gneldrebikkje vi gikk forbi i dag. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er heldig som har en hund som har lite lyd i seg generelt, eller om han bare sparer det til et stort bjeffe-boom om et par uker :D

Skrevet

@Gro Lån i vei! :)

 

Jeg kan jo nevne at Meesha ikke har bjeffet på noe enda – annet enn en gneldrebikkje vi gikk forbi i dag. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er heldig som har en hund som har lite lyd i seg generelt, eller om han bare sparer det til et stort bjeffe-boom om et par uker :D

Takk! Og bjeffe-boom kan jo bli interessant ;)

Skrevet

Som hos den menneskelige tenåringsslasken, så skjer nok det samme hos hundetrenåringen:

Hjernen settes under ombygging, og er dermed out of order for en periode. Omtrent frem til 2-årsalderen på hund, og 20-årsalderen hos homo sapiens..

  • Like 1
Skrevet

Valpen vår blir snart 6 måneder, og da sønnen vår gikk tur med henne igår hadde de møtt en mann som Mira blei livredd for...hun som har pleid og logre på lang avstand når hun har sett noen komme. Hvor lenge varer sånt ? Ellers har jeg ikke merket noe røyting, og hun har mistet alle tennene bortsett fra et par jeksler ( tror jeg) .

Skrevet

Jeg har også lurt litt på hva jeg skal gjøre med den spøkelsesbjeffingen. Jeg vil ikke ha en collie med masse lyd, men jeg straffer ikke den slags adferd (han kan jo på en måte ikke noe for det).

I helgen møtte han et ungt barn (ca 6-7 år) og nibjeffa, foruten de sekundene hun strakk ut hånden sin og jeg la noen godbiter på den. Takk og lov var dette en skikkelig tøff unge som bare sto pall og var ikke det minste redd (altså fikk han jo ikke noe bekreftelse på at det var skummelt/rart dette minimennesket).

Men hva skal man gjøre? Hva er best måte å takle det spøkelsesgreiene på?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg har aldri gjort så mye med det, det kommer fort og forsvinner like fort. Også tenker jeg som så at den slags tull ikke fortjener noe oppmerksomhet.

Kan avlede litt ved lyd om det går helt i "lås" og ellers så oppfordrer jeg valpen til å oppsøke spøkelsene og bli ferdig med det.

Feks når Birk fikk dånedimpen av en statue vi hadde passert på tur ørten ganger før. Så gikk vi bort til statuen, snuste litt på den også gikk vi videre uten noe dilldall.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Det skjer rare ting her igjen :P Og som alltid når noe forandrer seg her, lurer jeg på om dette er sånn som det "skal være". Meesha er straks sju mnd. gammel.

Det kan virke som om vi er inne i en ny biteperiode. Tannfellingen er over, og da vi var hos veterinæren for ca. tre uker siden sa hun at tennene hadde litt igjen å vokse, så var han ferdig med det. Men herremin, som han tygger. Heldigvis holder han seg stort sett til pleddet sitt, dynen sin og leker, men støtt og stadig biter han på oss (aaauuu), i båndet osv. Samme tendenser som da han var liten valpe-hai, men riktignok mye mindre intenst. Pleier hunder å ha en "ekstrarunde" med biting, omtrent i denne alderen? Kan det hende at det klør i tennene, at de ikke er helt ferdig utvokst?

Han er mye mer urolig inne enn før også. Spinner rundt, hopper oppetter oss når vi sitter i sofa og stol, vandrer, inviterer til ("krever") lek, etc. Vansker med å roe seg ned, med mindre han får ligge i "sitt hjørne" i sofaen. Jeg har tenkt på både over- og understimulering, men føler ikke at det er hverken det ene eller det andre, på en måte. Om morgenen er vi sjelden ute mer enn 5-10 minutter siden han er B-hund som søren, han sover i timene han er alene hjemme, hovedaktiviteten hver dag er enten tur i bånd, tur løs eller trening i mellom 1 og 2 timer, og om det blir kortere tur av noen grunn trener vi litt enkel lydighet inne. Kveldsturen er sjelden mer enn 15 minutter, og om natta sover han som en stein og lett i 12 timer i strekk. Når han blir plagsom og ikke hører etter på "nei" og "legg deg" (med føring til sin plass) får han time-out på soverommet, og da roer han seg.

Så... hva er dette? :P

Skrevet

Høres ut som en helt normal valp. De er aktive og de finner på mye rart(les: ugagn), uten at det nødvendigvis betyr at de er verken over- eller understimulert. De trenger gjerne "bare" litt grensesetting og en god porsjon tålmodighet hos eier.

Ikke det mest hjelpsomme innlegget dette her, men...

  • Like 1
Skrevet

Høres ut som en helt normal valp. De er aktive og de finner på mye rart(les: ugagn), uten at det nødvendigvis betyr at de er verken over- eller understimulert. De trenger gjerne "bare" litt grensesetting og en god porsjon tålmodighet hos eier.

Ikke det mest hjelpsomme innlegget dette her, men...

Jo, absolutt hjelpsomt. Siden jeg aldri har gått gjennom denne perioden før (første hund, null erfaring fra før), er det veldig greit å høre noen si "dette er en normal valp" :)

Skrevet

Min er like gammel som din, og løsningen her har vært økt hjernetrim. Les lydighetsøvelser. Etter jeg økte på med mengden og krever mer, har hun funnet en av-knapp jeg ikke visste hun hadde. Fra sliiiitsom til rolig. Måtte det vare. *Bank i bordet* :innocent:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
    • Er det SÅ lett for dem å bytte ut en kjøper da? Som de forhåpentligvis har hatt et par møter med, snakket med og "godkjent"?   De kan faktisk heller ikke bare trekke kjøpet der og da, isåfall kan du anmelde dem for svindel. I motsetning til en del andre lovbrudd i "hundebransjen" mistenker jeg at det også vil bli tatt mer på alvor siden det er et økonomisk lovbrudd og ikke dyrevelferdsmessig.
    • Beklager først innlegg, trolig en hang up. Ja vet det er avtalebrudd, men oppdrettere har mye makt. Har selv vært ute for det selv. Og kjøpte valp derfra. Prisen sto der, og jeg bare nevnte at det var en høyere pris en retrieverklubben hadde. Fikk da beskjed om at ho hadde masse på venteliste så jeg fikk betale eller miste valpen... 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...