Gå til innhold
Hundesonen.no

Vanlig for halvt år gammel valp?


Recommended Posts

Skrevet

Nå er jeg litt irritert, skrev et ganske grundig innlegg her, glemte å skrive emnetittel da jeg trykket publiser, og alt forsvant :cry: Jaja.

Jeg lurer på om noen ting som er "nytt" ved Meesha henger sammen med alderen hans. Jeg kan nevne blant annet at:

- han er begynt å røyte (henger sammen med tannfelling? En tann som ikke er ute, flere nye tenner på vei opp)

- han vil veldig gjerne bort til andre hunder og folk og drar tidvis ned rullegardina og vil bare bort å hilse, sånn har han absolutt ikke vært før, han har stort sett ikke brydd seg særlig om dem (jeg bare tar han med meg videre, og har en null hils-policy i bånd nå)

- han er blitt "kikkete"; bratt i nakken når biler kjører forbi, veldig interessert i hele verden særlig når det blåser etc. Bjeffer ikke og virker ikke redd, bare "kikkete"

Er dette noe som henger sammen med alder? Han er 5,5 mnd., jeg regner med det er mye som skjer i både kropp og hode.

Ingenting av dette plager meg og jeg lager ikke noe fuzz ut av det. Men nysgjerrig som jeg er håper jeg at noen har noen lure svar, for sånn har han ikke vært før :P

Skrevet

Høres veldig ut som alderen, ja. Røytinga kan selvsagt ha andre årsaker, men kan det være han mister valpepelsen? At han blir mer selvstendig, tøffere og mer interessert i omverdenen er veldig typisk i den alderen - og verre skal det bli. :P

Skrevet

Høres veldig ut som alderen, ja. Røytinga kan selvsagt ha andre årsaker, men kan det være han mister valpepelsen? At han blir mer selvstendig, tøffere og mer interessert i omverdenen er veldig typisk i den alderen - og verre skal det bli. :P

Røytinga: kanskje? Jeg har ikke peiling :lol: Men det er en teori jeg også har, at de "bytter pels" i denne alderen?

Hoho, jeg synes han er kjempeartig nå. Litt plagsomt å gå tur med en hund som skvetter hit og dit, men han er nå søt der han holder på :P

Skrevet

Vår schäfer på 9mnd er helt lik. Han er supernysgjerrig på alt og alle.

Vi går stort sett i en skog der det er masse hunder som er løse, så det kan ha noe med det å gjør også, at han vil hilse på alle når vi er på tur.

Når vi går på tur med bånd, pleier jeg å se litt an på hunden og eieren om de har lyst å hilse. Dersom de vil hilse, stopper vi også, og det tror jeg min hund har snappet opp. Jeg tror han merker når jeg og de vi møter har lyst å hilse, for han er veldig flink til å gå forbi de som ikke ønsker å hilse :-) Det kan for all del være tilfeldig altså, men det virker som om det er noe i det.

Skrevet

Ang. røyting vet jeg ikke. Mi er 9 mnd nå og har ikke mistet noe særlig enda. Regner med det kommer ganske snart.

Men det med hilsing kjenner jeg godt igjen :P Hun gikk veldig fint i bånd til hun var ca 5 mnd. Da var det som om noen dro ned en rullegardin og stappet bomull i ørene på henne.. Hun dro og dro i båndet og SKULLE bort til ALLE hunder. Vi har jobbet mye med det, og kjører egentlig null hilsing i bånd. Bortsett fra bestevennene hennes :) Stort sett går det greit, men treffer noen ganger noen gjøker som omtrent sender sin hund bort til oss for å hilse enda jeg sier klart og tydelig at vi ikke er interessert. Fatter ikke hva enkelte har mellom ørene av og til.. :gaah: Jeg bruker å alltid ha med lange remser av godt som jeg stapper i trynet hennes et godt stykke før vi passerer slik at hun er opptatt med godbiten hele veien forbi. Det funker fint her de gangene hun ikke klarer å gå forbi av seg selv :)

Men ja. Mye som skjer i kroppen i den alderen, og det er vel vanlig å bli mer interessert i verden :)

Skrevet

Jeg vil nok anta at det kan ha en sammenheng ja. Det er egentlig ingen fast alder for når valpepelsen byttes, noen kan være nermere 2 år, andre 5-6 mnd som din. Stress o.l. ifbm hormoner, rullegardin og døve ører er jo alt ganske kjente fenomener i perioder hos unge hunder. Bra du ikke stresser med det, bare prøv så godt du kan og unngå at han får vinning på uønsket adferd, fortsett og tren på det dere trener på og lenge kan det føles som det er helt fånyttes, men i det hormonene lander litt så kommer resultatene til syne :)

Skrevet

Jeg vil nok anta at det kan ha en sammenheng ja. Det er egentlig ingen fast alder for når valpepelsen byttes, noen kan være nermere 2 år, andre 5-6 mnd som din. Stress o.l. ifbm hormoner, rullegardin og døve ører er jo alt ganske kjente fenomener i perioder hos unge hunder. Bra du ikke stresser med det, bare prøv så godt du kan og unngå at han får vinning på uønsket adferd, fortsett og tren på det dere trener på og lenge kan det føles som det er helt fånyttes, men i det hormonene lander litt så kommer resultatene til syne :)

Det var svaret jeg ønsket, hehe, tusen takk :) Da fortsetter vi som nå også går det seg vel til etterhvert! :)

Skrevet

Har hatt røyking her, fluer i hodet har vi også + selvfølgelig stor interesse for andre hunder men den har vært der hele tiden bare i litt mindre grad.

Min er 5.5mnd også.

Skrevet

Har hatt røyking her, fluer i hodet har vi også + selvfølgelig stor interesse for andre hunder men den har vært der hele tiden bare i litt mindre grad.

Min er 5.5mnd også.

slå hardt ned på røyking nå mens han er ung SiriEveline, er hardt å få bukt unna når han blir eldre.
  • Like 20
Skrevet

Har hatt røyking her

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

PS! Trådstarter; du har en helt normal valp! :) Hormonene begynner å vise seg forbløffende tidlig skal jeg si deg. Min hannhund ble småinteressert i damer da han var 6 mnd, altså bare et par uker eldre enn din, men røytingen startet ikke før han var ett år. Dette er imidlertid forskjellig, og kan også avhenge av klimaet der man bor, arvede egenskaper ved pelsen, tidlig/sen modning osv. Hormoner styrer mye av pelsen også.

Skrevet

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

PS! Trådstarter; du har en helt normal valp! :) Hormonene begynner å vise seg forbløffende tidlig skal jeg si deg. Min hannhund ble småinteressert i damer da han var 6 mnd, altså bare et par uker eldre enn din, men røytingen startet ikke før han var ett år. Dette er imidlertid forskjellig, og kan også avhenge av klimaet der man bor, arvede egenskaper ved pelsen, tidlig/sen modning osv. Hormoner styrer mye av pelsen også.

(Flink som slutta å røyke! Blomst til deg :flowers: Så får vi håpe Tetris er like flink)

Til resten: hurra! Tror det blir en morsom tid fremover :)

Skrevet

slå hardt ned på røyking nå mens han er ung SiriEveline, er hardt å få bukt unna når han blir eldre.

He-he, det var litt spesiell valp du hadde da, som har begynt å røyke også! ;) Ta fra den tobakken med en gang, sier jeg! :- )

Hilsen

eks-røyker (sluttet i 2010)

LOL! Kommer inn til varsler og skjønner virkelig ikke hva for noe jeg skrev i går kveld. :lol:

  • Like 2
Skrevet

@ingvildoline Går det greit at jeg låner tråden din litt?

Jeg har nemlig en tass på samme alder som din, ble 5 mnd i dag faktisk, som plutselig, ja, nesten over natta, synes det er skummelt med uvante og brå lyder, mest når det er mørkt. Det har til og med kommet et par boff. Og det har jo aldri skjedd før, så jeg ble litt overraska... Når han reagerer på en lyd blir han gjerne liggende i sofaen (hvis det var her han var når han hørte det) og stirre ut mot verandadøra som har vindu i seg.

Så langt (i to dager...) har jeg bare oversett det og tenkt at det er "spøkelsesalderen", men kan jeg skylde på dette eller bør jeg ta tak i det på noe vis? I så tilfelle, hva bør jeg gjør...?

Ellers så ser han ikke noe særlig med spøkelser når vi er ute (bank i bordet...), selv om innimellom virker det som om det er noe med den verandadøra...

Edit: Han har heldigvis ikke begynt å røyke enda ;)

Skrevet

@Gro Lån i vei! :)

Jeg kan jo nevne at Meesha ikke har bjeffet på noe enda – annet enn en gneldrebikkje vi gikk forbi i dag. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er heldig som har en hund som har lite lyd i seg generelt, eller om han bare sparer det til et stort bjeffe-boom om et par uker :D

Skrevet

@Gro Lån i vei! :)

 

Jeg kan jo nevne at Meesha ikke har bjeffet på noe enda – annet enn en gneldrebikkje vi gikk forbi i dag. Jeg vet ikke om det er fordi jeg er heldig som har en hund som har lite lyd i seg generelt, eller om han bare sparer det til et stort bjeffe-boom om et par uker :D

Takk! Og bjeffe-boom kan jo bli interessant ;)

Skrevet

Som hos den menneskelige tenåringsslasken, så skjer nok det samme hos hundetrenåringen:

Hjernen settes under ombygging, og er dermed out of order for en periode. Omtrent frem til 2-årsalderen på hund, og 20-årsalderen hos homo sapiens..

  • Like 1
Skrevet

Valpen vår blir snart 6 måneder, og da sønnen vår gikk tur med henne igår hadde de møtt en mann som Mira blei livredd for...hun som har pleid og logre på lang avstand når hun har sett noen komme. Hvor lenge varer sånt ? Ellers har jeg ikke merket noe røyting, og hun har mistet alle tennene bortsett fra et par jeksler ( tror jeg) .

Skrevet

Jeg har også lurt litt på hva jeg skal gjøre med den spøkelsesbjeffingen. Jeg vil ikke ha en collie med masse lyd, men jeg straffer ikke den slags adferd (han kan jo på en måte ikke noe for det).

I helgen møtte han et ungt barn (ca 6-7 år) og nibjeffa, foruten de sekundene hun strakk ut hånden sin og jeg la noen godbiter på den. Takk og lov var dette en skikkelig tøff unge som bare sto pall og var ikke det minste redd (altså fikk han jo ikke noe bekreftelse på at det var skummelt/rart dette minimennesket).

Men hva skal man gjøre? Hva er best måte å takle det spøkelsesgreiene på?

  • 3 weeks later...
Skrevet

Jeg har aldri gjort så mye med det, det kommer fort og forsvinner like fort. Også tenker jeg som så at den slags tull ikke fortjener noe oppmerksomhet.

Kan avlede litt ved lyd om det går helt i "lås" og ellers så oppfordrer jeg valpen til å oppsøke spøkelsene og bli ferdig med det.

Feks når Birk fikk dånedimpen av en statue vi hadde passert på tur ørten ganger før. Så gikk vi bort til statuen, snuste litt på den også gikk vi videre uten noe dilldall.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Det skjer rare ting her igjen :P Og som alltid når noe forandrer seg her, lurer jeg på om dette er sånn som det "skal være". Meesha er straks sju mnd. gammel.

Det kan virke som om vi er inne i en ny biteperiode. Tannfellingen er over, og da vi var hos veterinæren for ca. tre uker siden sa hun at tennene hadde litt igjen å vokse, så var han ferdig med det. Men herremin, som han tygger. Heldigvis holder han seg stort sett til pleddet sitt, dynen sin og leker, men støtt og stadig biter han på oss (aaauuu), i båndet osv. Samme tendenser som da han var liten valpe-hai, men riktignok mye mindre intenst. Pleier hunder å ha en "ekstrarunde" med biting, omtrent i denne alderen? Kan det hende at det klør i tennene, at de ikke er helt ferdig utvokst?

Han er mye mer urolig inne enn før også. Spinner rundt, hopper oppetter oss når vi sitter i sofa og stol, vandrer, inviterer til ("krever") lek, etc. Vansker med å roe seg ned, med mindre han får ligge i "sitt hjørne" i sofaen. Jeg har tenkt på både over- og understimulering, men føler ikke at det er hverken det ene eller det andre, på en måte. Om morgenen er vi sjelden ute mer enn 5-10 minutter siden han er B-hund som søren, han sover i timene han er alene hjemme, hovedaktiviteten hver dag er enten tur i bånd, tur løs eller trening i mellom 1 og 2 timer, og om det blir kortere tur av noen grunn trener vi litt enkel lydighet inne. Kveldsturen er sjelden mer enn 15 minutter, og om natta sover han som en stein og lett i 12 timer i strekk. Når han blir plagsom og ikke hører etter på "nei" og "legg deg" (med føring til sin plass) får han time-out på soverommet, og da roer han seg.

Så... hva er dette? :P

Skrevet

Høres ut som en helt normal valp. De er aktive og de finner på mye rart(les: ugagn), uten at det nødvendigvis betyr at de er verken over- eller understimulert. De trenger gjerne "bare" litt grensesetting og en god porsjon tålmodighet hos eier.

Ikke det mest hjelpsomme innlegget dette her, men...

  • Like 1
Skrevet

Høres ut som en helt normal valp. De er aktive og de finner på mye rart(les: ugagn), uten at det nødvendigvis betyr at de er verken over- eller understimulert. De trenger gjerne "bare" litt grensesetting og en god porsjon tålmodighet hos eier.

Ikke det mest hjelpsomme innlegget dette her, men...

Jo, absolutt hjelpsomt. Siden jeg aldri har gått gjennom denne perioden før (første hund, null erfaring fra før), er det veldig greit å høre noen si "dette er en normal valp" :)

Skrevet

Min er like gammel som din, og løsningen her har vært økt hjernetrim. Les lydighetsøvelser. Etter jeg økte på med mengden og krever mer, har hun funnet en av-knapp jeg ikke visste hun hadde. Fra sliiiitsom til rolig. Måtte det vare. *Bank i bordet* :innocent:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...