Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker da ikke på for fysiske utfordringer som blinde, som jeg jo vet har drevet med servicehunder en stund, men servicehunder for angst, autisme, ptsd, osv. Jeg har googlet og søkt litt på forumet, hvorav ca. ingen resultater var relevante (dere som kaller hunden deres autist fordi den ikke hører, slutt. og sett dere i skammekroken.)

Har vi servicehunder for andre funksjonshemninger enn fysiske i det hele tatt i norge?

Skrevet

Det finnes jo besøkshunder og terapihunder. Terapihunder brukes gjerne som en del av behandlingsopplegget for psykiske problemer. Men jeg tror ikke det finnes servicehunder som "mental støtte hund" slik som feks i USA :)

Skrevet

Var vel en sak i VG eller noe for et par uker siden som omhandlet hunder som hjalp skolebarn med leseangst til å lese høyt. Vet ikke om det er heeeeelt det du er ute etter, men.

Ellers er Falcon med meg til psykologen en gang i blant, men det er ikke akkurat profesjonelt organisert (altså er han langt fra utdannet servicehund). Fikk høre at det kan være mye gevinst for de med PTSD å bruke dyr i terapi, så dersom pasienten har en hund oppmuntrer ho pasienten til å ta den med.

Skrevet

Det finnes jo besøkshunder og terapihunder. Terapihunder brukes gjerne som en del av behandlingsopplegget for psykiske problemer. Men jeg tror ikke det finnes servicehunder som "mental støtte hund" slik som feks i USA :)

Emotional support-hund eller hva det heter og servicehund er jo to forskjellige greier i usa, jeg tenker på servicehund for enkeltperson. Ikke terapihund/besøkshund

Skrevet

Var vel en sak i VG eller noe for et par uker siden som omhandlet hunder som hjalp skolebarn med leseangst til å lese høyt. Vet ikke om det er heeeeelt det du er ute etter, men.

Ellers er Falcon med meg til psykologen en gang i blant, men det er ikke akkurat profesjonelt organisert (altså er han langt fra utdannet servicehund). Fikk høre at det kan være mye gevinst for de med PTSD å bruke dyr i terapi, så dersom pasienten har en hund oppmuntrer ho pasienten til å ta den med.

Ikke helt, men det er jo en start :P Så hyggelig at du får lov å ha din med til psykologen, det tror jeg virkelig man får igjen for.

Skrevet

Lewis blir veldig påtrengende de få gangene jeg har dissosiert, han kan også finne på å hoppe opp (som han ikke gjør ellers). Han blir også veldig urolig før jeg selv merker jeg blir dårlig, og det er jo greit. Jeg vet hva som trigger og kjenner det fort om det er noe - men ofte nå ser jeg det på ham først. Ift. aspergers syns jeg det er lettere å forholde meg til folk om jeg har med hunden, selv om han ikke trenger å gjøre noe. Blir det for mye kan jeg bare fokusere på ham :-)

Hundebesøk på psykiatrisk syns jeg er et fint tilbud, men så er jeg glad i hunder. Jeg ville ikke kjøpe meg hund før jeg følte meg "frisk nok", periodene jeg dissosierte som verst hadde blitt forverret av en hund tror jeg. Andre jeg kjenner med hund med samme problemstilling har vært avhengige av at andre kunne passe hunden i perioder, så jeg vet ikke hvordan det skulle fungert å ha en hund på "heltid". Særlig ikke med akuttinnleggelse o.l..

  • Like 1
Skrevet (endret)

Synes det er helt fantastisk hva en hund kan bidra med!

EDIT: En av Eines slektninger er servicehund. Jeg har inntrykk av at servicehund begynner å komme seg her til lands. Var jo bla et innslag om det på Puls like før jul, men det er nok et stykke igjen enda.

Endret av Poter
  • Like 2
Skrevet

Lewis blir veldig påtrengende de få gangene jeg har dissosiert, han kan også finne på å hoppe opp (som han ikke gjør ellers). Han blir også veldig urolig før jeg selv merker jeg blir dårlig, og det er jo greit. Jeg vet hva som trigger og kjenner det fort om det er noe - men ofte nå ser jeg det på ham først. Ift. aspergers syns jeg det er lettere å forholde meg til folk om jeg har med hunden, selv om han ikke trenger å gjøre noe. Blir det for mye kan jeg bare fokusere på ham :-)

Hundebesøk på psykiatrisk syns jeg er et fint tilbud, men så er jeg glad i hunder. Jeg ville ikke kjøpe meg hund før jeg følte meg "frisk nok", periodene jeg dissosierte som verst hadde blitt forverret av en hund tror jeg. Andre jeg kjenner med hund med samme problemstilling har vært avhengige av at andre kunne passe hunden i perioder, så jeg vet ikke hvordan det skulle fungert å ha en hund på "heltid". Særlig ikke med akuttinnleggelse o.l..

Hunder altså!! Så flinke :wub:

Jeg tenkte på mulighet for å få meg en collie eller noe og trene den til hjelpe meg å takle angst + autisme (deep pressure therapy ved shutdown, backtracke oss ut av butikker når jeg ikke klarer å fokusere, osv), så jeg kommer meg ut av huset uten en ledsager liksom.

Frk Berner er alt for mat-fiksert og usikker til å være noe servicehund-emne (selv om jeg har lekt med tanken om å lære henne å vekke meg siden jeg ikke klarer å våkne av alarmer), men hun hjelper allerede veldig med trygghetsfølelse, fokus-objekt ved stress, og hun er lettere å lese enn mennesker :icon_suspicious:

Men jeg ser jeg enten bør flytte til amerika eller gå rett til kilden av alt ondt - nav - og spørre :ermm:

Skrevet

Bor sammen med en om har PTSD og for han hjelper det en del og ha katt. Er fryktelig glad for at vi hadde fått kattungene når jeg hadde en periode i ålesund rundt min mors dødfall. Hadde han ikke hatt kattene å fokusere på hadde han nok hatt det 100 ganger værre enn det han hadde det med dem rundt seg. Han var veldig knyttet til gamlekatten sin også, så var fryktelig synd når den forsvant bare 3 år gammel. (Var opprinnelig familie sin, men katta og han bare "klikket" rett og slett, så den ble hans til slutt)


Har jo lest noen artikler ang dyr ibm eksamensstress osv, men tror ikke det er særlig utbredt enda. Dessverre. Hadde vi hatt et slikt tilbud ved min skole da jeg slet som værst hadde jeg kanskje klart å gjennomføre årene mine der.

Guest lijenta
Skrevet

Mener å huske at det står på bevilging av penger men at det er nok med folk som trenger serviehund

Skrevet

Det er ikke så utbredt med en-til-en hund i Norge nei, men det er litt på vei håper jeg.

Du har kanskje kommet over http://pelsterapi.com/ ? Hun har sett mye på dette med å jobbe med autisme og sånn og har hatt det i tankene, men da hennes ellers perfekte terapihund (er utdannet i sverige) er alvorlig syk er alt satt på vent og stopp dessverre. Hun hadde med hunden sin på jobb i barne- og ungdomspsykiatrien en periode før han ble syk, en fast dag i uka, og det var visst kjempegreit :)

En dag har jeg planer om å bruke hunden min direkte i pasientarbeid (jobber i psykiatrien selv), men enn så lenge har jeg en arbeidsplass hvor det er for uforutsigbart enda. Han har gått på sykehjem og fungerer godt til det (utdannet gjennom norske terapihundskolen), men mistenker at han trives mer med hakket mer aktive pasienter. Det blir jo ikke en-til-en-servicehund da heller, men håper å med tida få brukt ham mer strategisk i pasientarbeid med eksempelvis faste pasienter som kan ha nytte av det :)

  • Like 1
Skrevet

Virker som de i Sverige skiller mellom terapihund og assistenthund. Har vi noe slikt skille her i Norge?

Njæh, virker ikke sånn.

Det skilles mellom besøkshund og terapihund, hvor terapihund er mer vanlig å bruke strukturert og mer i en-til-en, selv om det ikke er den trengendes personlige hund om du skjønner :) Der er det mer en behandlingsplan og slikt, mens en besøkshund er mer til kos. Ihvertfall er det skillet Nodat/Norske terapihundskolen/svenske terapihundskolen/danske terapihundskolen følger :)

Skrevet

Hunder altså! Så flinke :wub:

Jeg tenkte på mulighet for å få meg en collie eller noe og trene den til hjelpe meg å takle angst + autisme (deep pressure therapy ved shutdown, backtracke oss ut av butikker når jeg ikke klarer å fokusere, osv), så jeg kommer meg ut av huset uten en ledsager liksom.

Frk Berner er alt for mat-fiksert og usikker til å være noe servicehund-emne (selv om jeg har lekt med tanken om å lære henne å vekke meg siden jeg ikke klarer å våkne av alarmer), men hun hjelper allerede veldig med trygghetsfølelse, fokus-objekt ved stress, og hun er lettere å lese enn mennesker :icon_suspicious:

Men jeg ser jeg enten bør flytte til amerika eller gå rett til kilden av alt ondt - nav - og spørre :ermm:

Skulle ønske jeg kunne ta ham med på butikker! Det hadde kanskje hjulpet mest når jeg dissossierte for den minste lille ting men hadde vært fint nå og. Hjelper veldig på trygghetsfølelsen :) Min er bare ni mnd med ekstrem fluehjerne noen dager, og kunne nok fint hilst overlykkelig på alle han møter om han bare fikk lov. Passer ikke helt som rolig og avbalansert hjelpehund nå nei, men så er han jo mye hjelp allerede og noe sertifisering var aldri i tankene da han ble kjøpt.

Lewis er rå som vekkerklokke :P Og hjelper meg også med å forstå mennesker - jeg sliter med ansiktsuttrykk til tider, men folkmblir liksom litt ekstra tydelige med hunden så jeg plukker jo litt opp jeg med. Kjempepraktisk, og hjelper på den sosiale intelligensen p:

Aner ikke om NAV gir støtte til slikt jeg, hadde vært moro, da. Tror mange hadde hatt god hjelp av et dyr :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det endte med at hunden måtte til dyrlegen for den haltet. Jeg ringte dyrlegen, og ba de være obs.  Det viser seg at den har knekt håndledde i frembenet, og prognosen er usikker. Hvordan det er skjedd er også usikkert. 
    • 🐾 Hva du kan gjøre nå 1. Start helt på nytt i bittesmå steg Gå ut av rommet i 1–5 sekunder, kom tilbake før valpen rekker å pipe. Øk tiden sakte. Målet er at valpen aldri kommer over terskelen sin. 2. Tren “alene, men ikke alene” La valpen være bak en grind, i et annet rom, eller på en seng litt unna mens hun fortsatt er hjemme. Dette bygger trygghet uten at valpen føler seg forlatt. 3. Lag et fast “nå skjer det ingenting”-rituale Rolig stemning, tyggeleke, litt kos → så legger hun fra seg valpen og gjør noe annet i huset. Rutiner skaper trygghet. 🧠 IQ-leker som passer for 15 uker •     Snusematte (super for å roe ned og gi mestring) •     Kong med litt valpevennlig fyll (f.eks. våtfôr eller litt leverpostei tynnet ut) •     Enkle aktivitetsleker der valpen må dytte eller løfte en klaff •     Tyggeleker som varer litt (tygging gir ro) Poenget er ikke at leken skal “holde valpen opptatt alene”, men at den skal gi positive assosiasjoner til ro og selvstendighet. 4: du kan også `gni`deg selv inn med noe valpen din kan ligge på  for da vil han føle og lukte at du er i nærheten av deg enda du er borte. 🐶 Når valpen din piper med angan du går ut Det betyr at du har gått for fort frem. Da må man tilbake til nivået der valpen fortsatt er trygg selv om det bare er 2 sekunder. Det er ikke et nederlag, det er helt vanlig. du kan også lage en plass der som er *hjemmet* til valpen din. sånn at du øver når du går ut skal han slappe av der. men husk dette kan gå en stund, det går ann også at valpen din aldri kan være alene heller. alle hunder er forskjellige og ikke like enkel. 💛 Litt oppmuntring Valper er som små barn: noen sover gjennom natten tidlig, andre bruker litt tid. Det betyr ikke at du gjør noe feil det betyr bare at valpen din trenger litt mer støtte akkurat nå. Hvis du vil prate mer, få flere tips eller bare ha litt støtte underveis, kan du gjerne ta kontakt med meg på Instagram. nordicquietland 🐶
    • Alenetrening tar den tiden det tar, det er umulig å si noe på forhånd om hvor lang tid det tar før akkurat din valp er klar for å være alene hjemme en hel arbeidsdag. Det er individuelt. Og en oppdretter som påstår at en 12 uker gammel valp kan være alene hjemme i mange timer høres virkelig ikke seriøs ut. Det er jo en baby. En ting som i hvert fall er sikkert, er at jo mer erfaring valpen får med å føle at det er ubehagelig å være alene, jo større er sjansen for at du ender oppmed en hund med separasjonsangst.
    • Det ønsker gjerne forslag. Hundebarnehage kan jeg klare å google meg frem til selv.
    • Det høres ut som du virkelig har tenkt gjennom ansvaret, og at du gjør så godt du kan innenfor et skiftarbeidsliv som ikke alltid spiller på lag. Det er helt normalt at dagvakter blir den kinkige biten mange hundeeiere kjenner seg igjen i akkurat det. Og ja… oppdrettere kan si mye. Noen ganger stemmer det, andre ganger sier valpen ganske tydelig: “12 uker? Jeg? Alene? Nei takk, menneske prøv igjen.” Til syvende og sist er det jo du som lærer å lese din valp, og valpen som bestemmer tempoet. Det betyr ikke at du har gjort noe feil, eller at treningen din er dårlig. Det betyr bare at han er en liten fyr med egne meninger og akkurat nå sier han at han ikke er helt klar for lange økter alene. Det viktigste er at du prøver å finne løsninger, og det gjør du jo allerede. Det viser ansvar, ikke det motsatte. Hvis du vil, kan jeg hjelpe deg med forslag til hvordan du kan trene videre på en måte som passer både deg og ham. eller om jeg kan hjelpe deg å finne dyrebarnehage eller noe slikt  
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...