Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan er ståa med servicehunder i noreg?


bernertryne
 Share

Recommended Posts

Jeg tenker da ikke på for fysiske utfordringer som blinde, som jeg jo vet har drevet med servicehunder en stund, men servicehunder for angst, autisme, ptsd, osv. Jeg har googlet og søkt litt på forumet, hvorav ca. ingen resultater var relevante (dere som kaller hunden deres autist fordi den ikke hører, slutt. og sett dere i skammekroken.)

Har vi servicehunder for andre funksjonshemninger enn fysiske i det hele tatt i norge?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo besøkshunder og terapihunder. Terapihunder brukes gjerne som en del av behandlingsopplegget for psykiske problemer. Men jeg tror ikke det finnes servicehunder som "mental støtte hund" slik som feks i USA :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel en sak i VG eller noe for et par uker siden som omhandlet hunder som hjalp skolebarn med leseangst til å lese høyt. Vet ikke om det er heeeeelt det du er ute etter, men.

Ellers er Falcon med meg til psykologen en gang i blant, men det er ikke akkurat profesjonelt organisert (altså er han langt fra utdannet servicehund). Fikk høre at det kan være mye gevinst for de med PTSD å bruke dyr i terapi, så dersom pasienten har en hund oppmuntrer ho pasienten til å ta den med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det finnes jo besøkshunder og terapihunder. Terapihunder brukes gjerne som en del av behandlingsopplegget for psykiske problemer. Men jeg tror ikke det finnes servicehunder som "mental støtte hund" slik som feks i USA :)

Emotional support-hund eller hva det heter og servicehund er jo to forskjellige greier i usa, jeg tenker på servicehund for enkeltperson. Ikke terapihund/besøkshund

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var vel en sak i VG eller noe for et par uker siden som omhandlet hunder som hjalp skolebarn med leseangst til å lese høyt. Vet ikke om det er heeeeelt det du er ute etter, men.

Ellers er Falcon med meg til psykologen en gang i blant, men det er ikke akkurat profesjonelt organisert (altså er han langt fra utdannet servicehund). Fikk høre at det kan være mye gevinst for de med PTSD å bruke dyr i terapi, så dersom pasienten har en hund oppmuntrer ho pasienten til å ta den med.

Ikke helt, men det er jo en start :P Så hyggelig at du får lov å ha din med til psykologen, det tror jeg virkelig man får igjen for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lewis blir veldig påtrengende de få gangene jeg har dissosiert, han kan også finne på å hoppe opp (som han ikke gjør ellers). Han blir også veldig urolig før jeg selv merker jeg blir dårlig, og det er jo greit. Jeg vet hva som trigger og kjenner det fort om det er noe - men ofte nå ser jeg det på ham først. Ift. aspergers syns jeg det er lettere å forholde meg til folk om jeg har med hunden, selv om han ikke trenger å gjøre noe. Blir det for mye kan jeg bare fokusere på ham :-)

Hundebesøk på psykiatrisk syns jeg er et fint tilbud, men så er jeg glad i hunder. Jeg ville ikke kjøpe meg hund før jeg følte meg "frisk nok", periodene jeg dissosierte som verst hadde blitt forverret av en hund tror jeg. Andre jeg kjenner med hund med samme problemstilling har vært avhengige av at andre kunne passe hunden i perioder, så jeg vet ikke hvordan det skulle fungert å ha en hund på "heltid". Særlig ikke med akuttinnleggelse o.l..

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes det er helt fantastisk hva en hund kan bidra med!

EDIT: En av Eines slektninger er servicehund. Jeg har inntrykk av at servicehund begynner å komme seg her til lands. Var jo bla et innslag om det på Puls like før jul, men det er nok et stykke igjen enda.

Endret av Poter
  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lewis blir veldig påtrengende de få gangene jeg har dissosiert, han kan også finne på å hoppe opp (som han ikke gjør ellers). Han blir også veldig urolig før jeg selv merker jeg blir dårlig, og det er jo greit. Jeg vet hva som trigger og kjenner det fort om det er noe - men ofte nå ser jeg det på ham først. Ift. aspergers syns jeg det er lettere å forholde meg til folk om jeg har med hunden, selv om han ikke trenger å gjøre noe. Blir det for mye kan jeg bare fokusere på ham :-)

Hundebesøk på psykiatrisk syns jeg er et fint tilbud, men så er jeg glad i hunder. Jeg ville ikke kjøpe meg hund før jeg følte meg "frisk nok", periodene jeg dissosierte som verst hadde blitt forverret av en hund tror jeg. Andre jeg kjenner med hund med samme problemstilling har vært avhengige av at andre kunne passe hunden i perioder, så jeg vet ikke hvordan det skulle fungert å ha en hund på "heltid". Særlig ikke med akuttinnleggelse o.l..

Hunder altså!! Så flinke :wub:

Jeg tenkte på mulighet for å få meg en collie eller noe og trene den til hjelpe meg å takle angst + autisme (deep pressure therapy ved shutdown, backtracke oss ut av butikker når jeg ikke klarer å fokusere, osv), så jeg kommer meg ut av huset uten en ledsager liksom.

Frk Berner er alt for mat-fiksert og usikker til å være noe servicehund-emne (selv om jeg har lekt med tanken om å lære henne å vekke meg siden jeg ikke klarer å våkne av alarmer), men hun hjelper allerede veldig med trygghetsfølelse, fokus-objekt ved stress, og hun er lettere å lese enn mennesker :icon_suspicious:

Men jeg ser jeg enten bør flytte til amerika eller gå rett til kilden av alt ondt - nav - og spørre :ermm:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bor sammen med en om har PTSD og for han hjelper det en del og ha katt. Er fryktelig glad for at vi hadde fått kattungene når jeg hadde en periode i ålesund rundt min mors dødfall. Hadde han ikke hatt kattene å fokusere på hadde han nok hatt det 100 ganger værre enn det han hadde det med dem rundt seg. Han var veldig knyttet til gamlekatten sin også, så var fryktelig synd når den forsvant bare 3 år gammel. (Var opprinnelig familie sin, men katta og han bare "klikket" rett og slett, så den ble hans til slutt)


Har jo lest noen artikler ang dyr ibm eksamensstress osv, men tror ikke det er særlig utbredt enda. Dessverre. Hadde vi hatt et slikt tilbud ved min skole da jeg slet som værst hadde jeg kanskje klart å gjennomføre årene mine der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke så utbredt med en-til-en hund i Norge nei, men det er litt på vei håper jeg.

Du har kanskje kommet over http://pelsterapi.com/ ? Hun har sett mye på dette med å jobbe med autisme og sånn og har hatt det i tankene, men da hennes ellers perfekte terapihund (er utdannet i sverige) er alvorlig syk er alt satt på vent og stopp dessverre. Hun hadde med hunden sin på jobb i barne- og ungdomspsykiatrien en periode før han ble syk, en fast dag i uka, og det var visst kjempegreit :)

En dag har jeg planer om å bruke hunden min direkte i pasientarbeid (jobber i psykiatrien selv), men enn så lenge har jeg en arbeidsplass hvor det er for uforutsigbart enda. Han har gått på sykehjem og fungerer godt til det (utdannet gjennom norske terapihundskolen), men mistenker at han trives mer med hakket mer aktive pasienter. Det blir jo ikke en-til-en-servicehund da heller, men håper å med tida få brukt ham mer strategisk i pasientarbeid med eksempelvis faste pasienter som kan ha nytte av det :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Virker som de i Sverige skiller mellom terapihund og assistenthund. Har vi noe slikt skille her i Norge?

Njæh, virker ikke sånn.

Det skilles mellom besøkshund og terapihund, hvor terapihund er mer vanlig å bruke strukturert og mer i en-til-en, selv om det ikke er den trengendes personlige hund om du skjønner :) Der er det mer en behandlingsplan og slikt, mens en besøkshund er mer til kos. Ihvertfall er det skillet Nodat/Norske terapihundskolen/svenske terapihundskolen/danske terapihundskolen følger :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunder altså! Så flinke :wub:

Jeg tenkte på mulighet for å få meg en collie eller noe og trene den til hjelpe meg å takle angst + autisme (deep pressure therapy ved shutdown, backtracke oss ut av butikker når jeg ikke klarer å fokusere, osv), så jeg kommer meg ut av huset uten en ledsager liksom.

Frk Berner er alt for mat-fiksert og usikker til å være noe servicehund-emne (selv om jeg har lekt med tanken om å lære henne å vekke meg siden jeg ikke klarer å våkne av alarmer), men hun hjelper allerede veldig med trygghetsfølelse, fokus-objekt ved stress, og hun er lettere å lese enn mennesker :icon_suspicious:

Men jeg ser jeg enten bør flytte til amerika eller gå rett til kilden av alt ondt - nav - og spørre :ermm:

Skulle ønske jeg kunne ta ham med på butikker! Det hadde kanskje hjulpet mest når jeg dissossierte for den minste lille ting men hadde vært fint nå og. Hjelper veldig på trygghetsfølelsen :) Min er bare ni mnd med ekstrem fluehjerne noen dager, og kunne nok fint hilst overlykkelig på alle han møter om han bare fikk lov. Passer ikke helt som rolig og avbalansert hjelpehund nå nei, men så er han jo mye hjelp allerede og noe sertifisering var aldri i tankene da han ble kjøpt.

Lewis er rå som vekkerklokke :P Og hjelper meg også med å forstå mennesker - jeg sliter med ansiktsuttrykk til tider, men folkmblir liksom litt ekstra tydelige med hunden så jeg plukker jo litt opp jeg med. Kjempepraktisk, og hjelper på den sosiale intelligensen p:

Aner ikke om NAV gir støtte til slikt jeg, hadde vært moro, da. Tror mange hadde hatt god hjelp av et dyr :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for tips!  Det hørtes ut som noen kloke råd. Jeg ser de potensielle ulempene med en stor og sterk hund og en flexline. Kontroll er definitivt øverst på prioriteringslista. Jeg skal definitiv sjekke ut den lina du har linket til👍
    • Flexiline er generelt en dårlig idé, og særlig for en stor og sterk hund. Hvis noen slipper sin hund bort til dere i bånd, kan det fort bli floke og konflikter. Du kan heller ikke slippe båndet hvis noe skjer (hunden setter seg fast, sykkel kommer på tvers mellom dere etc.). Og det er vanskelig å ta hunden inn hvis den er ytterst i båndet, med mindre du har en supersolid innkalling. Kjøp heller en halvlang-line på 5 meter som du kan slippe ut og hanke inn etter behov. Du blir fort vant til å håndtere en kort langline, og mye bedre kontroll på hunden. Du kan slippe den både for å la hunden løpe litt, eller gi den friere bevegelsesrom i møtesituasjoner som ikke kan unngås (både med folk, hunder, sykler...). Du kan også ta et grep midt på båndet uten å svi av deg håndflaten hvis hunden trekker eller bykser avgårde. Vi har hatt disse, og er noe av det vi har tatt vare på etter å mistet hundene, de er supergode: https://dyresjappa.no/Produkt/1/294247/Supergrip-Sporline-5m
    • Hei,  Kjøpte akkurat en flexi classic L. 5m. bånd. Den fungerer helt greit, men vurderer et annet alternativ neste gang jeg kjøper. Det jeg kunne tenke meg er låste posisjoner uten å holde inn knapp i tillegg til et enda mer robust tapebånd og et noe større håndtak. Noen anbefalinger? Jeg har en nokså sterk staff-presa blanding på. 35 kg., som tidvis kan dra noe. Ser nå at jeg skulle flyttet denne til utstyrstråden, men vet ikke om det er mulig.  På forhånd takk for svar😊
    • Ede har endelig lært å sette pris på vanntette potesokker, og vil nå heller gå med enn uten. Trenger ikke bestikke med godis for å få dem på lenger, han husker nå at det er langt mer komfortabelt å gå ut på iskaldt klissvått og ekle grussteiner med dem på enn å gå barbeint.  Han ga uttrykk for å ville ha dem av inne på kjøpesenteret, da han selv la merke til at bakken var tørr, varm og stenfri der inne, men klagde ikke, bare gjorde meg oppmerksom på at han kunne tenkt seg å få de av der inne.  Nytt for dagen var å reise på rullebånd. Det har vi ikke prøvd før. Kunne gått meget bedre. Min feil. Trodde han ville forstå greia og bli med av, men han ble usikker da vi nærmet oss toppen, satte seg tilbake istedenfor å bli med frem, så jeg måtte panikk løfte-dra-heise ham over kanten i en faderlig fart, noe som selvsagt stresset ham. Not a good introduction.  Vi tok samme greia ned også, hvor han var helt kewl med å stå på båndet i bevegelse etter å ha blitt løftet på Ante fare og ble nervøs da han så slutten nærme seg, men virket som han synes det var helt ok å bli hjulpet over kanten med et muntert: "Whoppsie!" og en stor bit Nom Noms trøkket i ansiktet på landing. Han spiste det ivrig, så håper den sammenhengen med rullebåndet ble en sterkere neural pathway.   Videre på miljøtreningslisten har vi rulletrapp.. 😰 Det må gjøres. Rakk ikke øve opp den vanlige trappen i dag, fordi vi hadde ærender, men i morgen har vi ingenting annet å gjøre, så muttern får kle på seg, ta med sitteunderlag, pledd, varm drikke, kanskje niste, just in case, for om det ikke løsner etter noen forsøk med bare de øverste trinnene og gradvis økning, så kan vi sitte i den trappen og henge og ha det dødsens kjedelig til han finner ut at det lønner seg å gå den opp og vi får full fest.  Flashy blinkende helikopter med lyd hadde Mr. T on staircases ingen issues med. Gikk rundt det på baksiden mot veggen og så inn i cockpit og synes ikke det var noe uvanlig med det der.  Har forøvrig passert masse små og større unger også, både inne og ute og han begynner bli kjempeflink til å se, men ikke røre nå, på tross av de mange flørtende blikkene som inviterer til kos og lek.  De minste barna har jeg vært litt nervøs for skal trigge jakt når de plutselig løper, så jeg har vært veldig på alerten, men det eneste som utløste jakt i ham og strammet båndet var en dinglende skulderstropp på en bag. Så ut som en biteleke. Bykset, men fikk ikke nå frem til den. Med unntak av den har han vært eksemplarisk og avbrutt intensjoner om å undersøke andre mennesker på kontaktlyd hver gang jeg så ham vurdere det og var nervøs for et byks mot noen. — Food before Feckers, any day. Noen ganger også mom over nom. Han bryr seg om og tar min veiledning selv når han er mett og ikke vil ha mer. Vi begynner få et bånd utover måltidene 🥳
    • Enig med det over. Lær inn eventuelt en «gå og legg deg» kommando, så du kan avlede med å be hunden å gå og legge seg.  Miljø trene og sosialisere masse så hunden blir godt vant med lyder og folk rundt seg. Men føler det har mye med mentaliteten på hunden og rasen og gjøre. Har du en usikker vokterhund så er det vanskelig å dempe varsling. Har du en trygg vokter så har den høyere terskel for å anse noe som nødvendig å varsle på. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...