Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Jeg tenker da ikke på for fysiske utfordringer som blinde, som jeg jo vet har drevet med servicehunder en stund, men servicehunder for angst, autisme, ptsd, osv. Jeg har googlet og søkt litt på forumet, hvorav ca. ingen resultater var relevante (dere som kaller hunden deres autist fordi den ikke hører, slutt. og sett dere i skammekroken.)

Har vi servicehunder for andre funksjonshemninger enn fysiske i det hele tatt i norge?

Skrevet

Det finnes jo besøkshunder og terapihunder. Terapihunder brukes gjerne som en del av behandlingsopplegget for psykiske problemer. Men jeg tror ikke det finnes servicehunder som "mental støtte hund" slik som feks i USA :)

Skrevet

Var vel en sak i VG eller noe for et par uker siden som omhandlet hunder som hjalp skolebarn med leseangst til å lese høyt. Vet ikke om det er heeeeelt det du er ute etter, men.

Ellers er Falcon med meg til psykologen en gang i blant, men det er ikke akkurat profesjonelt organisert (altså er han langt fra utdannet servicehund). Fikk høre at det kan være mye gevinst for de med PTSD å bruke dyr i terapi, så dersom pasienten har en hund oppmuntrer ho pasienten til å ta den med.

Skrevet

Det finnes jo besøkshunder og terapihunder. Terapihunder brukes gjerne som en del av behandlingsopplegget for psykiske problemer. Men jeg tror ikke det finnes servicehunder som "mental støtte hund" slik som feks i USA :)

Emotional support-hund eller hva det heter og servicehund er jo to forskjellige greier i usa, jeg tenker på servicehund for enkeltperson. Ikke terapihund/besøkshund

Skrevet

Var vel en sak i VG eller noe for et par uker siden som omhandlet hunder som hjalp skolebarn med leseangst til å lese høyt. Vet ikke om det er heeeeelt det du er ute etter, men.

Ellers er Falcon med meg til psykologen en gang i blant, men det er ikke akkurat profesjonelt organisert (altså er han langt fra utdannet servicehund). Fikk høre at det kan være mye gevinst for de med PTSD å bruke dyr i terapi, så dersom pasienten har en hund oppmuntrer ho pasienten til å ta den med.

Ikke helt, men det er jo en start :P Så hyggelig at du får lov å ha din med til psykologen, det tror jeg virkelig man får igjen for.

Skrevet

Lewis blir veldig påtrengende de få gangene jeg har dissosiert, han kan også finne på å hoppe opp (som han ikke gjør ellers). Han blir også veldig urolig før jeg selv merker jeg blir dårlig, og det er jo greit. Jeg vet hva som trigger og kjenner det fort om det er noe - men ofte nå ser jeg det på ham først. Ift. aspergers syns jeg det er lettere å forholde meg til folk om jeg har med hunden, selv om han ikke trenger å gjøre noe. Blir det for mye kan jeg bare fokusere på ham :-)

Hundebesøk på psykiatrisk syns jeg er et fint tilbud, men så er jeg glad i hunder. Jeg ville ikke kjøpe meg hund før jeg følte meg "frisk nok", periodene jeg dissosierte som verst hadde blitt forverret av en hund tror jeg. Andre jeg kjenner med hund med samme problemstilling har vært avhengige av at andre kunne passe hunden i perioder, så jeg vet ikke hvordan det skulle fungert å ha en hund på "heltid". Særlig ikke med akuttinnleggelse o.l..

  • Like 1
Skrevet (endret)

Synes det er helt fantastisk hva en hund kan bidra med!

EDIT: En av Eines slektninger er servicehund. Jeg har inntrykk av at servicehund begynner å komme seg her til lands. Var jo bla et innslag om det på Puls like før jul, men det er nok et stykke igjen enda.

Endret av Poter
  • Like 2
Skrevet

Lewis blir veldig påtrengende de få gangene jeg har dissosiert, han kan også finne på å hoppe opp (som han ikke gjør ellers). Han blir også veldig urolig før jeg selv merker jeg blir dårlig, og det er jo greit. Jeg vet hva som trigger og kjenner det fort om det er noe - men ofte nå ser jeg det på ham først. Ift. aspergers syns jeg det er lettere å forholde meg til folk om jeg har med hunden, selv om han ikke trenger å gjøre noe. Blir det for mye kan jeg bare fokusere på ham :-)

Hundebesøk på psykiatrisk syns jeg er et fint tilbud, men så er jeg glad i hunder. Jeg ville ikke kjøpe meg hund før jeg følte meg "frisk nok", periodene jeg dissosierte som verst hadde blitt forverret av en hund tror jeg. Andre jeg kjenner med hund med samme problemstilling har vært avhengige av at andre kunne passe hunden i perioder, så jeg vet ikke hvordan det skulle fungert å ha en hund på "heltid". Særlig ikke med akuttinnleggelse o.l..

Hunder altså!! Så flinke :wub:

Jeg tenkte på mulighet for å få meg en collie eller noe og trene den til hjelpe meg å takle angst + autisme (deep pressure therapy ved shutdown, backtracke oss ut av butikker når jeg ikke klarer å fokusere, osv), så jeg kommer meg ut av huset uten en ledsager liksom.

Frk Berner er alt for mat-fiksert og usikker til å være noe servicehund-emne (selv om jeg har lekt med tanken om å lære henne å vekke meg siden jeg ikke klarer å våkne av alarmer), men hun hjelper allerede veldig med trygghetsfølelse, fokus-objekt ved stress, og hun er lettere å lese enn mennesker :icon_suspicious:

Men jeg ser jeg enten bør flytte til amerika eller gå rett til kilden av alt ondt - nav - og spørre :ermm:

Skrevet

Bor sammen med en om har PTSD og for han hjelper det en del og ha katt. Er fryktelig glad for at vi hadde fått kattungene når jeg hadde en periode i ålesund rundt min mors dødfall. Hadde han ikke hatt kattene å fokusere på hadde han nok hatt det 100 ganger værre enn det han hadde det med dem rundt seg. Han var veldig knyttet til gamlekatten sin også, så var fryktelig synd når den forsvant bare 3 år gammel. (Var opprinnelig familie sin, men katta og han bare "klikket" rett og slett, så den ble hans til slutt)


Har jo lest noen artikler ang dyr ibm eksamensstress osv, men tror ikke det er særlig utbredt enda. Dessverre. Hadde vi hatt et slikt tilbud ved min skole da jeg slet som værst hadde jeg kanskje klart å gjennomføre årene mine der.

Guest lijenta
Skrevet

Mener å huske at det står på bevilging av penger men at det er nok med folk som trenger serviehund

Skrevet

Det er ikke så utbredt med en-til-en hund i Norge nei, men det er litt på vei håper jeg.

Du har kanskje kommet over http://pelsterapi.com/ ? Hun har sett mye på dette med å jobbe med autisme og sånn og har hatt det i tankene, men da hennes ellers perfekte terapihund (er utdannet i sverige) er alvorlig syk er alt satt på vent og stopp dessverre. Hun hadde med hunden sin på jobb i barne- og ungdomspsykiatrien en periode før han ble syk, en fast dag i uka, og det var visst kjempegreit :)

En dag har jeg planer om å bruke hunden min direkte i pasientarbeid (jobber i psykiatrien selv), men enn så lenge har jeg en arbeidsplass hvor det er for uforutsigbart enda. Han har gått på sykehjem og fungerer godt til det (utdannet gjennom norske terapihundskolen), men mistenker at han trives mer med hakket mer aktive pasienter. Det blir jo ikke en-til-en-servicehund da heller, men håper å med tida få brukt ham mer strategisk i pasientarbeid med eksempelvis faste pasienter som kan ha nytte av det :)

  • Like 1
Skrevet

Virker som de i Sverige skiller mellom terapihund og assistenthund. Har vi noe slikt skille her i Norge?

Njæh, virker ikke sånn.

Det skilles mellom besøkshund og terapihund, hvor terapihund er mer vanlig å bruke strukturert og mer i en-til-en, selv om det ikke er den trengendes personlige hund om du skjønner :) Der er det mer en behandlingsplan og slikt, mens en besøkshund er mer til kos. Ihvertfall er det skillet Nodat/Norske terapihundskolen/svenske terapihundskolen/danske terapihundskolen følger :)

Skrevet

Hunder altså! Så flinke :wub:

Jeg tenkte på mulighet for å få meg en collie eller noe og trene den til hjelpe meg å takle angst + autisme (deep pressure therapy ved shutdown, backtracke oss ut av butikker når jeg ikke klarer å fokusere, osv), så jeg kommer meg ut av huset uten en ledsager liksom.

Frk Berner er alt for mat-fiksert og usikker til å være noe servicehund-emne (selv om jeg har lekt med tanken om å lære henne å vekke meg siden jeg ikke klarer å våkne av alarmer), men hun hjelper allerede veldig med trygghetsfølelse, fokus-objekt ved stress, og hun er lettere å lese enn mennesker :icon_suspicious:

Men jeg ser jeg enten bør flytte til amerika eller gå rett til kilden av alt ondt - nav - og spørre :ermm:

Skulle ønske jeg kunne ta ham med på butikker! Det hadde kanskje hjulpet mest når jeg dissossierte for den minste lille ting men hadde vært fint nå og. Hjelper veldig på trygghetsfølelsen :) Min er bare ni mnd med ekstrem fluehjerne noen dager, og kunne nok fint hilst overlykkelig på alle han møter om han bare fikk lov. Passer ikke helt som rolig og avbalansert hjelpehund nå nei, men så er han jo mye hjelp allerede og noe sertifisering var aldri i tankene da han ble kjøpt.

Lewis er rå som vekkerklokke :P Og hjelper meg også med å forstå mennesker - jeg sliter med ansiktsuttrykk til tider, men folkmblir liksom litt ekstra tydelige med hunden så jeg plukker jo litt opp jeg med. Kjempepraktisk, og hjelper på den sosiale intelligensen p:

Aner ikke om NAV gir støtte til slikt jeg, hadde vært moro, da. Tror mange hadde hatt god hjelp av et dyr :-)

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg «liker» jo å tro alderen har en stor rolle. Det sies jo at en bc trenger ett år på hvert bein, og ett for hode for å bli voksen. Vi gir oss ikke, men rimelig frustrende å se hvordan oppførselen hans har blitt, når jeg vet at han i bunn og grunn er helt super på alt annet.  Vi var blant annet på ferie ett par dager i sommer. Mye hunder å møte her og der, men ingen hilsing. Og det var ikke noe problem. Han lå fint ved siden av meg å så hunder og folk på 10-20 meters avstand, ingen reaksjon. Det er jo sånn sosialisering bør være. Bare se og observere, uten noe mer. Samme når han er med på jobb. Men det er vel som du sier at mye av det vil vel skinne igjennom da han får landet litt. 
    • Det høres ut som et bra hundeliv. For å svare direkte på spørsmålet så tenker jeg nok at alderen spiller en rolle for at det oppleves verre, men det kan gå begge veier avhengig av hva man gjør med det. Generelt er det greit å tanke at all adferd som hunden får erfaring med blir den bedre på. Hvis hovedregelen blir å utagere på andre hunder som passerer så vil det henge igjen når hunden modner og blir voksen. Hvis dere trener på å ha kontakt og slappe av rundt andre hunder så vil det etterhvert bryte gjennom hormontåka. Lykke til!
    • Mulig jeg formulerte meg litt feil. Men nei, han har nok ikke øvd på det i 18 mnd. Det har gått fint frem til 16-17 mnd alderen. Vi har også gått tur å kommet rett i ett hundestevne, da var det veldig mye hunder, men han brøy seg ikke merkeverdig da heller. Da gikk han bare å snuste. Mulig fordi det ikke var en enkelt hund å henge seg oppi. Han er ganske aktiv i form av søk, og vi trekker og sykler. Verken overstimulert eller understimulert vil jeg tro. Rolig og fin rundt baby på 4 mnd også.    Jeg er klar over at vi må trene passeringer med større avstand for å ha kontakt. Har lest en hel haug om det. Bare nysgjerrig på mer med tanke på alderen hans osv.
    • Flyttet til Trening og adferd, forumet "Treningsutfordringer" er for  utfordre hverandre til å trene på ulike ting. - moderator Dette er et kjent og vanlig problem. Og det vil IKKE bli bedre av seg selv. Hvis hunden har fått "øve" seg på dette i 18 mnd så har dere en jobb foran dere. Du finner mange tråder om passeringsproblematikk på forumet her, jeg anbefaler å søke opp og lese dem for ulike erfaringer, vinklinger og råd. Generelt. Se an hunden. Noen hunder er sosiale, andre ikke. Uansett har alle, spesielt valper og unghunder, godt av sosialisering med andre, trygge hunder dere kjenner. Dette betyr ikke nødvendigvis hilsing eller lek, men tur, trening, og bare være sammen med og i nærheten av andre hunder. Mitt inntrykk er at bcer ofte er mer opptatte av mennesker enn andre hunder, men de trenger uansett trening på å være rundt andre hunder.  Jobb med kontakt, samarbeid og lydighet generelt. Uten dette grunnlaget kommer man ingen veier. En BC er en aktiv og arbeidsom hund, og hvis de ikke får brukt seg nok blir problemadferden større. Med en bc mener jeg man burde drive aktivt hundesport, med mindre man faktisk bruker den til gjeting. Man må ikke konkurrere, men en bc MÅ ha mental aktivisering utover tur. Bruk kontakt og alternativ adferd i passeringer. Ser han en annen hund, skal han umiddelbart tenke at "jobben" er å gå ved siden av deg. Kanskje bære en leke du har med? Det begrenser også mulighet for knurring og bjeffing, MEN vær sikker på at den andre hunden ikke kan komme for nærme med tanke på ressursforsvar.  Noe jeg brukte mye på en av mine hunder var "søk" og kaste ut en neve godbiter. Da var han opptatt med å finne dem mens den andre hunden gikk forbi. Ikke veldig bra hvis det er en løs hund som kan komme bort, men i andre situasjoner kan det funke fint. Hvis dere jobber konsekvent med dette blir det en del av prosessen med å bli voksen, og vil forhåpentligvis gå over. Men alt arbeidet dere legger ned nå, også som ser ut til å overhodet ikke funke i hormontåka, vil vise seg på den andre siden.
    • Hei. Har en bc hannhund på 18 mnd som har begynt å bli ekstremt vanskelig når det gjelder passeringer av andre hunder. Lydig og lettvin, snill, rolig inne og veldig miljøvant generelt. Er med på det meste. Problemet har blitt merkbart fra ca 16-17 mnd alder. Han piper, drar og er helt vill i bånd når vi møter hunder på tur. Ved ett tilfelle så møtte vi en rottweiler vi kjenner, da var det knurring og han sto i båndet. Han har møtt den rottweileren ett par ganger som valp også, og det har egentlig aldri gått særlig bra. Rottweileren er snill og rolig som dagen er lang, men mye usikkerhet hos min hund. De aller fleste hundemøtene er det bare piping og frustrasjon fordi han ikke får hilse. han har heller aldri vært særlig begeistret for hunder. Om han har vært løs som valp å han har hilst på hund og menneske, så er det ofte menneske han vil gi oppmerksomhet og ble fort irritert på den andre hunden om de snuste mer enn han ville. Han har aldri ved noen omstendigheter fått hilse på tur eller i bånd heller. Jeg skjønner treningsopplegget og at en må trene på avstand. Skjønner at det ofte ikke går over av seg selv, men det er jo en del biologi også. Så vil det blir bedre når han blir noen mnd eldre og hormoner osv blir mer stabilt? 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...