Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Pia (3 år) og Catania (15,5 mnd) har alltid gått overrens. Har innimellom braka saman, men då har det berre vert å skille dei, så har alt vert greit igjen. Det har stort sett vert når den eine har vert med på tur mens den andre har vert heime, er då spesielt Catania som har gått i Pia, men det er noko som er nesten heilt vekke. No er det heller Pia som gjerne kan gå i Catania, men det har aldri vert eit problem.

I dag derimot har dei gått i strupen på kvarandre X-antall gangar. Det starta med Pia og Catania i sofaen, Pia låg delvis på fanget og fikk kos (heilt normalt), og plutseleg tar Catania, som er heilt roleg, bitetak i strupen på Pia, noko Pia synest eg svært ubehageleg.
Ba Catania gå vekk med ein gong, og skulle til å fjerne ho, men då rauk begge to ihop.

Skilte dei og dei var rolege ei lita stund, får dei braka saman igjen.

Seinare var vi på besøk hos mormor og besten, der dei fikk herje frå seg ute saman utan tull og tøys. Etter ei stund inne rauk dei ihop igjen. Fikk skilt dei, men det tok lang tid før dei fikk roa seg noko lunde. Så rauk dei ihop igjen.

Vel heime var Catania klar for å ryke i Pia når ho skulle ut av bilen, men etter litt lufting var alt bra igjen. Etter ei stund inne ruk Pia i Catania. Pia vart plassert på kjøkkenet (grind mellom kjøkken og stue), til begge hadde roa seg.
Så var alt roleg igjen, før dei plutseleg brakar ihop atter ein gong. Pia blir nok ein gong plassert på kjøkkenet. Når begge er rolege slepper eg Pia ut, men då rauk dei ihop med ein gong.

Om Catania står ved grinda og ser inn til Pia, er det Pia som gjerne står og knurrar. Det verkar også som at det gjerne er Pia som ryker i Catania, men Catania er ikkje akkurat uskuldig ho heller.

Kjenner eg er møkka lei av to kranglefantar, og håpar verkeleg ikkje det er slik i morgon!

Finst det "førebyggjande tiltak" for slikt noko? Tips/triks? Kan det vere alderen? Er ikkje vandt med at dei går slik i strupen på kvarandre heile tida, så veit ikkje heilt kva eg skal gjere anna enn å skille dei...

Sånn til info er det ei tispe på 8 år i hus her også, men det er kun Pia og Catania som slåss.

Skrevet

Uansett grunn, kommer det flere dager som i dag så ville jeg bare holdt dem adskilt en stund(typ en eller flere dager og bare ha dem sammen på tur og slike ting som går bra.), bare for og forhindre en uvane i og befeste seg. Unge hunder har jo som kjent perioder som er verre enn andre, kan være noe hormongreier på gang som påvirker begge to.

Hva gjør du når de (skal til og ) barker sammen? Jeg hadde iallefall satt på plass mine hunder kraftig om de hadde holdt på og tulle slik. Om så de ikke er bestevenner for tiden så går det an og oppføre seg og det er akkurat det jeg hadde kommet til og krevd. Og samtidig forsøkt og styre litt de situasjonene som potensielt blir krangling. Rett og slett bare kjøre litt regime hjemme og ta over styringen og krev orden i rekkene, selvbeherskelse og oppførsel slik at de får slutte og tenke selv en periode.

  • Like 1
Skrevet

Uansett grunn, kommer det flere dager som i dag så ville jeg bare holdt dem adskilt en stund(typ en eller flere dager og bare ha dem sammen på tur og slike ting som går bra.), bare for og forhindre en uvane i og befeste seg. Unge hunder har jo som kjent perioder som er verre enn andre, kan være noe hormongreier på gang som påvirker begge to.

Hva gjør du når de (skal til og ) barker sammen? Jeg hadde iallefall satt på plass mine hunder kraftig om de hadde holdt på og tulle slik. Om så de ikke er bestevenner for tiden så går det an og oppføre seg og det er akkurat det jeg hadde kommet til og krevd. Og samtidig forsøkt og styre litt de situasjonene som potensielt blir krangling. Rett og slett bare kjøre litt regime hjemme og ta over styringen og krev orden i rekkene, selvbeherskelse og oppførsel slik at de får slutte og tenke selv en periode.

Enig med deg, jeg hadde gjort det VELDIG klart at sånt tull aksepterer jeg IKKE.

……

Også ville jeg begynt å studere dem litt mer, da kan du gå inn å fjerne dem fra situasjonen FØR de ryker i hop :)

Håper de gir seg snart da, er ikke noe hyggelig hundehold med to som stadig skal være uvenner.

(Du er sikker på at begge to er friske?? Mange ganger kan det bli bråk om en eller flere i flokken ikke er friske)

Skrevet

Har kun skilt dei og bedt dei kutte ut. Men om det begynner i dag også får eg heller gi kraftigare beskjed.

(Du er sikker på at begge to er friske?? Mange ganger kan det bli bråk om en eller flere i flokken ikke er friske)

Pia manglar vel eit par mentale skruar, men ellers er begge to friske. Catania var dårleg i magen for ei vekes tid sidan, men alt er normalt igjen no :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg ville studert dem nøye og hatt full kontroll inne, aller helst krevd at de ligger rolig på plassene sine uten å krangle om områder eller ressurser (deg?). Om de braker sammen ville jeg røska de fra hverandre og pælma den som starta langt vekk, og nekta kontakt på en stund. Jeg ville ikke brøla eller bidratt til eksaltert stemning, men holdt tak og spurt strengt "hva GJØR du?" eller annet passende utsagn som høres bestemt og strengt ut og som betyr noe for hunden.

Å la dem holde på sånn du beskriver hadde vært helt uaktuelt, og de bryr seg jo åpenbart ikke om at du "ber dem kutte ut". Håper det roer seg når dere ikke lenger er sammen med den eldre tispa, og ved at du styrer interaksjonen i større grad.

  • Like 1
Skrevet

Hvis mine basker sammen skiller jeg de fort og brutalt, (tar tak i de for å fysisk skille dem, har de sele på tar jeg tak i den, og lager streng stemme eller noe lignende :lydeffekt :P ) tvinger de til å legge seg i hver sin kurv og alle tegn til leking (de få gangene mine har røket sammen har det vært pga overivrig lek) blir slått ned på med en gang - begge må legge seg igjen og ligge der til jeg sier ifra. De har slåss en gang om et elgbein , da måtte de legge seg og ingen fikk beinet. Er det noen av dine som venter løpetid?

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg har to som har barka sammen litt i det siste. Dette er noe som skjer sjeldnere og sjeldnere fordi jeg er veldig obs på språket deres seg i mellom, og passer godt på at de ikke har noe å krangle om (mat, leker, flere liggeplasser, ikke begge som kommer og koser samtidig osv.). Mine blir skilt med kraftig beskjed om at jeg ikke tolererer slik oppførsel, også slippes de sammen igjen når jeg ser de er rolige. Jeg lager ikke noe oppstyr etterpå og oppfører meg som normalt. Mine to er veldig enkle å lese, så jeg har ingen problemer med å slippe de sammen igjen bare minutter etter bråket. Det er tydelig at de er ferdig da.

Som andre skriver, observer de og se hvorfor de begynner å bråke. Hos meg har det hjulpet veldig at jeg har tatt mer kontroll over ressursene og har mye klarere regler når de er inne en jeg tidligere har hatt. Et stygt blikk på søster'n = gå å legg dere begge to! (hos meg er det gjerne yngste som ypper og eldste som svarer. Yngste får ikke lov å yppe, og eldste får ikke lov til å ta saken i egne hender..).

Skrevet

De har slåss en gang om et elgbein , da måtte de legge seg og ingen fikk beinet. Er det noen av dine som venter løpetid?

Ingen som viser teikn til det. Men skulle ikkje forundre meg om yngste frøkna får nr 2 om ikkje så alt for lenge, men er vel nokre mnd. til enda :)

Dei har ikkje gått i strupen på kvarandre i dag, så håpar det kun var eit "eingongs tilfelle".

  • Like 1
Skrevet

Helt sikker på at ingen av dem er syk eller har vondt noe sted? I de verste periodene her i huset har det vist seg at en hund har vondt. Men de barket ihop innimellom utenom også.
Jeg tar ikke med silkehansker på slossing. Det er en ting de bare må forstå at er strengt forbudt. Er så mange som har måtte holde hundene sine totalt adskilt fordi de ikke tåler hverandre, eller omplassere en.

  • Like 1

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...