Gå til innhold
Hundesonen.no

Når hunden dilter etter...


soelvd
 Share

Recommended Posts

Min er også en dilter (tidvis), men han er en enda større nysgjerrigper. Driver jeg med noe annet enn å sitte i sofa'n, så MÅ han komme å se hva jeg driver med.... :P Uansett om det er totalt uinteressant for hans del. Jeg synes det var litt slitsomt i begynnelsen (min forrige hund var ikke sånn), men nå er jeg så vandt til det :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Shensi er ekstremdilter. Synes det er så koselig jeg :wub: Ingenting som å snu seg å se en liten gladrumpe og et spørrende fjes <3

Nå som hun er dårlig, så er det sjelden hun følger etter. Det er så vondt når hun bare ligger igjen i sofaen, uten å løfte på hodet engang... Da vet man at hun er skikkelig slapp og elendig :cry:

Bamse følger ekstremt sjelden etter. Løfter kanskje på hodet :lol: Men kommer hvis han tror det er mat å få! :Grin:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har to skygger, og enten skygges jeg av begge samtidig, eller så deler de oppgaven seg imellom, slik at det alltid er minimum én skygge etter meg til enhver tid.

Og når skyggene skjønner at jeg skal ut, men de må vente inne, blir de veldig veldig sad-sam i fjesene sine

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine er skygger. Spesielt Chess. Tidvis litt vel nære og i veien, men jeg er så vant til det. Mini er flinkere til å ligge i ro så lenge hun ser meg. Hvis jeg går ut av rommet kommer hun alltid etter. Men å ha selskap på do eller på kjøkkenet er jeg vant til, og det er bare koselig :) ingen av dem stresser noe med det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Har han lyst til å dilte, så gjør han det. Vil han være med på badet, noe han ofte vil, så må han gjerne gjøre det. Da sitter han rett bak hælen min sammen med kosedyret sitt.

Jeg vet jo at han har ro til å ligge og slappe av også, så det får han bestemme helt selv.

Det irriterer meg at han alltid skal sitte rett bak hælen min også på kjøkkenet, men jeg vet jo hvem som har lært han den uvanen, så jeg kan bare skylde meg selv.

På soverommet er han alltid med, men der sover vi jo begge to.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

To hunder, en dilter...... to dilter om de tror det er mat på gang.... Men det er ...hmmmm...... 22 år siden sist jeg gikk på do UTEN at det røpes av en belger som ligger på utsiden og passer på.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg gjør noe på kjøkkenet, er han med. Åpner jeg soveromsdøra f.eks. for å hente noe, er han forbi meg og oppi senga med verdens mest spørrende fjes før jeg får gått inn i rommet selv :P Det er vel eneste diltingen han gjør, alt annet følger han bare med på – våkner om jeg reiser meg, kikker etter meg om jeg skal på do osv.

Det er tidvis litt irriterende å snuble i hunden på kjøkkenet, men der ignorerer jeg han, så legger han seg litt unna og bare kikker på. Om jeg av en eller annen grunn ikke vil ha han på soverommet ber jeg han bare gå ut, så gjør han det.

Om det ikke blir et problem i ens eget hundehold må man bare ha diltere for min del :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også en dilter. Dilter ikke alltid, men ofte. Ikke noe stress, bare "åja gikk du dit? Jamen da blir jeg med jeg da." Vist jeg holde på med noe en stund legger han seg rimelig fort ned ved en vegg en plass. Noen ganger blir han liggende igjen når jeg "bytter rom" da kommer han gjerne etter noen minutter senere og lurer på hvor jeg ble av. :P Kjøkkendilting er MEGET utbredt, faller jo sånn nommis på gulvet av og til :P Vi har dog meget lite kjøkken nå, så når både jeg og sambo holder på å lage mat har han kjøkkenforbud, generelt når samboeren min er på kjøkkenet egentlig. Han er ikke fan av levende skygge nemlig. Kan'ke skjønne det :sleep: Så da følger han enten med fra liggeplassen sin, ignorer ham/oss totalt eller sitter i døråpningen og følger med. Når jeg er på kjøkkenet alene sitter han gjerne i det ene hjørnet hvor han ikke er i veien og følger med. Kjenner det er veeeeeldig greit med levende støvsuger de gangene jeg mister f.eks pizzaost på gulvet. Det er et herk å plukke opp igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
    • Ja, det ble tre dager av 2025 det... Så her må det oppdateres med nye mål for 2025 for frøken Lilje: Blodspor: - Starte AK Nosework: - LGT - Merkeprøve(r) Kurs: - Passering - Nesearbeid (spor/søk) - Apport for moro skyld?    
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...