Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Har tenkt en stund på å anskaffe meg en hund til, men er usikker. Hunden jeg har nå er en veldig egen og sær hund på 8 år, vandt med å være i fokus, har ressursforsvar ovenfor andre dyr, og generelt vandt med å være alene. Har tidligere passet meget aktive, unge og store hunder noe han finner seg i, men ikke er videre fornøyd med da han føler seg overkjørt.

Likevel føler jeg at han kan bli ensom, han er ikke mye alene hjemme, men tenker at hunder har godt av selskap av hverandre, både med lek, gjensidig språk, aktivisering, og generelt selskap ved å være alene hjemme, ikke minst på tur. Tenkte da å se etter en rolig liten hund på 8-9 år (noe han som regel går meget godt overens med) som kan matche han personlighetsmessig.

Klaffer det så ville det vært fantastisk, men det er et stort skritt å ta føler jeg.

Så er det noen her som har erfaringer? Noen som har anskaffet seg en hund til til tross for en litt sær eldre hund?

Skrevet

Akkurat det gjorde jeg. Jeg hadde en sær hund på 7 år som var vandt med å være alenehund. Hun har aldri vært spesielt interessert i andre hunder. Jeg bestemte meg likevel for å kjøpe meg en valp av en helt annen, og mer aktiv rase. Det gikk veldig fint. Gamlehunden ble vandt med det selv om valpen fikk seg et par rifter, og etter noen uker var de perlevenner. Den gamle hunden min ble en mer livsglad hund da det kom en ny hund i hus. Hun ble mer leken og mer sosial :) Så her fungerte det supert helt til hun ble syk og døde 8 år gammel.

Nå har jeg to hunder med sterkt ressursforsvar ovenfor andre hunder. Jeg passer på hele tiden når det gjelder leker og mat. I noen tilfeller også liggeplasser og menneskelig kontakt. Om jeg passer godt på at hundene får ligge i fred med tyggebein, spise maten sin i fred fra den andre osv. går det veldig fint. Bare pass på at den hunden du har nå får litt tid for seg selv og deg.

Lykke til! :)

Skrevet

Nå har ikke jeg en eldre hund, men en veldig sær hund. En border collie som skal ha alt andre hunder har, og som er utrolig dårlig på kommunikasjon med andre hunder. Usikker på fremmede mennesker og hunder. Hun har matforsvar, og ressursforsvar for leker og meg og min samboer mot andre hunder. Også en voksen tispe vi hadde i sommer på prøve. Det gikk ikke, og hun ble levert tilbake.

Jeg kjøpte for en uke siden en valp, og det har bare gått en vei! Kjempe bra :) Jeg var forberedt på å måtte avlive henne om hun ikke likte valpen, men ble veldig positivt overrasket. Første dagen var hun veldig opptatt av valpen, men etterhvert var alt fint. Nå bare 8 dager etter Ida kom, så sover de oppå hverandre, spiser av hver sin skål på matstativet, drikker vann sammen osv. Eneste er at Nora forsatt "bare" vil ha lekene som Ida leker med, men det er ingen aggressjon inne i bildet. De spiser til og med av samme matskål, som skjedde i går, men heldigvis gikk bra. Det hadde jeg aldri i verden trodd tidligere. Nora er blitt gladere, og de leker kjempe fint sammen i hundegården alene, hvor Nora tidligere bare stod ved døren og så etter oss i. Nå leker de, tuller og tøyser hele tiden :) Gleder meg til minstemann er stor nok til at de kan være der mer når det blir fint vær, når vi er på jobb ol.

Det jeg mener å si, er at det er håp for alle! Og du kan jo ha en hund på prøve, og se om de er venner :)

  • Like 1
Skrevet

har hatt to hunder som sloss to ganger inbyrdes. Det var da yngste ble moden og va psykisk bedre utrustet enn eldste. Nå var ingen av dem helt dumme. Dem skulle sloss rett bak stolen jeg satt på og etter det var dem ferdig med den saken og gode venenr resten av livet til den ene

det kan gå dårlig, det kan gå godt, det kan gå godt for så å bli dårlig for så å måtte ta en skremmende avgjørelse eller at det blir godt igjen.

Skrevet

Eldste hunden min er SÆR!

Han liker ikke andre hunder i det heletatt og bare later som om de ikke finnes.

Derfor var jeg litt nervøs når jeg bestemte meg for å skaffe nr to.

Heldigvis gikk det kjempefint. Litt problemer i starten da valpen aller helst ville henge i ørene på eldste, men da var det bare å skille dem og la eldste få litt fred.

Nå er valpen litt over ett år gammel og har tilpasset seg eldste hunden kjempebra. Ikke noe bøll og tull og de kan tilogmed ligge ved siden av hverandre inne og gå ved siden av hverandre på tur.

Det hadde jeg ikke trodd før jeg skaffet meg en til :)

Skrevet

Jeg har en sær hund og han er ikke veldig glad for å måtte dele oss med en ny hund. Han har aldri vært så sur og gretten før, etter at vi fikk valpen. Kjefting og smelling hele tiden. Litt leking går bra i blant, men inne vil han mest være i fred og ikke i nærkontakt med valpen. Han virker generelt mer anspent nå. Jeg håper det bedrer seg med tiden, valpen er jo bare 6 mnd. Kan jo hende det er valpeoppførselen han ikke liker. Får håpe det. Så kan hende i ditt tilfelle at å få en voksen hund kan være lurt. Å velge en som er litt lik den du har, i aktivitetsnivå. Men husk at det kan ta tid før de blir venner og at ting skal gå seg til.

Skrevet

Jeg har en eldre hund og som er sær, er bare noen få hunder han liker og unngår de fleste, spesielt valper og hunder med mye energi som ikke tar hensyn til hans grenser.

Så jeg hadde aldri skaffet meg valp med han, selvom det kunne gått greit om jeg hadde holdt de adskilt nesten hele tiden og hatt haukeøyne for den voksnes del, så hadde det ikke vært en situasjon min hund hadde trivdes i. Og det er såklart det viktigste for meg.

Jeg har derimot passet godt voksne hunder tidligere, med ca. samme aktivitetsnivå som han (litt høyere går bra, når det har vært hunder som fint forstår å lese andre hunder). Jeg trodde helt ærlig det også skulle bli mer komplisert å måtte dele meg og hjem med en ny hund for han, men det gikk over all forventning i mitt tilfelle.

Så når jeg tenker på ny hund en gang, blir det garantert omplasseringshund her, noe som jeg uansett kunne tenkt meg og tviler på at jeg noen gang vil ha valp igjen da jeg synes det og er en god gjerning. :) Er så mange flotte hunder som behøver et godt hjem, men de fleste vil jo ha valper.

Viktig å finne en hund som har ca. samme aktivitetsnivå som nåværende hund.

Og så er prøveperiode før overtakelse viktig for meg å kunne ha, tilfelle det skulle skjære seg helt mellom hundene.

Skrevet

Jeg har gjort det. Eldste mann er 8 år og litt sær på hvem hun orket å leke med. Når Valpen var mindre måtte eldste mann tåle litt at yngste hengte seg på henne og bet seg fast i hale og øre men samtidig hadde eldste mann fullstendig kontroll på henne. De står og spiser side om side og ligger tett sammen. Men i begynnelsen reiste eldste mann seg opp når Valpen la seg ved siden av henne men det gikk seg veldig til. Nå er de bestiser. Tok også litt tid før de lekte sammen men ved 6 månders alderen kom det. Nå står yngste mann og putter hodet sitt inn i munnen på eldste mann og ber om å bli tygget på. Yngste mann er ram på å få eldste mann opp i lek. Samt jeg trener lydighet med dem sammen. Tror at jeg kan takke eldste mann her i huset at yngste mann lærte seg det å sitte, dekk og bli fort. Samt avstands dirigering lærte jeg yngste mann ved hjelp av eldste mann. Samt kryp og sitt bamse. Nå på tur hvis yngste mann somler litt og jeg roper en gang på henne og eldste mann ser det blir det disiplinering fra eldste mann sin side til yngste for å holde flokken samlet. De går side om side på tur. Merker også at de 2 opererer sammen treffer de på en kjent leke venn smyger de seg tett innpå samtidig de er veldig samkjørte her. Jeg har bare positiv erfaring med det

Skrevet

Har tenkt en stund på å anskaffe meg en hund til, men er usikker. Hunden jeg har nå er en veldig egen og sær hund på 8 år, vandt med å være i fokus, har ressursforsvar ovenfor andre dyr, og generelt vandt med å være alene. Har tidligere passet meget aktive, unge og store hunder noe han finner seg i, men ikke er videre fornøyd med da han føler seg overkjørt.

Likevel føler jeg at han kan bli ensom, han er ikke mye alene hjemme, men tenker at hunder har godt av selskap av hverandre, både med lek, gjensidig språk, aktivisering, og generelt selskap ved å være alene hjemme, ikke minst på tur. Tenkte da å se etter en rolig liten hund på 8-9 år (noe han som regel går meget godt overens med) som kan matche han personlighetsmessig.

Klaffer det så ville det vært fantastisk, men det er et stort skritt å ta føler jeg.

Så er det noen her som har erfaringer? Noen som har anskaffet seg en hund til til tross for en litt sær eldre hund?

Du får jo mer jobb ettersom din har ressursforsvar, du må jo passe på at det ikke er noe å forsvare. Spise i atskilte rom, ikke ha noe som trigger ressursforsvaret liggende på gulvet osv.

Men om de klaffer personlighetsmessig, vil jeg tro din hund kommer til å ha det fint med en hund til.

Vi har to hunder, og ser at de har mye glede av hverandre. De har alltid en der som "snakker samme språk", alltid en å leke med på tur osv. Min eldste er ikke sær, men hun er veldig nøye på god hundeoppførsel. Så det er ikke alle hun passer med, men de som har bodd med henne har hun trivdes med (og oppdratt).

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...