Gå til innhold
Hundesonen.no

Innlæring av bringkobbelmelding


roxie88
 Share

Recommended Posts

Er ute etter tips og råd om innlæring av bringkobbelmelding - gjerne hvordan du/dere går/gikk frem for å lære hunden din det og gjerne "fallgruver" man lett går i og burde unngå :)

Har boka Rundering i teori og praksis av Cecilie og Morten og det står mange fine tips og øvelser der men vil gjerne lære flere :yes:

Lurer også på en ting ang trening med løsbittet. Jeg leste en artikkel på nett av Morten Egtvedt (link: http://mortenegtvedt.wordpress.com/2008/07/01/brukshundtrening-pa-stuegulvet/) der han skriver om hvordan han trener sin hund hjemme i stua og trener hold fast og diverse andre øvelser med løsbittet. Men en jeg trener sammen med sier at man burde ikke bruke løsbitet i andre situasjoner enn når man trener sammen med figurant fordi løsbittet ikke skal være en "vanlig" apport hvis dere skjønner? Det skal kun symbolisere funn av mennesker? Noen som har tanker om det? Kan man trene div øvelser med løsbitt uten figurant eller er det fy fy for dere også?

Håper dette ble forståelig :rofl:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bumper denne jeg :) eneste erfaringen jeg har er gjennom å ha vært mye figurant for ei venninne jeg trener med som skal bytte fra bjeffing til bringkobbelmelding på sin hund - noe som har vist seg å være et vanskelig prosjekt :P

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det vi gjorde på kurset var at figuranten satt bare noen meter unna hunden og holdt løsbittet mellom heendene rett over bakken så hunden må senke hodet for å plukke opp løsbittet. Fører ropte på hunden i det den tok løsbittet. Avstanden til figurant økte raskt og etter kort tid kunne den gjemme seg som normalt og hundene forstod også raskt at de skulle komme tilbake med løsbittet.

Noen sa apport for at hunden skulle skjønne hva den skulle gjøre, etter kort tid trengte de ikke å si noe for hundene skjønte det, virka ikke som de blandet det med vanlig apport, men at de skiller godt mellom situasjonene.

Instruktøren sa at så lenge man holder løsbittet nede ved bakken trenger ikke hundene å lære seg å bruke bringkobbelet, for de har lært å plukke opp løsbittet på bakkenivå, så når de senker hodet vipper fastbittet fram og hundene tar det som et løsbitt :) Finnes sikkert hunder som ikke tar det så lett, men det var erfaringa til instruktøren vi hadde :) Jeg er helt fersk, så jeg vet ikke fordeler eller ulemper ved dette i forhold til andre metoder :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Det vi gjorde på kurset var at figuranten satt bare noen meter unna hunden og holdt løsbittet mellom heendene rett over bakken så hunden må senke hodet for å plukke opp løsbittet. Fører ropte på hunden i det den tok løsbittet. Avstanden til figurant økte raskt og etter kort tid kunne den gjemme seg som normalt og hundene forstod også raskt at de skulle komme tilbake med løsbittet.

Noen sa apport for at hunden skulle skjønne hva den skulle gjøre, etter kort tid trengte de ikke å si noe for hundene skjønte det, virka ikke som de blandet det med vanlig apport, men at de skiller godt mellom situasjonene.

Instruktøren sa at så lenge man holder løsbittet nede ved bakken trenger ikke hundene å lære seg å bruke bringkobbelet, for de har lært å plukke opp løsbittet på bakkenivå, så når de senker hodet vipper fastbittet fram og hundene tar det som et løsbitt :) Finnes sikkert hunder som ikke tar det så lett, men det var erfaringa til instruktøren vi hadde :) Jeg er helt fersk, så jeg vet ikke fordeler eller ulemper ved dette i forhold til andre metoder :)

Takk for svar Frida, hva slags kurs var det du deltok på? :)

Andre som har tips eller triks eller meninger? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Era-prikkedyr måtte jeg lære henne å holde fast løsbittet først og så ga jeg det med til figuranten og begynte på kort avstand.

Det er veldig viktig at figuranten holder løsbittet rett over bakken. Det var en del figuranter som ikke gjorde det med Era, men som bare serverte det til henne i vanlig høyde, så Era hadde store problemer med å skjønne fastbittet. Tok figuranten med seg hele bringkobbelet ut i skogen, meldte hun med det, men ikke når det hang rundt halsen på henne ... Når figurantene fikk ned løsbittet, løste det seg fort :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...