Gå til innhold
Hundesonen.no

Hei på dere!


Stjernesol
 Share

Recommended Posts

Nå er avgjørelsen tatt - vi skal endelig få oss hund!! Etter flere år med lengting og venting så passer det til slutt! Samboern og jeg er 24 og 25, nyutdanna fra i sommer og skal flytte til vårt eget lille rekkehus i Trondheim i februar. Nå er det ikke flere huseiere som kan si nei til kjæledyr, og ingen flere oppgaver å levere på skolen. Hurra! :)

Helga etter vi har flytta inn fyker vi sørover til Østlandet og henter en ett år gammel belger-gutt. :wub: Vi gleder oss, kan nesten ikke vente! :blissysmile: *sukk*, det er så lenge til februar/tidlig mars!

Jeg lover å legge inn bilder så snart vofsen er i hus, og imellomtida skal jeg henge her og suge til meg så mye kunnskap jeg bare kan!

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Oi, glemte helt å svare her... ja, lover å si fra!

Tror ikke det blir det samme uten hund nei...

Hvilken kennel er din hund fra?

Ene er fra ei som ikke hadde kennelnavn da hun fikk kullet, men faren hans er fra Heierås og mora fra Woodshine. Den andre er fra Heierås :)

Hvor i Trondheim bor dere da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Nå er vi på plass i huset vårt, og på lørdag bærer det sørover. På søndag morgen skal vi hente vidunderet og kjøre opp igjen! Gleder meg!

Har bare hørt godord fra oppdretter om ham, så jeg har tro på at vi kommer til å passe sammen. Vofs virker som en veldig trivelig kar :)

Vi har sikkert kjøpt inn litt for mye utstyr allerede, pluss at vi har arvet litt etter andre hunder i familien, så jeg føler vi er godt forberedt sånn sett. I går kjøpte vi hundemat, så da er det også klart. Nå er det om å gjøre å få resten av huset klart, for her er det megarotete. Masse pappesker!

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! :) Turen gikk veldig fint! Bar vei både opp og ned til Oslo, så det gikk så fint så.

Nå er jeg og Storm hjemme alene, og bikkja begynte endelig å slappe av for et par timer siden. Både han og jeg harsovet veldig lite i natt, for han klarte ikke å roe seg ned. Alt er nytt, og han maste og maste (snuste og dyttet på meg for å få kos, jeg ignorerte) og trippet rundt og peste og peste. Veldig slitsomt! Vi har et bur vi har gjort i stand til ham, men det går han lange omveier rundt. Så tror vi må venne ham til det gradvis før det evt. blir sovested. Men etter at vi stod opp og mannen dro på jobb har han etterhvert funnet seg til rette. Nå ligger han og tar en lur på teppet foran stolen jeg sitter i :)

Storm er veldig førervar, noe som i praksis betyr at han fotfølger meg hele tiden. Det er greit for meg, så lenge han klarer å være alene også :) Det må vi begynne å trene på med en gang!

Her er et par bilder av den utrolig skjønne, vakre maskråka mi (i det nyinnflyttede rotehuset) :)

post-11664-0-25800000-1393238942_thumb.j

post-11664-0-89573700-1393238989_thumb.j

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Tilbake til start i trening av utgangsstilling og fot har Edeward fått IVEREN og GLEDEN i å utføre tilbake. Godisen har haglet og det har hjulpet. Hans aversjoner mot øvelsen er borte. Han har gitt meg på tom hånd mot å få kastet leke også. Tilbyr utgangsstilling og går klisterfot hver gang jeg har mat i hendene. Det er helt klart fremgang, på tross av å ikke egentlig være fremgang. Vi er tilbake på et punkt vi kan jobbe oss videre fra, men jeg tør ikke tøye strikken på en stund. Pengene må ligge på bordet ved bestilling en god tid fremover fordi tilliten er tynnslitt etter alle de hånlig nedlatende forsøkene på å narre ham til å utføre uten garantier om lønn. ..men han er IVRIG og GLAD igjen, og det er bra!  Ny milepæl: blir sittende ved kasting av apport - mens jeg har Vom i høyre hånd. Fremskritt det også. Han er så ivrig på å fly etter leker i bevegelse, der har jakten trumfet mat til nå. Små skritt. 
    • Da har vi entret en fryktperiode. Den som skulle starte ved 6 mnds alder startet plutselig i dag, 7 mnd og 8 dager gammel. Henger på greip med stor rase, tregere utvikling.  Han ville PLUTSELIG ikke entre bussen. Han som ELSKER buss! Bussjåførene elsker ham også, for han står som et skolelys og logrer ivrig og glad når de svinger inn på holdeplassen. Han bykser like glad og ivrig ombord. ..et. Bykset. Har bykset. Har elsket buss. Nå ville han IKKE gå ombord, helt plutselig. En hyggelig medpassasjerer tilbød seg å løfte ham ombord, noe Edeward satte STOR pris på, og takket mannen for i flere minutter etterpå. Ikke sett ham så takknemlig siden han oppdaget paraplyens funksjon.  Heldigvis er bygdebussen et samfunn, fullt av hundefolk, og alle de nærmeste trådte hjelpsomt til og var hyggelige og pratet og koste med ham, noe han ble kjempeglad for. Han elsker oppmerksomhet fra fremmede mennesker som elsker hund. It takes a village to raise a puppy. Ingen setback til fair of stairs da vi skulle av igjen, heldigvis. Spent på hva annet som plutselig blir skummelt fremover. Han får ikke relapse på trapper, og det neste skumle bør heller ikke bli heis. Han er for stor og tung til å bæres. I tillegg har han så ekstrem separasjonsangst, han kan ikke være hjemme alene unntatt når han er så utslitt at han MÅ sove.  Dette blir spennende fremover. Håper det går fort over igjen.  Utgangsstilling på tom hånd har forøvrig bedret seg litt. Den er langt fra bra, men det hender han gjør det for å være snill med meg, og legger ingenting imellom når han tydeliggjør at dette er en act of kindness fra ham til meg. Han har forstått at det gjør meg glad, så han belønner meg med utgangsstilling på tom hånd for å vise at han setter pris på adferden min innimellom. Kanskje blir det bronsemerket en dag. Kanskje. 
    • Ja her er det nok å jobbe med, det er helt sikkert 😅Hun er blanding mellom cavalier og puddel (det ligger noen bilder på instagram under lindaoglilje hvis noen vil se, har ikke lyst til å legge ut så mye her ettersom jeg bare har henne på prøve). Jeg kjører en Prius og buret står i baksetet, så tror ikke det er bilen som er problemet. Det er nok heller tidligere erfaring med bilkjøring som gjør dette et stressmoment for henne. Men hun er utrolig lydig da, så hun hopper inn i bilen når hun får beskjed om det. Hun er veldig søt når hun ikke er stressa, men det er jo sånn ca. én time i døgnet 😅 Men hun har bare vært hos meg en uke så hun trenger nok enda litt tid på å lande helt.
    • Morsomt med småplukk å jobben med😅Enig med @simira, ta det helt tilbake til start. Hvilken rase(r) er hun (noen er jo kjent for å ha et litt høyere stressnivå enn andre)? Og hvilken bil har du? Udyret mitt synes bilkjøring er helt ok i min kompakt suv (der tar hun hele bagasjerommet, så ikke plass til bur, men har lastegitter); men hun hater å kjøre bil om vi låner type stor kassebil der hun må være i varerommet. Stressnivået går til himmels. Gjør det hele lystbetont med bildøren åpen og motoren av i begynnelsen, om hun er mottakelig for sitt/bli kommando eller bare be henne hoppe opp i bilen (om hun ikke er så liten at hun må løftes inn da). Babysteps og alt det der, masse lykke til!
    • Oof, det gjorde vondt å lese! Og jeg tror slett ikke hun nødvendigvis er trygg selv om hun er rolig da. Jeg ville faktisk vurdert å prøve å starte på scratch med burleker og positiv assosiasjon til buret som IKKE medfører timesvis med passivisering. Og ut fra det lille jeg vet så langt så er jeg helt sikker på at du klarer å få til dette når hun etterhvert får oppleve mer frihet, aktisering og meningsfylte oppgaver!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...